SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 045 &13 Arkivsaksnr.: 13/5324-2 Dato: 12.01.2013 HØRING - ENDRING I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN RETT TIL BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE HELSE, SOSIAL OG OMSORG / BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til høringsuttalelse fra Drammen kommune: 1. Drammen kommune støtter hensikten med BPA-ordningen fordi den bidrar til at mennesker kan beholde styring over eget liv, til tross for funksjonstap og stort bistandsbehov. 2. Forutsetningene for rettighetsfesting av BPA vil medføre økte kostnader for kommunen. Drammen kommune forutsetter at dette blir kompensert for gjennom statlig tilskudd. Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde Grunwald helse og sosialdirektør
HØRING - ENDRING I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN - RETT TIL BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Hensikten med saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om rett til å kunne få praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b) organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Bestemmelsen foreslås plassert som ny 2-1 d i pasient- og brukerrettighetsloven. Høringsfrist er 1. august 2013. Hensikten med denne saken er å belyse den foreslåtte lovendringen og fremme forslag til høringsuttalelse fra Drammen kommune. Saksutredning 1. Bakgrunn for saken Som ledd i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1994 1997, ble det etablert en forsøksordning med BPA, med et statlig stimuleringstilskudd fra 1994. BPA ble lovfestet som en tjeneste etter sosialtjenesteloven med virkning fra 1. mai 2000. Denne lovendringen besto i at tillegget «herunder brukerstyrt personlig assistanse» ble tatt inn i sosialtjenesteloven 4-2 bokstav a og ordningen med stimuleringstilskudd ble videreført. I forbindelse med at kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven, ble bestemmelsen om BPA videreført som egen pliktbestemmelse for kommunen i helse- og omsorgstjenesteloven 3-8 4. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. L 91 (2010 2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester fattet Stortinget et vedtak der regjeringen ble bedt om å utrede økonomiske og administrative konsekvensene dersom brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestes innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag. Den foreslåtte rettigheten skal virke i tillegg til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-8. Det vil si at også overfor brukere som faller utenfor rettighetsbestemmelsen, skal kommunen vurdere om tjenestene bør organiseres som BPA etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-8, jf pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a, annet ledd. Høringsnotatet kan lastes ned her. Rådet for funksjonshemmede i Drammen kommune drøfter saken og vil avgi uttalelse før møtet i Bystyrekomite helse, sosial og omsorg den 4. juni 2013.
2. Hovedinnholdet i høringsnotatet Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Ordningen er beregnet for personer med omfattende funksjonsnedsettelser. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. I utgangspunktet omfatter forslag om lovfestet rett til BPA ikke tjenester som krever mer enn 1 person og nattevakt. Forslaget omfatter heller ikke tjenesten støttekontakt og brukere over 67 år. Ut over dette foreslås at alle brukere som får minst 32 timer praktisk bistand per uke ha rett til å kreve praktisk bistand organisert som BPA. I tillegg vil alle brukere med mindre enn 32 timer, men minst 25 timer praktisk bistand per uke også ha rett til BPA, så fremt kommunen ikke kan dokumentere at praktisk bistand i form av BPA blir vesentlige dyrere for kommunen enn praktisk bistand organisert gjennom kommunal arbeidsledelse. Kostnader til tjenester organisert som BPA finansieres over kommunenes ordinære rammer. Dersom utgiftene overstiger et gitt innslagspunkt kan kommunene søke refusjon fra toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. 3. Nærmere om forslaget til lovfestet rett til BPA Avgrensning av rettigheten Den foreslåtte rettigheten viderefører prinsippene i dagens pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-8, slik at rett til BPA avgrenses til helse- og omsorgstjenester som gis i form av praktisk bistand og opplæring. Dette medfører at rettighetsbestemmelsen ikke vil omfatte støttekontakt, fordi en time støttekontakt gjennomsnittlig er betydelig billigere enn en time praktisk bistand. Departementet foreslår videre at rettigheten avgrenses til personer under 67 år. Også denne grensen er tatt inn som følge av Stortingets føringer. Med den demografiske utviklingen for aldersgruppen over 67 år, vil antallet med rett til BPA stige betydelig dersom denne gruppen inkluderes. Videre omfatter rettigheten ikke tjenestebehov som krever mer enn en tjenesteyter til stede eller tjenester som til vanlig har funksjon av å være nattevakt. Begge disse tjenestene vil det for den enkelte kommune være rimeligere å organisere ut fra egen personellbase. Enkelte brukere kan imidlertid ha et så omfattende hjelpebehov at de vil være avhengig av kontinuerlig bistand gjennom natten, og hvor kommunen må sikre en-til-en bemanning i forhold til brukeren. I disse tilfellene vil brukeren kunne ha rett til å organisere nattjenestene som BPA, også dersom brukeren har behov for mer enn en tjenesteyter. Nærmere om stort behov Forslaget til lovfestet rett til BPA gjelder personer med varig og stort behov. I lovforslaget er «stort behov» definert som tjenesteomfang på 25 timer per uke eller mer. Dette timetallet er basert på utredninger om kostnader knyttet til praktisk bistand og BPA, som viser at en bruker må ha et behov for praktisk bistand med et omfang på 25-32 timer pr uke for at kommunen ikke skal påføres ekstra kostnader ved å måtte organisere tjenesten som BPA. Med bakgrunn i dette foreslår departementet at kriteriet «stort behov» som vilkår for rett til å få tjenesten organisert som BPA stipuleres til et
ukentlig behov for praktisk bistand på 25 32 timer. Dette innebærer at rettigheten trer i kraft ved 25 timer. I intervallet mellom 25 og 32 timer kan kommunen bare avstå fra å innfri denne rettigheten dersom tilbudet blir vesentlig dyrere. Dette skal kommunen dokumentere. Ved uenighet skal kommunen fatte et vedtak og bringe saken inn for fylkesmannen til overprøving. Rettighetsfesting av BPA i andre nordiske land Både Danmark, Sverige og Finland har lovfestet rett til BPA. Vilkårene, utformingen av ordningen og finansieringsmåte varierer mellom landene. Lovbestemmelsene i Danmark og Finland ser ut til å ha mer skjønnsmessige kriterier for når en person får rett til BPA. Organisatorisk tilknytning av brukerstyrt personlig assistanse I Innst. 424 L 2010/2011) står følgende: Flertallet ber også Regjeringen vurdere den organisatoriske utformingen av ordningen, herunder spørsmål om tilknytning til kommunesektoren eller Nav. I følge forslaget vil det være kommunen som har sørge- for ansvaret herunder ansvaret for at tjenesten er forsvarlig og gjenstand for nødvendig internkontroll, og som derigjennom har ansvaret både for den organisatoriske utformingen og finansieringen av ordningen. En organisatorisk tilknytning av ordningen til NAV og folketrygden anses dermed ikke som aktuell. Lovforslaget Departementet foreslår en rettighetsbestemmelse av BPA i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d med følgende ordlyd: 2-1d. Rett til å få organisert tjenester som brukerstyrt personlig assistanse Personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b) har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten gjelder personer under 67 år. Den omfatter ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester. Med stort behov i første ledd menes et tjenesteomfang på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer pr. uke (men mindre enn 32 timer pr. uke) har rett til å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Kommunens avslag etter foregående punktum skal sendes fylkesmannen for overprøving. Brukere med kontinuerlig behov for nattjenester eller flere tjenesteytere har rett til å få dette organisert som BPA. Med varig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.
Økonomiske og administrative konsekvenser Stortinget har i sitt anmodnings vedtak bedt om en rettighetsfesting av BPA innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag. Ved en rettighetsfesting innenfor dagens økonomiske ramme må rettigheten rammes inn slik at personer med behov for praktisk bistand skal ha rett til å konvertere antall tildelte timer brukerrettet tid direkte til et tilsvarende antall timer BPA. Rettigheten må altså avgrenses slik at BPA-brukeren ikke får rett til mer brukerrettet tid med assistent målt i antall timer, enn brukeren ville fått om vedkommende mottok praktisk bistand av det ordinære kommunale tjenesteapparatet. 4. Rådmannens vurdering BPA bidrar til at personer med varig bistandsbehov får mer styring over eget liv. For mange brukere representerer dette økt livskvalitet gjennom selvstendighet og mer forutsigbarhet, til tross for funksjonsnedsettelse og stort behov for bistand. I lovforslaget er «stort behov» definert som tjenesteomfang på 32 timer per uke eller mer. I høringsnotatet viser departementet til at «tilgjengelig kunnskap viser at bruker må ha et behov for praktisk bistand med et omfang på 25-32 timer pr uke for at kommunen ikke skal påføres ekstra kostnader ved å måtte organisere tjenesten som BPA». På bakgrunn av dette foreslås timetallet 25 32 timer per uke som vilkår for rett til BPA, for å sikre at kommunen ikke skal påføres økte kostnader, men det er da ikke tatt hensyn til boform eller øvrig behov for nødvendig kompetanse og tjenestetilbud. Drammen kommune har i dag 60 brukere under 67 år som mottar praktisk bistand med 25 timer eller mer per uke, som ikke er organisert som BPA. 8 av disse vil etter forslaget ha rett til BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere økte kostnader ovenfor fylkesmannen. 52 brukere har mer enn 32 timer per uke og vil etter forslaget ha rett til BPA. Nesten alle brukerne som har over 32 timer per uke bor i tilrettelagte botilbud, der fleksibel bruk av personalressurser i døgnkontinuerlig turnus er en av forutsetningene for dagens økonomiske driftsramme. Dersom disse brukerne får tjenestetilbudet organisert som BPA vil dette medføre økte driftskostnader fordi kommunen mister muligheten til fleksibel bruk av personellressursene. Avgrensning av rettigheten til BPA ut fra mengde bistandsbehov vil derfor ikke være egnet til å sikre at kommunen kan oppfylle rettighetsfestet BPA innenfor dagens økonomiske ramme. I tillegg til økte kostnader for selve tjenesten vil også kommunens kostnader til administrasjon av BPA-ordningen øke, dersom rettighetsfesting fører til økning i antall brukere. Forslag til høringsuttalelse fra Drammen kommune 1. Drammen kommune støtter hensikten med BPA-ordningen fordi den bidrar til at mennesker kan beholde styring over eget liv, til tross for funksjonstap og stort bistandsbehov. 2. Forutsetningene for rettighetsfesting av BPA i forslaget vil medføre økte kostnader for kommunen. Drammen kommune forutsetter at dette blir kompensert gjennom statlig
tilskudd etter kommunens dokumentasjon av tilleggskostnader for tjenestetilbud, saksbehandling og annen administrasjon av ordningen.