Høring om praksisbrevordningen - Utdanningsdirektoratet frist 11. april 2016

Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 11.04.2016 16/00119-17 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142219 forskning Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Høring om praksisbrevordningen - Utdanningsdirektoratet frist 11. april 2016 Vi viser til invitasjon til å svare på høring og praksisbrevordningen, vedlagt følger Utdanningsforbundets innspill til den videre utviklingen av denne ordningen. Med vennlig hilsen Milena Adam Seksjonsleder Astrid Kristin Moen Sund Seniorrådgiver Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf. + 47 24 14 20 00 Org.nr. 884 026 172 0134 OSLO 0182 OSLO www.utdanningsforbundet.no Faks + 47 24 14 21 00 Bankkonto 1600.40.30714

2 Utdanningsforbundets høringsuttalelse: Utdanningsforbundet har i tidligere høringer om praksisbrevordningen pekt på en rekke forhold vi mener er urovekkende, blant annet har vi advart mot å gjøre ordningen søkbar og å redusere ambisjonene og mulighetene for enkeltelever til å ta fullt fag- eller svennebrev. Vi har også uttrykt en viss skepsis knyttet til muligheten til å få praksisplass og ikke minst jobb etter endt utdanning. Sluttrapporten fra NIFU understreket også dette forholdet når de skriver: «Praksisbrevkandidater har ingen særlig kompetanse som virker etterspurt. I tillegg ser ikke de fleste kandidatene det å søke jobb med praksisbrevet som en realistisk eller attraktiv karrierevei» (Side 57. Rapport 27/2011 Praksisbrev et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? Sluttrapport fra den forskningsbaserte evalueringen av forsøk med praksisbrev 2008-2011). Målgruppen Av høringsbrevet oppfatter vi at hovedforskjellen mellom praksisbrev og lærekandidatordningen er at opplæringen i praksisbrevet skal omfatte færre kompetansemål i programfagene enn den ordinære læreplanen, og alle praksisbrevkandidatene innen et lærefag skal følge den lokalt fastsatte læreplanen og at opplæringen i fellesfagene skal yrkesrettes. Om forslaget blir vedtatt skal det også stilles krav til hvilke fellesfag alle kandidatene må avlegge før praksisbrevprøven. Det har vært mange diskusjoner rundt målgruppen for praksisbrevordningen og vi oppfatter nå at Kunnskapsdepartementet definerer målgruppen som: elever fra grunnskolen som kan ha svake karakterer, høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov, og som man antar over tid vil kunne oppnå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift. (oppdragsbrev 17-15). Departementet legger med andre ord til grunn at disse elevene ikke skal gis rett til spesialundervisning i bedriftsdelen av opplæringen, tilsvarende ordningen for lærlinger. Kunnskapsdepartementet mener at ungdom som ikke vil få tilfredsstillende utbytte av opplæringen uten spesialundervisning, bør tilbys lærekandidatordningen. Departementet viser til at praksisbrevkandidatene vil ha rett til spesialundervisning i tråd med kapittel 5 i skoledelen av opplæringen hvor de vil ha status som elever. Mange modeller Vi har også pekt på at det er svært mange modeller innenfor fag- og yrkesopplæringen, og at det kan være vanskelig for den enkelte elev, foresatte og arbeidsgiver å skjønne forskjellen. Det er naturlig å spørre om man med riktig ressurstilgang kunne ha utnyttet lærekandidatordningen bedre og sikret at flere hadde nådd fag- eller svennebrev fremfor en kompetanse som det er svært usikkert om arbeidslivet vil nyttiggjøre seg. Mangel på praksisarenaer Det er mange ordninger som krever praksis i bedrifter og virksomheter, og vi er bekymret for muligheten til å få praksisbrevplass for denne gruppen. Bedriftene foretrekker lærlinger foran praksisbrevkandidater, og det er allerede store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser. I tillegg kommer det at elever fra ungdomsskolen i arbeidslivsfag skal ha plasser ute i bedrifter/virksomheter. Evaluering

3 Evalueringen av ordningen viste særlig tre forhold som må legges til grunn for at ordningen skal være vellykket for elevene: 1) det at målgruppen kunne starte med praktisk opplæring i bedrift opplevdes som udelt positivt, 2) det er viktig og nødvendig at lærere følger elevene som har opplæring i bedrift og 3) De viktigste forklaringene på at de har lykkes i fellesfagene ser ut til å ligge særlig i to forhold, undervisning i små grupper og yrkesretting. Vi mener at myndighetene ikke kan «slippe» praksisbrevordningen og håpe på det beste, denne ordningen må følges nøye slik at det ikke blir en sovepute for fylkeskommunene i forhold til økonomi og manglende oppfølging av elevene, at ikke arbeidslivet prioriterer den bort og elevene står igjen med en kompetanse som de ikke får uttelling for hverken i skole eller arbeidsliv. Viser det seg at ordningen blir et tiltak i NAV hvor ungdom ikke kommer i jobb må man endre kurs. 4.1. Nasjonale rammer for lokal utvikling av læreplaner for praksisbrev I opplæringsloven 3-4 foreslår departementet en ny bestemmelse som gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om krav til opplæring i fellesfag og programfag for praksisbrevkandidater. I høringsnotatet skriver departementet; «Departementet gir forskrifter om krav til opplæring i fellesfag og programfag for praksisbrevkandidatar.» Direktoratet foreslår en forskrift om nasjonale rammer for lokal utvikling av læreplaner, lignende forskrift om prosjekt til fordypning. I denne forskriften fastsettes noen nasjonale rammer for hvordan de lokale læreplanene i programfag skal bygges opp, bl.a. for å sikre at kandidatene kan dokumentere hele mål innen programfagene. Vi foreslår også at forskriften fastsetter nasjonale krav til opplæring i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag. Dette vil gjøre praksisbrevet mer standardisert, og vil bidra til en mer smidig overgang til ordinært løp for de elevene som velger det. Praksisbrevet foreslås å være et avsluttende fagnivå. Det er et mål at praksisbrevkandidatene etter fullført opplæring skal stå igjen med en kompetanse som arbeidslivet har behov for. Vi foreslår derfor at læreplanene utarbeides lokalt i samarbeid med arbeidslivet. På den måten vil læreplanene utvikles med formål om å dekke et lokalt behov for arbeidskraft. En god lokal forankring vil også kunne bidra til at praksisbrevkandidatene er attraktive i arbeidsmarkedet etter fullført opplæring. Direktoratet vil justere læreplanene som ble brukt i forsøket slik at de kan brukes som eksempler. Er dere enige i at det fastsettes en forskrift om nasjonale rammer for lokal utvikling av læreplaner for praksisbrev? Med de reservasjonene som er gjort innledningsvis, og at praksisbrevet er ment som et standardisert løp, støtter Utdanningsforbundet at det fastsettes nasjonale rammer for lokalt læreplanarbeid for praksisbrevkandidatordningen. Det er viktig både for elevenes trygghet, jobbmuligheter andre steder og for videre opplæring frem til fag- eller svennebrev. Det er også viktig med gjenkjennelige rammer rundt ordningen for arbeidslivet. Det vil være viktig å sikre at praksisbrevkandidater får opplæring i og kan dokumentere hele mål innen programfagene. For fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag mener vi at praksisbrevkandidatene bør følge de samme læreplanene som yrkesfagelever forøvrig. Disse to

4 momentene vil være helt avgjørende for at en får til smidige overganger for elever som bygger på praksisbrev til fagbrev. 4.2. Individuell vurdering Vurderingsordningen for praksisbrevkandidater foreslås slik: Kompetansemålene hentet fra programfag på Vg1 og Vg2 og fra hovedområder på Vg3 for det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Fellesfag Praksisbrevkandidaten gjennomfører en praksisbrevprøve. Praksisbrevprøven skal normalt gjennomføres innenfor en tidsramme på 1-4 virkedager. Praksisbrevkandidaten kan trekkes ut i ett av de tre fellesfagene norsk, matematikk eller samfunnsfag iht. gjeldende trekkordning bestemt av direktoratet og vurderingsordninger beskrevet i de aktuelle læreplanene. Hvis dette tilbudet skal være et reelt alternativ for en gruppe elever, må den individuelle vurderingen gjennomføres i tråd med høringsforslaget, og være mest mulig lik ordinær fag- /svenneprøve. Den/de som skal vurdere kandidaten må ha god kompetanse innen faget og om ordningen, slik at kandidaten kun blir vurdert i de målene han faktisk har hatt opplæring i og ikke etter mål som fullverdig lærling eller lærekandidat. En praksisbrevprøve må ha tilstrekkelig tidsramme til at kandidaten får vist sin kompetanse. Vi savner at det i høringsforslaget sies noe om erfaringene med en 5 timers praktisk prøve. Hvis man ender på en prøveform med lokalt handlingsrom, må det være noen fastlagte kriterier utover tidsramme. Hvilken bredde- og dybdekompetanse skal kandidaten vise? Får kandidaten tilstrekkelig hjelpemidler, utstyr, nødvendig materiell tilgjengelig? Får kandidaten mulighet til å rette opp feil? 4.2.1. Praksisbrevprøven Praksisbrevprøven er ny og er et alternativ til fag- og svenneprøven og kompetanseprøven. Praksisbrevprøven skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i den lokalt utviklede læreplanen. Vi foreslår at omfanget av praksisbrevprøven fastsettes ut ifra en lokal vurdering av de utvalgte kompetansemålene i den enkelte praksisbrevlæreplan. Omfanget av praksisbrevprøven skal likevel ha en øvre og nedre tidsramme fra minimum 1 dag til maksimum 4 virkedager som fastsettes i det nasjonale rammerverket. Dette kan gjøres ut ifra de samme prinsippene som gjelder for fag- og svenneprøven i dag, og der tidsrammen for prøven er fastsatt i læreplanen for faget. Det er naturlig at omfanget på praksisbrevprøven til en viss grad reflekterer lengden på fag-/svenneprøven. Fastsettelse av tidsrammen for praksisbrevprøven i betongfaget og frisørfaget vil ikke nødvendigvis måtte være den samme. Det springende punkt er at omfanget fastsettes slik at kandidatens kompetanse kan prøves på en forsvarlig måte ut i fra kompetansemålene hentet fra programfagene på Vg1, Vg2 og Vg3.

5 I forsøket var vurderingsordningen for praksisbrevkandidatene en 5-timers praktisk prøve. Som for kompetanseprøven for lærekandidater, foreslår vi at det skal være fylkeskommunen som har ansvaret for utarbeidelse og vurdering av praksisbrevprøven for praksisbrevkandidater. Det innebærer at fylkeskommunen ikke har en plikt til å oppnevne en prøvenemnd for praksisbrevkandidater. Fylkeskommunen kan likevel, dersom de ønsker det, oppnevne en prøvenemnd som ivaretar disse oppgavene, eller de kan velge å organisere utarbeidelsen og vurderingen av prøven på annen måte. Fylkeskommunen må uansett sikre at de som er ansvarlige for prøvingen av kandidaten, sørger for at kandidaten blir prøvd opp mot de målene som er fastsatt i den lokale læreplanen. Praksisbrevprøven skal utarbeides og gjennomføres etter de samme prinsippene som fag- og svenneprøven, jf. forskrift til opplæringsloven 3-57 og 3-58, men skal være innenfor de rammene som læreplanene i praksisbrev setter. Selv om det ikke er en oppnevnt prøvenemnd som er ansvarlige for vurdering av praksisbrevprøven, må likevel de ansvarlige følge reglene om tilstedeværelse, oppgaver og sensurering. Det innebærer at praksisbrevprøven, så langt det er mulig innenfor de kompetansemålene kandidaten har, skal følge rammene for fag- og svenneprøven. Vi foreslår at karakterskalaen for praksisbrevprøver som for fag- og svenneprøven, skal være den tredelte skalaen ikke bestått, bestått, bestått meget godt. Bør praksisbrevprøven være en 5 timers praktisk prøve for alle, eller bør praksisbrevprøven gis et lokalt handlingsrom, men at det fastsettes en øvre og nedre tidsramme for omfanget av praksisbrevprøven på nasjonalt nivå? Utdanningsforbundet støtter forslaget om at praksisbrevprøven blir fastsatt lokalt med en øvre og nedre tidsramme for omfanget av prøven. Hva som kan eller vil være egnet tidsramme for at kandidatene skal få vist sin kompetanse vil kunne variere mellom fag og ut fra hvilke kompetansemål som ligger til den enkelte praksisbrevlæreplan, og det er derfor naturlig at her er et lokalt handlingsrom. Ja. Ja. Er dere enige i disse rammene for praksisbrevprøven? Er dere enige i karakterskalaen? 4.2.2. Trekkordningen Vi foreslår at praksisbrevkandidaten kan trekkes ut i ett av de tre fellesfagene norsk, matematikk eller samfunnsfag iht. gjeldende trekkordning til eksamen bestemt av direktoratet og vurderingsordninger beskrevet i de aktuelle læreplanene. Er dere enige i denne trekkordningen? Ja. Utdanningsforbundet støtter at praksisbrevkandidaten trekkes ut i ett av de tre fellesfagene norsk, matematikk eller samfunnsfag.

6 4.2.3. Dokumentasjon Vi foreslår at det utarbeides en ny dokumentasjonsordning på nasjonalt nivå som skal hete «praksisbrevet». For at det ikke skal skape forvirring for bedriftene rundt det nye «praksisbrevet», og forskjellen mellom praksisbrev og fag- og svennebrev, må det komme tydelig frem at dette er to ulike formularer som gjenspeiler hvert sitt fagnivå. Vi foreslår at kravene til utstedelse av praksisbrev, skal være bestått norsk, matematikk og samfunnsfag og praksisbrevprøve. Er dere enige i at det gis dokumentasjon i form av "praksisbrev"? Siden nå praksisbrevet er innført mener Utdanningsforbundet at det må være en nasjonal dokumentasjonsordning, og at praksisbrevet vil være det som beskriver nivået best. Det er viktig at det framkommer tydelig i dokumentasjonen hva praksisbrevet faktisk innebærer. Siden praksisbrevet også gir en delkompetanse til fagbrev, bør det samtidig utstedes kompetansebevis. Det er deler av arbeidslivets parter som har ønsket et slikt nivå, og da der det viktig at de er kjent med etableringen og hvilken kompetanse elevene får. 4.2.4. Kompetansebevis Praksisbrevkandidater vil har rett til kompetansebevis, på lik linje med øvrige elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven 3-38 og 3-45. Ja. Bør det være en automatikk i at kompetansebeviset utstedes samtidig som praksisbrevet? 4.2.5. Rett til å gå opp til praksisbrevprøven med ikke bestått i ett fellesfag Lærlinger som ikke har bestått i inntil to av fellesfagene, kan likevel gjennomføre fag- eller svenneprøven, jf. forskrift til opplæringsloven 3-51 andre ledd. Vilkårene for dette er at lærlingen har fulgt opplæringen i faget, at det er et fellesfag, og at lærlingen har fått karakteren 1 enten i standpunktkarakter eller i eksamenskarakter. Vi mener at det er rimelig at også praksisbrevkandidater skal ha en mulighet til å fremstille seg til praksisbrevprøven uten å ha bestått i alle fellesfagene. Ettersom praksisbrevkandidatenes opplæring i fellesfagene begrenser seg til tre fellesfag over to år, er vårt forslag at de omfattes av unntaksordningen, men at det kun gis mulighet for ikke bestått i ett fellesfag. Merk at praksisbrevkandidatene, i likhet med lærlingene, må bestå fellesfaget senest to år etter at praksisbrevprøven er gjennomført. Dersom kandidaten ikke består fellesfaget innen to år, kan praksisbrev ikke utstedes. Praksisbrevprøven må da avlegges på nytt på et senere tidspunkt med bestått for at hun eller han skal få utstedt praksisbrev.

7 Er dere enige i at praksisbrevkandidater skal være omfattet av unntaksordningen med ikke bestått i ett fellesfag? Nei. Denne ordningen skal primært være ikke være for elever med spesifikke lærevansker, men som har stort fravær og dårlige resultater av andre årsaker. Vi legger til grunn for at elever kan etter grundig rådgivning velge et slikt tilbud er nettopp at de skal kunne få en kompetanse på to år som fører til jobb, eller alternativt går videre til fag- eller svennebrev. Det er da viktig at fellesfagene tas på alvor, og at det gis rammer som muliggjør praksisbrev i løpet av normert løp. 4.2.6. Unntak fra kravet til bestått I dag gjelder et snevert unntak fra kravet til bestått i fellesfagene for lærlinger og elever på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. I særlige tilfeller kan fag- og svennebrev/vitnemål med yrkeskompetanse utstedes til lærlinger og elever selv om de ikke har bestått i inntil to av fellesfagene, jf. forskrift til opplæringsloven 3-67. Dette er ikke en ordning om fritak fra vurdering i fagene. Lærlingen eller eleven må ha gjennomgått opplæringen og fått karakteren 1 i det aktuelle faget. Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse dersom det ikke er grunnlag for vurdering i faget (IV). Unntaksordningen vil være mest aktuell for de kandidatene som har spesifikke lærevansker, t.d. store lese- og skrivevansker eller matematikkvansker. Merk at det ikke kan gis noen forhåndsgodkjennelse. Det vil si at det ikke er adgang til å innvilge unntak fra reglene når en elev begynner på videregående skole, eller når en elev har strøket i faget. Det er tidligst når kandidaten har fullført opplæringen i fellesfagene på Vg1 og Vg2, at det kan fattes et slikt vedtak. Det understrekes at selv om man har fått et slikt vedtak om fritak, vil ikke dokumentasjon for praksisbrev kunne utstedes før praksisbrevprøven er bestått. Søknad om fritak skal avgjøres av fylkeskommunen. Fylkeskommunen skal også informere bedriftene om unntaksmuligheter for kandidatene. Ettersom også praksisbrevkandidatene skal ha fellesfagene i sin helhet (det er kun programfagene som er modifisert), ser vi ikke noe grunn til at unntaket ikke skal komme til anvendelse på dem. Bakgrunnen for å gi fritak fra fellesfagene bygger på den oppfatning at en elev/lærling kan være kvalifisert til å utøve sitt yrke, selv om vedkommende ikke har bestått i ett fellesfag. Ettersom praksisbrevkandidatenes opplæring i fellesfagene begrenser seg til tre fellesfag over to år, er vårt forslag at de omfattes av unntaksordningen, men at det kun gis fritak fra ett fellesfag. Fritak for inntil to fellesfag vil utgjøre et vesentlig avvik fra den fag- og timefordelingen som er foreslått for praksisbrevkandidater, og vil kunne få den konsekvens at praksisbrevet ikke tillegges den legitimiteten det skal ha. For praksisbrevkandidater som velger å fortsette frem mot fullt fag- og svennebrev, foreslår vi at det kan gjøres vedtak om fritak for ett fellesfag i de øvrige fellesfagene (naturfag og engelsk). Vedtak om fritak kan tidligst gis etter at eleven har gjennomført opplæringen i de øvrige fellesfagene på Vg3 og fått karakteren 1. Er dere enige i at praksisbrevkandidater skal være omfattet av unntaksordningen med fritak fra ett fellesfag?

8 Ja. 4.3. Klage på vurdering Vi foreslår at praksisbrevkandidater skal ha en rett til å klage på praksisbrevprøven etter samme ordning som for kompetanseprøven i forskrift til opplæringsloven 5-14. Klageinstansen skal vurdere om prøven er gjennomført i samsvar med reglene i forskriften kap. 3. For klager på praksisbrevprøven er det etter forslaget forskrift til opplæringsloven 3-60 som regulerer prøven. Som for kompetanseprøven, foreslår vi at klageinstans for klage på praksisbrevprøver følger hovedregelen i forvaltningsloven 28 om klageinstans. Det innebærer at klageinstansen er fylkestinget eller en fylkeskommunal klagenemnd. Er dere enige i denne klageordningen? Ja. 4.4. Inntak og formidling 4.4.1. Ikke et søkbart tilbud Utdanningsdirektoratet foreslår at praksisbrevordningen ikke skal være en søkbar ordning, men at elever ved ordinært opptak søker seg til et utdanningsprogram der det tilbys praksisbrev, og melder sin interesse. I høringsnotatet foreslår departementet at fylkeskommunen skal ha en plikt til å ha et tilbud om praksisbrev innen minst ett yrkesfaglig utdanningsprogram. Videre fremgår det at «Departementets forslag innebærer at alle fylkeskommuner får en plikt til å opprette et tilbud om praksisbrev. Det kan være situasjoner hvor flere fylkeskommuner ønsker å samarbeide for å gi et tilbud til flest mulig av elevene i den relevante gruppen. Etter departementets vurdering kan det være positivt om fylkeskommuner samarbeider om styrking eller utvidelse av praksisbrevordningen, men under den forutsetning at den enkelte fylkeskommune samtidig oppfyller plikten til å gi et reelt tilbud i sitt eget fylke.» Departementet har ikke foreslått endringer i opplæringsloven 3-1 hva gjelder retten til inntak til videregående opplæring. Vi foreslår derfor at søkere som er interessert i praksisbrevopplæring fører opp tre alternative utdanningsprogram i tilbudsstrukturen i prioritert rekkefølge, jf. forskrift til opplæringsloven 6-9. Det innebærer at søkere som får tilbud om praksisbrevopplæring, må være tatt inn til et utdanningsprogram det tilbys praksisbrevopplæring i. Muligheten til å vise interesse for praksisbrevordningen bør være et alternativ når man har valgt et utdanningsprogram hvor det tilbys praksisbrev. Vi foreslår at Vigo IKS, som ivaretar utvikling av fylkeskommunens IT-systemer innen videregående opplæring, legger til et felt i Vigo-web som angir at eleven er interessert i å starte med praksisbrev.

9 Er dere enige i at ungdom som er interessert i praksisbrev, på vanlig måte søker seg til et utdanningsprogram der det tilbys praksisbrev, og at de melder sin interesse i Vigoweb? Utdanningsforbundet mener at dette ikke skal være et søkbart tilbud, og vi oppfatter at det heller ikke er ønskelig fra myndighetens side. Det er svært viktig at elever og deres foresatte får informasjon om tilbudet, de muligheter og begrensninger som ligger ordningen. I det ligger også en grundig informasjon om de ulike ordningene som allerede finnes på yrkesfag og som fører til fag- eller svennebrev. Søking til praksisbrevet må basere seg på en samtale med rådgiver i forkant. Det må forsikres at elever ikke tar et feilvalg. 4.4.2. Inntakskriterier Dersom praksisbrevordningen ikke skal være et søkbart tilbud, blir spørsmålet hvilke inntakskriterier som skal gjelde for praksisbrevordningen. Det er helt avgjørende å fastsette inntakskriterier som «treffer» målgruppen for praksisbrevet. Målgruppen for praksisbrev bør være elever med svake skoleresultater fra ungdomsskolen som trolig vil ha problemer med å gjennomføre ordinær videregående opplæring. Disse elevene er arbeidsorienterte, men har lite motivasjon for ordinær skole. Videre har departementet lagt til grunn at ordningen ikke bør omfatte elever som har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Forskriften 6-11 fastsetter særlige regler om inntak til enkelte utdanningsprogram. Etter denne bestemmelsen kan fylkeskommunen vekte på andre inntakskriterier enn poengsummen ved inntaket. Inntak til utdanningsprogram for MDD, idrettsfag og TAF/YSK er regulert i 6-11. Bestemmelsen er uttømmende. Det står her at fylkeskommunen kan fastsette særlige regler i den lokale forskriften om inntak, f.eks. krav til ferdigheter ved inntak til MDD. Det er viktig for forutsigbarheten og søkernes rettssikkerhet at inntaksreglene fastsettes i en lokal forskrift. I 6-11 andre ledd står det at for inntak til særskilte yrkesfaglige utdanningsløp som fører frem til yrkes- og studiekompetanse, kan fylkeskommunen fastsette i den lokale forskriften om inntak at plassene skal fordeles etter poeng og intervju. Det er TAF/YSK som er regulert inn her. TAF/YSK er ikke et utdanningsprogram, men mer enn alternativ organisering av et opplæringsløp. Det samme kan sies om praksisbrevordningen. Det er derfor av interesse å se hen til hvordan inntaket for TAF/YSK er regulert, selv om TAF/YSK og praksisbrevordningen også kan sies å være hverandres ytterpunkter. TAF/YSK-elever søker seg inn på vanlig måte til et utdanningsprogram og melder sin interesse for TAF/YSK. Som for TAF/YSK, kan elever som ønsker å komme inn på praksisbrevordningen, søke seg inn på vanlig måte til et utdanningsprogram og melde sin interesse for praksisbrev. Ved å bruke denne «inntaksmodellen» for praksisbrev, kan fylkeskommunen ved inntak til yrkesfaglige utdanningsprogram hvor søkeren har meldt sin interesse til praksisbrev, ta i bruk intervju. Intervjuet er først og fremst for at fylkeskommunen skal sikre en forsvarlig saksbehandling av søkerne som har meldt sin interesse. I intervjuet vil man også kunne foreta en skjønnsmessig vurdering av den enkelte søker om hvorvidt han eller hun er egnet for praksisbrevet. Fylkeskommunen avgjør selv hvor stor vekt som legges på intervjuet og poengsummen, og om alle plassene de har til praksisbrev fordeles etter intervju og poengsum eller bare noen. Inntak til et opplæringsløp som leder frem til grunnkompetanse må forøvrig gjøres i samsvar med kravene i kapittel 6.

10 Er dere enige i at det brukes en "inntaksmodell" med poeng og intervju? Nei. Vi deler oppfatningen av at dette kan sees på som en måte å organisere opplæringen på, med paralleller til TAF og YSK selv om dette er to forskjellige ordninger. Vi mener at det er svært viktig med god rådgivning i forkant av en søknad, ikke i etterkant. Når så eleven har bestemt seg for å søke kan et intervju være en riktig vei og gå. Vi er usikker på om en ansatt i en fylkeskommune er den riktige til å utføre intervjuet, men heller en som kjenner eleven, hans eller hennes motivasjon og ståsted for et slikt tilbud. 4.4.3. Formidling For lærlinger og lærekandidater som skal ha opplæring i bedrift, gjelder også kapittel 6A om formidling til læreplass. Forskriften 6A-1 regulerer vilkårene for at en søker skal kunne formidles. Første ledd fastsetter at kapitlet regulerer formidling av lærlinger og lærekandidater til opplæring i bedrift. I andre ledd er det fastsatt at den som skal formidles også skal tas inn til videregående opplæring etter kapittel 6. Inntak og formidling kan skje samtidig. Vi foreslår at søkere til praksisbrev kommer inn under det samme regelverket om formidling som lærlinger og lærekandidater. Praksisbrevkandidaten tas først inn til ett utdanningsprogram der det tilbys praksisbrev, og deretter må det inngås avtale om formidling etter forskriften 6A-6. Fylkeskommunen har en plikt til å til å formidle søkere med ungdomsrett til lærebedrifter det er inngått avtaler om læreplass med. Det er lærebedriften som avgjør hvem de ønsker å inngå lærekontrakt med. Det er viktig å se inntak og formidling i nær sammenheng. Det vil bli tegnet lærekontrakt mellom kandidaten og lærebedriften som tas inn på praksisbrevordningen. Lærekontrakten vil på vanlig måte godkjennes av fylkeskommunen, og kandidaten vil få rettigheter og plikter som en ansatt i bedriften. Det er dermed et krav om underskrevet lærekontrakt før opplæringen i bedrift kan begynne. Ettersom praksisbrevkandidaten også skal ha opplæring i tre fellesfag, vil kandidaten veksle på å være i skole og bedrift. I departementet sitt forslag, skal praksisbrevkandidater ha status som elever den tiden de får opplæring i skole. Opplæringslovens regler om elevers rettigheter og plikter, vil da gjelde tilsvarende for praksisbrevkandidatene. Den tiden kandidatene får opplæring i bedrift, har de status som praksisbrevkandidater, og det vil være regelverket for praksisbrevkandidater som kommer til anvendelse. Ingen har rett til læretid i bedrift. Det er opp til den enkelte lærebedrift om den ønsker å ta inn lærlinger eller lærekandidater som fylkeskommunen formidler. Dersom det ikke lykkes å formidle en kandidat til en læreplass, må kandidaten tilbys bedriftsdelen av opplæringen i skolen (alternativ Vg3 i skole). Departementet har i sitt forslag sagt at dette ikke vil gjelde for praksisbrevkandidater. Praksisbrevordningens varemerke er at opplæringen skal være praksisnær. Det er derfor en forutsetning for tilbudet at praksisbrevkandidatene får opplæring i bedrift ved oppstart. Dersom en praksisbrevkandidat ikke kan formidles til opplæring i bedrift, vil kandidaten følgelig være elev i ordinær Vg1 innenfor dette utdanningsprogrammet. Dersom eleven har vansker med å følge denne opplæringen, kan kandidaten tilbys en annen opplæring, jf. opplæringsloven 3-1 syvende ledd.

11 4.4.4. Avtale om annen organisering Fylkeskommunen kan godkjenne lærekontrakter som inneholder en annen organisering enn den opplæringsordningen som er fastsatt for faget i læreplanverket. Det er opplæringsloven 3-3 fjerde ledd og forskriften 6A-7 som regulerer lokal godkjenning av alternative lærekontrakter. Ved denne typen lærekontrakter er det viktig at forholdet mellom skoleeiers og bedriftens ansvar og plikter tydeliggjøres, både hva gjelder den praktiske gjennomføringen og økonomiske forhold, herunder hvilke juridiske forpliktelser ordningen medfører for den enkelte bedrift. De unntakene fylkeskommunen gjør i den enkelte lærekontrakten, vil være forvaltningsvedtak. Vi foreslår at annen organisering også kan være en opplæring som fører frem til grunnkompetanse (0+2). På samme måte som TAF/YSK fører frem til fag- og svennebrev (yrkeskompetanse) og generell studiekompetanse, foreslår vi at det kan godkjennes lærekontrakter som fører frem til praksisbrev (grunnkompetanse). Forskriften 6A-7 (1) d) må ses i sammenheng med vårt forslag om nytt tredje ledd i 6-11. Ja. Er dere enige i denne modellen? 4.4.5. Tydelig informasjon om praksisbrevordningen Det er viktig å gi god informasjon til ungdom som velger tilbud utenfor normalordningene. Ungdom som fylkeskommunene tar inn til praksisbrevordningen må, før de takker ja til en slik opplæringsplass, få en grundig orientering om formelle og praktiske sider ved det tilbudet de tas inn til. Spesielt er dette viktig i forhold til retten til omvalg. Det er også viktig å markere et tydelig skille mellom lærekandidatordningen og praksisbrevordningen, og å informere om forskjellene mellom disse to ordningene. 4.4.6. Praksisbrevkandidater som ønsker å gå frem mot fullt fag- eller svennebrev Det fremgår av departementets høringsforslag at praksisbrevkandidatene fremdeles vil ha mer igjen av den tidsmessige retten til videregående opplæring etter fullført praksisbrevløp, og derfor ikke skal anses for å ha fullført og bestått yrkesopplæring. Praksisbrevordningen vil være to år fulltids opplæring. Praksisbrevkandidater som ønsker å gå frem mot fullt fag- eller svennebrev må oppfylle de samme kravene til fag- og svennebrev som «vanlige» lærlinger, jf. forskrift til opplæringsloven 3-67. I overgangen fra praksisbrevkandidat til lærling må fylkeskommunen bruke det handlingsrommet som er innenfor dagens regelverk, og som vil være mest tjenlig for den enkelte lærling som allerede har bestått praksisbrevet. Opplæring i de resterende kompetansemålene i programfagene vil normalt skje i bedrift, og programfagsopplæringen vil være uproblematisk å fullføre dersom kandidaten fortsetter innen samme lærefag. Praksisbrevkandidatene vil etter fullført og bestått løp mangle fellesfagene engelsk, naturfag, kroppsøving og prosjekt til fordypning. Departementet slår fast i sitt høringsforslag at kandidatene også har rett til opplæring i disse fagene. Av hensyn til den tidsmessige retten til videregående opplæring, bør slik opplæring gis parallelt med opplæring i bedrift.

12 4.4.7. Kroppsøving og prosjekt til fordypning Det følger av fag- og timefordelingen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, at det som hovedregel er et krav til både kroppsøving og prosjekt til fordypning. Fylkeskommunen kan i enkelte tilfeller godkjenne lærekontrakter som fastsetter at hele opplæringen eller en større del av opplæringen enn det som følger av læreplanen skal skje i bedrift. Dette innebærer at opplæring på Vg1 og Vg2 som normalt gis i skole, i stedet gis i bedrift. Elever som tar Vg1 og Vg2 i bedrift skal fortsatt ha fellesfagene. Fylkeskommunen har ansvar for at den enkelte elev får opplæring i fellesfagene. Disse elevene har fritak fra kroppsøving og prosjekt til fordypning. Dette unntaket fra hovedmodellen, har flere elementer til felles med praksisbrevordningen, bortsett fra antall år. Praksisbrevkandidater som går mot fullt fag- eller svennebrev har vært aktive i bedrift hele opplæringsløpet og kan sammenlignes med de som går 0+4 løp. Vi foreslår derfor at praksisbrevkandidater som velger å gå frem mot fullt fag- eller svennebrev, på lik linje med lærlinger uten Vg1 og Vg2 i skole, er fritatt for kroppsøving og prosjekt til fordypning. Er dere enige i dette? Ja, selv om vi finner det beklagelig at ikke elever på disse ordningene får tilbud om kroppsøving. Med tanke på et langt yrkesliv er det svært viktig at dagens unge får ta del i kroppsøving og har fokus på folkehelsen. 4.5. Om godskriving Forskriften 11-8 flg. om godskriving av tidligere gjennomgått opplæring og praksis, vil komme til anvendelse på praksisbrevkandidater så langt det passer. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å vurdere den fremlagte dokumentasjonen og fatter vedtak i samsvar med 11-10 flg. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Det fremkommer av departementets høringsnotat: «Forslaget innebærer ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det foreslås at læreplanene for praksisbrevopplæringen skal utarbeides lokalt. Læreplanene skal baseres på et utvalg av kompetansemål fra de eksisterende læreplanene for programfag. Departementet legger til grunn at dette arbeidet kan gi en liten kostnadsøkning for fylkeskommunene i en oppstartsperiode. Anslagsvis vil arbeidet i den enkelte fylkeskommune kreve frikjøp av fire fagpersoner i et omfang tilsvarende totalt 14 timer. Dette vil utgjøre en kostnad på om lag kr 23 500. På sikt vil praksisbrevlæreplanene være tilgjengelige i en database, og arbeidet med å utvikle egne læreplaner i det enkelte fylke vil reduseres. Departementet legger derfor til grunn at utvikling av læreplaner for praksisbrevopplæringen ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående opplæring og finansieringen skjer gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene. Forskjellige skoleløp utløser forskjellige kostnader for

13 fylkeskommunen. Kostnad per elev vil variere ut fra hvilken type videregående utdanning en elev/lærling velger. Gjennom praksisbrevordningen skal fylkeskommunen utbetale tilskudd til lærebedriften (basistilskudd 1) for begge opplæringsårene. I tillegg vil fylkeskommunen ha opplæringskostnader i form av undervisning i fellesfagene for praksisbrevkandidatene, som vil medføre en avkortning av tilskuddet som gis til lærebedrift. Kostnadene til opplæringen i fellesfagene norsk, matematikk og samfunnsfag vil kunne variere ut fra hvordan dette organiseres av fylkeskommunen, men det må kunne legges til grunn at kostnaden totalt sett ikke overstiger kostnaden av å gi fulltids opplæring i skole. I tillegg skal tilskuddsordningen for opplæring av lærlinger og lærekandidater med særskilte behov også gjelde for praksisbrevkandidatene. Dersom praksisbrevordningen ikke hadde vært et mulig tilbud, ville sannsynligvis de fleste praksisbrevkandidatene fulgt minst to år ordinær videregående opplæring i skole. En gjennomsnittlig elevplass på yrkesfag kostet i 2014 kr 151 772,-, mens tilskudd til lærebedrifter (basistilskudd 1) er kr 130 287,- i 2015. Siden kostnaden ved en elevplass er høyere enn tilskuddet til lærebedrifter, vil kostnaden ved praksisbrevordningen være mindre enn alternativkostnaden ved at en elev følger ordinær videregående opplæring. Vår vurdering er at dette ikke vil føre til vesentlige økonomiske utfordringer for fylkeskommunen. Hvis fylkeskommunen tar ansvar for deler av opplæringen blir tilskuddet tilsvarende avkortet.» Det står i høringsnotatet at praksisbrevordningen ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Fylkeskommunen skal gjennom praksisbrevordninga utbetale basistilskudd 1 til lærebedriftene for begge opplæringsårene. Fylkeskommunen vil ha opplæringskostnader i forbindelse med fellesfagene som praksisbrevkandidatene må ta, og det vil medføre en avkortning av tilskuddet som gis til lærebedriftene. Læreplanene skal utarbeides lokalt etter nasjonale rammer, og de vil måtte revideres innimellom. Vi mener derfor at anslaget om «frikjøp av fire fagpersoner i et omfang tilsvarende totalt 14 timer» tilsvarende kr 23 500 - og dette kun i oppstartfasen er altfor lavt. Det må følge nok midler med praksisbrevordningen slik at den blir en kvalitativt bra utdanningsvei for ordinære elever uten lærevansker som har dårlige resultater og høyt fravær fra grunnskolen. Opplæringen i programfaga skal skje i bedrift, og kandidatene skal følge lokale læreplaner med fastsatte kompetansemål. Den gruppen elever som er målgruppe for denne ordningen, har dårlige resultater fra grunnskolen og ofte høyt fravær i tillegg, men ikke lærevansker. Vi mener at disse kandidatene bør følges opp av en programfagslærer på lik linje med elever som er utplassert i PTF og bli vurdert av både veileder og lærer mens de er i praksis. Dette vil medføre en økt kostnad for fylkeskommunen. Lokale tilpasninger i nært samarbeid med bedriftene krever mye arbeid og tar tid for å få et kvalitativt godt opplæringstilbud. Bedriftene tar heller ikke inn elever uten god oppfølging fra skolen, noe vi blant annet ser av evalueringen av forsøksordningen. Blant annet å velge ut elever, finne bedrifter, skrive kontrakter, vurdere elever og følge dem opp krever ressurser. For eksempel har en lærer ved en av forsøksskolene i år 8 % til bare administrative oppgaver for fire elever.

Vi mener det bør følge med et minimum av elevfinansiering til. Det er også grunn til å spørre seg hvordan de resterende fellesfagene engelsk og naturfag under lærlingperioden skal finansieres og kostnader knyttet til utvidet rådgiving av aktuelle kandidater, samt intervju ved inntak og utarbeidelse av lokale rammeplaner. 14