Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel

For informasjon, ring: 6 1 00 KOM.pod@politiet.no ISBN 978-8-856-017-7, POD publikasjon 011/06 Rapport fra Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel 010 August 011 0 Design: Allkopi Trykk: Allkopi 1

Innhold 1. Innledning... 1.1 Års 010...5 1. KOM prosjektets organisering...5. KOM prosjektets måloppnåelse...6.1 Prosjektets mål...6. Forankring og samarbeid...7. Kartlegging...8. Rettigheter, ansvar og rutiner...8..1 Tiltak i regi av KOM...8.. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere...9.5 Kompetanseheving og informasjonstiltak...11.5.1 Tiltak i regi av KOM...11.5. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere...1.6 Veiledning og bistand...15.6.1 Tiltak i regi av KOM...15.6. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere...16. Omfang av menneskehandel...19.1 Personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel...19.1.1 Rapportering til KOM om personer identifisert som... mulige ofre i Norge...0.1. Beregnet omfang av potensielle ofre for menneskehandel... som har fått bistand og beskyttelse i Norge....1. Hvem er de potensielle ofrene?...5. Straffesaker om menneskehandel...5. Aktuelle utfordringer...9 5. Vedlegg 1...50

1. Innledning KOM er en forkortelse for Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel, et prosjekt med forankring i tiltak 9 i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (006-009), Stopp menneskehandelen. 1 Prosjektet hadde oppstart i november 006, med varighet ut 010. KOM har et nasjonalt ansvar for å koordinere arbeidet med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. KOM skal bidra med informasjon og kompetanseheving, utarbeide metoder for identifisering, samt planlegge og mobilisere bistands- og beskyttelsestilbud. I 010 fikk NTNU Samfunnsforskning i oppdrag fra Justis- og politidepartementet, heretter omtalt som Justisdepartementet, å evaluere KOM. Evalueringen skulle blant annet danne grunnlag for å vurdere opprettelsen av en permanent koordineringsenhet. Hovedfokus i evalueringsen som ble fremlagt i mai 010 var en vurdering av KOM prosjektet og dets fremtid, herunder fremtidig mandat, funksjoner, organisatoriske plassering og tilknytning. Evalueringsen fremhever KOM prosjektet som et viktig forum og møtested for samarbeid, informasjonsutveksling, nettverksbygging og faglig påfyll for aktørene som arbeider mot menneskehandel. Det legges også vekt på KOM som en aktør med oversikt over menneskehandelsfeltet. En stor overvekt av de intervjuede personene er fornøyde med det arbeidet som har vært gjort av KOM prosjektet. Rapporten reflekterer også et uttrykt ønske om at KOM videreføres. En utfordring som påpekes i en er imidlertid diskrepans når det gjelder oppfatninger av KOM prosjektets fokus og arbeidsoppgaver, samt hva det vil si å være operativ. Rammene for prosjektet og arbeidet, herunder hvem KOM hovedsakelig skal være til for, kan synes noe uklart. Det fremheves dermed i en et behov for en grenseavklaring av arbeids- og ansvarsfelt på overordnet så vel som operativt nivå. Som et ledd i prosessen med å ta stilling til KOMs fremtidige modell, fremhever en følgende anbefalninger: Det bør klargjøres hvem KOM skal være til for i fremtiden: ofrene, hjelperne, byråkratene, noen av disse eller samtlige KOMs forankring på overordnet nivå bør avklares KOM må tydeliggjøre sin rolle som overordnet koordinerings-, nettverksbyggings-, og kompetansesinstans Det er behov for en avklaring rundt hva som ligger i begrepet operativ KOM bør (inntil videre) kunne engasjere seg i enkeltsaker, men ikke ha instruksjonsmyndighet eller direkte brukerkontakt På bakgrunn av evalueringens konklusjoner og anbefalninger besluttet Justisdepartementet, i samråd med berørte departementer, at KOM skulle videreføres som en permanent enhet, fortsatt administrativt underlagt Politidirektoratet. Politidirektoratet og KOM fikk høsten 010 anledning til å komme med innspill til KOMs fremtidige mandat. Fra 01.01.011 ble KOM en permanent enhet, med to ansatte til å drifte enheten. 1.1 Års 010 Det er KOM prosjektet som er ansvarlig for utformingen av denne en - ikke den enkelte etat eller organisasjon som er representert i KOM prosjektet. Rapporten inneholder en beskrivelse av prosjektets organisering, en gjennomgang av prosjektets måloppnåelse og 1. KOM prosjektets organisering KOM prosjektet administreres av Politidirektoratet og driftes av to ansatte ved Organisert kriminalitet seksjon. KOM er et tverretatlig prosjekt med etatsovergripende mandat som erer til en styringsgruppe bestående av Politidirektøren og Justisdepartementets koordinator for regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. KOM er videre representert i politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel. KOM er en arena for erfaringsutveksling, samarbeid og koordinering mellom ansvarlige etater og frivillige organisasjoner. I prosjektperioden har KOM organisert to grupper, en prosjektgruppe og en referansegruppe. Begge gruppene har hatt månedlige møter hver for seg, og halvårlige møter i fellesskap. I 010 har prosjektgruppen bestått av representanter fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Arbeids- og velferdsdirektoratet (Avdir), Helsedirektoratet (Hdir), Politidirektoratet (POD), Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Arbeidstilsynet, høyere påtalemyndighet, Kripos, Politiets Utlendingsenhet, samt Hordaland og Oslo politidistrikt. I tillegg har representanter for de lokale tverretatlige operative teamene (heretter forkortet TOT) i Bergen, prosjektets vurdering av omfanget av menneskehandel i Norge. Se Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 007-008 og 009 for informasjon om resultater tidligere år. Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Oslo deltatt i prosjekt gruppen. Prosjektgruppens medlemmer har i mandat å kartlegge rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid om identifisering, bistand og beskyttelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå, samt iverksette tiltak for en bedre koordinering av disse. Videre skal prosjektgruppen skaffe oversikt over ofrenes rettigheter, tilgjengelige hjelpetiltak og kontaktpersoner på landsbasis. KOM prosjektets referansegruppe har i 010 bestått av representanter fra alle organisasjoner og prosjekter som gjør en daglig innsats i arbeidet mot menneskehandel. Referansegruppen er åpen for de aktører som ønsker å delta aktivt, og følgende organisasjoner har vært representert: Prostituertes interesseorganisasjon (PION), International Organization for Migration Oslo (IOM), Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Pro Sentret, ROSA prosjektet, Røde Kors, Røde Kors Ungdom, NAV Grünerløkka sosialtjenesten, Adora prosjektet, LO, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (LOSU), Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige og Advokatforeningen. Referansegruppa skal fungere som et faglig diskusjonsfora mellom aktørene på feltet, og en viktig oppgave er å spille inn aktuelle problemstillinger og tema til prosjektgruppen. 1 Ny handlingsplan ble utgitt i desember 010; Regjeringens handlingsplan (011-01), Sammen mot menneskehandel. Elvegård, Kurt, Dyrlid, Linda og Berg, Berit (010) Dagens KOM fremtidens KOM? Evaluering av den nasjonale koordineringsenheten for ofre for menneskehandel. Trondheim : NTNU Samfunnsforskning AS. KOM (009) Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 007-008. Oslo: Politidirektoratet, og KOM (010) Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 009, Oslo: Politidirektoratet. Rapportene kan bestilles ved å sende en e-post til KOM.pod@politiet.no Fra august til desember 010 var det kun én ansatt ved Organisert kriminalitet seksjon som driftet prosjektet. 5

. KOM prosjektets måloppnåelse Regjeringens opprinnelig bestilling til KOM prosjektet er nedfelt i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (006-009), Stopp menneskehandelen, tiltak 9: Denne enheten skal administreres av Politidirektoratet og skal bistå tjenesteapparatet med metoder for identifisering samt planlegging og mobilisering av bistands- og beskyttelsestilbud til ofre for menneskehandel. Koordineringsenheten ( ) skal også bidra til informasjonsutveksling og kompetanseheving innen feltet menneskehandel. 5 Denne handlingsplanen utløp i 009, men KOM prosjektet jobbet også i 010 ut fra den samme bestillingen. Kartlegge art og omfang av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge. Utarbeide system for identifisering, innering og registrering av ofre og hvilken type oppfølging de får Utarbeide oversikt over ofrenes rettigheter i henhold til ulike typer oppholdsstatus, samt oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og ansvarlige etater/ kontaktpersoner på landsbasis Innhente erfaringer fra etatenes arbeid med konkrete saker, og utarbeide en veileder for tverretatlig samarbeid om identifisering og oppfølging av ofre Bidra til kunnskaps- og kompetanseheving ved utvikling av informasjonsmateriell, foredragsvirksomhet og løpende bistand i konkrete saker Initiere opprettelse av tverretatlige operative team (TOT) mot menneskehandel i de seks storbyene innen prosjektperioden I tillegg ble det åpnet for at prosjektet etter avtale mellom prosjektgruppe og prosjekteier underveis skulle kunne ta inn andre aktuelle problemstillinger og tiltak som er relevante for arbeidet..1 Prosjektets mål I prosjektbeskrivelsen utarbeidet og godkjent av styringsgruppen i 007, slås det fast at KOM prosjektets overordnede mål er å bidra til å redusere forekomsten av menneskehandel i Norge på lang sikt, nærmere bestemt å bidra til å: Redusere forekomsten av kriminelle nettverk som utøver menneskehandel i Norge Redusere antall personer som rekrutteres til menneskehandel i Norge Redusere antall personer som utnyttes i menneskehandel i Norge Redusere bruken av Norge som transittland i menneskehandel KOM prosjektet skal bidra til dette ved å arbeide mot følgende resultatmål: Økt antall personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge redusere mørketall Økt antall identifiserte ofre som tilbys og som velger å motta bistand og beskyttelse, samt samarbeide med politiet Økt informasjonsutveksling, kunnskap og kompetanse om menneskehandel og ofrenes situasjon i det kommunale og regionale hjelpeapparat samt i aktuelle organisasjoner Mer effektiv ressursbruk i politiets avdekking og straffeforfølging av de kriminelle nettverkene som står bak menneskehandelen Mer effektiv ressursbruk i det tverretatlige arbeidet for å bistå og beskytte ofre for menneskehandel Prosjektet skal nå resultatmålene ved å iverksette følgende tiltak: Opprette en tverretatlig prosjektgruppe, og utarbeide og forankre samarbeidsavtale for gruppens medlemmer Kartlegge rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid om identifisering, bistand og beskyttelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå, og iverksette tiltak for bedre koordinering av disse. Samkjøre eksisterende rutiner og utvikle nye rutiner ved behov. Forankring og samarbeid I løpet av 010 ble det gjennomført fem møter i Prosjektgruppe KOM og fem møter i Referansegruppe KOM. I tillegg til de ordinære møtene, ble det gjennomført ett stormøte for KOM prosjektet. Stormøtet er et to dagers samarbeidsmøte for deltakerne i prosjekt- og referansegruppe KOM, med mulighet for å invitere med kollegaer. En målsetning med stormøtene er at representantene fra etatene og organisasjonene skal bli bedre kjent med hverandres ansvarsog arbeidsoppgaver. Stormøtene gir også anledning til å arbeide intensivt med å utvikle verktøy og gå i dybden på komplekse tema. Hovedtema på Stormøte KOM i mai 010 var prinsipper for informasjonsutveksling mellom etater og organisasjoner, herunder taushetsplikt og opplysningsplikt. Videre ble det arrangert ett fellesmøte i november 010 for begge gruppene i forbindelse med besøk av den amerikanske aktivisten Aaron Cohen som holdt foredrag om sin virksomhet mot utnyttelse og handel med kvinner og barn. Representantene i prosjekt- og referansegruppa har i 010 samarbeidet fortløpende med å avklare spørsmål, informere etater og organisasjoner, veilede i enkeltsaker, samt deltatt i ulike seminarer og møter. Problemstillinger og utfordringer som har vært diskutert i de to gruppene har fortløpende blitt videreformidlet til prosjektets styringsgruppe og til den interdepartementale arbeidsgruppa. 6 5 Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (006-009), Stopp menneskehandelen, side. 7

. Kartlegging.. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere KOM har i oppgave å kartlegge art og omfang av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge. For å kunne ivareta dette ansvaret må det utarbeides et nasjonalt system for identifisering, ering og registrering av ofre. En sentralisert oversikt over art og omfang av mulige ofre for menneskehandel krever ering fra alle etater og organisasjoner på individnivå, og. Rettigheter, ansvar og rutiner..1 Tiltak i regi av KOM KOM prosjektet skal iverksette tiltak som bidrar til at det tverretatlige samarbeidet styrkes og effektiviseres, og at tilbudet til mulige ofre blir koordinert, forutsigbart og individuelt tilrettelagt. For å oppnå dette må KOM prosjektet kartlegge rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid om identifisering, bistand og beskyttelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå, og initiere tiltak for en bedre koordinering av disse. Videre skal man ta initiativ til samkjøring av eksisterende rutiner og utvikling av nye rutiner ved behov. Dersom etatenes og organisasjonenes rammer er til hinder for nødvendig samarbeid, eres dette til den interdepartementale arbeidsgruppa. De fleste utfordringene har latt seg løse ved at de ansvarlige etater har utarbeidet eller justert egne rutiner. Andre utford ringer har krevd at KOM prosjektet har synliggjort dette innebærer utfordringer med hensyn til taushetsplikt, personvernbestemmelser og direktiver for dataregistre. 6 For ering i 010 har KOM prosjektet benyttet samme eringsmal som for eringen i 009. Rapporteringsmalen gjør det mulig å sammenlikne anonymiserte data, og det er denne malen som danner grunnlaget for analysen av art og omfang av mulige ofre for menneskehandel i kapittel. behov og anmodet ansvarlige departementer om bistand. I 010 ble flere utfordringer og prinsipielle spørsmål drøftet i KOM nettverket hvorav KOM prosjektet oversendte de viktigste til departementene, enten til orientering eller med anmodning om å imøtekomme ulike tiltak. I desember 010 ferdigstilte Justisdepartementet Instruks om oppholdstillatelse til vitner i sak om menneskehandel mv, GI-1/010. Instruksen tydeliggjør; (i) at det i visse tilfeller vil kunne gjøres unntak fra hovedregelen om at vitneforklaring må være avgitt overfor retten dersom utlendingen har forklart seg for politiet; (ii) at det ikke gjelder noe absolutt vilkår om at det må være tatt ut tiltale for menneskehandel i den aktuelle saken, og; (iii) at det ikke noe absolutt vilkår at vitnet selv er fornærmet i den konkrete saken. KOM prosjektet ga i 010 ved flere anledninger innspill til departementets arbeid med ny vitneinstruks. Flere etater og organisasjoner har ert til KOM i 010 om tiltak for rutine- og regelverksutvikling. Utlendingsdirektoratet - UDI UDI har arbeidet med å utvikle og revidere retningslinjer for håndtering av saker som gjelder menneskehandel. Rundskriv om utlendingsforvaltningens ansvar for å legge til rette for å identifisere og gi oppfølging til mulige ofre for menneskehandel, samt en veiledning for samtale med mulige ofre for menneskehandel, har vært på ekstern høring. Asylavdelingen har utviklet en internmelding om håndtering av spørsmål knyttet til menneskehandel i asylsaker, samt en intervjuveiledning. Region- og mottaksavdelingen (RMA) har revidert rutinebeskrivelsen fra 007 7, og utarbeidet et rundskriv til driftsoperatørene av statlige mottak. Rundskrivet inneholder krav til arbeidet mot menneskehandel og oppfølgingen av mulige ofre i mottaks systemet. Avdelingenes representanter i UDIs menneske handelsgruppe har alle bidratt i utarbeidingen av retningslinjene. Rundskrivene er per juni 011 ferdigstilte. 8 UDI arbeider for øvrig kontinuerlig med å forbedre interne rutiner når det gjelder ering, og internt og eksternt samarbeid, både når det gjelder oppfølging av enkeltsaker og på et generelt plan. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet - Bufdir Bufdir erer til KOM at Bufetats regioner i 010 har laget planer for videreutvikling av botiltak til mindreårige ofre for menneskehandel som vil bli ytterligere konkretisert i 011. Det ble også etablert et tverretatlig operativt team i Region øst. I tilknytning til det tverretatlige operative teamet i Bergen er det avholdt et møte mellom fylkesnemndsleder og politiets EXIT gruppe for å oppklare bruken av enkelte hjemler i barnevernloven. Helsedirektoratet Helsedirektoratet reviderte i 010 veilederen IS-10 Helse tjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen har som hovedmålgruppe helsepersonell i kommunen, men brukes også i spesialisthelsetjenesten, samt av aktører i øvrige sektorer som helsetjenesten samarbeider med. Menneskehandel var ett av temaene som ble innarbeidet i den nye veilederen. 9 TOT Stavanger TOT Stavanger erer at Stavanger kommune og politiet i samarbeid med Kirkens Bymisjon v/albertine har hatt fokus på å følge opp Stavangers plan Stopp menneskehandelen handlingsplan for Stavanger politistasjon og Stavanger kommune 007 010. Ved utløpet av perioden ble det foreslått å inngå en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale mellom Stavanger politistasjon/rogaland politidistrikt, Stavanger kommune (TOT koordinator, barne vern, flyktningseksjonen, kommunehelsetjenesten og krisesenteret) og Kirkens Bymisjon, gjeldende fra og med 011. Hva gjelder det operative bistandsarbeidet, planlegger kommunen å organisere to team, ett for de under 18 år og ett for de over 18 år. Rogaland politidistrikt jobber for tiden med å fastlegge hvordan samarbeidet mot organisert kriminalitet i form av menneskehandel best kan organiseres. Hordaland politidistrikt/exit prosjektet Hordaland politidistrikt/exit prosjektet har i 010 videre ført det gode samarbeidet med Kirkens Bymisjon (prosjekt: FRI), KOM prosjektet, ROSA prosjektet og Bergen kommune ved Utekontakten, bistandsadvokater, verger og Røde Kors. Hordaland politidistrikt toppet fortsatt i 010 statistikken for antall domfellelser etter straffelovens. EXIT prosjektet har også i 010 hatt flere 8 6 Se Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 007-008 for utdyping av utfordringer ved en samlet ering og oversikt. 7 Rutiner for melding og oppfølging når det er grunn til å tro at asylsøker i mottakssystemet er utsatt for menneskehandel, 1. mars 007. 8 Rundskrivene kan lastes ned på www.udi.no/regelverk 9 For mer informasjon, se: http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veiledere/ helsetjenestetilbudet_til_asyls_kere flyktninger_og_familiegjenforente_757 9

.5 Kompetanseheving og informasjonstiltak saker under etterforskning hvor det er antatt at barn er utnyttet i menneskehandel. (Se kapittel, punkt..) Kripos For Kripos har arbeidet med å kartlegge annonsemarkedet for sexannonser blitt viet mye oppmerksomhet i 010. Det har vært arbeidet med å finne tekniske løsninger som gjør det mulig å analysere annonsetrafikken på en hensiktsmessig måte. Videre har Kripos i 010 hatt en dialog med UDI om utlevering av fullstendige lister over enslige mindr eårige asylsøkere som forsvinner fra mottak, med formål å kartlegge mulige menneskehandelssaker. Av hensyn til personvernbestemmelsene i forvaltningsloven har en slik informasjonsdeling fra UDI vært en utfordring, men partene arbeider videre for å finne en løsning på denne problemstillingen. Oslo politidistrikt/stop prosjektet STOP prosjektet har hatt følgende overordnede mål for 010: Reduksjon av prostitusjonsvolumet og forekomst av menneskehandel gjennom videre satsning på Operasjon husløs 10, tiltak mot økonomisk kriminalitet i det vestafrikanske miljøet i Oslo og ny satsning mot selskaper som driver med sexannonser i blader og på internett. Etter at STOP prosjektet overtok ansvaret for etterforskningen av menneskehandel- og halliksaker i 009, økte antall pådømmelser i 010. Tre saker etter straffelovens endte i 010 med fellende dom i tingretten. STOP prosjektet har i 010 videreført et tett og godt samarbeid med Kirkens Bymisjon v/nadheim, Pro Sentret, ROSA prosjektet, KOM prosjektet og Oslo kommune. Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid - LOSU LOSU ble i 010 representant i Referansegruppe KOM. Dette har bidratt til at det oppsøkende feltets erfaringer med menneskehandelsproblematikk (spesielt i forhold til mindreårige) er blitt synlig i relevante fora. LOSU har satt fokus på problematikk rundt mindreårige mulige ofre for menneskehandel (salg av narkotika, tigging med mer), primært knyttet til belastede miljøer i Oslo sentrum. Videre har LOSU fremlagt forslag til hvordan det kan sikres at de mindreårige blir fanget opp og ivaretatt i større grad enn det som er tilfelle i dag. LOSU har henvendt seg skriftlig til departementer, statsråder, Barneombudet, stortingspolitikere og bystyrepolitikere, samt aktuell byrådsavdeling i Oslo kommune. Røde Kors I 010 har Røde Kors ert at de har jobbet med retnings linjer for ulike prosjekter, blant annet for prosjektene Sophia og Aurora. 11.5.1 Tiltak i regi av KOM KOM prosjektet har som ett av sine resultatmål å bidra til økt kunnskap, informasjonsutveksling og kompetanse om menneskehandel og ofrenes situasjon, rettigheter og plikter. For å oppnå dette skal KOM prosjektet utvikle informasjonsmateriell, drive foredragsvirksomhet, samt gi råd og veiledning i menneskehandelsaker. KOM prosjektet har i løpet av 010 blitt invitert av ulike offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner/ foreninger til å holde foredrag i lokale, nasjonale og internasjonale fora. På lokalt og nasjonalt plan har dette blant annet omfattet foredrag for Amnesty Bergen, Nordisk soroptimistkonferanse, Body Shop, LOs utvalg for familie og likestilling, Kommunalkonferansen, Østfold politidistrikt/sentral etterforskning og utlendingsenhet (SEUT), og Politiets Utlendingsenhet. Internasjonalt har det blant annet omfattet foredrag i Danmark i anledning EUs Anti-trafficking Day, Brottsoffermyndigheten i Stockholm, samt to foredrag i Bulgaria i forbindelse med prosjektet Enhancing the Bulgarian-Norwegian Response to Trafficking in Human Beings. KOM har også bidratt med foredrag i forbindelse med besøk fra utenlandske offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, herunder foredrag for Nordic-Baltic Network of Policewomen og for eksperter på menneskehandelsfeltet fra St.Petersburg/ Russland. Som i 009, gjennomførte KOM prosjektet også i september 010 et nasjonalt identifiseringsseminar. Deltakerne på seminaret var ansatte i politiet, utlendingsforvaltningen, barnevernet, helsetjenester, sosialtjenester og frivillige organisasjoner fra hele landet. Formålet med identifiserings seminaret var å gi deltakerne en innføring i menneskehandel som fenomen. Foredragsholdere på seminarets første dag var Justisdepartementet, KOM prosjektet, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Oslo politidistrikt/stop prosjektet og Arbeidstilsynet. På seminarets andre dag ble foredragene holdt av bistandsadvokater fra Advokatforeningen, ROSA prosjektet, Metropolitan Police, Barnvernstjenesten i Bergen, Hordaland politidistrikt/exit prosjektet og IOM. Både de internasjonale og nasjonale foredragsholdere ga deltakerne en innføring i trender og kjennetegn ved ulike utnyttingsformer, samt oversikt over hva som er ofrenes rettigheter og hvilke aktører som er ansvarlige for å utføre ulike tjenester/ oppgaver i forbindelse med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Ulike metoder og verktøy for identifisering av ofre ble også presentert for deltakerne. På grunn av den høye interessen som ble utvist, vil KOM også i 011 arrangere et lignende seminar. 10 10 Formålet med Operasjon Husløs er å hindre trafikkering av utenlandske prostituerte i Oslo gjennom en målrettet innsats mot utleiere av leiligheter/lokaler benyttet til salg av seksuelle tjenester. 11 For mer informasjon om prosjektene, se side 18. 11

.5. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere I ering til KOM prosjektet, har etater og organisasjoner gjort rede for aktiviteter som er gjennomført med sikte på kompetanseheving og informasjonstiltak i 010. Utlendingsdirektoratet UDI UDI har gjennomført flere opplærings- og informasjon s- tiltak rettet mot ansatte i UDI og mot driftsoperatører/ mottaksansatte. Representanter i UDIs menneskehandelsgruppe har gitt opplæring av saksbehandlere i aktuelle vedtaksenheter og på regionkontorene med ansvar knyttet til arbeidet mot menneskehandel. Enhet for enslige mindreårige 1 har gjennomført to nettverkssamlinger for mottak i Oslo-området. Deltakerne på samlingene var i tillegg til mottaksansatte og deres samarbeidspartnere lokalt og sentralt, medarbeidere fra ROSA prosjektet, Kirkens Bymisjon, UDI-ansatte med flere. UDI, ved kontaktpersonene for menneskehandel ved regionkontorene og RMAs koordinator på feltet, har videre holdt diverse innlegg på mottaks- og driftsledermøter og ulike fagsamlinger. Ansatte i UDI med ansvar knyttet til arbeidet mot menneske handel, herunder kompetanseheving av øvrige UDI-ansatte, har gjennom året selv deltatt på diverse kompetanse hevende konferanser, seminarer og møter, ofte i regi av eller gjennom deltakelse i KOM. For øvrig er deltakelsen i UDIs menneskehandelsgruppe i seg selv rettet mot kompetanseheving. Informasjonstiltak rettet mot eksterne aktører har blant annet inkludert innlegg på KOMs stormøte og identifiseringsseminar, seminar for bulgarske eksperter på menneskehandel, seminar for delegasjon fra finske myndigheter, fagdag om menneskehandel i regi av Trondheim mottakssenter og RVTS-Midt 1 (Norge), samt seminar om menneskehandel i Stavanger kommune. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet - Bufdir Bufdir erer at det i 010 ble avholdt møte i det nasjonale kompetansenettverket for ansatte i barnevernet som arbeider med mindreårige ofre for menneskehandel. Dette møtet er et forum for erfaringsutveksling, drøfting av aktuelle problemstillinger, og påfyll av ny kunnskap. For øvrig har ikke Bufdir arrangert særskilte opplæringstiltak i 010. Helsedirektoratet Helsedirektoratet erer at de i 010, i tillegg til å implementere tidligere nevnte veileder i helsetjenesten, har bidratt til kompetanseheving i kommunene gjennom eksempelvis fagsamlinger hos fylkesmannsembetene med blant annet mottaksansatte og bosettingsansvarlige. Politidirektoratet - POD Politidirektoratet har videreført arbeidet med politiets nasjonale kompetansegruppe på menneskehandel, og gruppen hadde jevnlige møter i løpet av 010. Kompetansegruppens medlemmer har deltatt i et samarbeidsprosjekt med bulgarske myndigheter, og i 010 deltok flere av medlemmene i opplæring av bulgarsk politi, påtalemyndighet og dommere. For øvrig har Politidirektoratet i 010 gitt faglig og økonomisk støtte til flere opplæringstiltak arrangert av politidistrikter og særorgan. Videre har direktoratet holdt foredrag for ulike aktører nasjonalt og internasjonalt, herunder for KOM prosjektets identifiseringsseminar, LOs kommunalkonferanse, seminarer i regi av UNODC, Frontex, Metropolitan Police og Østersjørådet, samt for delegasjoner fra Albania, Bulgaria og Russland. TOT Stavanger TOT Stavanger arrangerte i oktober 010 et seminar om ulike former for menneskehandel: Identifisering/verifisering/beskyttelse/bistand ansvarsfordeling mellom de ulike involverte instanser/etater. Deltakere på seminaret inkluderte representanter fra Rogaland politidistrikt, Stavanger kommune, herunder mottak, barnevernet og flyktningseksjonen, Helsetilsynet i Rogaland og bistandsadvokater. TOT Stavanger har holdt fire møter i 010 med vekt på arbeidsdeling, der gruppens deltakere tar ansvar for de oppgavene de er best på og følger opp det regelverket de ellers er satt til å arbeide etter. For øvrig er Rogaland politidistrikt representert i politiets nasjonale kompetansegruppe på menneskehandel ledet av Politidirektoratet. Hva gjelder informasjonstiltak erer TOT Stavanger at Kirkens Bymisjon v/albertine i 010 har videreført holdningskampanjen som startet i 009 i form av en skole turne i. klasse i videregående skole. Budskapet har vært at kjøp av sex kan bidra til menneskehandel og organisert kriminalitet. Hordaland politidistrikt/exit prosjektet Representanter fra Hordaland politidistrikt og EXIT prosjektet har i løpet av 010 holdt foredrag for ansatte i eget og andre politidistrikt. Videre har de bidratt med foredrag på seminarer arrangert av KOM prosjektet og Politidirektoratet, på ROSA prosjektets samling for samtlige krisesentre, samt for Kvinnefronten, Røde Kors og for SVs kvinnegruppe. For øvrig er Hordaland politidistrikt representert i politiets nasjonale kompetansegruppe på menneskehandel ledet av Politidirektoratet. Kripos Kripos har deltatt i flere lokale, nasjonale og internasjonale seminarer om menneskehandel i løpet av 010. Kripos har også bistått ulike politidistrikt i saker der det har vært mistanke om menneskehandel ved utnyttelse til tvangsarbeid. Felles for sakene er at det er utenlandske arbeidere som kan være utsatt for menneskehandel, og at de har kommet til Norge gjennom ulike tillatelser. Sakene omfatter arbeidere i landbruket, restaurantbransjen og au pairer. Oslo politidistrikt/stop prosjektet STOP prosjektet har i 010 holdt foredrag og drevet informasjonsvirksomhet i en rekke sammenhenger. Dette omfatter blant annet foredrag for Nordic-Baltic Network of Policewomen, Nordisk Råd, Politirådet i Oslo, ROSA prosjektet, bidrag til kompetansehevende tiltak i regi av KOM prosjektet og Politidirektoratet, samt undervisning ved Politihøgskolen. Utover dette er STOP prosjektet representert i politiets nasjonale kompetansegruppe på menneskehandel ledet av Politidirektoratet. ROSA prosjektet I ROSA prosjektets års for 010 fremgår det at de totalt gjennomførte i overkant av 0 foredrag for offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner/foreninger nasjonalt og internasjonalt, samt holdt foredrag for studenter på videregående skoler og høyskoler. Foredrag har vært holdt for blant annet UDI, både sentralt og ute i regionene, og for mottaksapparatet, for KOM prosjektets identifiseringsseminar, i flere kommunale samarbeidsfora, for ulike etater, og lokalt politi. I tillegg har ROSA i 010 hatt flere besøk fra inn- og utland, både fra statsinstitusjoner og frivillige organisasjoner som jobber på feltet. 1 1 1 Per juni 011 inngår denne enheten som en del av Regionkontor Oslo 1 Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. 1 For mer detaljert informasjon, se: http://www.krisesenter.com/sekretariatet/aarsmelding/rosa_aars-010.pdf 1

.6 Veiledning og bistand Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid LOSU og Utesksjonen i Oslo 15 LOSU erer at de i 010 var medarrangør av den nordiske konferansen Gatenær 010 sammen med Kompetansesenter Rus Oslo (Rusmiddeletaten, Oslo kommune) og Helsedirektoratet. Konferansen hadde som hovedtema oppsøkende sosialt arbeid i flerkulturelle samfunn. LOSUs representant i KOMs referansegruppe har også holdt foredrag for ansatte i Uteseksjonen og på Fagforum for etniske minoriteter og rus (Kompetansesenter rus Oslo), samt deltatt på KOM prosjektets identifiseringsseminar i 010. Formidling av nyhetssaker og fag-/forskningser om menneskehandel og relaterte emner på LOSUs nettside og Facebook-side bidrar til økt kunnskap i det oppsøkende feltet. Hva gjelder øvrige informasjonstiltak/verktøy i 010 erer LOSU og Uteseksjonen i Oslo om veilederen Oppsøkende sosialt arbeid i et internasjonalisert gatemiljø Oppsøkende sosialt arbeid med unge asylsøkere, irregulære migranter og mulige ofre for menneskehandel, utgitt av Kompetansesenter Rus Oslo. 16 Veilederen er skrevet med utgangspunkt i Uteseksjonen i Oslo sine erfaringer med dette arbeidet, og er spesielt rettet mot feltarbeidere og andre sosialarbeidere. Hvalstad transittmottak for enslig mindreårige Menneskehandelsteamet på Hvalstad transittmottak har i 010 holdt to interne opplæringskurs for ansatte på mottaket og kurs for personer som er oppnevnt som hjelpe verger for mottakets beboere. Teamet har videre holdt foredrag blant annet på KOM prosjektets identifiseringsseminar, fagdag om menneskehandel arrangert av RVTS og Trondheim mottakssenter, samt i forbindelse med Press Redd Barna og Body Shops underskriftkampanje mot handel med barn. Vinteren 010 hadde mottaket besøk av både justisministeren, representanter fra Arbeiderpartiets stortingsgruppeorganisasjon og Antislaveriselskapet, som alle fikk en redegjørelse av utfordringer på feltet handel med barn og ungdom. Teamet har for øvrig deltatt gjennom ENAROs satsning Regional Expert Teams 17, hvor organisasjonene samarbeider om en delt metodologibeskrivelse for ulike områder. Røde Kors Røde Kors` representanter i KOMs referansegruppe har i 010 deltatt på nettverksmøte i det europeiske Røde Kors nettverket som arbeider mot menneskehandel i Serbia, og holdt seminar for amerikanske studenter i programmet Divided States of Europe sammen med prosjektleder i Adora. Frivillige i Sophia prosjektet holdt et seminar om menneskehandel for Frelsesarmeen Ungdom under deres Nord/Sør-seminar i oktober 010. Hva gjelder informasjonstiltak, arbeider Norges Røde Kors gjennom de nasjonale Røde Kors-foreningene i Kroatia og Serbia med opplysningskampanjer for barn, ungdom og unge voksne, og peer education i skoler og utsatte lokalsamfunn. Opplysningskampanje om menneskehandel drives også i lokalmiljøer i Nepal gjennom Nepal Røde Kors..6.1 Tiltak i regi av KOM KOM skal gi råd og veiledning på menneskehandelsfeltet, herunder mobilisere adekvat bistand og beskyttelse til ofrene ved å støtte aktuelle hjelpetiltak og etater som bistår og beskytter mulige ofre for menneskehandel. KOM prosjektet har i 010, som i 009, hatt stor pågang av telefonhenvendelser både på KOMs ordinære tjenestetelefoner og på SOS menneskehandel, som er en hjelpetelefon i regi av KOM prosjektet. Henvendelser til prosjektet har kommet fra en lang rekke aktører. I 007 var politiet den gruppen som i størst grad benyttet seg av KOM prosjektet for veiledning. I 008 var de kommunale barneverntjenestene og bistandsadvokater, i tillegg til politiet, de hyppigste brukerne av prosjektets veiledningstjeneste. I 009 var hjelpetiltakene 18, i tillegg til politiet, de hyppigste brukerne av KOM prosjektet. I 010 utgjorde hjelptiltakene den desidert største gruppen som henvendte seg til KOM prosjektet, med ca 0 % av samtlige henvendelser. I denne gruppen inngår ROSA prosjektet, Nadheim, Møtestedet, Pro Sentret, IOM, Redd Barna, Uteseksjonen, Albertine, Norsk Folkehjelp, Frelsesarmeen og andre frivillige organisasjoner og prosjekter som arbeider aktivt med å bistå og beskytte ofre for menneskehandel. Politiet var den nest største gruppen av brukere og utgjorde ca 15 % av det totale antall henvendelser i 010. Andre hyppige brukere var kommunale tjenester som barnevern og sosialtjeneste, UDI, asylmottak, bistandsadvokater, departementer, verger og privatpersoner. Disse har henvendt seg på vegne av et antatt offer, med unntak av de tilfeller der privatpersoner har henvendt seg på egne vegne til KOM via SOS telefonen. 19 KOM prosjektet har også i 010 hatt henvendelser fra media, hvorav flere har resultert i informasjon om menneske handel og ofrenes situasjon i nettaviser og aviser. Det er ulike utfordringer knyttet til å benytte media som informasjonskanal, særlig med tanke på å beskytte ofrenes identitet og integritet. Informasjon via media er imidlertid et viktig virkemiddel for å bevisstgjøre norske forbrukere med mål om å forebygge etterspørsel etter varer og tjenester levert av ofre for menneskehandel. 1 15 I utgangspunktet har LOSU og Uteseksjonen i Oslo ert hver for seg, men da eringene er noe overlappende samt at representanten i KOMs referansegruppe både er leder for LOSU og ansatt ved Uteseksjonen i Oslo, har vi her valg å omhandle eringen under ett. 16 Vollebæk, Line Ruud (010) Oppsøkende sosialt arbeid i et internasjonalt gatemiljø. Arbeid med unge asylsøkere, irregulære migranter og mulige ofre for menneskehandel. Oslo: Komptansesenter rus Oslo, Oslo kommune. 17 ENARO er et europeisk nettverk hvor organisasjoner som har ansvar for å ta imot asylsøkere og flyktninger i Europa møtes for å utveksle informasjon og erfaringer. 18 I 009 bestod denne gruppen blant annet av ROSA prosjektet, Nadheim, Pro Sentret, IOM og Redd Barna. 19 Da det er flere særskilte utfordringer knyttet til driften av en hotline, samt at ansvarlige departementer ønsker en tydeliggjøring av de ulike tiltakenes funksjon/rolle, er det besluttet at SOS telefonen i 011 vil bli avviklet. KOM ønsker imidlertid å presisere at det kan være behov for en hotline /hjelpetelefon, men denne må da driftes -7. 15

.6. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere I ering til KOM prosjektet, har etater og organisasjoner gjort rede for aktiviteter som er gjennomført med sikte på veiledning og bistand, herunder tiltak direkte rettet mot ofre for menneskehandel i 010. Utlendingsdirektoratet - UDI UDI erer at alle som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel under asylintervju mottar KOMs informasjonsmateriell og informasjon om KOMs hjelpetelefon SOS menneskehandel og ROSA prosjektet. Dette gjelder også i utgangspunktet ved identifisering i mottakene. Videre erer UDI at når det gjelder oppfølgingen av antatte ofre i mottakssystemet, er det stor variasjon i botilbudene og eventuelle tiltak som iverksettes. Botilbud og tiltak iverksettes på bakgrunn av grundige individuelle vurderinger. I 010 har det i gjennomsnitt oppholdt seg i overkant av 0 kvinnelige asylsøkere på krise sentre i regi av ROSA prosjektet. 0 Majoriteten av disse kvinnene har bodd på krisesenter i mer enn ett år. To kvinner har en botid på henholdsvis to og fire år. ROSA prosjektet har imidlertid flyttet noen kvinner fra krisesentre til Lauras Hus. 1 Ved utgangen av 010 bodde det fire kvinner som var i asylsystemet ved Lauras Hus, men med oppfølging fra ROSA prosjektet. Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet - Bufdir Bufdir har i 010 ferdigstilt en nettside med råd om hvordan barnevernet bør arbeide i saker med mindreårige ofre for menneskehandel. Siden inneholder også informasjon om hvem som kan kontaktes for råd og veiledning og erfaringsutveksling. Helsedirektoratet Helsedirektoratet har bidratt med bistand gjennom tilskudd til drift av trygge bosteder med tilpasset oppfølging, blant annet Lauras Hus. Dette i samarbeid med Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Justisdepartementet (JD) og Nav Drift og Utvikling. Helsedirektoratet bidrar videre med tilskudd til drift av flere ulike lavterskelstilbud og oppsøkende, oppfølgende og rådgivende tiltak innen eksempelvis bolig, seksuell helse, rus, tidsskrift, prostitusjon, forebygging i blant annet Bergen, Kristiansand, Oslo, Stavanger og Trondheim. TOT Trondheim TOT Trondheim erer å ha mottatt flere henvendelser i 010 der prosjektkoordinator har gitt råd og veiledning, samt formidlet kontakt og bidratt til samarbeids relasjoner mellom blant annet politi og barnevern. TOT Stavanger Av bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel har medlemmene i TOT Stavanger i 010 sikret at dette ble ivaretatt i henhold til regelverk og KOMs føringer. Rogaland politidistrikts arbeid med menneskehandelssaker førte i juni 010 til distriktets første dom om utnyttelse i prostitusjon etter straffelovens. Rogaland politidistrikt har fokusert på menneskehandel i form av tvangsarbeid, samt forebygging av sosial dumping og menneskehandel. Dette er gjort blant annet i samarbeid med Arbeidstilsynet og Skatt Vest. Det har vært flere aksjoner mot arbeidssteder der det er avdekket bruk av ulovlig arbeidskraft. Pro Sentret Av Pro Sentrets års for 010 fremgår det at de har arbeidet med færre personer utsatt for menneskehandel enn i 009. Mens de i 009 arbeidet med 96 personer hvorav 9 var nye, ble det i 010 arbeidet med 77 personer, hvorav 0 var nye. Ifølge Pro Sentret kan årsakene til dette blant annet være at antall nigerianske prostituerte i Oslo har gått betraktelig ned siden 008, samt at færre nye personer ønsker å fortelle om menneskehandel idet det har blitt kjent i miljøet at hjelpen som gis ofte bare blir midlertidig, inntil man må returnere til hjemlandet. Pro Sentret følger opp mulige ofre for menneskehandel før, under og etter et eventuelt brudd med bakpersoner og prostitusjonsmiljøet. Ved utgangen av 010 hadde fire av senterets brukere refleksjonsperiode. 6 av personene de fulgte opp med menneskehandelshistorier hadde status som asylsøkere. Pro Sentret har i 010 fulgt opp seks personer som har vitnet i rettssaker hvor det har vært tatt ut tiltale etter straffelovens eller 0. To av vitnene har søkt om beskyttelse etter endt midlertidig oppholdstillatelse. ROSA prosjektet I 010 mottok personer bistand fra ROSA prosjektet. Av ROSA prosjektets års for 010 fremgår det at 1 var kvinner, og en mann. ROSA mottok totalt 11 henvendelser om og av mulige ofre for menneskehandel. Av disse var ni menn. I de 11 henvendelsene var 17 kvinner registrert med medfølgende, ett eller flere, barn. Nasjonalitetene på personene som henvendte seg i 010 viser at kvinner fra Nigeria fortsatt utgjør den største gruppen. Utgifter til kvinner med stort behov for akutte spesialisthelsetjenester som abort, psykolog og tannlege, dekkes fortsatt av ROSAs prosjektmidler. Videre betaler ROSA for ulike sosiale tiltak for kvinnene, spesielt populært er trening og norskundervisning. Adora prosjektet er et utdanningstilbud innen negledesign og make-up, i regi av ROSA, for kvinner utsatt for menneskehandel. Prosjektet er et samarbeid med TL-design. Uteseksjonen i Oslo Uteseksjonen i Oslo (Oslo Kommune) erer for 010 at de gjennom sine daglige patruljer kommer i kontakt med unge og voksne som kan være mulige ofre for menneskehandel. Uteseksjonen har KOMs brosjyrer tilgjengelig både i det oppsøkende arbeidet og ved Uteseksjonens kontorer. Uteseksjonens ansatte har daglig oppfølgingsarbeid med målgruppen. Et prosjekt med en såkalt kulturtolk har vært benyttet i det oppsøkende arbeidet og i oppfølgingsarbeidet med klienter. 5 Kirkens Bymisjon/Nadheim Nadheim har i 010 videreført sitt arbeid med direkte bistand til ofre i form av individuell oppfølging, Lauras hus, stabiliseringskurs 6, samt arbeids- og kvalifiseringstiltak. Nadheim har videre drevet prosjektet Psykososial oppfølging i samarbeid med traumeavdelingen ved Modum bad, og arrangert tre stabiliseringskurs hvor mange av deltakerne har vært utsatt for menneskehandel. Det er ikke et vilkår for å delta at personen blir fulgt opp av Nadheim. Deltakere på kursene har også blitt fulgt opp av andre aktører, som ROSA prosjektet og Pro Sentret. Nadheim har i 010 drevet prosjektet Arbeid og kvalifisering. Mange som benyttet seg av dette tilbudet har vært personer utsatt for menneskehandel. Prosjektet tilbyr 16 0 ROSA prosjektet har status som driftsoperatør for alternative mottaksplasser. I tillegg til kvinner som er i asylsystemet, bistår ROSA prosjektet også kvinner med andre oppholdssøknader eller oppholdsgrunnlag enn asyl. 1 Prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon, med formål å tilby trygge boliger med sosial, helsemessig og annen oppfølging til personer utsatt for menneskehandel. Prosjektet er treårig med oppstart april 009. Se: www.bufetat.no/menneskehandel/ For mer detaljert informasjon, se Pro Sentrets års for 010: www.prosentret.no/images/stories/aarser/rapport%0010%0 innmatogomslag.pdf For mer detaljert informasjon, se: http://www.krisesenter.com/sekretariatet/aarsmelding/rosa_aars-010.pdf 5 Prosjektet ble avsluttet i 010, men Uteseksjonen har fortsatt å benytte kulturtolk som tilkallingsvakt på timebasis. 6 Stabiliseringskursene har handlet om teknikker i forhold til å mestre symptomer på traumatisering. 17

. Omfang av menneskehandel individuell veiledning i forhold til arbeid og kvalifisering, eksterne norsk-, engelsk- og datakurs, og henvisning til arbeid gjennom samarbeid med et eksternt renholdsfirma. Hvalstad transittmottak for enslig mindreårige Hvalstads menneskehandelsteam har bidratt til et forebyggende informasjonstiltak om menneskehandel rettet direkte mot risikogruppen enslige mindreårige asylsøkere i forbindelse med Body Shops kampanje mot handel av barn i 010-011. Gruppen har valgt å lage en DVD med muntlig informasjon om menneske handel og om hvordan man kan få hjelp. DVD vil bli ferdigstilt i løpet av 011. Røde Kors Av direkte bistand til ofre for menneskehandel nevnes prosjektene: 1) Sophia leksehjelp for ofre for menneskehandel, drevet av Oslo Røde Kors i samarbeid med Adora prosjektet, hvor det gis leksehjelp til kvinnene i Adora samt kvinner på Nadheim. Formålet er at kvinnene skal fullføre utdanningen gjennom Adora prosjektet og bidra til styrking av kvinnenes mestringsfølelse og nettverksbygging; ) Aurora nettverksprosjekt for ofre for menneske handel, drevet av Oslo Røde Kors i samarbeid med Lauras Hus. Målsetningen er å koble hver av deltagerne opp mot en frivillig som vil fungere som en samtalepartner, følgesvenn og bindeledd til aktiviteter som er aktuelle for kvinnen; ) Prosjekt EVA, drevet av Bergen Røde Kors. Prosjekt EVA tilbyr en frivillig kontaktperson til kvinner med utenlandsk bakgrunn som befinner seg i spesielt sårbare livssituasjoner. Den frivillige skal være en aktivitetspartner og tillitsperson, samt en guide til det norske samfunnet. Det skal legges til rette for hjelp til selvhjelp, og den individuelle koblingen skal suppleres med felles sosiale møteplasser og temasamlinger etter behov. Det er viktig å skille mellom personer som blir identifiserte som mulige 7 ofre for menneskehandel, og personer som blir verifiserte som ofre. Norske myndigheter ratifiserte Europarådets konvensjon. mai 005 om tiltak mot menneske handel (heretter kalt Europarådskonvensjonen) i 008. I henhold til konvensjonens artikkel 10 skal norske myndigheter påse at det finnes kompetente myndigheter og organisasjoner som er kvalifiserte til å identifisere ofre for menneskehandel. Artikkel 10 påpeker videre at dersom det er rimelig grunn til å tro at en person har vært offer for menneskehandel, skal personen få bistand og beskyttelse 8 på norsk territorium inntil det er fastslått om vedkommende har vært utsatt for en straffbar handling etter straffe lovens. 9 Med andre ord har personer som er identifisert som mulig offer for menneskehandel, rett til bistand og beskyttelse av norske myndigheter inntil det eventuelt er fastslått at personen ikke har vært/er i en menneskehandelssituasjon. 0 Antall personer som identifiseres som potensielle ofre for menneskehandel må nødvendigvis være høyere enn antall personer som verifiseres som ofre av politi og påtale, UDI eller barneverntjenesten. For voksne (personer over 18 år) er tilbudet om bistand og beskyttelse frivillig, og ingen kan tvinges til å anmelde menneskehandel til politiet. På den ene siden kan ofre ha mange gode grunner for ikke å anmelde, mens det på den annen side alltid vil være et antall anmeldelser som ikke ender med domfellelse. En av årsakene er at menneskehandel kan være vanskelig å bevise, og at bevisgrunnlaget i vesentlig grad hviler på ofrenes vitne mål. Antall straffesaker om menneskehandel som behandles i domstolen vil derfor være betydelig lavere enn antall personer som identifiseres som mulige ofre..1 Personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel Siden 007 har KOM innhentet er fra organisasjoner og etater som er representert i nettverket og/eller som enheten samarbeider med. Den enkelte etat og organi sasjon erer også i sine respektive linjer. KOM prosjektet utarbeidet i 009 en ny mal for ering av potensielle ofre for menneskehandel, som gir mulighet for å sammenstille anonymiserte data. 1 Samme mal er også blitt benyttet av samarbeidspartnerne i eringen for 010. Som vi har presisert i tidligere er må det tas høyde for feilkilder som under- og overering. Dette fordi det er anonymiserte data som sammenstilles, og fordi ingen etater eller organisasjoner er pålagt å ere til KOM. 18 7 I den videre behandlingen vil vi bruke begrepene mulige ofre, potensielle ofre og antatte ofre om hverandre. Valg av begrep har ingen betydning i forhold til om personens offerstatus er mer eller mindre avklart. 8 Jf. Konvensjonens artikkel 1 nr 1og. 9 Se KOM (008) Veileder identifisering av mulige ofre for menneskehandel. Oslo : Politidirektoratet, for mer informasjon om forskjellen mellom identifisering og verifisering. 0 St.prp.nr. (007-008) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon. mai 005 om tiltak mot menneskehandel, side 1. 1 Se vedlegg 1 for en oversikt over eringsmalens kategorier. 19

.1.1 Rapportering til KOM om personer identifisert som mulige ofre i Norge Tabell 1 gir en oversikt over informasjonen som har blitt ert til KOM i prosjektperioden 007-010. I kolonnen Rapporterende instans fremkommer det hvilken etat/organisasjon som har ert til KOM. I utgangspunktet gjengir kolonnen Antall personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel antallet personer som ble identifisert som mulig offer av den erende instansen for første gang det gjeldende året. Av ulike årsaker har imidlertid noen av instansene ikke oppgitt, eller har ikke opplysninger om når en person første gang ble identifisert som et mulig offer. I disse tilfellene har vi valgt å oppgi antallet som etaten/organisasjonen har innert. I kolonnen Antall potensielle ofre som har mottatt tiltak gjennom erende instans i eringsåret gjengis antallet personer som den erende instansen har ytt bistand og beskyttelse til i det gjeldende året. Med bistand og beskyttelse mener vi en eller flere av de rettigheter som mulige ofre for menneskehandel kan ha. Det kan for eksempel være rett til refleksjonsperiode, rett til bistandsadvokat, rett til bolig og oppfølging, helsehjelp osv. For detaljert informasjon om antatte ofres rettigheter og plikter, se brosjyren Informasjon til deg som er identifisert som mulig offer for menneskehandel. Antallet som erende instans har iverksatt tiltak overfor vil derfor inneholde en blanding av personer som ble identifisert det gjeldende året og tidligere år, men som alle mottok oppfølging det gjeldende året. Tabell 1: Rapportering til KOM om personer identifisert som potensielle ofre for menneskehandel Rapporterende instans Antall personer identifisert som potensielle ofre for menneskehandel 007 eller tidligere 008 009 010 007 eller tidligere Antall potensielle ofre som har mottatt tiltak gjennom erende instans i eringsåret 008 009 010 Region BUFdir 50 5 6 5 1 0 17 8 Nasjonalt BFE Oslo 5 15 15 Oslo UDI 106 6 16 7 17 8 16 9 5 65 17 0 16 1 Nasjonalt Hvalstad transittmottak 7 1 0 7 1 11 Nasjonalt for EM ROSA prosjektet 90 11 1 11 7 5 7 6 7 Nasjonalt IOM 8 19 19 1 19 1 Nasjonalt Strasak 9 1 1 8 0 1 1 8 0 Nasjonalt STOP, Oslo pd 50 5 18 5 18 Oslo EXIT, Hordaland pd 6 0 10 8 6 0 10 8 Bergen Kripos 1 0 1 0 Nasjonalt Pro Sentret 66 9 19 89 51 0 51 Oslo Nadheim, Kirkens 0 19 0 0 8 5 5 5 Oslo Bymisjon NAV Grünerløkka 17 9 17 19 5 5 Oslo sosialtjenesten 5 Adora prosjektet 5 1 17 17 11 55 1 17 17 11 Oslo Uteseksjonen Oslo TOT Bergen 57 TOT Kristiansand 58 0 6 7 11 17 56 Oslo 7 Bergen TOT Oslo 59 TOT Stavanger 60 TOT Trondheim 61 Uteseksjonen Stavanger Albertine, Kirkens Bymisjon 1 6 1 0 Kristiansand Oslo Stavanger Trondheim 0 Stavanger Stavanger 0 KOM (009) Informasjon til deg som er identifisert som mulig offer for menneskehandel, Politidirektoratet: Oslo. 1

Rapporteringen dreier seg om barn som er plassert i tiltak i regi av Bufetat, i barnevernsinstitusjon, omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, fosterhjem eller annet plasseringstiltak. Tallene inneholder ikke ering fra Oslo. Dette ivaretas av BFE Oslo. Dette tallet omfatter barn som er meldt til en barneverntjeneste ut fra bekymring om mulig menneskehandel i 007 eller tidligere. Noen av disse fikk tilbud gjennom Bufetat. Tallene for 008, 009 og 010 omhandler bare barn som har mottatt tiltak gjennom Bufetat. 5 Barnet er plassert i barnevernsinstitusjon, fosterhjem eller annet plasseringstiltak. I 009 ble ering fra BFE ivaretatt av TOT Oslo. Da Oslo kommune i 010 besluttet at TOT-stillingen ikke skulle videreføres i 011, har det ikke vært mulig å få tall fra BFE for 010. 6 18 asylsaker med anførsel om menneskehandel, 1 søknader om refleksjon, søknader om ny midlertidig arbeidstillatelse og 5 bekymringsmeldinger om asylsøkere i mottak (forbehold om overlapping mellom sistnevnte tall og de foregående). 7 asylvedtak der menneskehandel er anført som grunnlag for søknaden, 67 søknader etter dagjeldende instruks AI 006-010 ( av disse er levert i Oslo politidistrikt), 65 bekymringsmeldinger om asylsøkere i mottak (forbehold om overlapping mellom sistnevnte tall og de foregående). 8 Tallet inneholder personer som ble identifisert som mulige ofre gjennom søknad om refleksjon eller ny midlertidig tillatelse etter dagjeldende instruks AI 006-010 (98 personer), gjennom asylsaksbehandling (6) eller ved opphold i asylmottak (7 personer). Antallet som er identifisert ved opphold i asylmottak er basert på meldinger om mistanke, og det presiseres at det ikke er foretatt noen verifisering av forholdet. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at dette er mulige ofre. Totaltallet justeres fra 196 til 17 som følge av dobbelteringer og at enkelte av personene er verifisert som ikke utsatt for menneskehandel. 9 Uklart hvor mange som er identifisert i 010. Av de 16 som er innert gjelder 95 vedtak om tillatelse etter utlendingsforskriften 8- (søknader om refleksjon og begrenset oppholdstillatelse), og de resterende 51 asylvedtak i første instans hvor menneskehandel ble anført som grunnlag for søknaden. I motsetning til tidligere år inngår ikke meldingene fra mottakssystemet om mulige ofre for menneskehandel i UDIs ering for 010. Ifølge UDI skal terskelen for disse meldingene være lav med det formål at en bekymring kan følges opp nærmere av mottakeren av meldingen. UDI har gjennomgått terskelen for ering og konkludert at den ikke er tilstrekkelig for å vurdere hvorvidt personen kan være utsatt for menneskehandel. 0 I tillegg følges meldingene opp av Asylavdelingen i den videre saksbehandlingen, og det blir foretatt en helhetlig vurdering av alle opplysningene i saken om personen kan være offer for menneskehandel. De vil i så fall fremgå av tallene innert av Asylavdelingen. 1 Med tiltak menes her at søknad om tillatelse er vurdert og/eller at det er gitt informasjon om rettigheter mulige ofre for menneskehandel har i Norge. Hvalstads innering i 010 inngår ikke i UDIs ering for 010. Se fotnote 9. Tiltak kan også bestå av samtaler og informasjon rundt fenomenet menneskehandel, ekstra oppfølging av beboeren med mer. Antall førstegangshenvendelser i 010 fra eller på vegne av personer som antas å være ofre for menneskehandel. 5 Kun personer som ble identifisert og var inne i ROSA i løpet av 008. 6 Av disse er det personer som ble identifisert og kom inn i ROSA tidligere år og fortsatt var i ROSA i 009. 7 Disse kvinnene tok imot tilbud om plass på krisesenter i 010. 8 Bistår og følger opp frivillig returer og reetablering i hjemlandet gjennom Counter Trafficking programmet. 9 Politiets straffesaksregister. Tallene viser antall anmeldelser etter straffelovens. 50 Oslo politidistrikt. Tallene omfatter antall ofre i saker som etterforskes etter straffelovens. 51 Personer som har mottatt bistand og oppfølging av sosialarbeidere og annet personell i løpet av 010. 5 Personer som har mottatt bistand og oppfølging fra sosialarbeidere og annet personell i løpet av 010. 5 Ytelser etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov 009-1-18 nr 11). 5 Adora prosjektet tilbyr utdanning til ofre for menneskehandel. 55 Uklart hvor mange som er identifisert i 010. 56 Tiltak kan også bestå av bekymringsmeldinger til barnevernet, og samtaler og informasjon til personen Uteseksjonen er bekymret for. 57 Bergen kommune/utekontakten, Hordaland politidistrikt og Krisesenteret i Bergen. 58 Kristiansand kommune, Agder politidistrikt og Pro hjelpen. 59 Oslo kommune besluttet i 010 at stillingen som TOT koordinator ikke skulle videreføres i 011. 60 Stavanger kommune, Rogaland politidistrikt og Kirkens Bymisjon. 61 Består i utgangspunktet av en prosjektgruppe hvor Trondheim kommune og Sør-Trøndelag politidistrikt er representert. I konkrete saker nedsettes tverretatlige ad-hoc grupper. 6 Rapportert gjennom TOT Stavanger. Frem til 009 viser tabell 1 en jevn økning i antall personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel, og som det er ert om til KOM. Økningen gjelder både antallet som er identifiserte som potensielle ofre ( uavhengig av om de har mottatt tilbud om bistand og beskyttelse eller ikke), og antallet mulige ofre som takker ja til bistand og beskyttelse. Økningen kan dels skyldes at det er flere etater og organisasjoner som har ert i 009 enn tidligere år, men den avspeiler trolig også en reell økning i tallmaterialet hos etater og organisasjoner. I 010 har det for de fleste etatene og organisasjonene vært en liten nedgang i innerte tall, både hva gjelder identifiserte ofre og ofre som har valgt å takke ja til videre oppfølging. Det vil være ulike årsaker til dette, se punkt.1.. Bufdir har imidlertid hatt en relativt kraftig økning. Dette skyldes trolig at det i 010 ble avdekket flere saker hvor det antas at barn er blitt utnyttet, og at det i de siste årene har vært et økt fokus på utnyttelsen av barn i menneskehandel. I denne sammenhengen er det viktig å presisere at totalsummene i tabellen ikke er ensbetydende med det faktiske antallet ofre for menneskehandel i Norge. En og samme person er ofte registrert og ert av flere etater og organisasjoner, så sannsynligheten for dobbeltering er stor..1. Beregnet omfang av potensielle ofre for menneskehandel som har fått bistand og beskyttelse i Norge KOM har sammenstilt dataene fra instansene som har ert til KOM, og avdekket tilfeller av sannsynlige dobbelt eringer. Sammenstillingen viser at i svært mange av tilfellene er én og samme person ert av flere forskjellige instanser. Spesielt gjelder dette for Oslo. Så lenge det opereres med anonymiserte data vil det imidlertid hefte en viss usikkerhet ved sammenstillingen. For i størst mulig grad å hindre overering har vi ved tvilstilfeller antatt at dobbeltering foreligger. Dette tatt i betraktning, og sammenholdt med sannsynligheten for underering på landsbasis, mener vi at antallet potensielle ofre som denne en representerer er å anse som et minimumstall. For 010 har KOM beregnet at 19 personer er identifiserte som mulige ofre for menneskehandel. Alle over 18 år har takket ja til bistand og beskyttelse. Mange av de under 18 år har ikke ønsket bistand og beskyttelse, men vi har likevel valgt å ta de med i beregningen. Dette fordi barn anses å være i en sårbar situasjon og skal ikke kunne velge bort bistand og beskyttelse. I tillegg til de 19 identifiserte personene er ett barn under ett år tatt hånd om av barnevernet. I hvilken grad barnet selv er et mulig offer for menneske handel eller er barn av et mulig offer, er uavklart (Se mer under punkt.1.. og.). Dette barnet er ikke tatt med i den videre behandlingen av tallmaterialet. Tabell viser det beregnede antall personer som ble fulgt opp som potensielle ofre i årene 007-010. Det er igjen viktig å presisere at tallene inneholder personer som var under oppfølging i løpet av det gjeldende året, og at de kan ha blitt identifisert som mulig offer for første gang i det gjeldende eller tidligere år.

Tabell : Potensielle ofre for menneskehandel under oppfølging i Norge 007-010 År Potensielle ofre for menneskehandel under oppfølging av etater og organisasjoner som har ert til KOM 007 0 008 56 (6% økning fra 007) 009 9 (1% økning fra 008) 010 19 (9% økning fra 009) Ett av KOM prosjektets resultatmål var å øke andelen personer som identifiseres som mulige ofre og som aksepterer et tilbud om bistand og beskyttelse i Norge eller hjemlandet. 6 Tabell viser at det siden 007 har vært en jevn økning i dette antallet. Det er gode grunner til å anta at det fortsatt er mørketall hva angår det faktiske omfanget av ofre for menneskehandel i Norge. Tallmaterialet undererer både med hensyn til antall, geografi og hvilke etater og organisasjoner som har ert til KOM. KOM prosjektet har bedt etatene og organisasjonene om å ere hvor mange av de som ble identifisert som mulig offer som valgte å ta imot eller avslå tilbud om bistand og beskyttelse. Inneringene på dette punktet er varierende og det er ikke mulig å si med sikkerhet hvorvidt andelen som aksepterer et tilbud har gått ned, er stabil eller øker. Rapporter fra ROSA prosjektet viser at det har vært en jevn økning i andelen kvinner som har akseptert tilbud om bistand og beskyttelse i regi av ROSA i perioden 005 til 009. I 005 valgte 5 % av personene som var i kontakt med ROSA å ta imot tilbud om hjelp, i 006 økte andelen til 7,8 %, i 007 til 8,9 %, i 008 til 9 %, og i 009 ønsket 1 % å ta imot tilbud om hjelp. For 010 erer ROSA prosjektet om en nedgang i antall personer som ønsket bistand til, %. Ifølge ROSA er det vanskelig å gi en forklaring på nedgangen da tallene ved førstegangshenvendelsene er usikre og det er små variasjoner i andelen som velger å ta imot hjelp. 6 I Pro Sentrets erting til KOM fremkommer det at de totalt har hatt kontakt med 77 personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Av disse valgte 6 å takke nei til bistand og beskyttelse. Av de 56 personene som Nadheim har innert valgte ti personer å takke nei. Uteseksjonen i Oslo har innert at de totalt var i kontakt med 5 barn og unge som ble identifisert som potensielle ofre, og av disse unndro 8 seg bistand og beskyttelse. Av de 0 personene som Hvalstad transittmottak har innert unndro16 seg videre oppfølging som mulige ofre. Det er sammensatte årsaker til at personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel ikke ønsker å ta imot tilbud om bistand og beskyttelse. Forskerne Anette Brunovskis og Rebecca Surtees viser i en Leaving the past behind? When victims of trafficking decline assistance til tre viktige årsaker til at ofre for menneskehandel ikke tar imot hjelp: de tør ikke, de kan ikke, og de vil ikke. 65 Disse årsakene samsvarer med ROSA prosjektets erfaringer. De fleste kvinnene som avstår fra å ta imot bistand og beskyttelse fra ROSA begrunner det med frykt for trusler og represalier. Frykten gjelder både med tanke på at de ikke får nedbetalt gjelda til bakmennene eller andre økonomiske forpliktelser, og et eventuelt samarbeid med politiet etter utløpet av en refleksjonsperiode. 66 Kvinnenes frykt knytter seg også til familie og nære personer i hjemlandet, enten i form av de skal utsettes for represalier og/ eller at de ikke skal klare seg økonomisk. Flere av kvinnene er dessuten skeptiske til hjelpetilbudets innhold eller om beskyttelsen ROSA tilbyr er reell. Andre aktører har meldt at mulige ofre avslår tilbud om bistand og beskyttelse på grunn av nær knytning til personen(e) som utnytter dem. Menneskehandlerne kan være nærstående familie, kjæreste eller ektefelle..1. Hvem er de potensielle ofrene? Vi vil i det følgende gi et bilde på hvor de mulige ofrene kommer fra, kjønn og alder, samt hvilken utnyttingsform det antas at de har blitt utsatt for. Brunovskis, Skilbrei og Tveit viser i en Pusterom eller ny start? Evaluering av refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel at mulige ofre også kan begrunne avslaget om bistand og beskyttelse med at de ønsker å ordne opp i situasjonen selv. 67 De oppfatter at den greieste løsningen er å nedbetale gjelda og at de da vil få et bedre liv. Det fremkommer imidlertid i en at noen som er fast bestemt på å ordne opp i situasjonen selv, kommer tilbake senere og ønsker bistand. Det kan være fordi det viser seg vanskelig eller fordi det inntreffer hendelser eller endringer som gjør situasjonen mer uholdbar eller akutt. Brunovskis og Surtees påpeker videre i den ovennevnte en at det er viktig å få mer kunnskap om årsakene til at ofre ikke ønsker hjelp. De viser til at de hjelpetilbud som finnes per i dag er utformet med erfaring fra ofre som har takket ja til bistand og beskyttelse. Dersom man antar at personer som takker nei har andre behov enn de som takker ja, blir det avgjørende å få mer kunnskap om hvilke behov de som takker nei opplever at tilbudet ikke dekker. Antatte mindreårige som det er bekymring for kan være ofre for menneskehandel kan i utgangspunktet ikke avslå tilbud om bistand og beskyttelse. Barnevernet kan igangsette tiltak overfor barn selv om barnet ikke ønsker et barne verntiltak. Det er en utfordring at mindreårige ofte ikke opplever seg selv som offer for menneskehandel. Aktører i KOM nettverket har meldt at dette er barn og unge som heller oppfatter seg som selvstendige, tøffe og street smarte. De oppfatter heller utnyttingen som hjelp og har liten forståelse for at de må ha beskyttelse gjennom å bli plassert på barneverninstitusjon. De har liten tillit til at barnevernmyndighetene eller andre instanser vil dem vel, og føler ofte sterk lojalitet overfor menneskehandlerne. Hjelpetiltak har imidlertid erfart at barn etter en tid får mer forståelse for at de trenger bistand og beskyttelse fra barnevernet. 6 Dette vil også være en viktig oppgave for KOM i årene fremover. Jf Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel (011-01), Sammen mot menneskehandel. 6 Se ROSA prosjektets års for 010. 65 Brunovskis, Anette og Surtees, Rebecca (007) Leaving the past behind? When victims of trafficking decline assistance. Oslo: Fafo/Nexus institute. 66 ROSA prosjektets års for 010, side. 67 Brunovskis, Anette, Skilbrei, May-Len og Tveit, Marianne (010) Pusterom eller ny start? Evaluering av refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel. Oslo : Fafo. (Fafo- 010:5). 5

.1..1 Nasjonalitet.1.. Antatte utnyttingsformer De 19 personene som fikk oppfølging som potensielle ofre for menneskehandel i Norge i 010, representerer til sammen nasjonaliteter. I likhet med de forutgående årene er det et høyt antall nasjonaliteter blant mulige ofre for menneskehandel i Norge. I 007 var 1 nasjonaliteter representert, 50 i 008 og i 009. Diagram 1 gir en oversikt over alle nasjonaliteter med to eller flere personer som forekommer i inneringen til KOM. Av personvernhensyn har vi unnlatt å oppgi nasjonaliteter på 11 personer fra 11 ulike land i diagrammet. I likhet med foregående år er Nigeria, Romania og Litauen blant de nasjonalitetene som er hyppigst representert i 010. I motsetning til tidligere år er det i 010 identifisert flere mulige ofre fra Algerie og Filippinene. 68 Dersom vi sammenligner Norge med andre land som erer på omfang av ofre for menneskehandel, ser vi at Norge skiller seg ut i forhold til det høye antallet av ulike nasjonaliteter blant antatte ofre. Omfanget av ulike nasjonaliteter er i samsvar med innvandringsbildet generelt, som er preget av at et høyt antall nasjonaliteter er representert. 69 Norge skiller seg også ut ved at vi har svært få egne borgere som er identifiserte som mulige ofre. 70 Diagram 1: Personer under oppfølging som mulige ofre i 010 fordelt etter nasjonalitet 5 5 6 6 6 8 11 16 6 9 5 5 6 6 6 8 11 16 6 9 0 0 0 60 80 100 10 10 10 10 Albania Kamerun Kongo Irak Liberia Moldova Palestina Senegal Sierra Leone Syria Zimbabwe Estland Etiopia Kenya Sri Lanka Marokko Afghanistan Brasil Russland Tunisia Statsløs/Andre Latvia Ukraina Kina Ghana Somalia Eritrea Bulgaria Filippinene Litauen Romania Algerie Nigeria Albania Kamerun Kongo Irak Liberia Moldova Palestina Senegal Sierra Leone I henhold til straffeloven omfatter utnyttelse i menneskehandel fire ulike hovedformer: Prostitusjon eller andre seksuelle formål Tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging Krigstjeneste i fremmed land Organhandel Statsløs/Andre Ghana I KOMs veileder for identifisering av mulige ofre for menneske handel, med tilhørende indikatorlister, gis det en oversikt over indikatorer for de ulike utnyttingsformene. 71 Tabell gir en oversikt over fordelingen av de 19 personene som i 010 var under oppfølging som mulige ofre for menneskehandel etter antatt utnyttingsform, kjønn og alder. Tabell : Potensielle ofre for menneskehandel etter antatt utnyttingsform, kjønn og alder 010 Utnyttelsesformer Jenter Gutter Kvinner Menn TOTALT under 18 under 18 over 18 over 18 Prostitusjon og andre seksuelle formål Afghanistan 6 7 168 1 19 Tvangsarbeid og 9 9 105 tvangstjenester Brasil Kombinasjon prostitusjon 1 1 7 m.m. og tvangsarbeid m.m. OrganhandelRussland 0 0 0 0 0 Krigstjeneste 0 0 0 0 0 Uklart Tunisia 5 1 TOTALT 19 60 198 19 Tabellen viser at prostitusjon og andre seksuelle formål er den utnyttingsformen Latviasom er hyppigst forekommende, med totalt 19 personer. I 009 var 198 av 9 potensielle ofre antatt utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Av de 19 Ukraina mulige ofrene i 010 antas 105 å være utnyttet til tvangsarbeid og tvangstjenester. I 009 var antallet 80. Etter prosentvis fordeling gir imidlertid ikke variasjonene i tallene Kinanoen store utslag. (Se punkt.1..6, tabell.) Tabellen gir også en oversikt over hvordan de ulike utnyttingsformene er fordelt i henhold til kjønn og alder (over eller under 18 år). I likhet med tidligere år er kvinner over 18 år overrepresentert innen kategorien utnytting i prostitusjon eller andre seksuelle formål. I 010 ble 168 kvinner over 18 år antatt utnyttet innen prostitusjon eller andre seksuelle formål. En årsak til at prostitusjon og andre seksuelle formål er så sterkt representert er at det har vært et overveiende fokus på denne utnyttelsesformen. Det 6 0 0 0 60 80 100 10 10 Syria 68 For statistikk tidligere år se KOM prosjektets årser for 007/008 og 009; KOM (009) Rapport fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 007-008. Oslo: Politidirektoratet, og KOM (010) Rapport fra Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 009. Oslo: Politidirektoratet. 69 Se blant annet Utlendingsdirektoratets års for 010 for statistikk vedrørende nasjonaliteter representert i asylsøknader og ulike arbeidsog oppholdssøknader. 70 Se for eksempel U.S.Department of State, Trafficking in Persons Report 010. Rapporten kan lastes ned på http://www.state.gov/g/tip/rls/ tiprpt/010/ Zimbabwe Estland Somalia Eritrea 71 KOM (008)Veileder - identifisering av mulige ofre for menneskehandel. Oslo: Politidirektoratet. Veilederen og indikatorlistene kan bestilles ved å sende en e-post til KOM.pod@politiet.no Bulgaria 7

8 fremgår av regjerningens nye handlingsplan for 011-01 at det i årene fremover også skal fokuseres på tvangsarbeid og tvangstjenester. Det er derfor nærliggende å tro at antallet personer som identifiseres som mulige ofre vil øke etter hvert som fokuset og innsatsen øker på de andre utnyttelsesformene. Når det gjelder kategorien tvangsarbeid og tvangstjenester er denne dominert av gutter under 18 år. I 009 var denne utnyttelsesformen dominert av både jenter og gutter under 18 år, med henholdsvis og 15. I 010 ble det innert om til sammen 58 jenter og gutter som ble antatt utnyttet til tvangsarbeid og tvangstjenester. Hele 9 var gutter under 18 år. En årsak til denne økningen er trolig at Uteseksjonen i Oslo er en ny ør til KOM for 010. Diagram : Tvangsarbeid og tvangstjenester i 010 11111 5 7 7 6 7 9 1 1 Hva angår 1 personer er det uklart hvilken utnyttelsesform de har vært utsatt for. Det kan ha sin årsak i at erende instans ikke har kommet så langt i identifiseringsprosessen at utnyttelsesformen(e) er kartlagt. I 009 ble det innert om ett tilfelle der det var mistanke om organhandel og ett tilfelle der det var mistanke om krigstjeneste. I begge tilfellene hadde imidlertid eventuell utnyttelse skjedd før vedkommende kom til Norge. (I 008 ble det anmeldt ett tilfelle av organhandel, se tabell 6 side 6.) Diagram gir en oversikt over hvilke typer tvangsarbeid og tvangstjenester som er ert til KOM. Verdiene viser antallet potensielle ofre. Narkotikasalg Uavklart Uavklart Tigging og/eller gatesalg Tigging og/eller gatesalg Tyverier Tyverier Kombinasjon prostitusjon og Kombinasjon narkotikasalgprostitusjon og narkotikasalg Kombinasjon narkotikasalg Kombinasjon og tyverier narkotikasalg og tyverier Helsesektor Helsesektor Au pair/seksuell vold Au pair/seksuell vold Soldat Soldat hjemlandet hjemlandet Husarbeid Husarbeid Teppeveving utlandet Teppeveving utlandet Tvangsekteskap Tvangsekteskap Gateartisteri Gateartisteri Kortsvindel Kortsvindel Narkokurer hjemlandet Narkokurer hjemlandet Totalt viser diagrammet 11 personer. Vi har tatt med de syv mulige ofrene som er innert utnyttet både til prostitusjon/seksuelle formål og tvangsarbeid/tvangstjenester. Det er innert mistanke om at disse syv er utnyttet i en kombinasjon av prostitusjon og salg av narkotika. I 009 var salg av narkotika ikke innmeldt som utnyttelsesform. I 010 derimot er narkotikasalg innert som den dominerende utnyttelsesformen innen tvangsarbeid/-tjenester. Det siste året har flere aktører meldt om bekymring knyttet til at mulige ofre for menneske handel, enten som en del av flere utnyttelsesformer eller som hovedutnyttelsesformen, er blitt tvunget til å selge, transportere eller oppbevare illegale rusmidler. (Se blant annet ROSA prosjektets års for 010.) Dette gjelder også mindreårige. Flere aktører som jobber opp mot rusmiljøer og/eller barn og unge i Oslo har meldt bekymring knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og andre barn og unge uten tilknytning til Norge som oppholder seg i rusmiljøene (og som selger og/eller selv bruker rusmidler). Avdekking av flere tilfeller og økt oppmerksomhet mot denne utnyttningsformen, samt at nye aktører har ert til KOM i 010, er trolig årsaken til at narkotikasalg er den utnyttelsesformen som dominerer i oversikten. Det byr på særskilte utfordringer at ofre for menneskehandel utnyttes til å begå lovbrudd, og narkotikakriminalitet spesielt. Europarådskonvensjonen har en egen bestemmelse om straffritak, artikkel 6, overfor offeret i den utstrekning deltakelsen i ulovlig virksomhet skyldes at de er blitt tvunget til det. I Norge er forpliktelsen fulgt opp i Riksadvokatens rundskriv nr 1/008, Mål og prioriteringer i straffesaksbehandlingen for politiet. Påtalemyndigheten kan avslutte eventuelle saker med påtaleunnlatelse. Narkotikakriminalitet vil i mange henseender stå i en særstilling. Hjelpetiltak har erfart at mulige ofre som har vært involvert i narkotikakriminalitet møter større mistillit hos politiet. I tillegg til juridiske utfordringer kan det være utfordringer knyttet til bistanden og beskyttelsen av ofrene. En utfordring kan være muligheten for å få kartlagt situasjonen som vedkommende er i. Uteseksjonen i Oslo har erfart at mange av de antatte mindreårige som de er bekymret for, er vanskelige å oppnå kontakt med og mange unndrar seg dermed videre oppfølging og hjelp. Det gjør det vanskelig å få tilstrekkelig informasjon slik at barnevern og andre aktører kan iverksette tiltak. En annen utfordring er dersom det antatte offeret selv er rusavhengig. Hva er for eksempel rettigheter etter Europarådskonvensjonen som trygg bolig og nødvendig helsehjelp for ofre for menneske handel som i tillegg til utnyttelsen er rusavhengige? Den nest største kategorien er uavklart. Denne inneholder en kombinasjon av manglende spesifiseringer fra erende instans, og at erende instans ikke har kommet så langt i prosessen at de har fått kartlagt utnyttelsesform. I 009 ble det innert at 1 mulige ofre ble utnyttet til tigging og/eller tyverier. I 010 ble det innraportert at 15 mulige ofre ble utnyttet til tyverier 7 eller i en kombinasjon av tyverier og narkotikasalg (henholdsvis ni og seks). I tillegg ble det innert om 1 mulige ofre utnyttet til tigging og/eller gatesalg av ulik art. Til sammen utgjør disse kategoriene 7 personer. Dette utgjør en økning på nærmere 50 % fra 009 til 010. I motsetning til i 009 ble det for 010 innert få tilfeller av mistanke om tvangsekteskap. Mot 0 innerte mistanker i 009, ble ett mulig offer antatt utsatt for tvangsekteskap i 010. Det er vanskelig å påpeke årsaken til den store nedgangen i eringen, men både nasjonalt og internasjonalt pågår det debatter om tvangsekteskap i alle eller visse henseender bør regnes som en form for menneskehandel. 7 Noen nasjonale aktører har ved tidligere eringer valgt å definere tvangsekteskap som en type utnytting da det antatte offeret regnes som seksuelt utnyttet og/eller utnyttet i tvangstjenester (husarbeid, arbeid i familiebedrift osv). Det kan være at det forelå færre slike tilfeller i 010, og/eller at de nasjonale og internasjonale debattene kan ha påvirket noen av instansenes syn og vurderinger knyttet til tvangsekteskap som en type utnytting i menneskehandel. 7 Rapporterende instanser har ikke differensiert på tyveri og naskeri. Som et generelt utgangspunkt er det verdien på det som tas som avgjør om forholdet blir kategorisert under straffelovens bestemmelser om tyveri eller naskeri. 7 Eksempler på noen debattinnlegg: http://www.unodc.org/unodc/en/human-trafficking/faqs.html, http://endexploitation.org/forcedmarriages.html, http://www.humanrightsusa.org, http://www.humantrafficking.org 9

.1.. Barn For 010 var det totalt 79 antatte mindreårige (personer under 18 år) som ble fulgt opp som potensielle ofre for menneskehandel i Norge. Vi betegner dem som antatte mindreårige, da identitet og alder ikke er endelig fastslått på samtlige. Disse personene er behandlet i tråd med Europa rådskonvensjonens artikkel 10, nr, som fastslår at når offerets alder er uviss og det er grunn til å tro at offeret er barn, skal han eller hun anses for å være barn og omfattes av særskilte beskyttelsestiltak inntil vedkommendes alder er verifisert. Når denne en bruker begrepet mindreårige eller barn mener vi personer som antas å være under 18 år. Diagram gir en oversikt over nasjonalitetene som er representert med to eller flere mindreårige ofre i 010. Av personvernhensyn har vi unnlatt å oppgi nasjonaliteter på 11 barn fra 11 forskjellige land. I 010 er det totalt 6 nasjonaliteter representert blant de 79 antatte mindreårige som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Det er spesielt Algerie og Romania som peker seg ut, med henholdsvis og 10 mindreårige. Også i 009 var Romania relativt sterkt representert, mens Algerie ikke var blant nasjonene med to eller flere mindreårige. Derimot var det relativt mange barn fra Somalia, Eritrea og Etiopia. I 010 er kun Eritrea representert i oversikten, da med to barn. Igjen kan endringene ha sammenheng med at nye instanser har ert til KOM, mens andre instanser som tidligere har ert ikke erte i 010. (Se tabell 1 side 19.) Diagram gir en oversikt over hvilke utnyttingsformer de 79 barna er antatt utnyttet/forsøkt utnyttet i. Diagram : Mindreårige fordelt etter nasjonalitet 010 Diagram : Mindreårige etter antatt utnyttingsform 010 Afghanistan Kamerun Algerie Eritrea Irak Litauen Moldova Nigeria Palestina Romania 7 Russland Senegal Syria Tunisia Zimbabwe 0 5 10 15 0 5 Gutter Jenter 58 5 58 51 1 Tvangsarbeid/tvangstjenester Tvangsarbeid/tvangstjenester Prostitusjon/andre seksuelle formål Prostitusjon/andre seksuelle formål Uavklart Uavklart Kombinasjon prostitusjon/ andre seksuelle Kombinasjon formål og prostitusjon/ tvangsarbeid/tvangstjenester andre seksuelle formål og tvangsarbeid/tvangstjenester 0 1

I likhet med 009 er tvangsarbeid og tvangstjenester den dominerende utnyttingsformen blant barn som er under oppfølging som potensielle ofre. I 009 ble ca 70 % av de antatte mindreårige utnyttet til tvangsarbeid og tvangstjenester. Dersom vi for 010 tar med de tre som mistenkes utnyttet i en kombinasjon av prostitusjon/andre seksuelle formål og tvangsarbeid/tvangstjenester, har andelen økt til 77 %. Narkotikasalg, tyverier, eller en kombinasjon av narkotikasalg og tyverier er den dominerende Diagram 5: Antatte mindreårige i 010 fordelt etter kjønn og alder 5 0 15 10 9 0 utnyttingsformen innen kategorien tvangsarbeid/tvangstjenester. (Utfordringene knyttet til dette ble drøftet i punkt.1...) Utover disse er det mistanke om at de mindreårige er blitt utnyttet til tigging og ulike former for husarbeid. Diagram 5 illustrerer de antatte mindreårige fordelt på alder. 9 6 Gutter Jenter I 009 var det totalt 69 barn/unge som var antatt utnyttet. Av disse var flertallet mindreårige i aldersgruppen 16-17 år. Tre av de 69 mindreårige ble oppgitt å være 15 år. For 010 har bildet endret seg. Aldersgruppen 16-17 år utgjør fortsatt majoriteten, med totalt 57 barn/unge. I tillegg er det identifisert 1 mulige ofre som oppgis å være 15 år og seks som antas å være 1 år. Endringen i alderssammensetningen kan, som nevnt ved flere anledninger, ha sammenheng med hvem som har ert til KOM. Dersom utviklingen i tiden fremover viser at andelen yngre barn som blir identifiserte som mulige ofre for menneskehandel øker, er det en utvikling som bør kartlegges grundigere og følges opp. I KOMs års for 009 ble medfølgende barn av ofre for menneskehandel tatt opp som en særskilt utfordring. Også i 010 er samarbeidspartnerne bedt om å ere antall medfølgende barn. De erende instansene har meldt om 7 kvinner med medfølgende barn. Det er ikke ert om menn med medfølgende barn. Det er uavklart hvor mange barn flertallet av disse kvinnene har, men med forbehold om at samtlige instanser har ert om barn som er ifølge med mor, dreier det seg om minimum 9 barn. I tillegg kan det være flere, både kvinner og menn, som har barn i hjemlandet. Som en sammenlikning var 10 av kvinner som ROSA prosjektet identifiserte som mulige ofre i 010 gravide, og ytterligere åtte hadde med seg mindreårige barn. UDI meldte i sin ering for 010 at 1 av søkerne om refleksjon eller begrenset opphold hadde medfølgende barn, mens syv oppga at de på søknadstidspunktet var gravide. Av de 51 som søkte om beskyttelse (asyl) hadde 19 medfølgende barn eller fødte barn i Norge. ROSA prosjektet har erfart at de medfølgende barna ofte behersker et europeisk språk, som italiensk eller spansk, i tillegg til morsmålet. Enkelte av barna har videre en adferd som kan betegnes som seksualisert og voksen for barnets alder. 7 Norske myndigheter har ikke tatt stilling til om disse barna i seg selv bør ha status som mulige ofre for menneske handel. Barnevernloven gjelder også for disse barna og noen av barna har tiltak gjennom barnevernet, men som ROSA prosjektet påpeker i sin års for 010 blir barna ofte usynlige og har en ikke-status i forhold til ulike regelverk. KOM mener det er viktig med en nærmere kartlegging av disse barnas situasjon og en avklaring av status, spesielt med henblikk på om de har særskilte oppfølgingsbehov. Ved bekymring for barn som er ifølge med mor eller far som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel, skal det meldes fra til den kommunale barneverntjenesten. 5 0 1 11 år 1 1 år 1 år 1 5 1 år 15 år 16 år 17 år 7 ROSA prosjektets års 010, side 1.

.1.. Menn I 010 var det totalt menn over 18 år som ble fulgt opp som potensielle ofre for menneskehandel i Norge. I likhet med 009 er mennene i aldersgruppen 18 til 0 år, men i motsetning til i 009 er antallet relativt likt fordelt mellom Diagram 6: Menn fordelt etter nasjonalitet 010 5 6 0 6 8 10 1 6 5 0 6 8 10 1 aldergruppen 18-5 år og 6-0 år. Diagram 6 gir en oversikt over fordelingen etter nasjonaliteter med to eller flere potensielle ofre. I tillegg er fire menn fra fire andre nasjoner representert. 11 11 Latvia Kina Latvia Sierra Leone Kina Filippinene Sierra Leone Brasil Filippinene Litauen Brasil Romania Litauen Algerie Romania Nigeria Algerie Nigeria I likhet med tidligere år, var Nigeria også i 010 den nasjonen med høyest andel menn identifiserte som mulige ofre. Forholdsmessig har det likevel vært en relativt stor nedgang fra 009. I 009 utgjorde menn fra Nigeria 50 % av samtlige menn som var identifiserte som mulige ofre for menneskehandel. I 010 utgjorde samme gruppen bare 6 %. Menn fra Algerie utgjorde i 009 % av samtlige menn, mens denne gruppen i 010 utgjorde 1 %. Igjen vil variasjonene av erende instanser til KOM ha betydning for utviklingen, men en annen forklaring kan også være at fokuset på utnyttelse til tvangsarbeid og tvangstjenester har økt. Av de 11 nigerianske mennene antas at ni er utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle Nigeria formål og at to er utnyttet til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Når det gjelder de seks mennene fra Algerie antas det at samtlige er utnyttet til tvangsarbeid/tvangstjenester, primært salg av narkotika. Algerie Nigeria Romania Algerie Litauen Romania Sierra Leone 1 Litauen Filippinene Sierra Leone Brasil Filippinene Latvia Brasil Kina Latvia Diagram 7: Menn etter antatt type utnytting 010 Kina Noe av den samme tendensen gjenspeiles også når det totale antallet voksne menn,, fordeles etter antatt type utnytting. Se diagram 7 under. I 009 var ca 60 % av mennene antatt utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle formål, mens ca 0 % ble utnyttet til ulike former for tvangsarbeid eller tvangstjenester. I 010 eres det om at ca 55 % av mennene som er identifiserte som mulige ofre er antatt utnyttet til ulike former for tvangsarbeid eller tvangstjenester. Andelen som det antas er utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle formål har sunket til ca 0 %. I kategorien tvangsarbeid/tvangstjenester er det utnytting til ulike former for kriminalitet som dominerer (narkotikasalg og tyverier), men det er også ert om tilfeller av utnytting til tigging. 1 Prostitusjon/andre seksuelle formål Prostitusjon/andre seksuelle formål 1 Prostitusjon/andre Tvangsarbeid/ tvangstjensester seksuelle formål Tvangsarbeid/ tvangstjensester Kombinasjon prostitusjon/ 1 Tvangsarbeid/ Prostitusjon/andre seksuelle formål tvangstjensester og seksuelle formål Kombinasjon tvangsarbeid/tvangstjenester prostitusjon/ seksuelle formål Kombinasjon og prostitusjon/ tvangsarbeid/tvangstjenester seksuelle Tvangsarbeid/ Uavklart formål tvangstjensester og tvangsarbeid/tvangstjenester Uavklart Kombinasjon prostitusjon/ Uavklart seksuelle formål og tvangsarbeid/tvangstjenester Uavklart 5

.1..5 Kvinner Totalt var det i 010 198 kvinner over 18 år som ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel her til lands. De yngste var18 år og de eldste var godt over 50 år. Majoriteten ligger klart innen aldersgruppene 18 5 år og Diagram 8: Kvinner fordelt etter nasjonalitet 010 5 6 85 6 10 11 8 1 10 15 91 11 1 15 91 0 0 0 60 80 100 0 0 0 60 80 100 I tillegg til de 17 nasjonalitetene som er representert i diagrammet var det 1 kvinner fra 1 andre nasjonaliteter som også var under oppfølging som potensielle ofre. Av de totalt 9 nasjonene er det i likhet med tidligere år kvinner fra Nigeria som dominerer, med nærmere 50 % av det totale antallet identifiserte kvinner. Etter Nigeria er det 6-5 år, med 89 kvinner innen hver av gruppene. Totalt var 178 kvinner 5 år eller yngre. Diagram 8 gir en oversikt over nasjonene med to eller flere kvinner over 18 år. Russland Russland Kongo Kongo Latvia Latvia Kenya Kenya Etiopia Etiopia Estland Estland Kina Kina Statsløs/ Andre Statsløs/ Andre Ukraina Ukraina Somalia Somalia Ghana Ghana Eritrea Eritrea Romania Romania Bulgaria Bulgaria Filippinene Filippinene Litauen Litauen Nigeria Nigeria kvinner fra Litauen, Filippinene og Romania som er hyppigst representert, med henholdsvis 15, 1 og 10 kvinner. En forklaring på at Nigeria er så sterkt representert er trolig at det er nigerianske kvinner, og menn, som utgjør majoriteten på prostitusjonsarenaen utendørs. I 009 var det i tillegg til Nigeria flest kvinner fra Romania og Litauen, mens to kvinner fra Filippinene var identifiserte som mulige ofre. I 010 har antallet kvinner fra Filippinene steget til 1 kvinner. Det er vanskelig å fastslå årsaken til det økte antallet, men en mulig forklaring kan være at det er avdekket flere saker hvor det har vist seg at Diagram 9: Kvinner etter antatt type utnytting 010 1 5 168 5 168 Fra 009 til 010 har det vært en relativt markant dreining i antatt utnyttingsform hva gjelder menn over 18 år, fra utnyttelse til prostitusjon og andre seksuelle formål til tvangsarbeid og tvangstjenester. Hva gjelder de voksne kvinnene er ikke den samme dreiningen å finne. I likhet 1 personer i au pair-ordningen har blitt utnyttet til husarbeid og seksuelle tjenester. Diagram 9 viser fordeling av kvinner etter antatt utnyttingsform. Prostitusjon/andre seksuelle formål Prostitusjon/andre seksuelle formål Tvangsarbeid/ tvangstjensester Tvangsarbeid/ tvangstjensester Kombinasjon prostitusjon/ seksuelle formål og tvangsarbeid/tvangstjenester Kombinasjon prostitusjon/ seksuelle formål og Uavklart tvangsarbeid/tvangstjenester Uavklart med 009 er det innert at ca 85 % av kvinnene antas utnyttet til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Det antas at 1 % av kvinnene ble utnyttet til tvangsarbeid og tvangstjenester, hvorav husarbeid og arbeid innen helsesektoren dominerer. 6 7

.1..6 Utviklingen 007-010.1. Hva skjer med de som blir identifisert som mulige ofre? Tabell gir en oversikt over utviklingen i antallet mulige ofre for menneskehandel fordelt på kjønn, alder og antatt utnyttingsform i perioden 007-010. Tabell : Mulige ofre for menneskehandel fordelt etter kjønn, alder og antatt utnyttingsform 007-010 År Jenter antatt under 18 Gutter antatt under 18 Kvinner over 18 Menn over 18 Totalt Prostit. og andre sek. formål* Tvangsarbeid og -tjenester. Tigging Krigstjeneste Organhandel Uavklart Personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel har rett til bistand og beskyttelse. Norske myndigheter forholder seg til Europarådskonvensjonen når det gjelder hva bistanden og beskyttelsen skal bestå av. I Norge kan mulige ofre ha rett til: Juridisk bistand (fri rettshjelp i minimum tre timer for å vurdere viktige juridiske forhold) Refleksjonsperiode (6 måneders oppholdstillatelse) Nødvendige sikkerhetstiltak (etter risikovurdering) Trygg og tilpasset bolig Nødvendig helsehjelp Penger til livsopphold Aktivitetstilbud og/eller arbeidsrettede tiltak Trygg retur og reetablering i hjemlandet 007 5 17 % 008 9 19 % 009 50 17 % 010 19 6 % * Prostitusjon og andre seksuelle formål 19 9 % 5 18 % 19 7 % 60 19 % 19 68 % 16 57 % 191 65 % 198 6 % 10 5 % 16 6 % 11 % 1 % Voksne kvinner utgjør samtlige fire år majoriteten av personer som var under oppfølging som potensielle ofre for menneskehandel. Antall voksne menn har imidlertid økt for hvert år, fra 5 % i 007 til 1 % i 010. Når det gjelder de mindreårige jentene var det en økning i antallet frem til 009. Fra 009 til 010 har det vært en nedgang fra 50 til 19 jenter. Antallet mindreårige gutter under oppfølging som mulige ofre har variert fra år til år i fireårsperioden. Totalt sett er det fortsatt flest som identifiseres som mulige ofre for utnytting i prostitusjon og andre seksuelle formål, men andelen identifiserte ofre som det antas er utnyttet i tvangsarbeid og tvangstjenester synes gradvis økende. 0 16 80 % 56 180 70 % 9 198 68 % 19 19 61 % 16 % 71 8 % 80 1 7 % 11 5 % 0 0 9 % 0 0 5 % 1 0,5 % 1 0,5 % 1 % 0 0 1 % Utviklingen vi ser i fordeling av mulige ofre på kjønn, alder og utnyttingsform kan skyldes at organisasjoner og offentlige myndigheter gradvis har blitt mer bevisste at menneskehandel omfatter mer enn utnytting av kvinner i prostitusjon. Samtidig er det igjen viktig å presisere at tallene er basert på frivillig ering til KOM, og av ulike årsaker kan det derfor forekomme variasjoner. Videre representerer tallene antall personer som er identifiserte og som er under en eller annen form for oppfølging som mulige ofre for menneskehandel. Bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel er en resursskrevende oppgave og mange ofre får oppfølging over flere år. Disse vil følgelig gå igjen i årseringene..1..1 Oppholdstillatelse Refleksjonsperiode og begrenset oppholdstillatelse Personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel kan ha rett til midlertidig oppholdstillatelse i seks måneder, såkalt refleksjonsperiode. Det kan videre gis en begrenset oppholdstillatelse for inntil 1 måneder dersom forholdet politianmeldes og det innledes politietterforskning eller straffesak mot menneskehandlerne. Denne kan fornyes. Kriteriene for å få innvilget refleksjonsperiode og begrenset oppholdstillatelse ble fra 01.01.010 regulert i utlendingsforskriften 8-, henholdsvis første og andre ledd, samt UDIs rundskriv RS 010-11. I 010 fattet UDI 95 vedtak etter utlendingsforskriften 8-, første og annet ledd: 6 personer søkte om refleksjonsperiode ( utlendingsforskriften 8-, første ledd) o 0 personer fikk søknaden innvilget o 16 personer fikk søknaden avslått o 1 sak ble henlagt fordi søknaden ble trukket 9 personer søkte begrenset oppholdstillatelse (utlendingsforskriften 8-, andre ledd) o personer fikk søknaden innvilget o 1 personer fikk søknaden avslått o 1 sak ble henlagt fordi søknaden ble trukket Av disse 9 søknadene, var to direkte uten en forutgående refleksjonsperiode og 11 av søknadene gjaldt fornyelser av tidligere tillatelser etter samme hjemmel. Av de til sammen 95 vedtakene etter utlendingsforskriftens 8-, første og annet ledd, var 8 av søkerne kvinner og 1 var menn. Fem av de 95 søkerne var mindreårige. 7 av søkerne anførte utnytting i prostitusjon og 1 anførte tvangsarbeid, herunder også tigging. av søkerne var fra Nigeria, mens de øvrige var spredd over 19 ulike nasjonaliteter. I perioden 006-009 har det ifølge UDI vært en jevn stigning i avgjorte saker hva gjelder søknader om refleksjonsperioder og begrenset (tidligere midlertidig) oppholdstillatelser. I 009 behandlet UDI 7 søknader om refleksjonsperiode, hvorav 50 saker ble innvilget mens ble avslått. Fra 009 til 010 har det med andre ord vært en liten nedgang i antall saker. 8 9