Rå dmånnens forslåg Budsjett 2017 REVIDERING AV ØKONOMIPLAN 2017-2020 Toppen i Namdalen Namsskogan kommune
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Organisering... 5 3 Plan og styringssystem... 7 4 Analyser... 8 Økonomi... 10 Kommunebarometeret... 12 Adm., styring og fellesutgifter... 13 Oppvekst... 14 Helse og omsorg... 16 Samfunnsutvikling... 18 5 Økonomi... 24 Økonomisk handlingsrom... 24 Driftsbudsjettet... 25 Investeringsbudsjettet... 31 6 Administrasjon og ledelse... 34 Politikk... 36 Rådmann... 36 Økonomi... 37 IN-Lønn... 37 Bibliotek... 38 NAV... 38 7 Oppvekst... 38 Familiesenteret.... 41 Barnevern og PPT.... 42 Barnehage... 42 Grunnskole... 42 Musikk og kulturskole, ungdomsklubb og MOT... 43 Voksenopplæring og flyktningetjenesten... 43 8 Helse og omsorg... 44 1
Institusjonsbasert omsorg... 46 Hjemmebasert omsorg... 46 Fysioterapitjenesten... 46 Legetjenesten / legevakt / kommuneoverlege... 46 9 Samfunnsutvikling... 46 Kommunalteknikk... 48 Brann og feiing... 48 Plan og utvikling... 49 Næring... 49 Jordbruk og skogbruk... 50 Kultur... 50 Renhold... 51 2
1 Innledning Rådmann legger med dette frem forslag til Budsjett 2017 og revidering av gjeldende økonomiplan 2017-2020. Budsjettarbeidet har vært gjennomført i prosess med ledere og tillitsvalgte. Ved prosessoppstart fikk hovedtillitsvalgte samme innspill som lederne med oppfordring til å være aktive. Inntektene i 2017 er noe lavere enn i 2016 mens utgiftene har motsatt utvikling. Budsjettet gir en oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver for 2016. Det er i 2017 budsjettert på en annerledes måte enn tidligere år. Dette gjelder budsjettering av kostnader til pensjon. Tidligere har man erfart at det på slutten av hvert år kom oppgjør fra pensjonsleverandøren som har slått svært positivt ut på regnskapet. Det er nå lagt opp til at det ikke blir slik i 2017 ved at det i budsjettet er tatt inn kostnadsprosent i stedet for premieprosent. Det er med andre ord lagt opp til en mer presis budsjettering hvor det ikke kan påregnes positive og til dels uforutsette inntekter fra pensjonsselskapene på slutten av året. Tidligere år har det vært budsjettert på alle enhetene med kostnader til inventar/utstyr og datautstyr mm. I årets budsjett er dette samlet i en felles pott som enhetene kan få tildeling fra. Fondsoppbygningen er fortsatt lavere enn ønsket og det er fortsatt mål å øke denne i kommende år. Økonomiplanen er revidert i tråd med endringene i budsjettet og nye tiltak i planperioden. Planen kommer til politisk behandling i mai 2017. Det ble i 2016 innført et målesystem basert på vedtatte overordnede mål og forslag på nye mål som er satt inn i et målekart. Da dette skal rapporteres på i årsmelding for 2016 er de samme mål i det alt vesentlige videreført i 2017. Kommunen har også anskaffet digitalt 3
verktøy med hovedbenevnelsen «Bedre kommune». I dette ligger til sammen 29 forskjellige undersøkelser blant medarbeidere, brukere og innbyggere som vil bli tatt i bruk med formål å gi enda bedre tjenester. Namsskogan kommune kjennetegnes av høye inntekter og utgifter, samt lav gjeld per innbygger. Budsjettet er stramt med en gjennomgående balansegang mellom økonomisk resultat og tjenester. Det vil bli et krevende år med fokus på tjenester og streng budsjettdisiplin. Namsskogan 15.11.2016 Trond Smalås Rådmann 4
2 Organisering Politisk struktur Kommunestyret med 13 medlemmer er øverste politiske organ og fatter vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følge av lov eller delegasjonsvedtak. Formannskapet på 5 medlemmer er driftsstyre for kommunen og er i tillegg det faste utvalget for plansaker, fondsstyre for kraftfondet og kommunens klagenemd. Kommunestyret: 6 representanter fra Arbeiderpartiet 3 representanter fra Senterpartiet 2 representanter fra Sosialistisk Venstreparti 2 representanter fra Optimum Formannskapet: 2 representanter fra Arbeiderpartiet 1 representanter fra Senterpartiet 1 representanter fra Sosialistisk Venstreparti 1 representanter fra Optimum Ordfører Stian Brekkvassmo, Arbeiderpartiet. Varaordfører Odd Inge Myrvold, Senterpartiet 5
Kommunestyret 13 medlemmer Kontrollutvalg 3 medlemmer Formannskap 5 medlemmer Klagenemd Administrasjonsutvalg (partssammensatt) Eldrerådet Rådet for likestilling mennesker med nedsatt funksjonevne Diverse Råd og Utvalg Administrativ struktur Rådmann er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens operative ledergruppe har bestått av 6 ledere. I tillegg er det en strategisk ledergruppe hvor alle enhetsledere har vært innlemmet. Per november 2016 er det samme administrativ organisering som fremgår av årsbudsjett 206. Den vedtatte organiseringen er under endring og inntas ikke i budsjettet da det allerede er innført midlertidige ordninger med omfordeling av ansvar og oppgaver. Endringen i administrativ organisering vil bla. føre til endringer hvor helsesøstertjenester, jordmortjenester og psykiatri etter alt å dømme vil få tilhørighet til helse, samt at også noen flere enheter vil få endret tilhørighet. Det er behov for å etablere overordnet ledelse på helse og oppvekst. 6
3 Plan og styringssystem Plan og styringssystemet består av kommunens overordnede og politiske vedtatte planverk. Det enkelte års aktivitet er beskrevet i Årshjulets tre hovedbolker; resultatvurdering, strategi og årsbudsjett. Det er en målsetning at styringen av virksomheten skal forenkles og være effektiv, slik at politiske målsetninger og prioriteringer kan styrkes i kommende økonomiplanperiode. Kommunens oppgaver følger av kommuneloven, plan og bygningsloven, øvrige lover og forskrifter, nasjonale føringer og politiske vedtak. I kommende planperiode skal kommunens overordnede planer revideres, herunder kommuneplanen. I tillegg er flere andre planer under revisjon og utarbeidelse. Systematisk rapportering fra enhetene til rådmannen, og videre til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsvis budsjettavviksanalyser og årsrapport som fremmes for politisk behandling. 7
Styringssystem målbare målsetninger satt i system Mål- og resultatstyring innebærer at det skal planlegges og settes mål, og at resultatene skal måles og følges opp for å avdekke avvik og kontinuerlig forbedre og videreutvikle tjenestene. Det innføres med denne økonomiplanen et balansert målesystem i kommunens virksomhet. Dette er basert på følgende prinsipper for styring: Mål og resultatstyring Effektiv gjennomføring av politiske vedtak Etterlevelse av lover og forskrifter Risikostyring og kontinuerlig forbedring Effektive arbeidsprosesser og riktig ressursanvendelse Læring, forbedring og innovasjon I tillegg brukes analyse av nøkkeltall og sammenlikning med andre kommuner, som Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Forbrukerrådet i arbeidet med å effektivisere og forbedre kommunens tjenestetilbud. 4 Analyser I utarbeidelsen av budsjettet for 2017 er det brukt samme analysegrunnlag som for utarbeidelsen av økonomiplanen. Her sammenligner Namsskogan seg med Røyrvik, Lierne, Grong og Høylandet, samt i en rekke tilfeller med Kostragruppe 6 (hvor Namsskogan er hjemmehørende) og fylkes- og landsgjennomsnitt. Nøkkeltall fra dette vises i det etterfølgende (langt og kort perspektiv): Framskrevet folkemengde: 2016 2020 2024 2028 1738 Lierne 1375 1334 1326 1298 1739 Raarvihke - Røyrvik 469 454 427 405 1740 Namsskogan 867 840 834 824 1742 Grong 2466 2464 2492 2569 1743 Høylandet 1250 1249 1234 1229 Framskrevet aldersfordeling (Namsskogan): 2016 2020 2024 2028 0-9 år 83 67 73 79 10-19 år 99 89 87 86 20-29 år 71 78 79 68 30-39 år 76 72 65 72 40-49 år 125 93 87 86 50-59 år 112 133 132 116 60-69 år 130 119 118 123 70-79 år 104 115 114 102 80-89 år 61 62 66 76 90-99 år 6 12 13 15 100 år eller eldre 0 0 0 1 8
40 37 32 32 34 91 92 91 86 85 214 221 218 223 224 522 512 511 510 497 6,44 5,65 5,64 5,49 4,61 7,42 6,98 6,94 6,61 12,12 11,86 12,15 11,88 10,5 7,73 14,63 16,08 16,81 17,04 16,96 59,39 59,42 58,46 58,97 60,21 Grafisk fremstilt (Namsskogan) fordeling av aldersgruppene før og i framtiden: FORDELING AV ALDERSGRUPPENE 2011 2012 2013 2014 2015 0-5 Å R 6-1 5 Å R 16-6 6 Å R 67-7 9 Å R O V E R 8 0 Å R FRAMSKRIVING FOLKETALL 2016 2017 2018 2019 2020 0-5 Å R 6-1 5 Å R 16-6 6 Å R 6 7 Å R E L L E R E L D R E 9
Økonomi * Oversikt over kommunens inntekter fordelt på innbyggertall Brutto driftsinntekter per innbygger 180 173 176 160 140 120 100 80 60 160 151 147 146 142 132 128 129 126 128 125 127 124 119 121 118 118 112 113 109 108 107 104 103 104 100 93 89 77 79 81 74 69 70 72 74 67 63 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kommunens utgifter fordelt på innbyggertall 180 160 Brutto driftsutgifter per innbygger 140 120 125 129 136 134 136 100 80 60 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt 10
Oversikt over kommunens resultat før ekstraordinære avskrivninger 10 Brutto resultatgrad 8 7,04 6 5,25 4 2 2,64 0-2 0,2 2011 2012 2013 2014 2015-2,76-4 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over netto resultat etter avskrivninger 10 Netto resultatgrad 8 6 4 2 0-2 -4 7,86 4,91 3,28 0,52 2011 2012 2013 2014 2015-2,69 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt 11
Netto gjeldsgrad 90 80 70 60 50 40 30 68,39 65,86 50,56 47,28 48 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt Kommunebarometeret Kommunebarometret er laget på basis av offisielle tall levert av kommunene til staten. Kostra, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå. Det er en rangering ikke en vurdering av om tjenesten er god nok eller ikke. Namsskogan kommune er målt til å være den 334 beste kommune i 2016. Plassering i sektorer sammenlignet med alle kommuner 12
Kommunebarometerets framtidsbarometer bruker elleve ulike indikatorer for å spå hvilket økonomisk handlingsrom kommunene vil ha i 2020, som er siste år i kommende økonomiplanperiode. Analysene viser generelt at distriktskommuner med allerede presset økonomi står klart dårligst rustet for framtiden. I tabellen listes de viktigste indikatorene som er brukt. Skalaen går fra 6 (størst ventet folkevekst/best økonomi) til 1 (dårligst ventet befolkningsutvikling/dårligst økonomi). Folketallet skal falle klart de neste årene. Det har en tydelig negativ effekt for rammetilskuddet. Det blir klart færre elever i kommunen i de fire neste årene. Prosentvis vekst i antall gamle over 80 år ligger litt over snittet, men det er ikke i Namsskogan at eldrebølgen er størst akkurat nå. Det forventes at korrigert netto driftsresultat nasjonalt vil falle i årene framover, siden det i 2015 og 2016 ser ut til å være på særlig høye nivåer. I Namsskogan ventes likevel et svært godt driftsresultat i 2020, blant de beste i landet. Disposisjonsfondet forventes å være meget stort ved utgangen av økonomiplanperioden. Kostnadsnivået innen de viktigste sektorene, justert for utgiftsbehovet, er litt over normalen i Kommune-Norge. Beregningene av korrigert inntektsnivå viser at Namsskogan er blant de rikeste i landet. Adm., styring og fellesutgifter * Oversikt over hvor stor del av utgiftene som går til administrasjon, styring og fellesutgifter. Andel netto driftsutg adm, styring og fellesutg av netto driftsutg i alt 35 30 25 20 15 10 5 0 17 18,19 13,64 14,79 15,44 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt 13
Oppvekst * Oversikt over kostnadene for grunnskole fordelt per elev Korr brutto driftsutg grunnskoleundervisn per elev (tusen kr) 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 134 135 121 126 124 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over lønnskostnadene for grunnskole fordelt per elev 140 Lønnsutgifter grunnskoleundervisning per elev (tusen kr) 130 120 122 117 117 126 110 109 100 90 80 70 60 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt 14
* Oversikt over kostnadene for barnehage fordelt per barn 350 300 250 Korr brutto driftsutg barnehage per barn med plass (tusen kr) 200 150 173 195 192 188 199 100 50 0 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over hvor mange barn det er per årsverk i barnehage, korrigert for alder. (Små barn teller mer) 6,5 6 Ant barn korr for alder per årsverk 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 5,08 4,83 4,54 4,07 3,83 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt 15
Helse og omsorg * Oversikt over netto kostnader til institusjon fordelt per pasient etter at inntekter er fratrukket Netto driftsutg institusjon per beboer i komm institusjon (tusen kr) 1 300 1 200 1 100 1 000 1 003 1 068 1 230 1 164 900 916 800 700 600 500 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kostnader til institusjon fordelt per pasient før inntekter er fratrukket 1 500 Korr brutto driftsutg institusjon per beboer institusjon (tusen kr) 1 400 1 300 1 405 1 333 1 200 1 194 1 100 1 000 900 800 1 109 1 026 700 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt 16
* Oversikt over netto kostnader til helse fordelt per innbygger 10 500 9 500 8 500 7 500 6 500 Netto driftutgift kommunehelse per innbygger 5 500 4 500 5 009 5 470 5 222 5 655 5 612 3 500 2 500 1 500 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Oversikt over kostnader til hjemmeboende brukere av kommunale tjenester fordelt per bruker 250 230 210 190 170 Korr brutto driftsutg per mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (tusen kr) 150 130 110 114 128 116 146 135 90 70 50 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt 17
Samfunnsutvikling * Oversikt over netto kostnader til brannvern-tjenesten fordelt per innbygger 5 000 4 000 3 000 Netto driftsutg brann ulykke per innbygger 2 000 1 000 1 751 1 981 1 537 1 677 1 483 0 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt * Oversikt over netto kostnader til kommunale veier fordelt på antall km. Kom.veg. Nto driftsutg per km kommunal vei ekskl avskrivn (tusen kr) 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 67 58 63 60 45 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Utgifter til kultur fordelt per innbygger 18
Netto driftsutg til kultur per innbygger 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 4 675 4 530 4 310 4 601 4 276 2 000 0 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 3 000 Netto driftsutg idrett per innbygger 2 500 2 000 1 500 1 826 1 839 1 503 1 970 1 783 1 000 500 0-500 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt * Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud unge per innbygger 19
Netto driftsutg aktivitetstilbud unge per innb 1000 800 600 400 200 0 638 666 585 494 501 2011 2012 2013 2014 2015 Namsskogan Kostragruppe 06 Lierne Høylandet Røyrvik Grong Fylkessnitt Landssnitt Analyse oppsummert Sammenfattet beskrives Namsskogan som en av kommunene i landet med størst inntekter. Kommunen er i toppsjiktet innen økonomi og saksbehandling, og har Topp 100-plasseringer innen barnehage og kultur. Nøkkeltallene som trekker mest ned er grunnskole, eldreomsorg, kostnadsnivå og miljø og ressurser. Noen hovedfunn i analysen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Namsskogan har vært omtrent middels de siste årene. Det er godt samsvar mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene. Elevundersøkelsen viser over tid at en veldig stor andel svarer at de ikke trives godt og det er et faresignal. Kommunen har en ganske typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. På sykehjem ble det langt mindre tid med lege og fysioterapeut enn tidligere. 1 av 4 plasser på sykehjem er ikke moderne enerom. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en ganske høy andel plasser avsatt til demente. Bemanningen i barnevernet er høy, men statistikken for saksbehandling er ganske svak. 3 av 10 saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Ett av tre barn under omsorg mangler også en omsorgsplan. Det har blitt flere saker med tiltak i hjemmet og det regnes som positivt. Bare halvparten av minoritetsspråklige barn går i barnehagen. Landsgjennomsnittet er 74 prosent. Bemanningen er svært høy, blant de beste i landet. Korrigert netto driftsresultat var helt i norgestoppen i fjor. Disposisjonsfondet er igjen solid. Netto renteeksponert gjeld er lav, og netto finans før avdrag er nå på et nesten ubetydelig nivå. Investeringsnivået har vært svært lavt de siste årene. Kostnadsnivået i Namsskogan er litt høyt, noe kommunen oppfattes å ha råd til. Spørsmålet er om man får nok igjen for pengene. Særlig innen barnehage og barnevern ligger kostnadene korrigert for utgiftsbehovet svært høyt. Grunnskolen har blitt litt rimeligere de siste årene, justert for lønns- og prisveksten. Innen pleie og omsorg falt også kostnaden i fjor. 20
Namsskogan er på 335. plass i Kommunebarometeret 2016 fra Kommunal Rapport. I totaltabellen justeres det for økonomiske rammebetingelser. Profilen er en del svakere enn normalen i Kommune- Norge En kommune som får en svak plassering har ikke nødvendigvis dårlige tjenester og er ikke et dårlig sted å bo. Grunnskole Avgangskarakterene på 10. trinn i Namsskogan har vært omtrent middels de siste årene. Det foreligger ikke data for hvor mange elever fra kommunen som ikke fullfører og består videregående innen fem år. Det er godt samsvar mellom prestasjonene på nasjonale prøver og avgangskarakterene. Andelen elever som får spesialundervisning er litt høyere enn i normalkommunen. Andelen har falt litt det siste året. Andelen i småskolen som får leksehjelp er litt lavere enn i normalkommunen. På 5.-7. trinn er det litt færre som får leksehjelp enn normalen. På ungdomsskolen er leksehjelp lite prioritert. Eldreomsorg 70 prosent av de ansatte har fagutdanning i Namsskogan og det er litt bedre enn i normalkommunen. Landsgjennomsnittet er på 73 prosent. Andelen har blitt betydelig lavere det siste året. Det ble noe mindre tid med lege og fysioterapeut på sykehjem i fjor. Årsverk av geriatrisk sykepleier og ergoterapeut gir en indikasjon om tilbudet på sykehjem. I Namsskogan er dekningen middels. Kommunen har en ganske typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Det er ikke tatt hensyn til hvor mange av de over 67 år som får hjemmetjenester, som har stort omsorgsbehov. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har Namsskogan en ganske høy andel plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Namsskogan er 67 prosent av plassene ment for demente. Det foreligger ikke tall for hvor lange oppholdene er på korttidsplassene. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer noe bedre enn i normalkommunen. Barnevern Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Namsskogan er relativt høy. I 2015 var bemanningen om lag uendret. Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Få barn med tiltak har en utarbeidet plan. Andelen av sakene som har tiltak i hjemmet er omtrent middels. Barnehage Bemanningen i barnehagene i Namsskogan er blant de beste i landet. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 11.419 timer per årsverk. Ifølge data for oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 13 prosent bedre i Namsskogan i fjor. Alle styrere og ledere har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 35 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Andelen er litt lavere enn landsgjennomsnittet på 43 prosent. 21
50 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage. Andelen er lav målt mot mange andre kommuner hvor snittet for landet er 74 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken relativt svak. Helse Legedekningen i Namsskogan er klart lavere enn i de beste kommunene. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Knapt noen andre har en så god dekning av helsesøster. Ganske få kommuner har såpass få ansatte med videreutdanning i psykisk helsearbeid som Namsskogan. Nesten alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Alle nyfødte hadde ifølge statistikken hjemmebesøk innen to uker etter fødselen i fjor. Landsgjennomsnittet er på 83 prosent. Sosialhjelp For de over 25 år er stønadstiden litt kortere enn i normalkommunen. Voksne går mye kortere tid på stønad nå enn for ett år siden. 25 prosent går på sosialhjelp i mer enn 6 måneder - det er en noe lavere andel enn snittet (36 %). Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt under normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. Kultur Namsskogan brukte i fjor 4,1 prosent av totale netto utgifter på kulturfeltet. Det er mer enn landsgjennomsnittet på 3,8 prosent. Biblioteket har litt lavere besøk enn normalen, ifølge statistikken. At besøket ifølge tallene har falt vesentlig bare det siste året, er et faresignal. Utlånet fra biblioteket er lavt. I fjor falt utlånet kraftig. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er ganske lav målt mot de fleste andre kommuner. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Namsskogan får elevene ganske mange timer undervisning. Økonomi Korrigert netto driftsresultat var særdeles godt i Namsskogan i fjor. Resultatet ble veldig mye bedre i fjor. Målt over de siste fire årene har kommunen hatt en driftsmargin klart i pluss. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Fondet har blitt mye større det siste året. Netto renteeksponert gjeld er ganske lav, målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden gått litt ned. Namsskogan bør klare greit å betjene gjelda. Netto finans, før avdrag, utgjør en relativt liten utgift. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Namsskogan de fire siste årene. Namsskogan har ikke noe nevneverdig premieavvik i balansen, i motsetning til veldig mange andre kommuner. Det er en fordel. 22
Kostnadsnivå Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Namsskogan ligger omtrent på normalnivået for Kommune-Norge. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). I Namsskogan ligger kostnaden 1850 kroner per innbygger over landsgjennomsnittet etter korrigering for ulikheter kommunene imellom. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene midt på treet. Målt per innbygger er den korrigerte kostnaden 830 kroner over landsgjennomsnittet. Få driver barnehagene så dyrt som Namsskogan. Korrigert kostnad til barnehage per innbygger er om lag 2230 kroner over landsgjennomsnittet. Kostnadene innen barnevernet ligger veldig høyt. Barnevernet koster 2670 kroner mer enn landsgjennomsnittet, målt per innbygger. Innen administrasjon ligger Namsskogan 840 kroner over landsgjennomsnittet, målt per innbygger. Miljø og ressurser Energikostnadene for bygg i Namsskogan er ganske lave. Snittet er 100 kr per kvadratmeter. Kommunen ser ut til å bygge veldig stort - det er mange kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet. Det er dyrt. Kommuner med lave innbyggertall ligger naturlig høyt på denne statistikken. Innbyggerne produserer litt mindre søppel enn normalen i Kommune-Norge. Andelen av avfallet som går til materialgjenvinning og biologisk behandling ligger litt over normalen. Kommunen bruker ganske lite penger på vedlikehold. Høy pengebruk er positivt; det skal i utgangspunktet forlenge byggets levetid. Saksbehandling Kommunen er blant de beste i landet hva gjelder å overholde byggesaksfristene. Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er ganske rask. Byggesaker med 12 ukers frist behandles veldig raskt. Vann, avløp og renovasjon Andelen innbyggere med vannmåler er ganske lav målt mot resten av landet. Beregnet alder på vannledningsnettet er middels. Lav alder bør indikere høy kvalitet på anlegget. Spillvannsnettet (avløpsnettet) har en høy alder målt mot normalen i Kommune-Norge; 57 år er beregnet alder i Namsskogan. 23
5 Økonomi Økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat Netto driftsresultat uttrykker hvilke midler som ikke er blitt benyttet i driftsregnskapet, og som gjenstår til bruk for avsetninger og investeringer. Namsskogan kommune oppnådde i 2015 et netto driftsresultat på 7,85 prosent. Netto driftsresultat bør være minimum 1,75 prosent for årene 2017 til 2020. FAKTISK BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Netto driftsresultat 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020-2,7% 4,9% 7,85% 3,02% 2,38% 1,53% 1,58% 1,79% Lånegjeld Netto lånegjeld viser kommunens innlån minus kommunale utlån. Lånegjelden har ligget stabilt de siste årene, men vil øke vesentlig i økonomiplanperioden. Nto lånegjeld i pst av bto driftsinntekter BUDSJETT - ØKONOMIPLAN 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 65 60 61 78 88 90 93 95 Lånegjeld 84798 81348 83 740 102 936 113 136 116 286 118 896 121 256 Disponible fond Disponible fond Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. I økonomiplanperioden blir dette en estimert størrelse som viser frie reserver etter at drifts- og investeringsbudsjettet er saldert. BUDSJETT - ØKONOMIPLAN Disponible fond (tall i tusen) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 3 852 4 715 5 848 9 520 11 892 13 061 14 293 15 787 I tillegg til disponible fond har kommunen en del bundne fond som er knyttet opp mot bestemte formål og vedtekter. 24
Driftsbudsjettet Budsjettforutsetninger Driftsbudsjettet er lagt frem i løpende priser, der det er innarbeidet en årlig vekst i frie inntekter. På utgiftssiden er det tatt høyde for lønnsvekst. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for forslag til økonomiske rammer: Lønnsvekst 2,7 prosent i økonomiplanperioden Arbeidsgivers andel er innlagt med kostnadsprosent i stedet for premieprosent Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplan 2017 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2020 Skatt og -92 628-95 623-95 910-95 484-95 552-95 589 rammetilskudd Gebyrer og -17 277-17 299-18 626-18 626-18 626-18 626 brukerbetalinger Andre inntekter -17 042-19 614-20 140-16 466-16 078-15 408 Sum driftsinntekter -126 947-132 536-134 676-130 576-130 256-129 623 Lønn og 66 820 73 037 76 207 74 383 73 782 73 086 pensjonskostnader Varer og tjenester 40 196 44 961 43 497 42 732 42 783 42 432 Andre driftsutgifter 11 497 11 121 12 143 11 432 11 420 11 420 Sum driftsutgifter 118 513 129 119 131 847 128 547 127 985 126 938 Brutto driftsresultat -8 433-3 417-2 829-2 029-2 271-2 685 Eksterne -693-875 -885-855 -855-855 finansinntekter Eksterne 6 053 7 132 7 437 7 840 8 019 8 171 finansutgifter Resultat eksterne 5 360 6 257 6 552 6 955 7 134 7 286 finansieringstransaksj oner Motpost avskrivninger -6 894-6 849-6 922-6 922-6 922-6 922 Netto driftsresultat -9 968-4 008-3 200-1 997-2 059-2 322 Bruk av avsetninger -12 791-3 092-2 509-2 509-2 509-2 509 Avsetninger 12 112 7 100 5 708 4 505 4 568 4 830 Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -10 647 0 0 0 0 0 25
Gebyrer og brukerbetalinger Gebyrer og brukerbetalinger Mange av kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer og brukerbetalinger. Dette skjer både som selvkost og delfinansiering. Utgangspunktet for all forvaltning er at innbyggere ikke kan pålegges å yte til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov. Der Namsskogan kommune er forvalter eller eier av varer eller tjenester som innbyggerne er forpliktet til å benytte seg av, kreves det følgelig lovhjemmel for å kunne kreve betaling. I økonomiplanperioden 2017 2020 legges det opp til at endringer i gebyrer og brukerbetalinger som ikke er fastsatt gjennom lov og forskrift minimum skal endres med deflator. Selvkostområdene følger de føringer som er gitt i «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale tjenester.» Selvkostområdene omfatter vann, avløp, renovasjon, feiing, plan- og byggesak, samt skolefritidsordning. For gebyrer innenfor VAR-området foretar kommunen etterkalkulasjoner (selvkostregnskap). Dette besørger at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Eventuelle overskudd eller underskudd i selvkostregnskapet føres mot selvkostfond. Følgende endringer foreslås for 2017: - Kommunale boliger og utleie er vedtatt gjengs leie - Barnehagesatsene justeres i tråd med nasjonale føringer. Søskenmoderasjon endres i tråd med vedtak i Stortinget. - Kostpris - uendret - Frokost - uendret - Musikkskole og kulturskole - uendret - SFO uendret. - Billettpriser svømmehaller - uendret - Legetjenestens egenandeler og attesthonorarer regulerestil høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser - Medisiner som leveres ut til pasienter kreves 110% inndekning i forhold til apotekernes priser - uendret - Influensavaksine (kr. 220,- pr. injeksjon) - uendret - Lungebetennelsesvaksine (kr. 250,- pr. injeksjon) - uendret - For øvrige vaksiner betaler bruker for selve vaksinen ved henting. I tillegg tas et gebyr for å utføre vaksineringen på kr. 150,- pr. injeksjon - uendret - Middag - uendret - Frokost og kveldsmat - uendret - Vask av tøy - uendret - Trygghetsalarm - selvkost - Opphold på sykehjem reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser - uendret - Hjemmehjelp / praktisk bistand i hjemmet endres slik - uendret: Timepris Abonnement pr. mnd. Inntil 2G kr. * kr. * 2G 3G (kr. 170.490,- - kr. 255.734,-) kr. 120,- kr. 1 000,- 3G 4G (kr. 255.735,- - kr. 340.979,-) kr. 170,- kr. 1 500,- 26
4G 5G (kr. 340.980,- - kr. 426.224,-) kr. 240,- kr. 2 220,- Over 5G (kr. 426.225,->) kr. 310,- kr. 3 000,- Abonnementsprisen utgjør minimum 10 timer pr. mnd. eller 2,5 timer pr. uke. - Tomteleie og festeavtaler - uendret - Landbrukssaker reguleres til høyeste sats i tråd med sentrale bestemmelser - uendret - Fellingsavgifter reguleres til høyeste sats i henhold til sentrale bestemmelser - uendret - Arbeider etter Matrikkelloven - uendret - Saker etter plan og bygningsloven - uendret - Vannavgiften - selvkost - Kloakkavgiften - uendret - Tømmegebyr for private slamavskillere - selvkost - Renovasjonsavgiften - selvkost - Feieravgiften selvkost Eiendomsskatt Eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger ble innført fra og med 2016. Det legges til grunn følgende grunnlag / sats for boliger og fritidsboliger 2017 4 promille 1 mill.kr. 2018 4 promille 1 mill.kr. 2019 4 promille 1 mill.kr. 2020 4 promille 1 mill.kr. Lønns- og pensjonskostnader Lønnsveksten for 2015 endte på 3,2% og forventet lønnsvekst for 2016 er på 2,4%. Forventet lønnsvekst i økonomiplanperioden vil være lavere enn den var i 2015 og vil etter all sannsynlighet ligge på samme nivå som i 2016. Fra 2017 budsjetteres det med pensjonskostnad i stedet for pensjonspremie. Bakgrunnen for dette er at dette gir en mer presis budsjettering. Varer og tjenester Budsjettpostene for varer og tjenester er ikke prisjusterte. Renter og avdragsutgifter Signaler fra markedet indikerer et fortsatt lavt rentenivå i Norge, men man må påregne renteøkning i løpet av planperioden. RENTER OG AVDRAG Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Renteutgifter 1 670 2 091 2 192 2 319 2 366 2 403 Avdragsutgifter 4 383 5 000 5 204 5 480 5 612 5 726 27
Sum brutto renter og avdrag 6 053 7 091 7 396 7 799 7 978 8 129 %-vis end. fra året før 17,1% 4,3% 5,4% 2,4% 1,9% Rentekompensasjon -378-178 -178-178 -178-178 Renter bankkonti -677-834 -834-834 -834-834 Sum renteinntekter -1 055-1 012-1 012-1 012-1 012-1 012 %-vis end. fra året før 32,7% 4,8% 6,5% 3,0% 1,8% Netto rente- og avdragsutg. 4 998 6 079 6 384 6 787 6 966 7 117 Driftsresultat Netto driftsresultat er en indikator på den økonomiske balansen i kommunen. Den viser årets driftsoverskudd/underskudd etter at renter og avdrag er betalt, og uttrykker hva Namsskogan kommune sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Anbefalt netto driftsresultat er 1,75% av driftsinntektene. Over tid bør ikke en kommunes driftsresultat ligge under 3 prosent. Regnskap Budsjett Økonomiplan Økonomiplanperioden 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Netto driftsresultat -9 968-4 008-3 200-1 997-2 059-2 322 Netto driftsresultat i pst av driftsinntekter 7,85% 3,02% 2,38% 1,53% 1,58% 1,79% 28
Hovedoversikt drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene. HOVEDOVERSIKT 1A Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Skatt på inntekt og formue -45 150-46 765-46 886-46 886-46 886-46 886 Ordinært rammetilskudd -47 478-48 858-49 023-48 597-48 665-48 702 Andre generelle statstilskudd -324-178 -178-178 -178-178 Sum frie disponible innt. -92 952-95 801-96 087-95 661-95 729-95 766 Renteinntekter og utbytte -677-834 -834-834 -834-834 Renteutg, provisjoner og 1 669 2 091 2 192 2 319 2 366 2 403 andre finansutg Avdrag på lån 4 382 5 000 5 204 5 480 5 612 5 726 Netto finansinnt./utgifter 5 378 6 257 6 562 6 965 7 144 7 295 Til bundne avsetninger 5 666 3 428 3 335 3 336 3 335 3 336 Til ubundne avsetninger 6 445 3 672 2 372 1 169 1 232 1 494 Bruk av tidl års regnskapsm. -4 377 0 0 0 0 0 mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger -2 844-295 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger -5 569-2 797-2 509-2 509-2 509-2 509 Netto avsetninger -679 4 008 3 199 1 997 2 059 2 322 Til fordeling drift -88 256-85 536-86 326-86 699-86 526-86 149 Sum fordelt drift 77 609 85 536 86 326 86 699 86 526 86 149 Regnsk. mindreforbuk -10 647 Hovedoversikt drift 1B viser hvordan «til fordeling drift» fra hovedoversikt 1A er fordelt på rammeområdene. HOVEDOVERSIKT 1B Regnskap Budsjett Vedtak i løpende priser TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Råmann inkl 14 927 16 653 16 587 16 137 16 254 16 137 stabstjenestene. Sentrale styringsorganer og fellesutg Oppvekst 23 599 23 626 23 503 24 332 24 071 24 011 Helse og omsorg 28 603 31 594 33 668 33 913 33 913 33 913 Samfunnsutvikling 13 059 15 008 14 999 14 749 14 719 14 519 Konsesjonskraft -2 579-1 345-2 431-2 431-2 431-2 431 Sum fordelt netto til drift 77 609 85 536 86 326 86 700 85 526 86 149 29
Driftstiltak som er lagt inn i økonomiplanperioden Spesifisering driftstiltak Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Driftskostnader fra investeringsbudsjettet 305 709 888 1040 Kommunevalg/stortingsvalg 50 117 Trivsel- og utviklingstiltak 400 TAB-fond 50 50 50 50 Satsing på IKT-innkjøp skole 120 120 Omstilling skole -300-500 -500 Oppgradering inventar og utstyr Namsskogan skole 50 Smartboard på alle klasserom Namsskogan -100-100 -100 Smartboard Trones 60 Kompetanseheving ansatte i barnehagene 50 50 50 50 Omstilling barnehage -202-252 -252 Assistent barnehage 1/1-30/62017 283 Livsgledesykeheim 25 25 25 Aktivitør 300 300 300 300 Kreftsykepleier 200 200 200 200 Familiesenteret, økte driftskostnader 100 100 100 100 Plansaksbehandling -250-250 -250 Utstyr teknisk drift -30-30 Brannvesen, opplæring 300 300 300 300 Tiriltoppen barnehage -30-30 -30-30 Generelt vedlikehold -200 Sum driftstiltak 2 178 972 928 703 30
Investeringsbudsjettet Hovedoversikt 2A viser bevilgninger i perioden 2017-2020 og hvordan disse er budsjettert finansiert. HOVEDOVERSIKT 2A Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Investeringer i anleggsmidler 7 077 49 320 45 096 3 150 2 610 2 360 Utlån og forskutteringer 1 021 Kjøp av aksjer og andeler 250 318 339 0 0 0 Avdrag på lån 192 Avsetninger 410 Årets finansieringsbehov 8 950 49 638 45 435 3 150 2 610 2 360 Bruk av lånemidler -6 214-21 720-10 200-3 150-2 610-2 360 Innt fra salg av anleggsmidler -160-15 000 Tilskudd til investeringer -500 Komp for merverdiavgift -1 198-9 000-7 979 Mottatte avdrag på utlån og -533-3 600-25 600 refusjoner Andre inntekter -22 Sum ekstern finansiering -8 127 Ovf fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger -823-318 -1 156 Sum finansiering -8 950-49 638-45 435-3 150-2 610-2 360 31
Hovedoversikt 2B viser oversikt over investeringene pr prosjekt HOVEDOVERSIKT 2B Regnskap Budsjett Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1001 Oppgr. infrastruktur 320 1002 Omlegging servicetj. 112 2105 Smartboard mellomtr. 103 2106 Nye møbler NSK skole 105 4000 Nødnett 53 4300 Adressering 85 4430 Traktor/gressklipper 600 4461 Bruvedlikehold 1 516 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 4460 Vegvedlikehold 300 300 300 4500 Vannproduksjon 54 400 100 100 4510 Renov. kloakkp.st. 95 140 140 140 4511 Renov. Kloakkledning 110 110 110 110 110 4701 Solavskj.NSK skole 199 4702 Renovering NSK sv.hall 100 100 4703 Talerstil/streaminguts. 353 7701 Namsskogan omsorgss. 3 695 45 000 32 000 7703 Helsenett 7 NSK skole, skifte vindu 450 Bjørhusdal gml skole/kapell 500 Utskifting lysarmatur gatelys 500 500 500 500 500 Boliger til utleie 6 250 Inventar/utstyr barnehage 100 Omdisp./omb skoleareal 500 Oppgr. NSK sentrum 500 Oppgr.uteområdes NSK skole 150 Carport hjemmesykepleien 500 Mobil og bredbåndsprosjekt 1 000 Nytt låssystem k-hus/hall 300 Røykdykkerutstyr 146 Tankbil 1 000 Oppgradering barnehager og 500 500 250 skole Sum investeringer 7 077 49 320 45 096 3 150 2 610 2 360 32
Finansieringsbehov Investeringer VEDTAK I FASTE PRISER Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 SUM Investeringsutgifter eks VAR 44 746 2 800 2 500 2 250 52 296 Investeringsutgifter VAR 350 350 110 110 920 Sum finansieringsbehov 45 096 3 150 2 610 2 360 53 216 Finansiering Kompensasjon merverdiavgift 6 400 Tilskudd 25 600 Innt fra salg av anleggsmidler Bruk av investeringsfond Bruk av disposisjonsfond Bruk av lån VAR-prosjekter 350 350 110 110 920 Bruk av lån øvrige prosjekter 8 550 7 300 2 000 2 000 19 850 33
6 Administrasjon og ledelse Området omfatter politisk og administrativ ledelse og stabs- og støttefunksjonene, NAV, politisk sekretariat, HR-avdelingen og økonomiavdelingen. I tillegg ligger både næring og kultur innen det samme rammeområdet, men operativt er de omtalt under samfunnsutvikling. Enhetene har ansvar for å tilrettelegge for politisk og administrative beslutningsprosesser, virksomhetsstyring, analyse og utredningsarbeid, driftsstøtte til virksomhetene og kommunikasjonstjenester. Ansatte og HMS På slutten av 2016 er det 105,3 årsverk i Namsskogan kommune. Detter er en økning på ca 5 årsverk fra 2015 som i hovedsak har sin forklaring i ansettelser knyttet til innvandring og økning av stillingsbrøk til deltidsansatte etter ettårsregelen. (Tallene er ikke inkludert tilkallingsvikarer.) For 2015 var sykefraværet 11,4 prosent og per oktober 2016 lå det på 8,59 %. Målsettingen i 2017 er et sykefravær på mindre enn 7 %. Tiltak innen rammeområde 1. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 1 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Kommunevalg/stortingsvalg 50 117 Trivsels og utviklingstiltak 400 TAB-fond 50 50 50 50 Sum nye driftstiltak 500 50 167 50 I tillegg kommer økte lånekostnader som følge av økte investeringer Spesifisering driftstiltak Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Driftskostnader fra investeringsbudsjettet 305 709 888 1040 Mål for tjenesten 34
Målsettinger og hovedstrategier er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel 2011 2021. Namsskogan kommune skal være blant de 50 beste kommuner når del gjelder levekår og service til innbyggerne. Strategi 1: Namsskogan kommune skal ha så gode offentlige tjenester at det blir konkurransefortrinn for bosetting og etablering. Strategi 2: Namsskogan kommune skal være innovativ og ta i bruk moderne teknologiske hjelpemidler og arbeidsformer, bl.a. basert på høyhastighets fibernett Strategi 3: Namsskogan kommune skal arbeide for et inkluderende arbeidsliv og positivt arbeidsmiljø, med klart definerte arbeidsoppgaver. Strategi 4: Namsskogan kommune skal ha et tjenestetilbud som til enhver tid sikrer innbyggerne gode levevilkår. Målsetninger i perioden Sørge for at det blir stilt krav til ledere og ansatte gjennom tydelige mål, arbeidsoppgaver og tilbakemeldinger Ta i bruk teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen, og toveis kommunikasjon i.f.t innbyggerne. Ansatte i Namsskogan kommune skal ha høy etisk bevissthet og gode holdninger Omdømmebygging av Namsskogan kommune som arbeidsplass. Inkluderende arbeidsliv og redusert sykefravær Motivere ansatte til fysisk aktivitet Arbeidsmiljøtiltak som fremmer trivsel, toleranse og samhold på arbeidsplassen. Aktiv rekrutteringspolitikk. Innbyggerne i Namsskogan skal føle tilhørighet og medeierskap til kommunen og vise dette gjennom engasjement og deltakelse i lokalpolitiske prosesser. Kommunen skal ha en aktiv informasjonsstrategi med stor grad av åpenhet og offentlighet. Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat Sykefravær < 7 % 7,1-9 % >9 % Inkluderende arbeidsliv med stort nærvær Trivsel og nærvær Gode arbeidsforhold Andel graderte sykmeldinger (med aktivitet) Fornøyde arbeidstakere, målt i score på medarbeiderundersøkelse. Systematisk HMS kartlegging gjennomføres årlig på alle enhetene 50% 49-35% <35% >4 3,1-3,9 < 3 100 % 99-90 % < 89 % 35
Nærledelse, aktivitet og deltakelse Medarbeidersamtale gjennomføres med alle ansatte årlig Medlemskap i bedriftsidrettslaget 100 % 99-95 % < 94 % 75 % 74-60% <60 % Deltakelse trim-aktiviteter >60 % 59-40% <39 % Teknologi og moderne arbeidsformer i saksbehandlingen og toveis kommunikasjon Kort saksbehandlingstid Informasjon til innbyggere Omdømme Deltakelse på felles sosiale arrangement >70% 69-55% <54% Forvaltningsmelding ved utsatt saksbehandling 100 % 99-90% < 89% Vedtak i henhold til delegasjon, andel saker avgjort innen 3 uker >85% 84-70% <69% Rangering hjemmeside 6 stjerner 5-4 stjerner <3 stjerner Utgivelse av Namsin regelmessige pr år 10 9-8 <7 Positiv omtale i media i løpet av året >10 9-5 < 4 Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Tilgjengelighet på bibliotek Kvalitet på renholdstjenesten Antall utlån >5 000 4 999-3 500 <3 499 Antall lånere >180 179-150 <149 Antall årlige avvik <15 16-30 >31 Politikk Namsskogan kommune har ordfører i 100% og varaordfører i 7,5%. Godtgjørelsen er utregnet etter 80% av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter. Formannskapet har gjennomsnittlig 10 møter per år og det samme har kommunestyret. Rådmann Rådmannen er kommunens øverste administrative leder, og er ansvarlig for saksutredninger for folkevalgte organer og iverksettelse av politiske vedtak. Rådmannens ansvar og myndighet er nærmere beskrevet i delegeringsreglementet som er vedtatt av kommunestyret. Virksomhetslederne er ansvarlig for sine virksomheter innen rammen av de fullmakter som er delegert fra rådmannen. Det innebærer at virksomhetslederne har nødvendig myndighet til å sikre enhetenes drift både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Rådmann inkludert stabstjeneste skal ha særlig kompetanse på plan-, styrings- og beslutningsprosesser for å kunne utøve gode stabs- og støttefunksjoner, samt sikkerhet og beredskap. Forvaltning av interne tjenester (ressursadministrasjon, postmottak, arkiv, sentralbord, service og informasjon, bibliotektjenester, salg, veiledning og informasjon om saksbehandling samt bidra til kunngjøring og informasjon om nyheter og aktiviteter 36
Ressursen består av 400% stilling som fordeler seg på rådmann, kontor- og personalsjef, konsulent og fire sekretærer. Systematisk rapportering fra virksomhetene til rådmannen, og videre fra rådmannen til politiske organer, er en forutsetning for god politisk og administrativ styring. Kommunens rapporteringssystem består av kvartalsrapporter og årsrapport, som alle fremmes for politisk behandling. Økonomi Økonomikontoret utfører alle oppgaver innenfor fakturering, regnskapsføring, skatteoppkreving og bistand/veiledning til enhetene. I tillegg er økonomikontoret også eiendomsskattekontor. Ressursen består av 280% stilling som fordeler seg på økonomisjef 100%, konsulent 130% og sekretær 50%. Det er fra høsten 2015 økt ressursen på økonomikontoret med 30%. Dette med bakgrunn i at økonomikontoret etter fullmakt fra rådmann, skal ha større fokus på internkontroll. Dette innebærer at enhetene skal følges opp med tanke på at budsjettene overholdes, utgiftene føres der de hører hjemme og at vedtatte reglement innen økonomiområdet følges. Målsetting i perioden er at det blir satt større fokus på internkontroll og utarbeide gode rutiner for internkontroll. Rullering av delegasjonsreglement med oversikt over hvem som har bestillermyndighet, attestasjonsmyndighet og anvisningsmyndighet. Rullering av økonomireglementet og finansreglementet. Nytt økonomisystem inkludert lønn og personal. IN-Lønn Tjenester og oppgaver Felles lønningskontor for kommunene Namsskogan, Grong, Lierne og Røyrvik med desentraliserte arbeidsplasser i oppstarten ble etablert fra 1. juli 2014. Oppgavene er generelle oppgaver innenfor lønnsområdet, herunder ajourhold og registrering av faste og variable lønnstranser, lønnskjøring, remittering, periodisk rapportering av pensjon, pai-statistikk og A- melding. I tillegg kommer administrering av lønnssystemet og avstemminger mot regnskap samt oppdatering av gjeldende regelverk. Fravær og refusjonsbehandling er en oppgave som ikke utføres av IN Lønn, men utføres i den enkelte kommune. Status og ressurstilgang In Lønn har 3 årsverk fordelt på 4 ansatte. 3 av de er samlokalisert på Namsskogan men den fjerde har fjernarbeidsplass i Lierne. Mål og forventet måloppnåelser Målsetning om samlokalisering av alle ansatte på Namsskogan i framtiden. Lønningskontoret vil da framstå som en enhet hvor all kompetanse er samlet. Dette vil gi gevinst med minsket sårbarhet, klarere oppgave-/ansvarsforhold, felles rutiner og prosedyrer samt bedre effektivisering av arbeidet. 37
Bibliotek Bibliotektjenestene er sentralisert til Namsskogan folkebibliotek. Skoleansvarlig og rektor er ansvarlig for skolebibliotekets drift i samarbeid med biblioteksjef. Biblioteket består av 30% biblioteksjef. Biblioteket skal, i tillegg til ordinær bibliotekdrift, være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. NAV Enheten består av minimumsløsning, og bostøtte og startlån, samt vederlagsordningen. Det er grunn til å anta at det blir endringer i organisering og oppgaveportefølje som følge av pågående reform. 7 Oppvekst Området oppvekst omfatter barnehagetilbud, grunnskoleopplæring, familiesenteret, musikk/kulturskolen, ungdomsklubb og samhandling med interkommunalt barnevern og PPT. Fra 2016 ble Flyktningetjenesten er lagt til oppvekst. Tiltak innen rammeområde 2. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 2 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Satsing på IKT-innkjøp skole 120 120 Omstilling skole -300-500 -500 Oppgradering inventar og utstyr Namsskogan skole 50 Smartboard på alle klasserom Namsskogan -100-100 -100 Smartboard Trones 60 Kompetanseheving ansatte i barnehagene 50 50 50 50 Omstilling barnehage -202-252 -252 Assistent barnehage 1/1-30/62017 283 Sum nye driftstiltak 503-432 -742-802 Målsetning for 2017 Kommunens tjenesteutvikling innenfor oppvekstområdet skal tilrettelegges slik at alle barn og unge blir sett, blir stilt krav til og får oppleve gleden med å lykkes. Barn, unge og deres familier skal gis riktig hjelp og bistand til rett tid og sted, så tidlig som mulig. 38
Bakgrunnen for mål og satsingsområder ligger i lover og forskrifter, nasjonale målsettinger, kommuneplan, årsplaner for skole og barnehage og tilstandsrapporter for skoler og barnehager i Namsskogan. Namsskogan kommune scorer dårlig på kommunebarometeret når det gjelder grunnskole og i 2016 havnet kommunen på plass nr. 317 av 428. Her måles skole på kostnad pr. elev, andel lærere uten godkjentutdanning i faget de underviser i, grunnskolepoeng, andel elever med spesialundervisning, resultater fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver m.m. Det har vært en forbedring i resultat, men variasjonene kan være store fra år til år. Grunnskolekostnader pr. elev blir høye med skolestrukturen kommunen har. Utfordringer Generelt er synkende barnetall den største utfordringen for oppvekstsektoren. Svært lave fødselskull de siste årene er svært bekymringsfullt for framtidig drift av barnehage og skoler i Namsskogan kommune. Dette vil først ramme driften av barnehagene, og så skolene. Om 5-7 år kan det gå mot en halvering av elevtallet fra dagens 100 elever til under 50 i grunnskolen. Resultater for grunnskolen ligger omtrent på samme nivå som de andre kommunene i regionen. Noen år litt bedre resultat og andre år litt dårligere, avhengig av elevgruppe. Imidlertid kan det se ut som at de siste årenes fokus på tidlig innsats og systematisk utviklingsarbeid har ført til en betydelig forbedring i resultatene på nasjonale prøver, både for 5.trinn og ungdomstrinnet. Fra å være en kommune som over tid skåret lavt på nasjonale prøver, har man de siste årene opplevd en jevn stigning i resultatene. For skoleåret 2015/16 ses resultater som ligger på og over gjennomsnitt for Nord-Trøndelag i lesing. Resultatene for 2016 er ikke klar ennå, men de ligger på forventet nivå ut fra elevgruppene. Samarbeid, samhandling, kompetanse og relasjonsbygging kan være like viktige faktorer som økonomiske ressurser. Det vil være krevende å redusere driftsutgiftene så lenge dagens skolestruktur og barnehagestruktur opprettholdes. En stadig større andel driftskostnader vil være knyttet opp mot drift av bygninger, og i årene framover vil det bli stadig færre elever/barn å fordele kostnadene på. Selv om barnegruppen går ned vil det være umulig å spare på ressurser i barnehagen, fordi det er på det marginale for å kunne holde seg innenfor lovkrav til bemanning og åpningstider. Nye krav og forventninger stilles fra utdanningsdirektoratet gjennom hele året. Kravet til kvalitet i barnehagen blir mer og mer krevende å oppfylle ettersom barnehagene i kommunen blir mindre. Det krever mer fokus på hvert enkelt individ og mer samhandling mellom barnehagene for å sikre gode sosialiseringsprosesser hos barna. Ny rammeplan er ventet i 2017. Det vil bli en prosess å implementere ny rammeplan i personalgruppen og sørge for at barna i Namsskogan kommune for et minst like godt tilbud som barn ellers i Norge. Det vil også bli behov for større fokus på kompetanseheving for å kunne følge med på nasjonal utvikling på barnehagefronten. Forebygging og tidlig innsats forutsetter at det settes inn tilstrekkelig fagkompetanse og ressurser på et tidlig stadium, ofte i et tverrfaglig samarbeid. Språkutvikling og lesing er noe av det viktigste å ha tidlig fokus på. Det er utviklet kartleggingsverktøy og verktøy for å arbeide målrettet med dette både for skole og barnehage. Dette vil bli prioritert, og det legges inn noe økte ressurser på norsk-faget i skolen og ressurser til god pedagogisk bemanning i barnehagene, som har kompetanse til arbeide målrettet med språkutvikling 39
Hvert år gjennomføres elevundersøkelsen for 7. og 10.trinn i alle skoler i landet. Elevundersøkelsen gir klare indikasjoner på at utfordringer i elevenes læringsmiljø må ha stort fokus i årene som kommer. Dette går på trivsel, mobbing, motivasjon for læring m.m. Ca 10 % av elevene i kommunen har vedtak om spesialundervisning. Et av målene i økonomiplanen er å redusere andel elever som har behov for spesialundervisning til under 10%. For å klare dette må barnehagene ha et godt faglig og pedagogisk innhold som gir barna et best mulig grunnlag før skolestart, og skolene må ha nok ressurser til å kunne gi tilpasset opplæring før eleven får så store vansker at det må gis spesialundervisning. Flere elever med ulike utfordringer krever at skolene har tett samarbeid med familiesenteret, PPT, barnevern og helseforetaket. IKT verktøyet er i stadig utvikling og gir svært mange muligheter innenfor spesialundervisning, tilpasset opplæring og varierte undervisningsformer, f.eks. fjernundervisning. Dette forutsetter en satsing på kompetanse og utstyr. Stort frafall i videregående skole er en stor utfordring. Målsetting at alle begynner på videregående skole, og at de aller fleste gjennomfører uten frafall. Dette krever et tett samarbeid mellom kommunen, videregående skole, og næringsliv. Det antas at et godt miljø blant barn og unge vil føre til sterkere identitet og trivsel i heimbygda. Utsiktene til at de kommer tilbake etter endt utdanning er da større. Det er behov for å avsette ressurser til sosiale tiltak og forebygging av mobbing. Entreprenørskap og internasjonal utvekslingsprogram er typiske eksempler på tiltak som bidrar til godt miljø og identitet. Elever med flerspråklig bakgrunn vil normalt ha rett til ekstra oppfølging i norsk. Fra høsten 2016 er det 17 barn av bosatte flyktninger i barnehage og skole. Dette innebærer behov for ressurser til språkopplæring og språkassistanse. I tillegg har Namsskogan kommune elever med rett til samiskundervisning. Dette forholdene fører til høye kostnader. Det vil være nødvendig å ha fokus på kompetanseheving i kulturelt mangfold for både barnehage og skole. I økonomiplanen er det et mål om at kostnad pr. barn/elev i barnehage og skole skal bli lavere. Dette vil være svært krevende å oppnå med dagens barnehage og skolestruktur og utfordringsbildet er slik det er dag. Kommunestyret vedtok under behandlingen av økonomiplanen i juni 2016 at skolestrukturen skal opprettholdes inntil ny kommunestruktur er vedtatt eller elevtallet blir under 8 elever. For denne valgperioden er det vedtatt at ikke å gjøre noe med skolestrukturen og det forholder rådmannen seg til under dette budsjettfremlegget. På grunn av den faktiske situasjonen med behov for å redusere ressursbruken totalt og ikke minst krav til innhold og kvalitet i tjenesten kommer man ikke unna å følge nøye med utviklingen. Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Kostnad pr. elev i grunnskolen Kostnad pr. barn i barnehagen Måleindikatorer Brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss pr. elev (i tusen) Brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat <150 151-160 >161 <160 161-180 >181 40
Forebygging og tidlig innsats God kvalitet i tjenesten Antall meldinger til barnevern Gjennomsnittlig alder for melding til hjelpeapparat Ungdom i alderen 16-18 år som bruker ungdomsklubben jevnlig Andel lærere med godkjent utdanning for undervisning Andel ansatte med barnehagelærer/fagbrev bemanning i barnehage <1 2-3 >3 <8år 9-11år >12 år >10 9-5 <5 100% 99-90% < 89% >75% 74-60% < 59% Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning God helhet og samhandling Oppfølging rus/psykiatri Andel elever med vedtak om spesialundervisning Andel avgangselever fra grunnskolen som begynner direkte på vgs Andel elever i vgs som fullfører iht.ungdomsretten Gjennomsnitt på nasjonal prøve i lesing på 5.trinn skal være over gjennomsnitt for Nord-Trøndelag (over 3 år) Grunnskolepoeng sammenlignet med gjennomsnitt for Nord Trøndelag. Elevenes opplevelse av et trygt læringsmiljø fritt for mobbing, sett i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. Antall band i musikkskolen (samarbeid med Røyrvik) Foreldreoppmøte på tverrfaglige foreldremøter i barnehage og skole iht. plan for forebyggende arbeid barn og unge Sikre behandlingsforløp mellom fastlege/sykehus og kommunal oppfølging. <10% 11-13% >14% 100% 99-90% <90% >80% 79-70% <69% Over På gjennomsnitt Under >4,3 4,2-4,1 <4 over På gj.snitt under >3 2 <1 >70% 69-50% >49% Innen 14 dager Innen 3 uker Innen 4 uker eller mer Familiesenteret. Familiesentret består av jordmor, helsesøster, miljøterapeut og vernepleier. Jordmor i full stilling, med ansvaret for jordmortjenesten i Røyrvik, Lierne og Grong gjennom tjenestesalg. Helsesøster i full stilling med ansvar for helsestasjonen og skolehelsetjenesten (barnehage). Helsesøster følger også opp elevene fra Namsskogan som går første år på Grong VGS. Miljøterapeut/vernepleier i 80 % stilling. Enhetsleder for familiesenteret har full stilling, og arbeider ifht. behandlingsforløp med kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/ lidelser. Flytting til midlertidige lokaler under byggeperioden vil skape utfordringer for enheten. Enheten har fått økte oppgaver som følge bosetting av flyktninger. 41
Kommunen deltar med 10% andel av stilling som kommunepsykolog i samarbeid med Namdal rehabilitering. Barnevern og PPT. Det er et interkommunalt samarbeid på Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) og barnevernstjenesten, hvor Grong kommune er vertskommune. I tillegg er kommunen med i interkommunal barnevernvaktordning med Steinkjer som vertskommune. Namsskogan har forholdsvis mange elever med behov for spesialundervisning, og kostnaden for PPT er forholdsvis høy. Denne kostnaden kan bli lavere dersom andel elever med behov for spesialundervisning reduseres i.h.t. målsettingene. Dette forutsetter at skolene har tilstrekkelig med ressurser til å drive tilpasset opplæring uten spesialundervisning. Mange barn i Namsskogan har behov for oppfølging fra barnevernstjenesten i deler av livet. Dette vil variere over år, men kommunen ligger høyt. Ved oppfølging av barnevernstjenesten, enten i hjemmet eller ved omsorgsovertakelse, medfører dette betydelige kostnader som kommunen ikke bestemmer selv. Barnehage En av de største utfordringene i Namsskogan er synkende barnetall og svært lave fødselstall. Gjennom bosettinger av flyktninger har det vært et positivt bidrag til barnetallet. Barnehager med 3-4 ansatte er svært sårbare på flere måter, bla. mht. kompetanseutvikling, sykefravær, objektiv oppfølging av det enkelte barn, språkutvikling og utvikling av sosial kompetanse hos barna. Det er stor sprik på barnas alder i barnehagen, og forutsetningene for å styrke mulighetene for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende vil være svært varierende. Det krever god kompetanse på sosial læring og utvikling for at barna skal kunne få det ønskede positive læringsutbyttet av å være i barnehagen. Det er forbundet med store utfordringer å ha tre barnehager på relativt få barn i og med at det uansett vil være krav til en viss grunnbemanning for å drive en barnehage forsvarlig, samt at pedagogressurs er lovpålagt. Kostnaden med drift av barnehagebyggene er tilnærmet lik uavhengig av antall barn i barnehagen. Dette gjør at det kan bli aktuelt å vurdere dimensjonering i løpet av 2017. Grunnskole Skoletilbudet i Namsskogan kommune består i dag av Namsskogan skole, som er en kombinertskole med 85 elever og Trones skole som er en fådelt barneskole med 15 elever. Fokusområdene for kommende år er følgende: Lese for å lære Samfunnsorientert og engasjert skole 42
Holdningsskapende arbeid og sosial kompetanse Ungdomstrinn i utvikling Namsskogan skole mangler lokaler i kunst og håndverk. Dette fører til at det er svært utfordrende å gjennomføre opplegg i.h.t opplæringsmålene for faget. Rådmannen foreslår midler til ombygging skoleareal som kan benyttes til formålet. Fysisk aktivitet er nært knyttet til folkehelse og derfor er det svært viktig at kommunen tilrettelegger attraktive uteområder, som motiverer barna og unge til lek og trening. Det er derfor et ønske om at planene for nærmiljøanlegg og skiløyper blir realisert i 2017-18. Namsskogan kommune bruker forholdsvis store ressurser til drift av skole. Dette skyldes i stor grad at kommunen fortsatt har et desentralisert skoletilbud med to skolebygg med et svært lavt elevtall. Prognosene viser en fortsatt nedgang i elevtall i planperioden selv om bosetting av flyktninger har bidratt til en økning av elevtallet i skoleåret 2016/17. Elevtallet på det enkelte klassetrinn vil variere fra 1 til 13 elever. Når elevgruppene blir så små, kan utfordringene bli store, både faglig, sosialt, organisatorisk og økonomisk. For kommunen betyr dette lavere inntekter, og dermed fare for lavere budsjetter for skole. Lavere budsjetter vil føre til færre lærere og dermed et mindre kompetansemiljø og det faglige miljøet blir lite og sårbart. Selv om de fleste lærerne har godkjent undervisningskompetanse, mangler Namsskogan kommune fagkompetanse i flere fag. Musikk og kulturskole, ungdomsklubb og MOT Namsskogan kommune har musikkskolelærer i 80% stilling og deltidsansatt ca 5% på drill. Musikkskolen samarbeider om tilbudet med musikkskolen i Røyrvik, slik at elevene både i Røyrvik og Namsskogan får mulighet til å lære andre instrumenter enn egne lærekrefter kan tilby. Ungdomsklubbleder har 20% stilling. Det er ungdomsklubb hver fredag i skoleåret, og juniorklubb en gang i måneden. I tillegg kan ungdomsklubbleder arrangere andre aktiviteter som overnattingstur, tur til VG-lista, juleball etc. MOT har to ansatte på til sammen 17% stilling. Disse arbeider med forebyggende arbeid rette mot ungdom. MOT samarbeider med skole, ungdomsklubb m.fl. Voksenopplæring og flyktningetjenesten Dagens voksenopplæring vil være gjenstand for stor endring som følge av bosetning av flyktninger i kommende år. I 2017 vil tjenesten ha 2 årsverk i lærerressurs. Tjenesten er etablert på Trones skole. Namsskogan har mottatt 13 flyktninger for 2015, 14 flyktninger for 2016 og det vil bli bosatt 7 flyktninger i kommunen i 2017. Utenom disse tallene har kommunen mottatt familiegjenforening på flere slik at Namsskogan kommune vil bosette over 40 flyktninger innen utgangen av 2017. Flyktningetjenesten består av 1 flyktningkonsulent samt deltidsressurs og tilfeldig ressurs (tilkallingsvikariat) ved behov. Det er nå 36 bosatte flyktninger i Namsskogan. Utfordringer 43
Det er gjort mye bra arbeid og det har tidvis vært utfordrende å starte opp denne tjenesten samt å koordinere informasjon og samarbeidsparter. Det er ansatt leder for enheten for bl.a. å møte disse utfordringene. Integrering av flyktningene vil få stort fokus og er en oppgave det er viktig å lykkes med. 8 Helse og omsorg Området omfatter institusjonsbasert omsorg, hjemmesykepleie, KAD tilbud (kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud) fysioterapi, hjemmehjelp, rehabilitering, avd. for funksjonshemmede, BPA, koordinerende enhet, organisering av tilbudet til Namdal rehabilitering, hjemmehjelp, kjøkken og vaskeritjeneste, samt legetjenesten. I 2017 vil det komme tilbud på området rus og psykiatri i tillegg til somatikk. Tiltak innen rammeområde 3. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 3 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Livsgledesykeheim 25 25 25 Aktivitør 300 300 300 300 Kreftsykepleier 200 200 200 200 Familiesenteret, økte driftskostnader 100 100 100 100 Sum nye driftstiltak 600 625 625 625 Målsetninger for 2017 Arbeidet med å implementere «Omsorg 2020», og «st.mld. Morgendagens omsorg», «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet», inn i kommunens drift vil ha hovedfokus. Tiltakene skal bidra til nye løsninger for å sikre at brukerne får større innflytelse over egen hverdag, økt valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av tilbud med god kvalitet. Livsglede for eldre og sertifisering til livsgledesykehjem gjennomføres i 2016-2017. Utfordringer Jobbe aktivt for å inkludere pårørende i en tidlig fase i et hjelpebehov Legge større vekt på aktivisering, både sosialt og fysisk, og øke oppmerksomheten på brukers sosiale og kulturelle behov. Opprettelse av et dagtilbud til hjemmeboende med demens. Ha økt fokus på hverdagsrehabilitering, gjennom å systematisere vår rolle når det gjelder opplysning, råd og veiledning. Gi god lindrende behandling og god omsorg ved livets slutt, der hvor pasienten selv ønsker det. 44
Øke lederkompetansen Støtte opp om forskningsprosjekt kommunen blir spurt om å delta i, og på denne måten være med på å bidra til utvikling gjennom forskning Jobbe mot å være mer fleksibel på at det er et skille mellom boform og tjenetilbud. Tjenestilbudet og ressursinstans knyttes til den enkeltes behov og ikke hvor man bor. Fokus på å etablere et systematisk kvalitets- og utviklingsarbeid. Dette gjennom å ta i bruk Kvalitetslosen og sertifisering til Livsgledesykehjem Bruke de ressursene kommunen har innenfor pleie og omsorg fleksibelt, for å møte de behovene som oppstår. Være med på å videreutvikle bruken av velferdsteknologi slik at det kan bli et integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenesten innen 2020. Gjennom kompetanseløftet 2020, benytte muligheten til faglig utvikling slik at kommunen kan styrke pleie og omsorgstjenesten til å kunne imøtekomme krav i henhold til samhandlingsreformen. Særskilte utfordringer i perioden: Økte krav til kompetanse Rekruttering Kommunereform Akuttmedisinsk forskrift, nye og endrede krav til legevaktordning. Folketallsutvikling Endrede krav til tilsynslegefunksjon og oppfølging av KAD plasser lokalt Målebarometer: Fokusmål Sentrale utfordringer Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste aksepterte resultat Ikke godkjent resultat En fremtidsrettet og aktiv pleie- og omsorgstjeneste Sertifisering / godkjenning som Livsgledesykeheim Godkjent 2017 Godkjent 2018 Ikke godkjent Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Rutiner og system på internkontroll Øke frivilligheten i omsorgen I henhold til lovverket 100% 99-90% <89% Avtaler med skole, barnehage, andre frivillige organisasjoner >5 4-3 <2 God økonomistyring Riktig budsjettering Balanse < 0,1-1% underskudd > 1,1% i underskudd Tilgang på kvalifisert personale Antall fagutdannet personale i fast stilling. >91% 90-80% <79 % 45
Institusjonsbasert omsorg Det er 19 plasser på institusjon, hvorav 6 plasser på dementavdeling og 13 plasser på sykeavdeling. Kommunen har også mulighet for å omgjøre ett av rommene til dobbeltrom ved behov. Enhetskostnadene for høye og må ned i planperioden. Ombygging av omsorgssenteret startet i 2016 og vil stå klart til drift i løpet av 2017. Dette vil muliggjøre effektiviseringer, og en kvalitetsøkning i hele kjeden. Hjemmebasert omsorg Det er en målsetning å bedre fokus, og tilbud til hjemmeboende som har behov for bistand. Dette vil lette presset på institusjonsplasser og øke livskvaliteten til brukerne. Når det nye omsorgssentret står klart i 2017 vil kommunen tilby enda bedre tilbud og flere omsorgsboliger / leiligheter. Fysioterapitjenesten Ny fysioterapeut startet høsten 2015, med 50 prosent driftsavtale og 20 prosent kommunal stilling. Den kommunale stillingen opphørte i 2016 da fysioterapeuten sa opp avtalen, men fra 2017 vil denne være i drift igjen. Tjenesten inngår som en del av kommunens helsetilbud og gis i forbindelse med forebyggende helsearbeid og ved behandling av sykdom eller skade. Legetjenesten / legevakt / kommuneoverlege Kommunen har en samarbeidsavtale med Grong kommune om legetjenesten. Det skal være minimum 0,7 legeårsverk med tilstedeværelse i Namsskogan. I tillegg kommer eventuell turnuslege. Det er 1,3 årsverk hjelpepersonell. Det er hjelpepersonell tilstede 5 dg/uke, lege 3 dg/uke, tilsynslege 1 dg/uke. Legetjenesten vil flytte inn i nye og tidsriktige lokaler medio juni 2017. Dag-legevakt Namdal, felles daglegevaktsentral fra 01.01.2015, IN Legevakt for kommunene Namsskogan, Røyrvik, Grong Lierne og Høylandet fra kl 1530 2300, og LINA vakt Namdal fra kl 23.00 08.00. LINA legevakt omfatter legevaktstjeneste for hele Namdal, og har eksistert over år. Kommuneoverlegen er en ordning som Namsskogan og Grong kommuner deler på. Kommuneoverlegefunksjonen er en sentral og viktig tjeneste i kommunens arbeid innenfor mange fagområder. Herunder viktige lovpålagte og driftsmessige funksjoner. I dag har Namsskogan kommune 10% og Grong 10% kommuneoverlege. 9 Samfunnsutvikling Området omfatter tekniske tjenester, brann og feiing, plan og utviklingsenhetene, samt næring, kultur og landbruk. 46
Tiltak innen rammeområde 4. Spesifisering nye driftstiltak rammeområde 4 Økonomiplan TALL I 1000 KRONER 2017 2018 2019 2020 Plansaksbehandling -250-250 -250 Utstyr teknisk drift -30-30 Brannvesen, opplæring 300 300 300 300 Tiriltoppen barnehage -30-30 -30-30 Generelt vedlikehold -200 Sum nye driftstiltak 270 20-10 -210 Målebarometer: Fokusmål Gode tjenester med fokus på kvalitet, tilgjengelighet og brukermedvirkning Sentrale utfordringer God Saksbehandling Måleindikatorer Ønsket resultat Laveste akseptert e resultat Ikke godkjent resultat Andel av vedtak omgjort av fylkesmannen i prosent av totalt antall vedtak <2% 3-10% >11% Opplevd tilfredshet med saksbehandlingen >4,5 4,4-4 <3,9 Opplevd tilgjengelighet til saksbehandler >4,5 4,4-4 <3,9 Andel plan og byggesaker som er behandlet innenfor gjeldende tidsfrister >98% 95-97% <94% Andel matrikkelføringer innenfor gjeldende tidsfrister >98% 95-97% <94% Økt bolyst og økt sysselsetningen Bedre folkehelse og et godt kulturtilbud Attraktiv partner for tilvekst og nyetableringer Full oversikt over utgift/inntekt på VAR-område Boligmassen mest mulig utnyttet God standard på bruer Forhindre nedgang i folketall og skape nye arbeidsplasser, samt sikre eksisterende virksomheter. Økt aktivitet blant innbyggerne Gode kulturtilbud Kunne bidra økonomisk til oppstart og utvikling Prosent inndekning av utgifter 100% 99-95% < 94% Prosent utleie av total boligmasse >95% 90-94% <89% Ingen feil i alvorlighetsgrad 4 målt på <4% 5-10% >11% bæreevne og trafikksikkerhet på bruer Nye bedrifter registrert i kommunen > 3 2-1 0 Antall konkurser registrert i kommune 0 1 < 2 Økt lønnsomhet i eksisterende bedrifter. >11% 10 5% < 4% Målt på de 10 største as. Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge >13% 12-10% < 9% Netto driftsutgifter til kultur, andel av > 5% 4-4,9% < 3,9% budsjettet Andel av elevene som går på kulturskole < 70% 69 50% 49% > Øke kraftfondet > 10% 9 5% < 4% Bredbånd og mobildekning 100% 99-90% < 89% 47
Arealer og infrastruktur til disposisjon Regulerte næringsarealer Ledig areal Ikke ledig Kommunalteknikk Drift, vedlikehold og vaktmestertjenester til boenheter, kommunale bygg, generell kommunal boligmasse, alle VAR tjenester, samt veier, plasser, bruer og veglys. Enheten består av enhetsleder med tillegg av arbeidende driftsleder med utearbeidere, fordelt på 4,85 årsverk. Målsetning i 2017 Enhetene har som målsetting å fortsette alle drift og vedlikeholdsarbeider etter de driftsplaner som til enhver tid er gjeldende. Enhetene er nå samlet under en og samme enhet og med dens leder og kan på den måten samkjøre sine oppgaver på en bedre og samordnede måte. Man begynner nå å se resultatene etter de økte vedlikeholds- og investeringsbudsjettene siste 2 år, og dette fortsetter i 2017 med videre satsning på vedlikehold. Kommunen har stadig en rekke utfordringer inne VAR-tjenestene og utførende vedlikeholdsarbeider, som vil fortsette innenfor de årlige gitte rammer og planer i tiden fremover. Brann og feiing Brann og feiing utfører oppgaver innen forebygging og beredskap. Det forebyggende arbeidet omfatter tilsyn av bygg i kommunen, tilsyn av piper og ildsteder, feiing av skorsteiner og aktiviteter som DSB arrangerer. Beredskapstjenesten omfatter brann, ulykker, helseoppdrag («Mens du venter på ambulansen» hvor brannmannskapene blir brukt til støtte for ambulansen samt at de tiltrer hvis ambulansen ikke er tilgjengelig. Ressurser brann: 16 personer totalt, 5% Brannsjef, 5% Leder beredskap og 5% leder på forebyggende. Ressurser feiing: 50% stilling. Målsetning i 2017 Det er varslet revidering av Dimensjoneringsforskrift, der det vil komme krav om 100% stillinger i alle lederstillinger innen brann. Dette gjør at man i løpet av 2017 må ta sikte på å avklare hvor vi søker samarbeid. Satser på å få byttet ut tankbil og gjennomføre Grunnkurs for noen av mannskapet. Når det gjelder feiing er det kommet nye regler som sidestiller fritidsboliger med bolighus. Dette krever innsats for å registrere feiehyppighet og gjennomføre tilsyn. 48
Plan og utvikling Det er ett årsverk i enheten. I tillegg er det et teknisk samarbeid med Grong kommune på digitalt planregister, arealplaner, GIS. Ajourhold av kart. I samarbeidet inngår også oppmålingstjenester der Namsskogan selger ut 20 % i oppmålingssesongen.. Målsetninger i 2017 I samarbeid med Statens kartverk er det etablert et ajourhold av gjeldende kartlag. Det arbeides nå med etablering av ajourhold av ytterligere kartlag som skal innarbeides i 2017. Det prioriteres å utøve rask og god saksbehandling. Videre skal det rettes feil i Matrikkelen og sammenslåing av Trøndelagsfylkene vil skape nye utfordringer og oppgaver. Ut i fra vedtatt planstrategi starte rullering av prioriterte planer der Plan og utvikling står som ansvarlig. Fokus på drift og vedlikehold av løypenettet for snøscooter som leder til gode holdninger og rutiner. Næring Sentrale oppgaver er å veilede og hjelpefunksjon ovenfor lokalt næringsliv og oppfølging av nyetableringer. Enheten brukes også til andre kommunale oppgaver og bistand i organisasjonen. Målet er å bli enda bedre på veiledning til næringsaktørene. Målsetning i 2017 Det skal i planperioden utarbeides en ny strategisk næringsplan for kommunen. Denne ble startet i 2016. Kommunestyret vedtok i økonomiplanen at næringsarbeidet skal omstruktureres. Et av mulige tiltak er å søke samarbeid utover kommunegrensen og/eller vurdere samarbeid med profesjonelle aktører. Det ble signalisert vilje til å bruke betydelige midler på næringsarbeidet fremover. Sentral målsetning er bolyst og økt sysselsetning. Kommunen må arbeide for å forhindre fortsatt nedgang i folketall og øke sysselsetningen i regionen. For å få til dette må kommunen bidra til å sikre og videreutvikle eksisterende virksomheter i regionen, og kommunen må bidra til flere nyetableringer samtidig som kommunen må arbeide med å få etablerte bedrifter til å komme til oss. Det er en klar målsetning å øke bredden på kompetansen og innsatsen på veiledning til nyetablerere og eksisterende næringsliv. Kommunens næringsapparat skal fremstå som kompetent og profesjonell. Det er ikke næringsarbeid alene som påvirker bolyst og folketall, heller ikke sysselsetningen, men kommunens næringsarbeid er en viktig brikke i dette. En ny organisering av næringsarbeidet vil ha hovedfokus i 2017. Økonomi og fond Kommunen mottar ca. kr.300.000,- til næringsfondet hvert år. Dette er det en ambisjon om å benytte til gode formål. Når det gjelder kraftfondet mottar kommunen kr.2.750.000,- hvert år i planperioden. Det er en målsetning å øke fondskapitalen i planperioden. 49
Jordbruk og skogbruk I alt er det ett årsverk i landbruk, fordelt på 50% innen skogbruk og 50% innen jordbruk. Dette i fellesskap med Røyrvik kommune, slik at det totalt er 2 årsverk til tjenestene jord og skog. Enhetene forvalter tilskuddsordningene innen landbruket og er faglige rådgivere overfor næringen. Målsetning i 2017 Det er en målsetning å øke veiledningskapasiteten for næringen. Dette må sees i sammenheng med enheten for næring som har de samme utfordringene. Ved å se dette sammen vil dette bli bedre. Det er et mål å øke næringsaktiviteten i regionen. Det arbeides derfor målrettet for å bistå i videreutviklingen av eksisterende gårdsbruk. Det er et mål å bli bedre på oppfølging av vilt og viltforvaltning i perioden. Kommunen ønsker å overta forvaltningen av naturressursene og dette vil kreve ressurser i perioden. Rovdyrproblematikken er krevende for utøverne i regionen. Det må derfor arbeides aktivt for å få tatt ut skadedyr raskest mulig. Kultur Det er ett årsverk i enheten. Sentrale oppgaver er kultur, svømmehaller, flerbrukshall og natur og idrett. Nytt for 2016 er at kulturressursen er øremerket 30% til flyktningetjenesten. I tillegg har enheten ansvaret for kulturminnevern, tilskuddsordninger til lag og foreninger og øvrig frivillig virksomhet og kulturformidling/kulturarrangement, samt sekretæransvaret for ulike kommunale råd. Kultursjef er informasjonsansvarlig for kommunen. Målsetninger i 2017 Det er et mål å følge opp kommuneplanens vedtatte mål for bolyst, fritid og kultur, herunder å videre aktiviteten innen kultur i planperioden totalt sett. 50