Virksomhetsplan for Nedre Melhus barnehage

Like dokumenter
Virksomhetsplan for Nedre Melhus barnehage

Alna Åpen barnehage - Tveita

Knøttene familiebarnehage

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Furuhuset Smart barnehage

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Blåbærskogen barnehage

Velkommen til foreldremøte

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Barnehagen mål og satsingsområder.

Årsplan Gimsøy barnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Vetlandsveien barnehage

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

ÅRSPLAN 2016 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

Årsplan for 2013/2014

Fladbyseter barnehage 2015

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D

Veileder til årsplanmalen

ÅRSPLAN 2017 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Årsplan 2016 august - desember

Virksomhetsplan

Veileder til årsplanmalen

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Virksomhetsplan

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Munkerudtoppen. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender

Vedtekter kommunale barnehager

Årsplan Lundedalen barnehage

Plan for tilsyn med barnehager

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

Årsplan Solvang barnehage, Namsos kommune Side 1 av 13

VEDTEKTER FOR BRINGEBÆRDALEN FAMILIEBARNEHAGE AS.

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

Årsplan Ballestad barnehage

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

ÅRSPLAN RØSTAD STUDENTBARNEHAGE

ÅRSPLAN. Et godt sted å være - et godt sted å lære

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

VEDTEKTER FOR HUSEBYGRENDA FAMILIEBARNEHAGE

Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

E-post til barnehagen:

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Furumohaugen Familie Barnehage.

Ullensaker kommune Skole, barnehage og kultur

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan August august 2016

Grønland Åpen barnehage og. Språkgrupper ÅRSPLAN. Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. Språkgrupper. progresjonsplan og kalender

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

VEDTEKTER FOR ÅRENGEN BARNEHAGE NES I HEDMARK. Revidert

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene med kompetanseutviklingsplan for 2010

Mellombølgen barnehage

Trøgstad kommune VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I TRØGSTAD

En visuell inngang til den nye rammeplanen

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Rammeplanen for barnehager gir retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Etterstadsletta barnehage

Vedtekter for de kommunale barnehagene i Overhalla

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

Adm.skole, oppvekst og kultur. Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/592-5 Elin Nicolausson

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. mars 2013

VEDTEKTER KOMMUNALE BARNEHAGER. gjeldende fra 1. august 2010

E-post til barnehagen:

Innholdsfortegnelse felles del

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I HOL KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE

VEDTEKTER FOR. FANTEBAKKEN FAMILIEBARNEHAGE Kanutten og Knærten

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

Disse vedtektene gjelder for Steinvegen barnehage AS.

barnehager Gla barndom Tatt på alvor! - 1 -

Transkript:

Ved i Virksomhetsplan for Nedre Melhus barnehage 2016-2017

INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING s. 2 EN VIRKSOMHET FEM BARNEHAGER s. 3 ORGANISASJONSKART s. 3 LOV OM BARNEHAGER s. 4 RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER s. 4-7 o Omsorg, lek og læring o Sosial kompetanse o Språklig kompetanse o Barnehagen som kulturarena o Barns medvirkning o Fagområdene o Planlegging, dokumentasjon og vurdering KOMPETANSESTRATEGI s. 8 Kompetanse for framtiden barnehage strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER s.8 o Grunnskolen o Barneverntjenesten o Helsestasjon o Pedagogisk psykologisk tjeneste o Utdanningsinstitusjoner o Andre samarbeidsparter LOKALE PLANER s. 10 o Økonomi- og handlingsplan for Melhus kommune 2015-2018 o Handlingsplan mot mobbing 1

o o o Progresjonsplaner Rutine for samarbeid mellom flyktningeenhet og barnehagene Tiltaksplan for minoritetsspråklige barn VISJON FOR MELHUS KOMMUNE s. 11 SERVICEERKLÆRING FOR KOMMUNALE OG PRIVATE BHG. s. 11 KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGE, SKOLE OG PPT s. 12 Satsingsområder 2015-2018 HMS-PLAN FOR NEDRE MELHUS BARNEHAGE s. 13 INNLEDNING Virksomhetsplanen er en overordnet plan som beskriver hvordan barnehagene vil arbeide for å ivareta overordnede mål og rammer for virksomheten. Ved siden av å være et verktøy for personalet, er også virksomhetsplanen et dokument som skal kunne brukes av foreldre / foresatte som en kilde til informasjon og en mulighet til å bli bedre kjent med virksomheten. Den enkelte barnehage lager en årsplan og avdelingsvise planer som bygger på føringer i virksomhetsplanen. 2

EN VIRKSOMHET FEM BARNEHAGER Nedre Melhus barnehage (heretter benevnt som NMB) er en kommunal virksomhet som består av fem barnehager som er organisert i en felles virksomhet. Barnehagene heter Gimsøya, Kosekroken, Presttrøa, Strandvegen og Tambartun, og har til sammen ca.340 barn og 125 ansatte. Hver barnehage har en styrer. Virksomheten har en leder som har faste møter med styrerne. Det er en fast møtestruktur i virksomheten, felles HMS-utvalg, et felles samarbeidsutvalg (SU), og et arbeidsutvalg (AU) ved hver barnehage. Fra barnehageåret 2015/2016 stenger barnehagene jul, påske og 2 uker på sommeren. Nærmere informasjon om dette blir gitt i starten av nytt barnehageår. Virksomheten og den enkelte barnehage har egen hjemmeside. http://www.melhus.kommune.no/nedremelhusbarnehage/ ORGANISASJONSKART FOR NEDRE MELHUS BARNEHAGE Virksomhetsleder Siri Thanem Strandvegen Gimsøya Presttrøa Tambartun Kosekroken Styrer Liv Fjelle Styrer Nina Skjetne Styrer Eva Aaslund Setsaas Styrer Agnar Ølstørn Styrer Berit Johnsen 3

LOV OM BARNEHAGER 1 Formål: Ny formålsparagraf trådte i kraft 01.08.2010: Formålsbestemmelsen gir sammen med innholdsbestemmelsen i barnehageloven 2 nærmere regler for hva et barnehagetilbud skal inneholde. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENS INNHOLD OG OPPGAVER (heretter benevnt som Rammeplanen) Dagens rammeplan ble fastsatt i 2005, med småendringer i 2011. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å starte arbeidet med å revidere rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet vedtok senere å utsette revideringen av rammeplanen for å samkjøre arbeidet med en gjennomgang av barnehageloven. Revidert rammeplan er nå planlagt ferdig i 2017. 4

Omsorg, lek og læring Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Rammeplanen kap. 2.1) omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning personalet skal gi barna mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg et personale som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Rammeplanen kap. 2.2) leken skal ha en framtredende plass i barns liv leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom i et lekefellesskap legges grunnlag for barnas vennskap med hverandre Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Rammeplanen kap. 2.3) barns egne interesser og spørsmål danner grunnlag for læreprosesser barns undring må møtes på en utfordrende og utforskende måte personalet må dele sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke barns interesse læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne. Voksne skal vektlegge en anerkjennende væremåte. Sosial kompetanse Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Rammeplanen kap. 2.4) alle barn uansett kjønn, alder og etnisk bakgrunn skal få likeverdige muligheter til å delta i barnehagens aktiviteter og fellesskap alle barn får varierte samspillserfaringer glede, humor og estetiske opplevelser kjennetegner barns tilværelse i barnehagen sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing barnehagen arbeider kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter 5

Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. (Rammeplanen kap. 2.5) barnehagen gir alle barn varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser barnehagen støtter at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeider aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse barna får et rikt og variert språkmiljø i barnehagen personalet er viktige som språklige forbilder Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Rammeplanen kap. 2.6) formidling av gode tradisjoner er en naturlig del av barnehagens oppgaver vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet er en del av barnehagens særpreg barn uttrykker seg gjennom mange språk og kombinerer disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk språklig, kulturelt og religiøst mangfold er berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen personalet har en viktig rolle som kulturformidlere gjennom egen væremåte Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Rammeplanen kap. 1.5) barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål barna oppmuntres til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møter anerkjennelse for sine uttrykk personalet har tid og rom for å lytte og samtale 6

Fagområdene Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Rammeplanen, kap.3) Fagområdene er i stor grad de samme som barn møter senere som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet med å fremme barnas utvikling og læring. Viser til progresjonsplaner som er utviklet i Melhus kommune der hvert fagområde har fått egen perm. De 7 fagområdene er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barns utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. Oppmerksomheten må rettes mot samspillet barna imellom, mellom barn og personale og mellom barnehagens ansatte. Vurderingsarbeidet skal ta utgangspunkt i kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og lokale retningslinjer og planer. (Rammeplanen, kap.4). 7

KOMPETANSESTRATEGI Kompetanse for framtiden barnehage strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 Strategiens mål er - Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen - Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen - Øke statusen for arbeid i barnehage Kompetansestrategien omfatter fire satsningsområder: - Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon - Danning og kulturelt mangfold - Et godt språkmiljø for alle barn - Barn med særskilte behov Satsingsområdene skal være førende for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene framover. Samtidig skal det være rom for lokale behov og tilpasninger SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør stå sentralt. (Rammeplanen kap.5) Grunnskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. Melhus kommune har rutiner for overgangen barnehage - skole som skal sikre en god skolestart for alle barn. Disse rutinene ble revidert høsten 2013. http://www.melhus.kommune.no/article.php?id=947 Barneverntjenesten Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta denne oppgaven overfor barn i alvorlige situasjoner, vil barnevernet ofte være avhengige av å motta opplysninger fra andre. Gjennom sin daglige, nære kontakt med barn og foresatte er personalet i barnehagen i en sentral posisjon i forhold til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Hver barnehage har en fast 8

kontaktperson i barnevernet som kan være med på personal-og foreldremøter eller som ansatte kan drøfte anonyme bekymringer med. Personalet i barnehagen er etter Barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Våren 2014 ble det laget rutiner for et formalisert samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten. Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt forebyggende og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår i kommunen, og kan være en samarbeidspart for å tilrettelegge tilbudet for barn med særskilte behov. Høsten 2007 startet Melhus kommune opp Småbarnsteam. Formålet med dette teamet er å forebygge feilutvikling av småbarn (både psykisk, fysisk og sosialt) og oppdage barn i risikosone tidlig. Alle som jobber med førskolebarn kan melde saker til dette teamet som er et drøftingsteam som består av: helsesøster psykolog / pedagogisk psykologisk rådgiver spesialpedagog / logoped fysioterapeut / ergoterapeut representanter fra barnevernstjenesten Våren 2015 ble det laget rutiner for et formalisert samarbeid mellom barnehage og helsestasjonen. Pedagogisk psykologisk tjeneste Den pedagogisk- psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. PP-tjenesten har rutiner for fastdager i barnehagene der de gir råd og veiledning til de ansatte. Utdanningsinstitusjoner Etter barnehagelovens 24 har barnehageeiere plikt til å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer og pedagogiske ledere har plikt til å veilede studenter i slik øvingsopplæring. Barnehagen kan samarbeide med videregående skoler som utdanner fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeid. Barnehagene har også jevnlig samarbeid med skoler i forhold til utplassering og språktreningsplass. Andre samarbeidspartnere Barnehagen kan samarbeide med lokalsamfunnet om å gi barna varierte opplevelser og tilknytning til nærmiljøet. Dette kan være skole, kulturliv, institusjoner, frivillige organisasjoner og menigheter. 9

LOKALE PLANER Økonomi- og handlingsplan for Melhus kommune 2016-2019 Økonomi- og handlingsplan for Melhus kommune er et overordnet dokument som legger føringer for økonomi og handling. For barnehagene sier planen noe om hvilke barnehager vi har i Melhus, sentrale og kommunale føringer som ligger til grunn for driften, hvilke behov og utviklingstrekk området har, ikke-økonomiske driftstiltak / handlingsmål, økonomiske driftstiltak og investeringer. Ikke-økonomiske tiltak som barnehagene i Melhus jobber med: Gjennomføre kompetanseutvikling innenfor områdene o Utviklingsarbeid og ledelse o Språk og språkutvikling o Barns medvirkning o Lek Bidra til at alle barnehager blir godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler i samarbeid med bygg og eiendom Øke andelen faglærte i barnehagen gjennom barnehagebasert fagbrev og øke kompetansen hos ufaglærte gjennom kompetansehevingsstudier Sikre barnehageplass til alle som har lovfestet rett gjennom den eksisterende bygningsmassen og ved nybygg Gjennomføre tiltak for å bedre systemet rundt barn med behov for spesialpedagogisk hjelp/nedsatt funksjonsevne Starte arbeidet med å planlegge erstatning for eksisterende kommunale barnehager på Kvål, Korsvegen og ny kommunal barnehage i nedre Melhus Implementere ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Utarbeide et system for oppfølging av kvaliteten i den enkelte barnehage Øke miljøbevisstheten ved å gjennomføre aktivitet knyttet til prosjektet «Klima, miljø og livsstil» i alle barnehager og skoler i 2016 Følge opp regjeringens forslag om å sette i gang et informasjonsarbeid for å få flere barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklig bakgrunn til å gå i barnehage http://www.melhus.kommune.no/index.php?c=58&kat=kommunale+satsningsomr%e5der Handlingsplan mot mobbing Denne planen er revidert i 2011. Handlingsplan mot mobbing skal være et forpliktende verktøy for kommunale og private barnehager i Melhus i arbeidet med å forebygge og forhindre forekomst av mobbing mot barnehagebarn. Vi vet lite om utbredelsen av mobbing i barnehagen, men vi vet at det forekommer. Derfor blir barnehagen en viktig arena for å starte et forebyggende arbeid. http://www.melhus.kommune.no/article.php?id=1296 10

Progresjonsplaner Progresjonsarbeidet skal iflg. Rammeplanen synliggjøres i barnehagens årsplan. Et godt læringsmiljø er et miljø som tar hensyn til barnets ståsted. I et godt læringsmiljø gir man barn passelig utfordrende oppgaver som de kan strekke seg etter, uten å forstrekke seg. Mestring og progresjon er ord som bør løftes fram. (Kari Pape 2008) Det er laget maler for hvordan barnehagene skal jobbe med progresjon på de ulike fagområdene. Den enkelte barnehage sier noe om hvordan de jobber med progresjon i sin årsplan. Rutine for samarbeid mellom flyktningeenhet og barnehagene Rutinen sikrer samarbeid mellom flykningeenheten og barnehagene. Informasjon om behov for barnehageplass gis når det er aktuelt og rutinene beskriver hvordan samarbeidet skal være når et flyktningebarn har fått barnehageplass. Tiltaksplan for minoritetsspråklige barn barn i alderen 0-8år 2010 2014 Planen henger sammen med Plan for leseopplæring. En av strategiene i denne planen var å utforme tiltak for å bedre andrespråkforståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn. Planene er under revidering. http://melhusbarnehagen.ning.com/ VISJON FOR MELHUS KOMMUNE Melhus er en mangfoldig kommune der det er mulig å være modig Alle barnehager i Melhus kommune skal utarbeide sin egen forståelse av felles visjon. Se nærmere beskrivelse i den enkelte barnehages årsplan. SERVICEERKLÆRING FOR KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I MELHUS Hensikt: Serviceerklæringen skal gi brukerne informasjon om hvilken kvalitet som kan forventes av barnehagetilbudet i Melhus kommune. Innhold: Serviceerklæringa inneholder informasjon, avklaring av forventninger og praktiske opplysninger. 11

Nye foreldre får denne ved oppstart, samt at serviceerklæringa fås ved henvendelse til en av barnehagene, kommunens servicesenter eller via kommunens hjemmeside. Serviceerklæringen ble revidert høsten 2010. http://www.melhus.kommune.no/downloadfile.php?i=6512bd43d9caa6e02c990b0a82652dca KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGE, SKOLE OG PPT Satsingsområder for barnehagene 2015 2018 o Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon o Et godt språkmiljø for alle barn o Barn med særskilte behov o Danning og kulturelt mangfold Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Pedagogisk utviklingsarbeid Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for styreren i samarbeid med de pedagogiske lederne. Sammen skal de bidra til at barnehagen er en lærende organisasjon. Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen. Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage. Tiltaket utvikles lokalt i samarbeid med kompetansemiljø, kommunen og barnehagene. Tiltaket skal bidra til en utviklingsprosess i den enkelte barnehage for hele personalet på tvers av kompetansenivå. Melhus kommune har innledet et samarbeid med Dronning Mauds Minne, høyskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) om kursing i å drive utviklingssamarbeid i egen barnehage samt veiledning av pedagogene som skal lede prosessen. Alle barnehager gjennomfører Ståstedsanalysen fra Utdanningsdirektoratet. Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av barnehagens praksis. Verktøyet kan brukes av barnehager som ønsker å drøfte og vurdere sin egen praksis som grunnlag for felles utviklingsarbeid. Analysen bygger på Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Verktøyet setter fokus på arbeidet med barna og foreldre og på samarbeidet mellom de ansatte. Dette skal samlet gi barnehagen et utgangspunkt for å velge ut og prioritere noen innsatsområder i sitt utviklingsarbeid. 12

Med bakgrunn i ståstedsanalysen, skal barnehagen velge et fokusområde som de ønsker å arbeide med i et utviklingsarbeid. Styrere og pedagogiske ledere vil få opplæring i å lede utviklingsarbeid i barnehager. Samtidig med opplæringen, skal barnehagene gjennomføre et utviklingsarbeid. Den enkelte barnehage vil få veiledning på sitt utviklingsarbeid. Vi har også tenkt å gjennomføre fagdager innenfor de tema som barnehagen velger til utviklingsarbeidet. Målgruppe o Styrere og pedagogiske ledere o Alle barnehageansatte Mål o Gjøre barnehagene i stand til å drive egne utviklingsarbeid o Gjøre pedagogene i stand til å lede utviklings- og endringsprosesser i barnehagen o Heve kompetanse for alle ansatte som jobber i barnehagen o Styrke pedagogiske lederes lederrolle i barnehagen o Heve kvaliteten på det pedagogiske innholdet i alle barnehagene i kommunen o Skape engasjement hos barnehageansatte til å samarbeide og dele kunnskap om hvordan de best kan nå barnehagens mål o Stimulere ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan de kan lære sammen HMS-PLAN FOR NEDRE MELHUS BARNEHAGE Virksomheten har utarbeidet trivselsfaktorer, nærværsplan og en periodeplan for samarbeidet mellom NMB og HMS-senteret Virksomheten har et HMS-utvalg som består av virksomhetsleder, et verneombud fra hver barnehage og en tillitsvalgt fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet. Det er møter ca. hver 6.uke. 13

14

15