NATURVERNFORBUNDETS INNSPILL TIL POLITISK AVTALE FOR OSLO 2015 2019



Like dokumenter
ARBEIDSPROGRAM FOR NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA)

HØRINGSUTTALSE TIL FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS

BERGEN BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Byvekstavtale NVTF

Om naturverdier innen byggesonen hva betyr det å ha natur tilgjengelig nært for økologi og opplevelse?

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klimaundersøkelsen 2017

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Noen hypoteser fra tidligere arbeider

BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor

Nå kommer Fornebubanen

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

BEST I NORGE PÅ SMART CITY KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

fellesskap mellom flere. Nye bygg skal bygges av miljøvennlige materialer med lang levetid, og fleksible planløsninger.

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

Befolkningen

Energi og bygg Asker kommune. Lisbeth Stokke Fjeldly Miljøleder

Hvordan påvirke planprosesser?

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet.

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

233 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer. 234 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Bergen en klimasmart by

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Klimaundersøkelsen 2019

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Miljøpolitisk plattform for Oslo Natur og Ungdom Vedtatt på årsmøtet

Planprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Parkeringspolitikk. Foto: Carl Erik Eriksson

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Nr.: Fra: Resolusjon : Linje nr: 1 Sagene Høyre Rune Aale Hansen. 25 Nytt kulepunkt: Anbefales vedtatt. 2 Sagene Høyre Rune Aale Hansen

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

Klimaundersøkelsen 2019

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Orientering fra styret til årsmøtet 21. mars 2019

Framtiden er elektrisk

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Saksnummer Møtedato Teknisk utvalg 105/ Kommunestyret 101/

Etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk. Grorud bydelsutvalg

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Til Eid kommune Postboks 98, 6771 Nordfjordeid. Fra Naturvernforbundet i Eid.

SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

INNSPILL TIL HØYRES KOMMUNEVALGPROGRAM FOR OSLO I PERIODEN

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Det vi sier her er selvforklarende. Marka er til låns og skal overlates til neste generasjon i minst like god stand som da vi overtok.

Fredrikstad Arbeiderparti

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Miljøstrategi

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS (NOA)

PNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

En liten bit av Ekebergveien

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Bodø Bodø kommune v/byplan Innspill til kommuneplanen arealdel sak 2017/16846

Stortingsmelding om naturmangfold

VALGPROGRAM - MILJØPARTIET DE GRØNNE NORDKAPP

Grønn byutvikling i Bergen elektrifisering av transport og lokale energisamfunn Eva Britt Isager

E18-korridoren i Asker

Oslos utvikling utfordringer og muligheter. Kontaktutvalget for velforeninger i Oslo Bård Folke Fredriksen, byråd

- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Saknr. 12/ Ark.nr. Q50 &13 Saksbehandler: Øystein Sjølie

Lokale klimatiltak skaper global endring. Camilla S. Skriung, ZERO Scope 3-samling, Halden,

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Miljø og kollektivtrafikk

Bystyret mener at dette er tiltak som vil kunne redusere støy og luftforurensning fra tunge kjøretøy og ønsker dette tatt inn i handlingsplanen.

Melhus Arbeiderparti

Oslofjorden Friluftsråd

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Programutkast Sagene MDG

Regionplan Agder 2030

Klima og energi i Trondheim kommune

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato:

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klimaundersøkelsen 2018

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Transkript:

NATURVERNFORBUNDETS INNSPILL TIL POLITISK AVTALE FOR OSLO 2015 2019 Bilde: Fra Barlindåsen i Oslo-marka Fotograf: A. Håpnes

FORORD Med dette notatet spiller Naturvernforbundet inn sine forslag til punkter i en politisk avtale for styring av Oslo i perioden 2015 2019. Oslo, 16. september 2015 Gjermund Andersen styreleder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken leder i Naturvernforbundet (En feil er korrigert per 22. september) 2

MARKA, FJORDEN OG AREALFORVALTNING OSLOMARKA Aktivitetssonene må tas ut av kommunedelplanen. Markaloven og dens demokratisk definerte prosesser skal brukes for å forvalte Oslo-marka til beste for alle Eventyrskogene i Oslos del av marka må gis vern. De med de største naturkvalitetene må gis vern etter naturmangfoldloven, mens de andre kan vernes etter markaloven Alle rødlista naturtyper må sikres Langs markagrensa må hundremeterskogene som brukes mye registreres og sikres mot utbygging De gjenværende gammelskogene i Oslo-marka må gis vern som naturreservater Østmarka nasjonalpark må opprettes Kommunens utøvelse av rollen som skogoppsyn må styrkes, slik at biologisk mangfold, opplevelsesverdier og landskap blir bedre ivaretatt ved godkjenning av hogstsøknader og veibygging Gjeninnfør helhetsforvaltning av Oslo kommuneskoger i en egen etat, og tilføre etaten tilstrekkelig ressurser til å gjennomføre en ambisiøs flerbruksplan. Bruk av egne ansatte og maskiner må erstatte økonomisk baserte anbud Støtten som er gitt av dagens byråd til å omdanne deler av parkeringsplassen på Sognsvann til en grønn «markaport» i regi av Naturvernforbundet Oslo og Akershus, må videreføres GRØNN AREALFORVALTNING Næringsbygg må lokaliseres ved kollektivknutepunkt, mens boligbygging kun må tillates langs effektive kollektivakser. Framfor utbygging av Gjersrud/Stensrud må det fortettes langs banenettet i vest, der det er ledig kapasitet All nedbygging av naturtyper, grønne lunger og vassdragenes randsoner må stanses Det bør innføres en minimumsstandard for tilgang til grøntområder (avstand og areal/person) Bebygde arealer må erverves eller reguleres for å restaurere en sammenhengende grøntstruktur I byggeprosjekter settes det krav til hvordan byggeprosjektet henvender seg til byrommet, og det enkelte prosjekt planlegges for enkel tilgang med sykkel og gange, og at dette prioriteres over tilgang med bil Kulturhistoriske bygninger og grøntarealer rundt disse må bevares, og det legges til rette for at denne type bygninger kan bidra til utvikling av møteplasser for kultur og miljø i bydelene 3

FJORDEN Dagens forslag til reguleringsplan for øyene med hytter i Oslofjorden må forkastes. I stedet må vi få en reguleringsplan som sikrer allmenhetens interesser og naturen, og som bevarer den verneverdige bebyggelsen som den er Det er store utfordringer med miljøgifter i fisk i indre Oslofjord. Det anbefales ikke at gravide, ammende eller barn under fem år spiser torsk fisket innenfor Drøbak pga. høye kvikksølvverdier. Det anbefales ikke å spise blåskjell pga. høye PAH-verdier. Dette er meget oppsiktsvekkende og det må gjøres en betydelig innsats for å kartlegge forurensningskildene samt å iverksette tiltak med mål om at fisken er spiselig innen 2020 Rasteplasser for fugler på trekk til og fra vinteroverlevelsesområder må sikres, og ødeleggelser av gruntvannsområder i Oslofjorden må unngås OSLOS VASSDRAG Lysakerelva er i dag vernet mot kraftutbygging som de andre vassdragene i Oslomarka. Men langs elva er det registrert store naturverdier. Derfor bør skogssonen inn mot elva også vernes (noe Fylkesmannen har foreslått) Det trengs større innsats for bedre håndtering av overflatevann, og mer grønne overflater og flere «buffersoner», for å ta vare på naturmangfold og friluftsliv som klimatilpasningstiltak: - Byvassdragene og bekkene i Oslo må åpnes og restaureres, herunder siste del av Alnaelva - Kantvegetasjon og sammenhengende grøntområder langs vassdrag må reetableres for å bedre infiltrering, rensing og fordøying av overflatevann - Flommarkskog og myrer må tas vare på - Det må settes av mer penger til opprustning av vann- og avløpsnettet slik at kommunen er rustet for ekstremnedbør og flom NATURINFORMASJON 4 En rekke turister kommer inn til Norge via Oslo hvert eneste år. Som landets hovedstad bør byen få et eget senter for norsk natur, som gir god informasjon om vår natur, våre nasjonalparker og andre verneområder Kommunen må fortsette å støtte Oslo Våtmarksenter, med undervisningstilbud for barnehager, skoler, næringsliv og allmennheten, for å heve kunnskapen om naturverdiene i våtmark og å skape entusiasme omkring bevaring og utforskning av våtmarker Det trengs økt støtte til bevaring av Østensjøvannet, Norges mest brukte naturreservat, der det trengs oppgradering av turstien og opprensking av den fremmede arten vasspest Det må gjennomføres en full kartlegging av all natur i Oslo, både på arts- og naturtypenivå, inkludert svartelista arter. Bekjempelsen av svartelista arter, med førsteprioritet i vernede områder, må økes Vi trenger mer naturformidling til skoler og skoleklasser, inkludert undervisning i nærnaturen

SAMFERDSEL TRAFIKK OG LUFTFORURENSING Luftkvaliteten i Oslo er langt dårligere enn hva som anbefales av fagmyndighetene. Den ferske tiltaksutredningen fra Norsk institutt for luftforskning må følges opp, som bl.a. legger til grunn en trafikkreduksjon på nær 20 prosent innen 2020: Oslo kommune må sette seg som mål at veitrafikken (både personbiltrafikk og øvrig trafikk) i sum reduseres med 20 prosent Vi vil videre framheve følgende punkter handlingsplanen for 2015 2020 i tiltaksutredningen: - Arealtiltak konsentrert utbygging - Miljødifferensierte bompenger - Miljøfelt (samkjøring, elbil) - Lavere hastighet på alle hovedveger - Flere avganger på kollektivsystemet inn mot Oslo - Parkeringsregulering (se eget punkt under med våre hovedpunkter), i form av økte parkeringsavgifter, færre parkeringsplasser og mer beboerparkering - Følge opp innfartsparkeringsstrategi for Akershus - Opprettholde piggdekkgebyr - Stimulere overgang til bruk av el-varebiler - Lavutslippssoner - Tiltakspakke for Oslo Havn E 18 OSLO ASKER E 18 må ikke gi økt vegkapasitet i Vestkorridoren (og prosjektet må slankes til maks. 15 mrd. kroner, jf. Naturvernforbundets alternative Oslopakke 3, som innebærer betydelig omprioritering av midler fra veibygging til kollektivtransport og sykkel1) LOKAL KOLLEKTIVSATSING OG JERNBANE Ruters kollektivsatsing som skissert i strategiplanen M2016 må fullføres i løpet av 20 år, som blant mye annet betyr at nytt signal- og sikringsanlegg for T-banen ferdig innen utgangen av 2019, spaden settes i jorda for Fornebubanen i 2017 og for ny T- banetunnel i 2021 Ny jernbanetunneler gjennom Oslo må bygges, noe som er viktig for både Osloregionen og for nasjonal person- og godstransport på bane Jernbanens godsterminal på Alnabru må moderniseres 1 http://naturvernforbundet.no/getfile.php/dokumenter/rapporter%20og%20faktaark/2015/naturvernforbundets%20altern ative%20oslopakke%203.pdf 5

SYKKEL OG GANGE Det trengs en mer ambisiøs plan for hovedsykkelveinettet i neste tiårsperiode enn forslaget som nå er på høring og som skal følge opp sykkelstrategien. Forslaget mangler særlig flere og bedre sykkelveier i bydelen utenfor sentrum (Groruddalen og sør og øst i byen) Det må gjøres raske tiltak for redusert fart der hovedsykkelveinettet går som sykkelfelt langs veier med mye trafikk og i dag har fartsgrenser over 40 km/t Det må settes av ressurser til å utarbeide bydelsplaner for sykkel og skolereiseplaner slik sykkelstrategien foreslår, og som tilrettelegger for nærsykling. Det må opprettes en prosjektstilling per bydel for å drive prosessene med bydelsplaner for sykkel og skolereiseplanene FÆRRE OG DYRERE PARKERINGSPLASSER Parkeringsnormene ved nybygg må revideres, bl.a. gjennom at maksimumsnormene ved nybygg for kontorbygg halveres i hele kommunen Det må stilles krav om at deler av parkeringsplassene settes av til bildeling ved større boligprosjekter Det må settes et mål for prosentvis årlig fjerning av gateparkering, og det bør kunne gjøres administrativt vedtak om fjerning av plassene Kommunalt eide parkeringsplasser skal ikke kunne brukes gratis De private parkeringsplassene i Oslo omreguleres slik at tallet på private parkeringsplasser reduseres Det må innføres strengere krav om sykkelparkeringsplasser og bedre krav om trygg innendørs sykkelparkering Kommunen må få på plass sykkelparkering ved kommunale institusjoner, barnehager, skoler, bibliotek, idrettsanlegg, kollektivknutepunkter og andre offentlige møteplasser som mangler dette i dag Oslo kommune må øve press på statlige myndigheter for at kommunene får anledning til å skattlegge private parkeringsplasser, og at det innføres fordelsbeskatning på parkeringsplasser betalt av arbeidsgiver BILFRI BY OG RUSHTIDSAVGIFT Det må defineres klare mål om bilfritt sentrum i Oslo og nedprioritering av personbil til fordel for gående, syklister og kollektivtrafikk i hele byen Det bør innføres rushtidsavgift for veitrafikken i Oslo-regionen, som gir bedre flyt i trafikken for dem som må bruke bil 6

KLIMA, ENERGI OG FORBRUK KLIMA OG ENERGI Det foreligger mange gode mål og tiltak i utkastet til klima- og energistrategi i Oslo, som må vedtas og følges opp. I tillegg er det behov for ytterligere tiltak: Oslo må trekke alle kommunens investeringer ut av olje og gass i tillegg til kull Det må innføres et miljøstyringssystem i alle Oslos virksomheter Alle offentlige virksomheter må miljøsertifiseres med en ordning som krever systematisk miljøarbeid Det må innføres klimabudsjett og -regnskap for å kunne evaluere årlig hvordan en ligger an for å nå egne mål Alle kommunale nybygg skal være plusshus Det må innføres handlingsplaner for ENØK i alle kommunens bygg samt grønne leieavtaler ENØK-fondet må styrkes med ny kapital og utvidete tilskuddsordninger Tilskuddet for utskifting av gamle vedovner må styrkes, for å bedre luftkvaliteten Det må etablere gratis energirådgivingstilbud med hjemmebesøk for privatpersoner og borettslag, for å legge til rette for energisparing i husholdninger Det må innføre tilskuddsordning for informasjonstiltak for miljøtiltak i bygg med muligheter for samarbeid med frivillige organisasjoner Tiltak som gjør det enklere for bolig- og byggeiere og bytte ut fossil oljefyring med fornybar oppvarming og unngå oljelekkasjer, må videreføres og styrkes Skoleelever i bygg og anlegg og ved elektrolinjer bør engasjeres i prosjekter der en gjennomfører energisparetiltak o.l. eller tilbyr gratis energirådgiving Oslo kommune må øve press på statlige myndigheter slik at kommune kan innføre lokale avgifter på elektrisitet og klimagasser FORBRUK OG GRØNT NÆRINGSLIV Vi ønsker at Oslo kommune skal jobbe systematisk med miljøstyring i egen virksomhet og legge til rette for at private virksomheter vil gjøre det samme. Vi ønsker at Oslo kommune skal bli en foregangskommune i tjenester og tilbud som gjør det lettere å forlenge tingenes levetid og ta vare på de tingene en har. Det må stilles ambisiøse miljø- og etikk-krav ved offentlige innkjøp basert på livsløpsvurderinger Det bør settes mål om lavere enn 5 prosent matsvinn i alle offentlige institusjoner Matvett må inkluderes i undervisningen og aktivitetstilbud til barn i Oslo-skolen Oslo bør innføre kjøttfri mandag ved kommunale serveringssteder, med mål om å halvere kommunens kjøttforbruk innen 2020 7

50 prosent av all mat som kjøpes inn av kommunen, skal være økologisk innen 2020 Kommunen må unngå kjøp av tropisk tømmer Det må legges til rette for jevnlige gjenbruk-, reparasjon- og byttemarkeder i bydelene Det bør utarbeides nettbasert grønn guide for Oslo Oslo kommune bør innføre et prøveprosjekt der elever i videregående skole ved f.eks. design og håndverk tilbyr reparasjonstjenester 8