Hva er vold? Om ulike typer vold, avdekking og hjelp til barn og unge Inge Nordhaug RVTS Vest
Definisjon av vold Vold en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil. Per Isdal, 2000
The World Health Organization defines violence as the intentional use of physical force or power, threatened or actual, against oneself, another person, or against a group or community, that either results in or has a high likelihood of resulting in injury, death, psychological harm, maldevelopment or deprivation (WHO, 1996)
Drøfting av definisjonar Eigenskap hjå valdsutøvar Situasjon Offer og motvald
Type vald Intimterror/ Hierarkisk vald Motvald mot intimterror kjønnsdominert Episodisk vald Umodne Meir kjønnsnøytralt
Partnervald 19 % av kvinnene 13 % av mennene har opplevd vald i parforholdet
Vold og seksuelle overgrep mot barn Alvorlege seksuelle overgrep 14 % jenter, 7 % guta Alle sekuelle overgrep - 19 % jenter, 8 % gutar
Hovedfunn omfang 2015 I alt har 21 prosent av ungdommene opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten. Andelen som har opplevd grov vold fra minst en forelder (dvs. slag med knyttneve, gjenstand, fått juling), er betydelig lavere: seks prosent. I alt oppga åtte prosent av ungdommene at de hadde sett eller hørt en av foreldrene bli utsatt for fysisk partnervold minst en gang. Andelen som hadde sett eller hørt grov vold, er lavere: fire prosent. Analysene av seksuell vold omfatter krenkelser både i og utenfor familien. I alt oppga 23 prosent at de hadde opplevd minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten. For seksuell vold er kjønnsforskjellen stor, jenter er betydelig mer utsatt enn gutter. Omfanget av voldtekt er vanskelig å beregne. Vi spurte om dette på to måter. Basert på et sett av spørsmål som dekker den juridiske definisjonen av voldtekt, kan så mange som en av ti jenter være utsatt. Tilsvarende tall for gutter er to prosent. Basert på direkte spørsmål om «voldtekt» svarte fem prosent av jentene og en prosent av guttene bekreftende.
Omfang, men 11 % av norske ungdommer utsatt for grovt seksuelt misbruk minst én gang (15 % av jentene, 7% av guttene) 9 % har blitt slått mer enn to ganger av mor eller far 8 % har opplevd grov vold fra minst en forelder (vold som medførte skade eller smerte) 5,5 prosent har opplevd minst ett tilfelle av grov vold mellom foreldrene
avdekking Der barn som lever med vald eller seksuelle overgrep møter sensitive vaksne vil dei kjenne det Og med kompetanse på å samtalemetodiske grep kan dei legge til rette for at barn kan fortelje Den sensitive vaksne er i ein fagleg landsby der den veit kven som kan ha ansvar for kva og kan lage ei trygg avdekking
ottemodell
196. Plikt til å avverg 196. Plikt til å avverge et straffbart forhold Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder straffbare handlinger som nevnt i a) 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255, 256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357, b) militær straffelov 50, 52 eller 96, eller c) sikkerhetsloven 18 a, jf. 31 fjerde ledd. Ved a) 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, b) a) 0 overtredelse handlingen plikten Tilføyd ikke ved det kunne av lov er 7 tale oppfylles mars 312 om eller 2008 å avverge uten 314 nr. gjelder å 4, utsette ikke endret avvergingsplikten har ham ved kommet selv, lover hans så 19 langt bare juni nærmeste som når 2009 den til nr. eller straffbart fornærmede 74, noen 19 juni forsøk, er b) c) 193, militær sikkerhetsloven 194, straffelov 223, 239, 18255, 50, a, jf. 52 256, eller 31259, fjerde 96, 274, eller ledd. 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, Brudd jf. uskyldig 2015 16, nr. eller for 65. siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. 314, på 327, avvergingsplikten 329, 355 og 357, straffes ikke når under 16 år. a) handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. 16, eller b) plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd. 0 Tilføyd ved lov 7 mars 2008 nr. 4, endret ved lover 19 juni 2009 nr. 74, 19 juni 2015 nr. 65. e et straffbart forhold
Lov om helsepersonell 33. Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11 og 4-12. Det samme gjelder når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker, jf. nevnte lov 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utleveringen av slike opplysninger.
Korleis snakke med barn og vaksne Barn (og vaksne) snakkast dårleg med Leiande spørsmål Vi er redde for kva barn vil seie
Når er det trong for avdekkande samtalar når nokon på ulike måtar gjev signal om at dei har det vanskeleg når signalene gjør oss bekymra vi vil at dei skal fortelje oss om konkrete erfaringar og opplevelsar dei kan ha hatt
Kvifor snakkar vi ikkje med born om vanskelege ting? Synet på barns truverde Etiske begrunningar Vaksne beskytter seg sjølv Vaksne trur dei beskytter borna Kulturen sitt tabu Redsel for å ta feil Redsel for foreldre sine reaksjonar Øydelegge for eventuell etterforsking
Kvifor fortel ikkje born om korleis dei har det? Minnet om hendingar er avspalta eller uvirkeleg Barnet fryktar den voksne sine reaksjonar Barnet frykter konsekvensar av å fortelje Dei er redde for ikke å bli trudd, hjulpe eller forstått Dei føler seg forlegne, skamfulle, skuldtynga og skitne Barnet er trua Barnet forstår intuitivt at det ikkje skal fortelje Overgrepene er tabubelagt Det har ikkje skjedd noko
Følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut. Kva har skjedd? Fortell det til meg
Innledning til samtale om overgrep Ta utgangspunkt i barnet sine signal Generaliser: eg kjenner mange born som gjer/seier/skriv/har det akkurat som deg, og dei har opplevd ting de ikke har turt å snakke om. eg har lurt på om du også bære på noko du ikke har turt å seie.? Snakk med barnet om hemmelighetar og redsler, og kva som hindrer barn i å fortelle.
Hemmeligheter og redsler Snakk med barnet om gode og vonde hemmelighetar at born er redde for å bryte onde hemmeligheter at born er redde for ikke å bli trudd at born er redde for truslar at born er redde for kva som kan skje om dei fortel