Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Hamar 1. mai 3 Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over tid er nær,5 prosent Norges Bank setter renten slik at framtidig inflasjon skal være lik inflasjonsmålet på ½ prosent Rentenedsettelsene i vinter skyldes at utsiktene for inflasjonen har endret seg. Det skjer som følge av svakere konjunkturer i verdensøkonomien, kraftig nedgang i internasjonale renter og sterk krone
Gjennomføringen av pengepolitikken Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir høyere enn ½ prosent, vil renten bli satt opp Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir lavere enn ½ prosent, vil renten bli satt ned Like viktig å unngå for lav som for høy inflasjon Sammenhengene i pengepolitikken Valutakursen Importert prisvekst Norges Banks renter Konsumprisvekst Konsum Investeringer Arbeidsmarked Lønninger og marginer
Ulike konjunkturfaser ga stor rentedifferans, 3-M renter i USA og Norge 1 1 8 Norge 8 USA 1995 199 1997 1998 1999 1 3 Kilde: Norges Bank Renteforventninger i USA Faktisk utvikling og forventet styringsrente Styringsrenten 1. juli. okt. 7. april 15. mai 1999 1 3 Kilde: Bloomberg og Norges Bank
Renteforventninger i euroområdet Faktisk utvikling og forventet styringsrente 1. juli. okt. Styringsrenten 7. april 15. mai 1999 1 3 Kilde: Bloomberg og Norges Bank USA: Private investeringer Som andel av BNP og privat konsum,, Andel av konsumet, Historisk gjennomsnitt,,18,18,1,1,1 Historisk gjennomsnitt Andel av BNP,1,1,1,1 198 198 199 199 1998,1 Kilde: Eco Win
USA: Kapasitetsutnyttelse i industrien 8 8 8 8 78 7 7 7 7 3-års gjennomsnitt 8 8 8 8 78 7 7 7 7 8 198 198 198 198 1988 199 199 199 199 1998 8 Kilde: Eco Win USA: Husholdningenes sparerate 1 1 1 8 -års gjennomsnitt 59 1 3 5 7 9 71 73 75 77 79 81 83 85 87 89 91 93 95 97 99 1 3 Kilde: EcoWin
Relative lønnskostnader i industrien Indeks. 199 = 1 1 1 11 11 1 Lokal valuta 1 9 Felles valuta 9 8 199 199 199 199 1998 8 Kilde: Norges Bank 95 Lønnskostnader som andel av samlet inntekt Prosent 95 85 Industrien 85 75 5 Øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge 75 5 55 1993 199 1995 199 1997 1998 1999 1 55 Kilde: TBU og Statistisk sentralbyrå
Opprettholdbar lønnsvekst Solidaritetsalternativet (Aukrust-modellen) Lønnsvekst hos våre handelspartnere 3- prosent (+ Produktivitetsvekst i Norge - produktivitetsvekst ute) = Rom for lønnsvekst i Norge 3- prosent Inflasjonsmål Regjeringens inflasjonsmål ½ prosent + Normal produktivitetsvekst prosent = Rom for lønnsvekst i Norge ½ prosent Sterk vekst i BNP for Fastlands-Norge drev lønnsveksten 3 Produksjonsgap 3 1-1 - -3 - Lønnsgap 1) 1) Differanse mellom vekst i timelønnskostnader industrien i Norge og blant handelspartnerne frem til. Deretter lønnsvekst i industrien over,5 prosent. 1991 199 1993 199 1995 199 1997 1998 1999 1 1-1 - -3 - Kilder: Statistisk sentralbyrå, TBU/IMF og Norges Bank
Forventningsindikator for industrien. Sesongjustert diffusjonsindeks 1) 15 15 1 1 5 5-5 1) Verdier under null innebærer at flertallet av industrilederne venter svakere utsikter neste kvartal -5-1 199 199 199 199 1998-1 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank Endring i antall konkurser fra samme kvartal året før 1. kvartal 199-1. kvartal 3 - - - 199 1997 1998 1999 1 3 - Kilde: Statistisk sentralbyrå
Norges Banks Regionale nettverk Regionalt nettverk en viktig informasjonskilde Oppdatert informasjon om tilstanden i norsk økonomi - Informasjon tidligere og oftere enn tilgjengelig offentlig statistikk - Kjennskap til temaer som bedriftene er spesielt opptatt av - Gi innsikt i virkninger av spesielle hendelser eller undersøke spesielle problemstillinger. Eks konsekvenser av økningen i strømprisene Det regionale nettverket sammen med annen informasjon om den økonomiske utviklingen danner grunnlag for Norges Banks vurderinger Så langt: Vedlegg IR1/3, referert til på pressekonferanse og taler. Viktig informasjonskilde for prognosearbeidet
Regionalt nettverk - Innlandet Oppsummering fra mars - april - Hjemmemarkedsindustrien øker i takt med innenlandsk konsum - Tjenesteytende bedrifter rettet mot næringslivet hadde en svakere utvikling, pga svakere utvikling for kunder innen særlig bygg- og anlegg, og konkurranseutsatte bedrifter - Stabil sysselsetning, men ønske om å nedbemanne innen offentlig sektor og bygg- og anlegg pga økte kostnader - Forventes betydelig lavere lønnstillegg i 3 enn i Riket Akershus S. og Fjord Oppland Buskerud Hedmark Troms Vestfold M. og Rogaland Østfold Hordaland Nordland S. Trøndelag N.Trøndelag Telemark Oslo V. Agder A. Agder Finnmark Kilde: Aetat Arbeidsledighet Prosent av arbeidsstyrken. April 3 1 3 5
Endring i ledighet fordelt på yrkesgrupper feb. feb. 3 Industriarbeid Merkantile yrker Annet servicearbeid Bygge- og anleggsarbeid Administrativt og humanistisk arbeid Naturvitenskapelige yrker Helse, pleie og omsorg Handelsarbeid Undervisningsarbeid Transportarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske 5 1 15 5 3 35 Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet Sysselsetting etter næring og arbeidsstedsfylke Hedmark og hele landet I prosent av samlet sysselsetting (1) 3 Landet Hedmark 1 Off. forvaltn. og annen tj.yting Varehandel, hotell og rest. Kilde: Statistisk sentralbyrå Industri mv Bygg og anlegg Jordbruk, skogbruk, fiske Forretn. Transport, tj kommunik asjon Finansiell Kraft- og tj. vannfors yning
BNP for Fastlands-Norge Anslag med ulike forutsetninger om rente og valutakurs Prosentvis vekst fra foregående år 5 5 3 3 1 Anslag (IR 1/3) 199 199 199 199 1998 1 Kilde: Norges Bank KPI-JAE Tolvmånedersvekst. Prosent Norskproduserte varer og tjenester KPI-JAE - Importerte konsumvarer - - 1999 1 3 - Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Anslag KPI-JAE ved ulike forutsetninger om rente og valutakurs. Tolvmånedersvekst. Prosent 3,5 3 KPI-JAE Terminrente og terminkurs 3,5 3,5,5 1,5 Referansebane 1,5 1 1,5,5 1 3 5 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank