NO EN Grunnstudium Mangler du de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier? Grunnstudium er en innfallsport for videre studier, selv om du ikke har bestemt deg for veien videre. Studiet består av en realfagdel som gir deg kvalifikasjoner tilsvarende matematikk R1 (S1 + S2) og kjemi 1+2 fra videregående skole. Grunnstudiet kan inngå som første studieår av bachelor i biologi, og du kan dermed fortsette direkte på bachelor i biologi andre år, uten tap av tid. GRUNNSTUDIUM Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2016 Språk Norsk Fakultet Studiested Fakultet for biovitenskap og akvakultur Bodø Søknadsfrist 15.04.2016 ÅGE EIRIK MOHUS Studieprogramansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 73 53 E-post: age.e.mohus@nord.no GRO ELI STOLTENBERG Studieveileder Førstekonsulent Tlf: +47 75 51 74 27 E-post: gro.e.stoltenberg@nord.no YRKESMULIGHETER Yrkesmulighetene vil variere etter øvrig yrkeserfaring og er avhengig av hvilket studium du velger etter grunnstudiet. VIDERE UTDANNING Med studiet vil du oppfylle REALFA-kravet og dermed kvalifisere deg til studier som har dette opptakskravet. Ved Nord universitet kan du for eksempel søke om opptak til: - Bachelor i biologi (andre år)- Bachelor in Animal Science... Du kan også søke overgang til bachelor i havbruksdrift og ledelse. OPPTAKSKRAV Side 1 av 22
Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 2 av 22
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Grunnleggende kjemi KJ100F Examen philosophicum EX120E-2 10 SP 10 SP Obligatoriske emner 40 Studiepoeng Valgfrie emner 10 Studiepoeng Laboratoriesikkerhet KJ105F 0 SP Naturvitenskapelig kommunikasjon BI147F 10 SP Vår 2017 Matematikk og statistikk MA145F 10 SP Innføring i cellebiologi BI136F 10 SP VELG EMNE Innføring i logistikk - Valgfrie emner Markedskommunikasjon og medier - Valgfrie emner Side 3 av 22
Studieplan GRUNNSTUDIUM Mangler du realfagskompetanse? Dette ettårige studiet gir deg grunnleggende kunnskaper i matematikk, kjemi og cellebiologi, i tillegg til ikkenaturvitenskapelige emner. Etter fullført studium er du kvalifisert til å søke opptak til studier som krever realfagskompetanse. KJ100F Grunnleggende kjemi og MA116F Matematikk og statistikk for biologer gir kunnskaper tilsvarende Matematikk R1 og Kjemi 2 ved søkning på videre studier via Samordna opptak. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET Grunnstudium består av Grunnleggende kjemi, Examen Philosophicum og Naturvitenskapelig kommunikasjon det første halvåret. Andre semester består av Matematikk/statistikk for biologer, Innføring i cellebiologi samt et valgfritt emne. Du kan du søke opptak til Bachelor i Biologi i løpet av andre semester. Du vil da kunne begynne direkte på andre studieår, og vil dermed ikke tape tid. Det vil medføre noen restriksjoner i valg av valgemner (du får ti studiepoeng til å velge et valgemne, i stedet for 30 studieppoeng til valgfrie emner). LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om grunnleggende kjemi (generell og uorganisk kjemi, organisk kjemi, biokjemi) grunnleggende matematikk og statistikk grunnleggende filosofi enkelte grunnleggende emner innen cellebiologi Ferdigheter Studenten skal kunne formidle kunnskap i form av rapporter og foredag beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk og statistikk Generell kompetanse Studenten skal forstå hva universitetsstudier innebærer og ha grunnlag for å planlegge videre studier grunnleggende problemstillinger som knytter seg til menneskelig erkjennelse og til moralsk praksis EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Eksamensbestemmelser finnes under Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Side 4 av 22
EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Vurdering kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent.vi viser til gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER Vi viser til gjeldende forskrift og tilhørende retningslinjer KOSTNADER Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 22
Emnebeskrivelser (8) Grunnleggende kjemi KJ100F Grunnleggende generell/uorganisk kjemi, grunnleggende organisk kjemi, utvalgte temaer innen grunnleggende biokjemi. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. GRUNNLEGGENDE KJEMI KJ100F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for følgende studieprogram: Bachelor i havbruksdrift og ledelse Grunnstudium Bachelor i dyrepleie Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist 01.07.2016 00:00:00 TORSTEIN KRISTENSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 73 93 E-post: torstein.kristensen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om egenskaper til grunnstoffer (inkl. periodesystemet), ioner og molekyler regler for navnsetting av forbindelser innen organisk og uorganisk kjemi de viktigste reaksjonstypene innen uorganisk kjemi (hovedsaklig vannløsninger) og organisk kjemi de viktigste biokjemiske stoffklasser Ferdigheter Studenten skal kunne beregne reaksjonsutbytter, konsentrasjoner og ph (både sterke og svake syrer og baser, samt blandinger av syrer og baser inkl. buffere) utføre enkelt laboratoriearbeid Generell kompetanse Studenten skal forstå at kjemi er et vidtfavnende fag kjemi er et viktig grunnlag for å forstå biologiske prosesser FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 6 av 22
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Chemistry, 3. utgave. Allan Blackman, Steven E Bottle, Siegbert Schmid, Mauro Mocerino, Uta Wille, James E Brady, Fred Senese, William H Brown, Thomas Poon, John Olmsted, Gregory M Williams. John Wiley & Sons, Milton, Queensland, Australia 2016. Hele eller deler av kapitlene 1 (hele), 2 (hele), 3 (hele), 4 (kapitlene 4.5, 4.6, 4.7, 4.9), 5 (kapitlene 5.1-5.6), 6 (kapitelet 6.8), 7 (kapitlene 7.1-7.3, 7.6-7.8), 8 (kapitlene 8.1, 8.2, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8), 9 (kapitlene 9.1, 9.2, 9.4, 9.5), 10 (kapitlene 10.1-10.4), 11 (kapitlene 11.1-11.4, 11.6-11.8), 12 (12.1-12.4, 12.6-12.8), 13 (kapitelet 13.6), 14 (hele), 15 (kapitelet 15.7), 16 (hele), 17 (kapitlene 17.1, 17.2, 17.6), 18 (hele), 19 (hele), 20 (kapitlene 20.1, 20.3-20.7), 21 (kapitlene 21.1-21.5), 22 (hele), 23 (hele), 24 (kapitlene 24.1-24.4), 25 (kapitlene 25.1, 25.2), 26 (hele) Fluck & Heumann: Periodensystem der Elemente, 5. utgave, Wiley 2012. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesningstimer kombinert med oppgaveløsning (60 timer totalt i semesteret) Laboratorieøvelser (4 trippeltimer). Kollokvier ledet av student-assistenter (26 timer totalt i semesteret). OBS! Før studenten får ta del i den obligatoriske lab.undervisningen, må studenten gjennomgå sikkerhetskurs for lab.arbeid i forkant. KJ105F Laboratoriesikkerhet er et krav for å kunne delta på lab.øvelsene og gjennomføres på oppsatt tid i starten av semesteret. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2010 høst). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2010 høst). Laboratorieøvelser, teller 0/100 av karakteren (første gang 2010 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Enkel kalkulator (Casio fx-82xxx, hvor XXX står for én eller flere bokstaver, men ikke tall) "Periodensystem der Elemente" OVERLAPPENDE EMNER KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser - 2 studiepoeng. KJ100F-001 Grunnleggende kjemi - skoleeksamen - 8 studiepoeng. KJ100F-002 Grunnleggende kjemi - laboratorieøvelser og teoriøvelser - 2 studiepoeng. KJ103F Kjemi og biofysikk - 5 studiepoeng. KJ104F Grunnleggende kjemi og miljøkjemi - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 7 av 22
Examen philosophicum EX120E-2 UiN versjonen av Examen Philosophicum - også kalt Ex phil Novo - har som målsetning å gi studentene en innføring i sentrale ideer og problemstillinger innenfor vestlig filosofi. Filosofiske tradisjoner knyttet til asiatiske, afrikanske og søramerikanske kulturer blir trukket inn og belyst for å gi grunnlag for forståelse av globale likheter og forskjeller. Forståelse for sammenhengen mellom filosofi, kunst og vitenskap har også en sentral plass i kurset. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. EXAMEN PHILOSOPHICUM EX120E-2 Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Campus Bodø, Campus Helgeland Handelshøgskolen Norsk OVE DANIEL JAKOBSEN Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 76 81 E-post: ove.d.jakobsen@nord.no Side 8 av 22
LÆRINGSUTBYTTE Med forankring i filosofisk kunnskap og forståelse får studentene trening i å håndtere aktuelle nasjonale og globale problemstillinger i tilknytning til politikk, miljø, samfunnsutvikling, massemedia og religion. Studentene skal gjennom arbeidet med lærestoffet i Ex Phil Novo utvikle teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter, evne til kritisk refleksjon over og forståelse for tverrvitenskapelige og tverrkulturelle spørsmål. Lærestoffet er valgt ut slik at temaene skal ha relevans for videre studier innenfor alle fagfelt. Kunnskap om vitenskapenes tenke- og arbeidsmåter har derfor en sentral plass i kurset. Kompetansen studentene utvikler gjennom kurset skal være relevant og overførbar til ulike studier og til aktiv deltakelse i samfunnsdiskursen. Det blir fokusert på sentrale problemstillinger innenfor filosofihistorie, vitenskapsfilosofi, etikk og kunst. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har bidratt til å forme samfunnsutviklingen og utviklingen av den vestlige vitenskap. Innenfor etikk presenteres og diskuteres sentrale begreper, teorier og modeller som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. En rekke problemstillinger i koblingen mellom filosofi og ulike kunstarter blir belyst gjennom praktiske eksempler. Lærestoffet blir presentert og diskutert i ulike moduler der filosofien blir knyttet opp mot dagsaktuelle problemstillinger innenfor for eksempel; Virkelighetsoppfatning og vitenskapelig forståelse Ekspertise og kunnskap Evolusjon, diversitet og etikk Økonomi, natur og samfunn Religion, kunst og frihet Massemedias rolle i det moderne samfunnet Kunnskap: Studentene skal ha inngående kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller som beskrevet og definert i læreplanen, forelesninger og undervisningsmateriell (bøker, artikler og filmer). Generell kompetanse: Økt bevissthet om filosofisk begrunnede sammenhenger mellom livssyn, vitenskapelig kunnskap, demokrati, frihet og økonomisk og miljømessig ansvar. Ferdigheter: Studentene skal være i stand til å gjennomføre en evaluering av sentrale spørsmål i det moderne samfunn basert på erfaring, teori og empirisk informasjon. Være i stand til å identifisere, analysere og komme opp med velbegrunnede løsningsforslag på viktige samfunnsspørsmål. Kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen spesielle PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Menneske, natur og samfunn av Roar Anfinsen og Erik Christensen (red) Universitetsforlaget 2013 Pensum er gjenstand for endringer ved semesterstart. UNDERVISNINGSFORM "Ansikt til ansikt" LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen er en blanding av forelesninger, dialoger, praktiske øvelser og film. I forelesningene vil studentene møte forelesere fra ulike fagområder. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom aktiv deltakelse i de ulike undervisningsaktivitetene. VURDERINGSORDNING Bodø - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). Mo - Oppgave-gruppe (første gang 2014 høst). Side 9 av 22
HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Blyant, penn, linjal, enkel kalkulator og tospråklige ordbøker. PRAKSIS Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. OVERLAPPENDE EMNER EX140L Kunnskap, menneskesyn og etikk - 10 studiepoeng. EX130S Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EX121E-2 Examen philosophicum - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 10 av 22
Laboratoriesikkerhet KJ105F Laboratoriesikkerhet skal gi nødvendig informasjon til nye studenter, og gi opplæring i hvordan man skal arbeide på laboratoret for å unngå ulykker og personskade. Det vil også bli gitt en introduksjon til ulike typer sikkerhetsutstyr og hvordan disse skal brukes, samt opplæring i bruk av mikroskop. Sikkerhetskurset er obligatorisk, har en varighet på tre timer og må tas i starten av første semester av studiet. Ingen kostnader utover semesteravgift. LABORATORIESIKKERHET KJ105F Studiepoeng 0,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for grunnstudium, bachelor i biologi, animal science, dyrepleie og havbruksdrift og ledelse. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Engelsk og norsk EINAR SKARSTAD EGELAND Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: (+47) 400 69 069 E-post: einar.s.egeland@nord.no Undervisningsseme ster Høst 2016 LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om hvilke farer som kan oppstå i et laboratorium hva slags arbeidsrutiner som må følges hva slags verneutstyr som finnes og når det skal brukes å kjenne til sikkerhetsdatablad og hva slags informasjon som finnes der branninnstruksen ved UIN og varslingsrutiner ved uhell/skade Bruk av mikroskop Ferdigheter Studenten skal kunne jobbe sikkert på laboratoriet, under oppsyn av en ansvarlig lærer vite hva som skal gjøres om et uhell eller en ulykke skulle oppstå vite hvordan man skal opptre i tilfelle brann Generell kompetanse Studenten skal forstå at ved å følge arbeidsrutinene så er laboratoriearbeid sikkert og trygt det kan lett skje skader på personer og utstyr om sikkerhetsregler ikke følges Side 11 av 22
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Deles ut på laboratoriet. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Obligatorisk oppmøte. Kurset har en varighet på fire timer, som kombinert forelesning og laboratorieøvelse. VURDERINGSORDNING Obligatorisk deltakelse - laboratoriesikkerhet, 4 Timer (første gang 2015 høst). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres hvert tredje år av studentene gjennom sluttevaluering. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 12 av 22
Naturvitenskapelig kommunikasjon BI147F Emnet gir studentene en innføring i norsk kommunikasjon og oppgaveskriving, presentasjonsteknikk, engelsk kommunikasjon, uttrykksmåter og terminologi; vitenskapelig språkbruk og enkelte emner innen vitenskapsfilosofi. Det er fokus på rapportskriving, og studentene skal ha en muntlig presentasjon etter gjennomført økologisk feltkurs. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. NATURVITENSKAPELIG KOMMUNIKASJON BI147F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Grunnstudium Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist 01.07.2016 00:00:00 KETIL EIANE Emneansvarlig Professor Tlf: +47 75 51 73 33 E-post: ketil.eiane@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om bruk av norsk språk i en vitenskapelig sammenheng hvordan vitenskapelige forsøksplaner, rapporter og sammendrag skal skrives presentasjonsteknikk engelske uttrykksmåter i vitenskapelig sammenheng filosofisk grunnlag for vitenskapelig kommunikasjon Ferdigheter Studenten skal kunne skrive en forsøksplan følge instruks for rapportskriving skrive en naturfaglig rapport holde et kortere faglig foredrag og beherske aktuell formidlingsteknologi beherske engelsk til naturfaglig kommunikasjon Generell kompetanse Studenten skal forstå at godt språk er viktig i vitenskapelig kommunikasjon, både muntlig og skriftlig valg av ord, uttrykk og kroppsspråk er viktig i formidling Side 13 av 22
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Emnet er under utarbeidelse og lærebøker er til vurdering. Detaljert pensumliste vil derfor ikke være tilgjengelig før semesterstart. Kathleen McMillan & Jonathan Weyers: Studer smart: Slik skriver du essayer og innleveringer, Pearson, Harlow 2011, ISBN 978-0-273-73707-0 (E&I) Kathleen McMillan & Jonathan Weyers: Studer smart: Slik skriver du oppgaver og prosjektoppgaver, Pearson, Harlow 2011, ISBN 978-0-273-73708-7 (O&P) Hindle, T. "Presentasjonsteknikk", JW. Cappelen, Oslo 2000. Erlien, B. "Bak ordene: Intern komm. i praksis", Univ.forlaget, Oslo 2001. Støttelitteratur: Karin Knisely: A student handbook for Writing in biology, 3. utgave, Sirnauer Associates/W.H. Freeman & Co, Sunderland 2009. Rolf B. Sunde: Rapporter og notater, 9. utgave, NKI-forlaget 2005 (eller nyere opptrykk), kapitlene 1, 3 og 5. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Norsk: Forelesninger/diskusjoner, ett skriftlig arbeid og en muntlig oppgave innen oppgitt tidsfrist, orientereringer gitt underveis, alle vurdert bestått/ikke bestått. Engelsk: Forelesninger/diskusjoner, tekststudium, lytting, samtaletrening i grupper, individuelle presentasjoner foran klassen; gjennomgang av grammatikk, idiomer og ordforråd. Kortere skriftlige framstillinger (referat, oversettelser) som mappekrav. Obligatorisk deltagelse i marinøkologisk feltkurs med databearbeiding og rapportering. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2016 høst). Mappevurdering, teller 100/100 av karakteren (første gang 2016 høst). Obligatorisk deltakelse - feltkurs, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 14 av 22
Matematikk og statistikk MA145F Emnet består av en matematikkdel og en statistikkdel. I matematikkdelen gis en elementær innføring i følgende tema: Funksjoner av en variabel. Kurvedrøfting og maksimums- og minimumsproblemer. Eksponensialfunksjoner, logaritmer og trigonometriske funksjoner blir studert. Derivasjon. Statistikkdelen fokuserer spesielt på anvendelse av statistikk på biologiske problemstillinger: Analyse av data. Sannsynlighetsregning og kombinatorikk, diskrete og kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger, estimering og hypotesetesting og regresjonsanalyse. Kostnader til kalkulator påløper i tillegg til utover semesteravgift og pensumlitteratur. MATEMATIKK OG STATISTIKK MA145F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i dyrepleie og Grunnstudium Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist 15.11.2016 00:00:00 PETTER PETTERSEN Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 72 67 E-post: petter.pettersen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal: ha kjennskap til de vanligste funksjonene av en variabel forstå forskjellen på gjennomsnittlig vekstrate og øyeblikkelig vekstrate til en funksjon ha kjennskap til de vanligste deskriptive målene for et datasett, sannsynlighetsfordelinger og inferensteknikker forstå forskjellen mellom parameteren i en populasjon og utvalgsestimatet av den samme parameteren Ferdigheter Studenten skal: kunne utføre elementære algebraiske manipulasjoner og løse likninger kunne bruke den deriverte for å analysere funksjoner av en variabel kunne bruke elementær sannsynlighetsregning kunne bruke elementær estimeringsteori og utføre elementær hypotesetesting Generell kompetanse Studenten skal: kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i matematikk kunne utføre den nødvendige problemløsningen ved arbeid med oppgaver i statistikk ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Basiskunnskaper tilsvarende grunnkurset i matematikk fra videregående skole. Studenter med manglende forkunnskaper må påregne ekstra arbeidsinnsats utover det som normalt kreves av et 10-studiepoengsemne. Side 15 av 22
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Biolcalculus 1e, Calculus for Life Sciences: James Stewart, McMaster University, Troy Day, Queens' University ISBN-13: 9781133109631 ISBN-10: 1133109632 Published by: Cengage Learning og Biostatistics for the Biological and Health Sciences, Marc M. Triola & Mario F. Triola: Pearson Higher Education ISBN-10: 0321546490 ISBN-13: 9780321546494 UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesing og oppgaveløsning Øvelsesgrupper Individuelle innleveringsoppgaver OVERLAPPENDE EMNER MA107E Innføring i økonomisk matematikk - 5 studiepoeng. MA116F Matematikk/Statistikk for biologer - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 16 av 22
Innføring i cellebiologi BI136F Hovedtema for emnet: Cellers oppbygging, strukturmessig og kjemisk. Membraner, organeller og funksjoner. Hovedtrekk i cellerespirasjon, fotosyntese, mitose, meiose, cellesyklus og DNA/proteinsyntese. Basal kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister, samt litt om immunologi, mat og ernæring. Innføring i noen tema innen fysiologi (respirasjon, sirkulasjon, osmoregulering, fordøyelse). Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INNFØRING I CELLEBIOLOGI BI136F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Grunnstudium. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist 15.11.2016 00:00:00 ÅGE EIRIK MOHUS Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 73 53 E-post: age.e.mohus@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om begrepet celler som den minste levende enheten, indre cellestrukturer og funksjoner ha grunnleggende kunnskap om biologiske makromolekyler ha kunnskap om signalveier, virus, bakterier, protister og immunsystemets basale oppbygging/funksjon ha kunnskap i noen grunnleggende tema innen fysiologi og ernæring Ferdigheter Kandidaten skal: kunne anvende cellebiologisk og fysiologisk kunnskap i analyse og forståelse av biologiske problemer være i stand til å utføre grunnleggende eksperimenter, forstå biologien bak observasjoner og kunne skrive rapporter kunne bruke basale cellebiologiske og fysiologiske faguttrykk Generell kompetanse Kandidaten skal: Være i stand til å finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk/fysiologisk problem ANBEFALTE FORKUNNSKAPER KJ100F Grunnleggende kjemi eller tilsvarende Side 17 av 22
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Campbell, NA et al. "Biology", 10. Utg. Pearson, 2015; ISBN 10: 1-292-00865-2. Kap. (1), 4, 5, 6, 7, 8, (9), 10, (11), 12, 13, 16, 17, (26), 27, (28), 42, 43, (44), (47). Støttelitteratur: Bruce Alberts et al. "Essential Cell Biology", 2nd ed. Garland Science, New York 2003; ISBN 0-8153-3481-1. Mohus, Å. "Mat og mikroorganismer", UiN-notat 2/2014, Bodø 2014; ISBN 978-82-7314-747-9. UNDERVISNINGSFORM Undervisning ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER 60 timer fordelt på forelesninger, gruppediskusjoner og labøvelser: 4 timer per uke i ca 13 uker (forelesninger og gruppediskusjoner) 3 x ca 4 timer labøvelser VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2017 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2015 vår). Mappe, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 vår). OVERLAPPENDE EMNER BI146F Cellebiologi for dyrepleiere - 5 studiepoeng. BI124F Cellebiologi og biokjemi - 10 studiepoeng. BI132F Biokjemi og cellebiologi - 10 studiepoeng. BI140F Introduksjon til dyrebiologi - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 18 av 22
Innføring i logistikk KV102F Introduksjon til fagområdet. Fysiske og adm prosesser knyttet til anskaffelse, håndtering, lagring, transport/levering av råvarer, materiell og ferdigvarer. IT knyttet til logistikk og virksomhetsmodellering. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. INNFØRING I LOGISTIKK KV102F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i internasjonal markedsføring. Valgemne: Bachelor i havbruksdrift og ledelse, Y-vei, Grunnstudium. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist 15.11.2016 00:00:00 GISLE SOLVOLL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 76 32 E-post: gisle.solvoll@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne redegjøre for grunnleggende begreper, teknikker og metoder innen logistikk og anvende disse begrepene på aktuelle problemstillinger Ferdigheter Studenten skal kunne gjennomføre en begrenset logistikkundersøkelse for en bedrift - fortrinnsvis innen fiskeri-/havbruksområdet Generell kompetanse Studenten skal kunne vise evne til planlegging og gjennomføring av studie- og arbeidsoppgaver innen emnet og kunne utveksle og formidle sentralt fagstoff og løse aktuelle logistikkmessige problemstillinger. Studenter som tar emnet forventes å være nytenkende og innovative både i forhold til bedrifts- og samfunnsrettede tiltak. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Persson, G. & Virum, H. "Logistikk og ledelse av forsyningskjeder", Gyldendal Akademisk, Oslo 2007 eller nyere. (utvalgte kapitler). Eventuelt ekstra materiale knyttet til oppgavearbeidet. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og oppgaveseminar. Side 19 av 22
VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2014 vår). Oppgave, teller 40/100 av karakteren (første gang 2014 vår). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 20 av 22
Markedskommunikasjon og medier EK129F Emnet inneholder tema om: Markedskommunikasjon, mediekanaler, omdømmebygging, reklame og reklameanalyse, journalistikk, PR - Public Relations, krisekommunikasjon og håndtering av negativ medieomtale, internett og sosiale medier/viral marketing. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. MARKEDSKOMMUNIKASJON OG MEDIER EK129F Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk: Bachelor i internasjonal markedsføring. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Norsk Søknadsfrist 15.11.2016 00:00:00 MAGNUS RESSEM Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 71 61 E-post: magnus.ressem@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Studenten skal ha kunnskaper om ulike måter en virksomhet kan kommunisere med sine kunder og øvrige interessenter, og medieutviklingen i dag med internett og sosiale medier (viral marketing) omdømmebygging i praksis reklamens oppbygging og effekter, samt reklameanalyse hvordan en virksomhet kan møte moderne journalistikk med sitt eget informasjonsarbeid/public relations (PR), og spesiel strategier for krisekommunikasjon og håndtering av negativ medieomtale Ferdigheter Studentene skal: Forstå utviklingsretninger i dagens medieverden, og kommunikasjonsverktøy som egnes for ulike interessenter og situasjoner Kunne arbeide systematisk med en virksomhets omdømmebygging Kunne håndtere media når virksomheten rammes av krise eller negativ medieomtale Kunne evaluere reklamekampanjer Forstå hvordan internett og sosiale medier kan anvendes til kommunikasjon Generell kompetanse Studenten skal Ha forståelse for hvordan ledere i privat og offentlig virksomhet kan bruke markedskommunikasjon og ulike medier for å nå sine markedsføringsmål Ha forståelse for hvilke krav dagens medier setter til en virksomhets kommunikasjon når krise eller negativ medieomtale rammer virksomheten Kunne reflektere over medias og journalistikkens samfunnspolitiske rolle ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Emne i markedsføring/markedsføringsledelse, f.eks. EK124F Markedsføringsledelse. Side 21 av 22
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR. Åpen eller innadvendt - omdømmebygging for organisasjoner. Peggy S. Brønn og Øyvind Ihlen (2009) Bruk pressen 3.0, PR Forlaget Oslo. Anders Cappelen (2013). Artikler som gjøres tilgjengelig på Fronter. UNDERVISNINGSFORM Ansikt-til-ansikt-undervisning. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisningen gjennomføres med forelesninger på norsk, diskusjoner, øvingsoppgaver og film. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2011 vår). Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2011 vår). Oppgave, 4 Uker. Teller 40/100 av karakteren (første gang 2011 vår). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 22 av 22