Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Like dokumenter
Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Om økosystemer og økosystemtjenester

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Naturmangfoldloven er viktig

Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Velkommen til restaureringsseminar 2016

NOU. Norges offentlige utredninger 2013: 10. Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser

ikke overskrider naturens tolegrense eller skader naturens tjenester

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

VERDISETJING AV NATURGODER I VOSSOVASSDRAGET

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Forvaltningens behov for kunnskap

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Naturmangfoldlovens grunnmur

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Miljøprogrammet under norsk formannskap 2012 i det nordiske samarbeidet: Klima og grønn økonomisk vekst

Høringsuttalelse fra SABIMA om NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer norsk politikk

Ivar A. Baste, byråmedlem

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Betydningen av natur og friluftsliv for samfunnsutvikling og verdiskaping

Miljødirektoratets høringsuttalelse til NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Stortingsmelding om naturmangfold

Nytt fra (Klima- og)

Arealendringer og tap av biologisk mangfold. Hva er verst klimaendringer eller arealtap?

Klimaendringer - på land og i vann

LANDSKAPET SOM ARENA FOR VERDISKAPING. Morten Clemetsen Institutt for landskapsplanlegging

Multiforest skogpleie for framtidas markeder eller Optimalisering av flerbruksskogen en forskningsprofil

Morgendagens miljøproblematikk Christian Steel SABIMA

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

INNSPILL 4/6 VI MÅ REDDE ØKOSYSTEMENE FOR Å REDDE OSS SELV. Innspill til hvordan norsk politikk kan bli mer samstemt for å nå bærekraftsmål 15

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Sabimas innspill til Meld. St. 18 Berekraftige byar og sterke distrikt

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Klima, miljø og livsstil

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm,

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Åpningstale til miljø2015 konferanse 20. april 2016 v/ Klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag eksempler fra Hovinbekken og Alna

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Sårbar natur og klimaendringer

Vindkraft og fugler. Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er en art verdt? Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Høringsuttalelse: NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Håndbok forslag til innhold

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

VANNET I NATUREN DET HYDROLOGISKE KRETSLØPET. Hege Hisdal Hydrolog og klimarådgiver i NVE

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

Urbant biomangfold - Oslo en biologisk hot spot?

Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Naturmangfoldsamling i Telemark, Hege Langeland 9. november 2017

Økende landskapsinngrep påvirker folks landskapsopplevelser og dermed velferd. Småkraft, vind, kraftledninger, veier, hyttebygging osv.

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Verdien av vassdragsregulering for reduksjon av flomskader

Gammelskog - myldrende liv!

KLIMA VS. MILJØ - En motsetning i nettutbyggingen?

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2017/ Arkivnr: 432.

Transkript:

Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009. Nature

Miljøutfordringer i Norge Norge: Hva truer artene? Kålås et al. 2010. Rødlista

Naturpanelet skal styrke samspillet mellom forskning og forvaltning og bidra til å hindre tap av biologisk mangfold og forringelse av økosystemtjenester/ naturgoder. Naturgoder er økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Eksempler på naturgoder er: mat, brensel, friluftsliv, klimaregulering, erosjonskontroll, vannrensing. Alt er basert på livsgrunnlaget (NOU 2013:10)

Bakgrunn Naturen gir oss store verdier Ofte ikke synlig i regnskaper Naturen under press Ofte gratis/ billig å overforbruke natur Verdier av naturens goder må være synlige for alle som tar beslutninger Kan gi større forståelse for forvaltningstiltak 5

Økosystemtjenester/ Naturgoder Millenium Ecosystem Assessment 2005 Hovedfunn: 15 av klodens 24 økosystemtjenester i tilbakegang The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) 2010 Naturpanelet (IPBES) 2013

Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd (TEEB) ØKOSYSTEMTJENESTER = NATURGODER Biologisk mangfold er et vesentlig element for alle naturgoder

Direkte bidrag til menneskelig velferd velferd 8

Indirekte bidrag til menneskelig velferd 9

10

Tilstanden til biologisk mangfold i 2010 Naturindeks for Norge Rødliste for Arter Rødliste for naturtyper

Naturindeks på internett høsten 2015

Verdien av naturgoder må bli synlig i alle beslutninger Kollektive goder; kostnader tas kollektivt Verdier for bedrifter- samfunn; gevinst privatiseres

Hvorfor fokus på naturgoder? Å ivareta naturgoder er en forutsetning for for bærekraftig utvikling Naturgoder er ofte fellesgoder ikke synlig i regnskaper og for beslutninger hvem vinner og hvem taper på å ødelegge natur? Fokuserer på naturens bidrag til økonomi og menneskets helse og velferd og synliggjør behovet for å ta miljøhensyn Kan gi større forståelse for forvaltningstiltak 14

Synliggjøring og økonomisk verdsetting Synliggjøring av verdier Omfatter all informasjon som viser viktigheten av natur Økonomisk verdsetting Prosessen som gjøres for å beregne en økonomisk verdi Økonomiske verdier kommuniserer godt Mange beslutninger styres av prissignaler 15

Etablering av mer fornybar kraft i Norge- et klimatiltak (fram til 2022) Oppgradering og fornying av linjenettet: 130 milliarder Oppgradering og etablering av kraftproduksjon ca 180 milliarder Thema Consulting Group (Februar, 2013)

Nasjonalregnskap og miljøregnskap Ødeleggelse og forringelse av natur inngår ikke i dagens regnskapssystemer Ødeleggelser kan gi høyere Brutto Nasjonal Produkt (BNP) Ingen minusposter for forringelse av natur eller redusert kvalitet på økosystemtjenester Kan føre til overforbruk -knapphet på naturkapital ikke synlig, og det tas dermed ikke hensyn til dette. Flere positive bidrag fra naturen inkluderes ikke Varer og tjenester fra økosystemer som bidrar til velferd, økonomi, helse og sikkerhet Verdier som skapes ved velfungerende økosystemer

Regnskap og indikatorer Overordnede indikatorer for overordnet politikk Fortsatt bredt sett med ulike typer indikatorer Arealendringer Tilgang til grøntområder Forvaltningsmål for indikatorer Utvikling av nasjonalregnskapet 18

Verdianslag Økonomiske anslag for verdier av norske økosystemtjenester Ikke mulig eller ønskelig å finne noen samlet verdi av norsk natur Behov for metoder som får fram naturens bidrag til velferden vår 19

Pollinering Charles Darwin1859.

Et eksempel: Flomdemping Episodisk og/ eller langvarig regn Vegetasjon binder vann Våtmark inkl. myrer og elvesletter. Skog Andel nedbør ender som overflatevann: I områder uten vegetasjonsdekke: 60 % I naturlige landskap: 5-15%

Flomdemping 50-årsflom Flisa, Hedemark Flomsonekart fra NVE, Elveforebygging hindrer flom der de er bygd, men kan øke flomfaren lengre ned i nedbørsfeltet Raskere og større flomtopp Grå flater i byer hindrer vann i å gå ned i grunnen. Avløpsproblemer Åpne flater Trær Grue kommune- Hedmark

Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto