Norges vassdrags- og energidirektorat KLIMAUTVIKLING Flom og flomsonekart Per Ludvig Bjerke Kommunesamling, Orkanger 24 april 2013
Disposisjon Flomsonekart Flom Bakgrunn og formål Flomsonekart Hva kan flomsonekart brukes til? Areabruk langs vassdrag Flomsonekart for hvem? Hva kartet IKKE svarer på? Langtidstrender/Klima Hva og hvordan tilpasse oss? 2
Helhetlig tilnærming NVEs modell Oppdrag NVE: Forebygging av skader fra flom, erosjon og skred i et endra klima Arbeidsområder: Kartlegging Arealplanlegging Sikring Overvåking/ Varsling Beredskap og krisehåndtering Kommunen, utbygger har Ansvaret NVE yter Bistand/ forvalter 3
Flomsonekart bakgrunn og formål Den store flommen på Østlandet i 1995 (Vesleofsen) Flomtiltaksutvalget som utarbeidet NOU 1996:16 Tiltak mot flom Utvalget anbefalte en detaljert digital kartlegging. I stortingsmelding nr 15 (2011-2012) viderefører regjeringen satsingen på flomsonekart fra stortingsmelding nr 42 (1996-97). Regjeringen fastheld, at styring av arealbruken er det absolutt viktigste tiltaket, for å holde risikoen for flomskader på et akseptabelt nivå
Flomsonekart Kart som viser oversvømt areal ved en eller flere flommer med gitte gjentaksintervall Et verktøy! Arealplanlegging og byggesaksbehandling Flomvarsling Beredskap Fysiske sikringstiltak Digitale kart fleksibel presentasjon kan brukes i GIS-analyser 5
Flomsonekartprosjektet - primær målgruppe Benytter flomsonekart i arealplanlegging og i beredskap for å redusere flomskader: Kommunene Fylkesmannen Fylkeskommunen andre sentrale arealforvaltere (Statens Vegvesen, Jernbaneverket m.v.) Private utbyggere 6
Metode - flomsonekart Flomberegning beregner vannføring for ulike gjentaksintervall (20-, 200- og 1000-årsflom) Vannlinjeberegning beregner hvor høy vannstand de ulike flommene gir langs elva Stormflo beregnet vannstander for stormflo med samme gjentaksintervall som for flommene GIS-analyse flomflate blir generert med lineær interpolasjon mellom tverrprofilene Presentasjon rapportering rapport m/ standardpresentasjon på papir, digitale data dokumentere andre kjente problemer (is, massetransport) 7
Flomsonekart Levanger 14 september 2011
Flomberegning Egen rapport for flomberegningen Beregningen er basert på data fra målestasjoner i og nær vassdraget. Floan bru har data fra 1972. De største flommene er i forbindelse med snøsmelting i mai-juni og regnepisoder høst Flomberegninger klassifiseres i 3 klasser, der klasse 1 er best og 3 er dårligst. Levanger er klassifisert i klasse 1. 9
Flomsonekart 20-årsflom
Flomsonekart 200-årsflom
Flomsonekart 1000-årsflom
NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring 13
Store flommer i Midt-Norge siste år Lauvsnes Ålen Levanger Typiske endringer av flomstørrelsen: 1000 års flom ble til 200 års flom 14
Flom i Holtålen 16.august 2011 Gammel front gav kraftige lokale regnbyger 15
Dette gav en lokal storflom i Holtålen Samvirkelaget på Ålen Vannføringen i Gaula målt på Eggafoss Kilde: Adresseavisa Flommen førte til oversvømmelse i Ålen sentrumstengte veier, ødelagte broer, og stengt jernbane. 16
Flomfrekvensanalyse Krinsvatn Med og uten 2006 flommen 200 års flom før: 284 m3/sek 200 års flom etter: 342 m3/sek 17
Eggafoss Forholdet mellom døgnverdi og maksverdi 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11
Nedbørfelt Fosen 19
Stordalsvatn (år) observert 80 60 40 20 0-20 -40-60 1913 1919 1925 1931 Avvik i vannføring (%) 1937 1943 1949 1955 1961 1967 1973 1979 1985 1991 1997 2003 2009 År Utjevnet 20
Framskrivninger for Stordalsvatn Årlig lufttemperatur ved Stordalsvatn 30 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 1951 1957 1963 1969 1975 1981 Avvik (%) 1987 1993 1999 2005 2011 2017 2023 2029 2035 2041 2047 2053 2059 2065 2071 2077 2083 2089 2095 T-middel T-maks T-min Lineær (T-min) Lineær (T-middel) Lineær (T-maks) 21
Maksimal årlig nedbørhøyde ved Stordalsvatn 350 300 250 200 150 100 50 0 1951 1955 1959 1963 nedbør (mm) 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 2031 2035 2039 2043 2047 2051 2055 2059 2063 2067 2071 2075 2079 2083 2087 2091 2095 2099 22
Maksimal årlig vannekvivalent av snøen ved Stordalsvatn 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1951 1955 1959 1963 1967 Snøens vannekvivalent (m) 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 2031 2035 2039 2043 2047 2051 2055 2059 2063 2067 2071 2075 2079 2083 2087 2091 2095 2099 23
Framskrivning av vannføring ved Stordalsvatn Stordalsvatn (år) versjon 220 140 120 100 80 Avvik (%) 60 40 20 0-20 -40 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 2031 2035 2039 2043 2047 2051 2055 2059 2063 2067 2071 2075 2079 2083 2087 2091 2095 2099 24 År Utjevnet
Største årlige flom ved Stordalsvatn 200 180 160 140 Vannføring (m3/s) 120 100 80 60 40 20 0 1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 2031 2035 2039 2043 2047 2051 2055 2059 2063 2067 2071 2075 2079 2083 2087 2091 2095 2099 25
Mælan bru, Åfjord 26
Nord-Trøndelag: Ett eksempel, ECHAM B2 27
Beregnet endring i middelflom - 4 nedbørfelt, 1961-1990 til 2071-2100 basert på flere fremskrivninger Mindre snøsmelteflommer i store vassdrag Større regnflommer overalt Økt ekstrem-nedbør i alle årstider gir flere lokale flommer 28 Kilde: Deborah Lawrence, NVE
Beregnet endring i 200-årsflom fra 1961-1990 til 2071-2100, median av 325 fremskrivninger Kilde: Deborah Lawrence, NVE 29
Beregnet endring i 200-årsflom fra 1961-1990 til 2071-2100, median av 325 fremskrivninger 30
I flomberegning av flommer i Midt-Norge anbefales Midt-Norge (anbefalinger): 0% økning Innlandsfelt dominert av snøsmelteflom på våren 20% økning Nedbørfelt nær kysten (+ Nordland) 20% økning Alle nedbørfelt < 100 km 2. 31
Der elv møter sjø - utløpsområder 32
Havnivåstigning 2100 i Midt-Norge Trondheim Malvik Roan 22-77 cm havnivåstigning 16-71 cm havnivåstigning 31-86 cm havnivåstigning Eks. 100-års stormflo i år 2100 (Relativt NN 1954) Trondheim 274 cm 329 cm Tillegg for bølgeoppskylling 33
5-årsstormflo og normalvannføring
Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Økt nedbør vår, høst og vinter i hele landet, mindre nedbør sommerstid på Øst- og Sørlandet Økte flomtopper i områder som i dag domineres av regnflommer som på Vestlandet og langs kysten Reduksjon i flomtoppen i store vassdrag som i dag domineres av snøsmelteflommer som på Østlandet og i innlandet i Midtog Nord-Norge 35
Hydrologi og klima endres - hva skal vi tilpasse oss til? Flere og større lokale intense nedbørepisoder til alle årstider, dvs. små, bratte vassdrag og urbane områder blir mer utsatt Økt hyppighet av isgang vinterstid i vassdrag som i dag har stabilt isdekke om vinteren Økt fare for jord- og snøskred Økning i havnivå Levanger september 2011 36
Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom & arealplanleggingen Nødvendig med økt aktsomhet mot flomfare og masseføring i bekker og mindre elver, særlig i bratte områder Nødvendig med bedre håndtering av overvann i arealplaner for byer og tettsteder. I regioner/vassdrag der klimafremskrivninger tyder på mer enn 20 % økning av 200- årsflom, skal klimafremskrevne data legges til grunn for flomsonekart og flomutredninger 37
Hvordan skal vi tilpasse oss? Styrtregnflommer Unngå utbygging nær bekker og i områder som oversvømmes av overvann Redusere den raske avrenningen infiltrere, samle, forsinke og fordrøye vannet. Grønne tak, regnbed (dammer/ våtmarker), permeable flater, fordrøyningsmagasiner Foto: Arnold Tengelstad 38
Hvordan skal vi tilpasse oss? Styrtregnflommer Sørge for sikker bortledning av flomvann Redusere bruken av rør. Avsette arealer og forme overflata for sikker bortledning av flomvann Sørge for at bekkeløp har tilstrekkelig kapasitet Ha orden på kulverter, overvannsrør og rister 39
Klimautviklingen sikringstiltak, varsling, beredskap NVEs arbeid med sikringstiltak tilpasses endringene i klimaet. NVE vil prioritere sikring mot skred og flommer i små, masseførende vassdrag med stort skadepotensial, og legge særlig vekt på trygghet for menneskeliv Varslingstjenesten utvikles fortløpende Beredskapsplanleggingen er en løpende prosess og tilpasses aktuelle hendelser 40
Hva svarer ikke flomsonekartet på? Flom pga. ras, utglidninger og erosjon som gir endringer i elveleiet Problemer med massetransport i sidebekker Flom i sidebekker Tilstopping av inntaksrister og kulverter Bølgeoppskylling for områdene som grenser mot sjøen 41
Ny utbygging sjekk flomfaren! Takk for oppmerksomheten! 42