Markedstilpassede høstingsstrategier - et alternativ til dagens olympiske fiske Bent Dreyer Fiskeriforskning
Innhold Markedstilpassede høstingsstrategier - perspektivet Tidligere prosjekt og funn Framtidige utfordringer og fangstreguleringer
FISKERIPOLITISKE MÅL 1975 1985 1995 SYSSELSETTING VERDISKAPING LØNNSOMHET
Politiske virkemidler Liberalisering av lovverk Fiskeforedlingsloven Fiskerigrenseloven Eksportloven Tilvirkerloven Fjerning av Hovedavtalen Økt oppmerksomhet rettet mot fangstreguleringene
Høy bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer Fjerning av subsidier Lav bestand Høy fangstkapasitet
Verdikjedeperspektivet Fangst Produksjon Salg
Virkemiddel Fangstadferd Reguleringsregime Produksjonsmønster Målsetninger Verdiskaping Sysselsetting Fordeling
Perspektiv Biologi Fangst Fangst Regulering Regulering Produksjon Produksjon Marked Biologi Marked
120 100 80 60 40 20 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Størrelse e-kvalitet kondis
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Jan Feb M ar Apr M ai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des overpris kvantum
20 % Kvantumsprofil torsk, 1994-1997. Norges Råfisklags distrikt. 18 % 16 % 14 % Kystflåte No. trålere Utl. trålere 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
100 % 1 000 90 % 80 % 800 70 % 60 % 600 50 % 40 % 400 30 % 20 % 200 10 % 0 % - 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 5-6 åringer 1-4 åringer 7+ åringer Fangst i 1000 t
80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 Stor Mellomstor Liten
Merkostnad/-verdi (mill. kr) av torskeråstoffet på første hånd fra 1990 til 1993 som følge av vridning av størrelsessammensetningen etter endring av regulerings Torsk Skrei Sum 1990 42 11 53 1991 224 38 262 1992 93 48 141 1993 74 32 106 SUM 433 129 562
Filèt Saltfisk Redusert arbeidslønn 103 30 Økt salgsverdi 43 808 Sum 146 838
60 50 Finnmark Troms Nordland Midt-Norge Prosent av totalkvantum 40 30 20 10 0 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997
Konklusjon - torsk Fornuftig uttak (Marked/Biologi) Effekt i produksjonsleddet avhengig av produktvalg Fangstadferd avhengig av kvote/ tilgjengelighet Høye kvoter - markedsfeil kompenseres med høyere volum Regionale konflikter
100 % 10,000,000 80 % 8,000,000 60 % 6,000,000 40 % 4,000,000 20 % 2,000,000 0 % JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES NOT TRÅL KONV Gj.snittskvantum 0
Hva om notseien ble tatt av trålerne og konvensjonell flåte? I perioden 1991-98 ble det i Norges Råfisklag landet 558 mill kg sei til en verdi av 2.580 mill kr. Trål/konv Not Diff. Andel av kvantum 63% 37% Andel av verdi 72% 28% Snittpris 5,31 3,46 1,85 Verdien av notflåtens kvantum kunne økt med 54% i verdi dersom prisen på første hånd ble opprettholdt. Verdien av det totale kvantum kunne økt med 15 prosent, til 2.965 mill kr.
Konklusjon - sei Ufornuftig uttak (Marked/Biologi) Verdiskapningspotensialet er dårlig utnyttet - eksponert mot konkurranse fra billig kvitfisk Problemene med uttaket er først og fremst skapt av notfisket Markedsfeil i fangstleddet kompenseres med lave fangstkostnader og fangst på andre bestander
Merverdi 1996-2001 700 600 500 Mill. NOK 400 300 200 100 0 NVG-sild Makrell
Akkumulert merverdi - førstehånd NVG-sild Prisforskjell kr 3,07 700 600 Mill. NOK 500 400 300 200 100 0 1997 1998 1999 2000 2001
Konklusjon - perspektiv Nyttig for evaluering/problemavklaring Store potensielle verdier går tapt Krever sofistikerte data Markedsstatistikk Biologiske parametre Produksjonsstatistikk Fangststatistikk Bedre modeller nødvendige Fangstadferd Produksjonsmønster Prismekanismer Kapasitetstilpasning
Framtidig fokus i prosjektet Hvordan kan problemene med landinger av dårlig kvalitet reduseres? Hvordan kan vi unngå at uttaket rettes mot de delene av bestandene som kun kan anvendes til produkter som har liten verdi og konkurransekraft i sluttmarkedene? Hvilke effekter gir sesongsvingningene, spesielt for produksjons- og markedsleddet, og hvordan kan de dempes?
Framtidige utfordringer og fangstreguleringer
Alaska sei : kr. 21.90 Norsk sei: kr. 27.00 Oppdrettslaks levert i Japan: vel 2 kr pr kg
Teknologiske endringer Ombordproduksjon (inkl. (inkl.ombordfrysing) Fryse- og tineprosesser Distribusjon/logistikk Nye informasjonskanaler
Nasjonal råstoffbase Ombordproduksjon Internasjonal råstoffbase Fryselager Nasjonal landindustri Utenlandsk industri Sluttmarked
1985: 29 2000: 15 Fiskeindustri Fryseterminal
Ny struktur - den globale verdikjede Råstoffet kjøpes globalt (frosset, mange alternative arter) Produktene standardiseres Produksjonsanleggene legges der produksjonskostnadene er lavest Distribusjonsknutepunktene nært store markeder innenfor ulike handelsområder hvor produktene posisjoneres mot de store varekjedene
Globalisert råvaremarked Strategiske tilpasninger - Økt ombordproduksjon lokal industri Vertikal integrering Reduksjon av arbeidskraftforbruk Økt utbytte Råstoffsortering - produktbredde Råstoffhåndtering - Tining/frysing Logistikk
Reguleringspolitikk Fangst Ressursforvaltning Fangstrettigheter Energiforbruk Matvaretrygghet Produksjon Merkevarebygging unike egenskaper Handelspolitikk Marked Forbrukerpreferanser
Takk for oppmerksomheten!