Energi og effektanalyse for: Mandal videregående skole Bygg Byggeier Bygg navn Sted Vest-Agder Fylkeskommune Mandal videregående skole Mandal Rådgiver Utarbeidet av Nettkonsult AS Adresse Stoaveien 14 Sted Utførende rådgiver: Stoa, Arendal Telefon 38 60 64 72 Prosjektleder/rådg. Sted/dato: Egbert Bak Dato 5-2-2007
Innholdsfortegnelse FORORD 3 Slettet: 2 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG 4 1.1 Bygningene 4 1.2 Andre virkninger 4 1.3 Økonomiske vurderinger 5 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK 6 2.1 Tiltaksbeskrivelse 6 2.2 Anbefalt videre fremdrift 23 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK 24 3.1 Energibruk før og etter enøk 24 3.2 Effektuttak før og etter enøk 25 3.3 Total energikostnad før og etter enøk 25 3.4 Energibruk sammenlignet med normtall 25 3.5 Priser på energi og effekt 26 3.6 Energiberegninger 27 VEDLEGG A:ADRESSELISTE 28 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER 29 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) 30 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT 31 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING 33 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER 35 VEDLEGG G: EFFEKTKURVER 36 1. Total prioritert energiforbruk 36 2. Total uprioritert forbruk mlr. 79108592 bygg 6, 2 og ventilasjon 38 3. Prioritert kraft mlr. nr. 79103788 bygg ukjent 41 4. Prioritert kraft mlr. nr. 79090033 bygg 2, 3, 4 og 5 43 5. Prioritert kraft mlr. nr. 79108585, bygg 6 46 6. Prioritert kraft mlr. nr. 79093492, bygg 1 48 Side 2 av 50
FORORD Denne energivurderingen inngår som en del av prosjektet Energiomlegging i mindre næringsbygg som blir støttet av Enova SF. Prosjektet er et nettverksamarbeid som skal ha en varighet på ett til halvannet år. Bakgrunnen for at Søgne videregående skole er valgt ut er at skolen har et energiforbruk som ligger vesentlig over normtallet. Vurdert teoretisk besparelsespotensialet er cirka 300.000 KWh/år. Agder Energi Nettkonsult AS står som organisator av nettverket og skal være pådriver og tilrettelegger av aktivitetene som inngår i prosjektet i oppdrag av Vest-Agder Fylkeskommune. Kontaktperson for Vest-Agder Fylkeskommune er: 1. Roald Torkelsen 2. Christian Danielsen Kontaktperson for Agder Energi Nettkonsult AS er: 1. Egbert Bak Foreslåtte tiltak i denne rapporten er basert på tilgjengelig dokumentasjon og befaring av bygningene i samarbeid med driftsoperatør Ola Tom Refsnes. Foreslåtte tiltak som kommer fram i denne rapporten må betraktes som veiledende for å gi et godt grunnlag for videre bearbeiding. Arendal, 5 februar 2007 Egbert Bak Energirådgiver/prosjektleder Side 3 av 50
KAPITTEL 1: SAMMENDRAG 1.1 Bygningene Mandal videregående skole har vært en kombinert videregående skole siden 1993. Den er sammenslått av tidligere Mandal gymnas, Mandal handelsskole, Mandal yrkesskoler og AMO-senteret. Siden 1996 har skolen vært geografisk samlet. I tillegg til den ordinære videregående opplæringen har skolen også et kurssenter, Kurssenteret tilbyr undervisning for voksne. Skolen har ca 800 elever, 110 pedagoger samt 30 andre ansatte. Følgende områder undervises i: Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram Oversikt over bygninger. Bygg Bruttoareal i m 2 Oppv- areal i m 2 Byggår Bygg 1 2705 2435 1962 Bygg 2 1910 1719 1976 Bygg 3 1993 1794 1976 Bygg 4 1793 1613 1976 Bygg 5 310 50 1976 Bygg 6 2358 2122 1997 Bygg 7 87 0 Bygg 8 1212 1091 1987 Bygg 9 110 99 Bygg10 88 79 Total 12566 11002 Total oppvarmet areal er vurdert til 11.002 m 2. 1.2 Andre virkninger Vurderte tiltakt er basert på befaringen, tekniske manualer, tegninger og informasjon som er gitt av vaktmester Per Hansen og Ola Tom. Side 4 av 50
1.3 Økonomiske vurderinger Komplett økonomisk oversikt med tiltakene i prioritert rekkefølge er lagt under vedlegg D Side 5 av 50
KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK I avsnitt 2.1 til og med 2.5 er de anbefalte enøk-tiltak for byggene listet opp. 2.1 Tiltaksbeskrivelse Vurdering av å utvide eksisterende sentraldriftskontrollanlegg (SD anlegg) Oversikt over dekning av transmisjonstap. Bygg Ventilasjon vannbåren ettervarme Ventilasjon elektrisk ettervarme Oppvarming med vannbårenvarme Oppvarming med panelovner Vurdert oppvarmet areal i m 2 Bygg 1 1 stk 1 - - 1/1 3 2435 Bygg 2 1 stk 1 1/3 1 2/3 3 1719 Bygg 3 1 stk 2 1/1 1-1794 Bygg 4-2 stk 1-1/1 3 1613 Bygg 5 - - - 1/1 4 50 Bygg 6 3 stk 1 1/1 1-2122 Bygg 7 - - - - 0 Bygg 8-3 stk - 1/1 4 1091 Bygg 9 - - - 1/1 4 99 Bygg 10 - - - 1/1 4 79 1) Styrt av eksisterende SD anlegg 2) Styrt av egen el-kjel på 90 kw som leverer varmt vann til ettervarme batteri.. 3) Enkel termostat styring per lokal. Lokal termostat (kan) overstyres av en fellestermostat per etasje for å realisere nattsenking. 4) Enkel termostat styring per lokal. Bygg 3 er bygget ut med Moelven moduler og har eget ventilasjonsaggregat og elektrisk oppvarming. Styring av oppvarmingsbehov som ikke er tatt med i SD anlegg. Vurdert andel til oppvarming er 55 % av total energiforbruk, dette utgjør cirka 1.200.000 kwh/år eller 109 kwh/år/m 2. Oppvarmet areal som i dag ikke blir styrt av eksisterende SD anlegg er cirka 4066 m 2. Ved å koble oppvarmingsutstyr til sd anlegg er det mulig å behovsstyre oppvarmingen i henhold til skolens kalender. Inntemperaturen kan da senkes utenom brukstiden med cirka 3 grader på ukedager og i helgene/ferier med cirka 5 grader. Dette gir en besparelse på cirka 10 15 % av total oppvarmingsbehov som ikke blir styrt SD anlegg. Styring av effekt forbruk Per dags data er det ingen effekt styring på skolen. Hvis nåværende SD anlegg blir utvidet til å styre hele varmeanlegg må det tas med effektstyring. Når nattsenking tas i bruk er det flere varmekursen som krever effekt samtidig. Hvis denne effekten ikke styres effektiv kan utgiftene til effektkostnader øke betraktelig. Side 6 av 50
Tiltak: 1. Utvidelse av SD anlegg Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Styring av effektuttak og energiforbruk til oppvarming. Utvide SD anlegg med effektstrying Effektstyring gir muligheter for å styre innkoblingstid av tilkoblet utstyr i forhold til en forhåndsinnstilt protokoll. Ved å redusere antall innkoblinger og innkoblingstid med høyeffekt kan effekttoppene reduseres med cirka 10 20 %. Måle med effektstyring er å redusere effekttoppene som skapes av effektkrevende utstyr. Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. For Mandal VGS må det være mulig å redusere effekttoppene med cirka 140 kw. Effektkostnader reduseres med cirka 50.400 kr/år Utvide SD anlegg med temperatur styring for hele skolen. Ved å redusere inne temperatur med cirka 3 ºC i snitt utenom brukstiden kan energikostnader reduseres med cirka 15 % på fyringsutgifter. Antatt besparelse er cirka 144.000 kwh/år Generellt Før man setter dette tiltaket i gang dette tiltak er det viktig å få konkrete priser for et komplett SD anlegg. Redusert arbeidstid for å drifte teknisk anlegg er ikke tatt med i besparelsen. Følgende styringen tas med i et enkelt sd anlegg. energioppfølging temperatur styring effektstyring ventilasjonsaggregater Eventuell lysstyring (fellesbelysning) Eventuell snøsmeltingsutstyr Muligheter for fjernstyring Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 144.000 kwh 140 KW 146.880 kr (ex mva) 650.000 kr (ex mva) må innhentes pris. kr (ex mva) 4,4 år Side 7 av 50
Tiltak: 2 Energioppfølging Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. For å få energiledelse til å fungere er det nødvendig med energioppføling. For å forbedre forbruksoversikten til Mandal videregående kan det være en god start å benytte seg av den måleoppdeling fra Agder Energi. Fordeling kan se ut som følgende: målenr. 79108592 up kraft målenr. 79108585 pr kraft målenr. 79103788 pr kraft målenr. 79090033 pr kraft målenr. 79093492 pr kraft forbruk fra oljekjel omregnet i kwh For kunne sammenligne forbruk fra disse energiblokker må riktig oppvarmet areal kobles til nevnte målere. Etter at dette er gjort er det mulig å sammenligne forbruk per m 2 per energiblokk.. Innføring av EOS kan gjøres på følgende måter: 1. Manuell ved å notere hver uke energiforbruk og ukesmiddeltemperatur som blir lagt inn i en såkalte ET kurve. 2. Via et webbasert energioppfølgingsprogram 3. Via et exel regnark program 4. Via SD anlegg. Erfaringsmessig er en besparelse på 2-5 % av total energiforbruk en reel utgangspunkt Se også vedlegg C Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 40.000 kwh KW 26.800 kr (ex mva) 5.000 kr (ex mva) alt etter hva man velger kr (ex mva) < 1 År Side 8 av 50
Tiltak: 3 FDV. manual Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse/økonomisk. Beskrivelse: Ved befaring av Mandal VGS var driftsmanualene og tegninger nokså mangelfullt eller total fraværende. Gode driftsmanualer er alltid viktig men særlig for Mandal vgs er det etter vårt syn nødvendig med gode driftsmanualer. Anleggene er nokså sammensatt og uoversiktlig. Hvis ansvarlig person(er) blir syk(e) eller går av med pensjon er det en betydelig jobb å sette seg inn i alle tekniske detaljer. Driftsmanualen skal innholdet en total oversikt over teknisk utstyr på en lett fattelig måte for en ansvarlig driftsoperatør. Det som etter vårt syn må være med som minste standard er: Oversikt / betjenningsinstruks / plassering for: el - fordelerskap varmtvannsanlegg Styring av ventilasjonssystemer snøsmeltanlegg utelys Service avtaler/kontaktpersoner nattsenking av varmeanlegg felles belysning (eventuell redusert lys på kvelden) oppdaterte tegninger (IN SITU) driftsjournal Mappen for Forvaltning, Drift og Vedlikehold skal være kunnskapskilden for byggets driftspersonale. Når en slik mappe er laget, resultere dette i et bedre tilsyn/kontroll/forståelse for anleggenes drift Dette gir erfaringsmessig en kostnadsreduksjon i driftingen av anleggene Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 40.000 kwh KW 26.800 kr (ex mva) 30.000 kr (ex mva) 1,1 år Side 9 av 50
Tiltak: 4 Styring av belysning (generelt) Prioritet: Energibesparelse Tiltakstype: eksempel Beskrivelse: Ved å installere en bevegelsessensor er det forholdsvis enkelt å styre belysning i lokaler/toaletter. Kostnader for en enkel styring inklusiv montasje er cirka kr. 1000 2000 kroner per bryter. Arealet som styres må være innfor rekkevidde av sensoren og kun en engang. (Lyset slår seg av hvis den ikke registrer bevegelser). Hvert rom må vurderes hver for seg om det er mulig å styre belysningen og om dette er hensiktsmessig. Hvis det velges for et sentralt driftskontroll anlegg er det mulig å integrere styring av belysning. Generell er inntjenningstid for styring av en enkel lysstyring er cirka 2 3 år. Årlige besparelser: Energi: 1000 kwh Effekt: KW Årsbesparelse: 640 kr (ex mva)/ lokal 80 m 2 Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 1500 kr (ex mva) kr (ex mva) 2-3 År Side 10 av 50
Tiltak: 5. Bygg 6 vent-aggregat 36.01 Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Bygg 6,- Oppført i 1996 Bygget har 3 ventilasjonsaggregat med totalt ca 50.000m3/h behandlet luftmengde. Aggregatene har ens utrustning med; vifter med remdrift og kryssvarmeveksler. Anlegg 36.01.00 har en-hastighets motor på viftene, Anlegg 36.02.00 og 36.03.00 har to-hastighetsmotorer. Kryssvekslerne har vært innmontert i ca 10 år. ABB har i serviserapport omtalt hull i filter!! Rengjøringsprosedyre for krysvekslerne er ikke gjennomført. Temperaturvirkningsgraden for samtlige vil neppe utgjøre mer enn CA 55%. Driftstid er fra 7.30 til 16.00 i ukens virkedager. I skolen fridager og ferier skal anleggene stå. Denne rutinen kan svikte, særlig under s.k. bevegelige enkelt-fridager som faller utenfor programmert rutine. Det årlige energiforbruk for anleggenes varmebatterier til luftbehandling utgjør ca 180.000 kwh/år. Viftedriften utgjør ca 60.000 kwh. Samlet energibruk CA 240.000 kwh/h pr år eller CA. kr 140.000 (oljepris/kjelvirkningsgrad m.v.). Dette er ikke en enøk-optimal drift. Valg av kryssvarmevekslere for Aggregatene 36.01 og 36.02 er et energiteknisk uheldig valg. Tiltak. 1. Ventilasjonsaggregat 36.01 Ventilasjonsanlegget ventilerer 6 klasse/undervisningsrom og birom samt bibliotek og to lesesaler Total behandlet luftmengde CA 14,.000 m3/h hvor av lesesal/bibliotek utgjør CA 5.400 m3/h. Anlegget har kun en hastighetsmotorer på viftene. Energiforbruk er ca 50.000 kwh/år som kjelevannsleveranse og ca 16.000 kwh/år som primærkraft til viftedrift.,- totalt 66.000 kwh eller CA kr 40.000 pr år Forslag. En omlegging av viftedriften til frekvensstyrt drift med trykkregulering for behovsstyrt ventilering kan redusere energiforbruket for anlegget. Montering av behovsstyrt ventilering mot CO2-nivå i for eksempel lesesaler og bibliotek samt klasse/undervisningsrom bør kunne redusere anlegget til en gjennomsnittventilering på ca 9.000 m3/h (ett forsiktig anslag). Årsforbruk blir da CA 30,000kWh/år til vannvarme og CA 10.000 kwh/år i viftedrft. Energibesparelse CA (20.000 + 6.000) 26.000 kwh/år.v Anleggskostnad frekvens/trykkstyrt viftedrift vil utgjøre ca kr60.000 for VAV-regulator,- spjell/motor og for CO2 reg. Ca (13.000x5) =kr.65.000 Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 26.000 kwh KW 17.420 kr (ex mva) 125.000 kr (ex mva) 7,2 år Side 11 av 50
Tiltak: 6. Vent-aggregat 36.02 (bygg 6) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsanlegget ventilerer kantine og fellesareal. Total behandlet luftmengde CA 16,.000 m3/h hvor av 8000 m3/h ventilerer fellesareal og 8000m3/h til kantine.anlegget har tohastighetsmotorer, 1/1 og 2/3 hastighet, på viftene. Viftene går i full hastighet fra 7.30 til 16.00 Energiforbruk er ca 60.000 kwh/år som kjelevannsleveranse og ca 18.000 kwh/år som primærkraft til viftedrift.,- totalt 78.000 kwh eller CA kr 47.000 pr år Forslag. Enkel utbedring. altn 1. Lokalenes store arealer og romvolum, samt periodisk bruk, kan langt på vei gi et reelt ventilasjonsbehov som ligger ned mot ca 55-60% av totalluftmengden. Dette tilsvarer 2/3 drift på aggregatet. Ved denne luftmenge kan imidlertid ventilasjonseffektiviteten bli redusert ved forkortet kastelengde på omrørings-tillufts-ventiler. Dette kan avhjelpes ved at deler av ventilen avstenges på kanalnettet slik at aktive ventilers luftkastelengde opprettholdes. Enkel utbedring Altn 2. Alternativ kan enn omlegging på driftautomatikken som sikrer undertemperatur på ca 2C i forhold til romtemperatur også være en vei å gå for bedret ventilasjons-effektivitet For å sikre fullt luftskifte ved behov, kan en CO2 føler så gi beskjed om full hastighet på viftene for en innstilt driftstid Kostnader for gjennomføring av ovennevnte tiltak vil variere fra ca kr 35.000 - kr55.000. Altn 2 er billigst, men altn 1. gir klart den beste ventileringseffektivitet. Løsning som altn1. Energibesparelse (25.000 + 8.000) 33.000 kwh eller kr 22.110 Anleggskostnad kr.55.000,- Kopst/benefit 2,5år Altn 3. En omlegging av viftedriften til frekvensstyrt drift med trykkregulering for behovsstyrt ventilering kan redusere energiforbruket for anlegget vesentlig, samtidig som det ventileres godt når behovet i enkelt perioder kommer opp. Montering av behovsstyrt ventilering mot CO2-nivå i fellesareal og kantine. bør kunne redusere anleggets gjennomsnittventilering til ca 6.000 m3/h. Årsforbruk blir da CA 22,000kWh/år til vannvarme og CA 8.000 kwh/år i viftedrft. Energibesparelse CA (40.000 + 8.000) 48.000 kwh/år. Anleggskostnad frekvens/trykkstyrt viftedrift (i.flg vent.entr. G.K) kr60.000. VAVregulator,- spjell/motor og CO2 reg. Ca (13.000x5) =kr.65.000. Årlige besparelser: Dette gjelder alternativ 3 Energi: 48.000 kwh Effekt: KW (kr. 10.325,--) Årsbesparelse: 32.160 kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 125.000 kr (ex mva) Må vurderes. kr (ex mva) 3,9 År Side 12 av 50
NB. Aggregatene 36.01 og 36.02 er fabr PM-luft type RA-20. Disse er s.k. enhets aggregat, d.v.s. at vifter, spjell, energigjenvinner og filter er bygget inne i et felles kasse. De er altså ikke oppdelt i kassett-moduler som skrues sammen i vifterommet Dette gjør det i det nærmeste umulig å skifte fra kryssvarmeveksler til roterende entalpiveksler,- et nytt aggregat blir billigste løsning. Hadde det imidlertid vært montert type BA (sammenbygde enhetsmoduler) slik som i aggr 36.05 i bygg 2., kunne ombygging til roterende entalpigjenvinner gi et godt enøkresultat. Side 13 av 50
Tiltak: 7. Vent aggregat 36.04 (bygg 6) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilasjonsanlegget ventilerer kjøkkenregion. Total behandlet luftmengde CA 20.000 m3/h hvor av 13.000 m3/h ventilere storkjøkkene 1 og2..resterende luftmengde, 7000 m3/h ventilerer service rom til disse. Anlegget har tohastighetsmotorer, 1/1 og 2/3 hastighet, på viftene. Det er ingen mulighet for overstyring av driftsautomatikk fra kjøkken, til 1/1 og 2/3 hast. Erfaring fra drifts personell tilsier at viftene i hovedsak går i full hastighet fra 7.30 til 16.00 Enkel utbedring Altn 1 Rutiner ved kjøkkenseksjonen for overstyring av viftedriften til 2/3 hastighet kan bedres. En bevisst 2/3 drift som driftsgrunnlag aggregatautomatikk med pålagt manuell oppkjøring til full hastighet ved behov bør kunne redusere fulldrifts-andelen til CA 3 timer pr dag. Dette vil gi en energibesparelse på Ca 20.000 kwh/år. En 25 % kapasitets økning for ventilering av enkeltrom som oppvask/grovkjøkken og vaskerom vil neppe gi merkbar avtrekkskapasitet over damphetter,- så vel som det sikrer god ventilering også med 2/3 drift. Energibesparelse 20.000 kwh Anleggskostnad k r 20.000 Altn 2. En omlegging av viftedriften til frekvensstyrt drift med trykkregulering for behovsstyrt ventilering kan redusere energiforbruket for anlegget vesentlig, samtidig som det ventileres godt når behovet i enkelt perioder kommer opp. Montering av VAV-spjell med motor for ventilering av de to produksjonskjøkken som bruker ca 70 % av anleggets totale luftmengde vil kunne ventilere disse etter produksjonens behov, samtidig kan fullt luftskifte i de øvrige bi-rom opprettholdes. I snitt bør dette medvirke til en halvering av luftskiftet over dagen Dagens forbruk vil utgjøre ca 72.000 kwh/år til vann-varmebatteriet og ca 20.000 kwh til viftedrift.. Samlet besparelse vil da utgjøre CA 40.000 kwh/år Årlige besparelser: Dette gjelder alternativ 2 Energi: 40.000 kwh Effekt: KW Årsbesparelse: 26.800 kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 125.000 kr (ex mva) kr (ex mva) 4,6 År Side 14 av 50
Tiltak: 8. Vent aggregat 35.05 bygg 1 (byggeår 1996) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Bygget har 1 ventilasjonsaggregat, anlegg 36.05., med totalt ca 14.000m3/h behandlet luftmengde. Anlegget er montert i 1997 Aggregatet har vifter med remdrift og batterivarmeveksler med ca 20% glykol innblandet i vannstrømmen. Det er to-hastighets motor på viftene. Bruk av batterigjenvinner stiller krav til filter og tettheten i innramming av dette. Svikt her kan medføre partikkel avsetting på batteri-alu.- lamellene Dette reduserer temperaturvirkningsgraden pågjenvinner. Serviserapport fra ABB omtaler funn av huller i avtrekksfilteret (2/10-01) Rengjørings prosedyre for gjenvinner er ikke gjennomført. Temperaturvirkningsgraden for denne forutsettes å utgjøre CA 40% Driftstid er fra 7.30 til 16.00 i ukens virkedager. I skolen fridager og ferier skal anleggene stå. Denne rutinen kan svikte, særlig under s.k. bevegelige enkelt-fridager som faller utenfor programmert rutine. Ifølge vaktmester har alle rom som betjenes av ventilasjonsanlegget full bruk over skoledagen. Behovsstyrt ventilering her er uaktuell. Det årlige energiforbruk for anleggenes varmebatterier til luftbehandling utgjør ca 61.000 kwh/år. Viftedriften utgjør ca 18.000 kwh, hvorav ca 50 % utgjør tilskuddsvarme til luftstrømmen. Samlet energibruk CA 79.000k Wh/h pr år eller CA kr. 50.000 (oljepris/kjelvirkningsgrad m.v.) Årsak til valg av batteriveksler må være manglende høyde i aggregatrom for et sammenbygd aggregat. For å få en temperaturvirkningsgrad på opp mot 45-50 % er det avgjørende med en rutinemessig rengjøring av batterienes lameller. En bedring på temperaturvirkningsgraden med 5 % gir en års besparelse på ca 5500 kwh Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 5.500 kwh KW 3685 kr (ex mva) 1500 kr (ex mva) kr (ex mva) < 1 År Tiltak: 9. Vent aggregat 36.05 (bygg 2) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Er utgått på grunn av endring Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) År Side 15 av 50
Tiltak: 10. Vent bygningsdel syd/vest. Prioritet: Tiltakstype: forbedret inneklima Beskrivelse: Bygningsdel mot syd/vest. Klasserom/verksted har ikke balansert ventilering, - kun avtrekk med et antatt luftskifte på ca 1800m3/h Avtrekksviften ventilerer etter behov og kjøres med av/på reguleing fra verkstedslokale. Verkstedslokaler for elektro-undervisning, i samme bygningsdel, har avtrekksvifte som arbeider etter behov og styrers med av/på regulering fra lokalet. Luftmengde ca 2000 m3/h Her er montert ( i 92) ett tilluftsaggregat (aerotemper) på vegg med uteluft/omlufts-del. I flg. brukerne er denne ikke/minimalt i bruk. Energiforbruk for ventilering av verkstedslokaler vil med disse små luftmengder gi et årsforbruk på ca 30.000 kwh/år Dette er ikke hele sannheten,. den minimale mekaniske ventilering indikerer en vesentlig utlufting med dører/porter og vinduer. Størrelsen her må bli et (forsiktig) gjettverk, men energibruken totalt sett bør kunne dobles. Tiltak Ventilering av denne del av bygget må utbedres for å kunne ivareta gjelden retningslinjer for ventilering av skolebygg. Fullverdig ventilasjonsanlegg her utgjør ca 10.000m3/h som balansert ventilering og energigjenvinning. Bruk av kryssvarmeveksler vil være riktig valg. Dette gir et energiforbruk på ca 40.000 kwh/år inkludert ekstra viftedrift medregnet. Sparepotensiale er ca 20.000kWh/år (eller mer!) NB. Imidlertid; Enøkverdien gir delfinansiering av nødvendig utbedring av inneklima og utgjør ca kr 12000-15.000 eller kapitalisert til ca 40 % av investeringen i nyanlegg. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 20.000 kwh KW 13.400 kr (ex mva) 500.000 kr (ex mva) ------- år Side 16 av 50
Tiltak: 11. Vent-anlegg bygg 3 (på taket) tiltak 1 Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: Anlegg fra 1976. Aggregatet har roterende entalpivarmeveksler og vannvarmebatteri med varmtvann fra elektrisk elementkjel montert like ved. Behandlet luftmengde ca 10.000 m3/h.. Det er eget avtrekkanlegg for WC-rom til avkast over tak,- ca 1.500 m3/h. Det er i ca 2002 framført vannvarme med radiatorer til bygget. Elementkjelen på 90 kw som bruker primær el-kraft er ikke blitt koblet ut???? Tiltak Vannvarmebatteriet i ventilasjonaggregat må tilkobles vannvarme leveransen fra fyrrom.(oljekjel/uprioritert kraft). Effekten på prioritert kraft reduseres med cirka 45 kw Anleggskostnader for tiltaket forutsetter at tilstrekkelig dimensjon er i ivaretatt på fordelingsledninger som er lagt i etasjen under. Dette sammen med eventuel justering av vannstrøm og T. Årlige besparelser: Energi besparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh 45 KW 16.200 kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 20.000 1,2 kr (ex mva) år Tiltak: 12. Vent-anlegg bygg 3 (på taket) tiltak 2 Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Aggregatet har alder/nedslitt for utskiftning. Velges fortsatt drift noen år bør aggregatet ha en grunnservice med hensyn til remmer og ikke minst remskiver samt rengjøring av gjenvinner. Slik anlegget framstår antas opprinnelig luftskifte redusert med ca 20% og temperaturvirkninggrad på gjenvinneren redusert med ca 10%. Anleggskostnad kr 2.500 (ved ekstern hjelp) Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 7.000 kwh KW 4.690 kr (ex mva) 5000 kr (ex mva) 1,1 år Side 17 av 50
Tiltak: 13. Vent- anlegg i lavbygg (moelven bygget) Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Luftmengde er ca 2000 m3/h og med roterende entalpiveksler. Omlegging av el-varme til vannvarme på batteri i vent.aggr gir cirka 4 kw besparelse på effekttoppen. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh 4 KW 1440 kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 15.000 10,4 kr (ex mva) år Tiltak: 14. Vekslingstjenester. Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: Når man skal velge den billigste energibærer til en hver tid er det nødvendig med en systematisk oppfølging av energi priser, kommende varmeldingen, driftstid kjele og tilhørende virkningsgrad. Det er umulig å ha oversikt over disse variabler til en hver tid.. For å systematisere valget kan man inngå en avtale med LOS (agder energi) som kan levere denne tjeneste via: web, faks, sms osv. Systemet baserer sitt valg på følgende parametrene Oversikt over energiforbruk, geldende el-spotpris og kommende seks dagers temperatur og prisprognose for el-spot. Beregningsmodell som gir eksakt energikostnad i øre/kwh på grunnlag av målinger foretatt på oljekjelen. Ukentlige ukesrapporter som gir oversikt over, vanntilsig, prognose for prisutviklinger for elektrisk kraft og den generelle markedsutviklinger i kraftmarkedet og oppdaterte historiske oversikter. Det er ikke mulig å si hvor stor besparelse blir, men erfaringsmessig kan jeg si at det er en lønnsom investering. Antatt investering går ut i fra at kjeleanalysen er gjennomført. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW 20000 kr. Varierer alt etter prisutvikling 4000 kr (ex mva) < 1 år Side 18 av 50
Tiltak: 15. Vetilasjonsrom på loft (bygg 8) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Tre aggregater fra 2002. Disse ventilerer respektive seksjoner av bygget med 5.500 m3/h, 5.500 m3/h og 2500 m3/h Alle med roterende vekslere. Alle aggregat har elektriske varmebatterier med primærkraft. Nye aggregat er bra, men luftfordeling i bygget og behovstyring av denne må etterprøves. Her bør det være et energi-sparepotensiale. Ved korrigert luftfordeling, 1/1 til 2/3 viftedrift eller trinnløs kapasitetsregulering (VAV- system) bør snitt ventilering over fyringsperioden kunne reduseres med 20-.30%. VAV system som Co2-registering eller med bevegelses sensor. Elektriske varmebatterier bør skiftes til vannvarme-batterier. Energibesparelse ca 9000 kwh/år Anleggskostnader CA kr 35.000-75.000 (må bearbeides). Vurdering av anleggskostnad er usikker. Dette skyldes manglende dokumentasjon på byggets kanal layout og dagens luftfordeling. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 9.000 kwh KW 6030 kr. 35.000 75.000 6-12 kr (ex mva) år Tiltak: 16. VVB i fyrhuset (bygg 7) Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: I fyrsentralen er det to seriekoblede dobbelt mantlede VVB. Kapasiteten synes å være dekkende for hele skolen. I dag dekker disse kun bygg 6. Kun en bereder vil kunne dekke behovet her. Ved bruk av en bereder vil dette gi en besparelse på ca 3500 kwh/år. Denne kan eventuelt senere bli aktiv når de øvrige bygg kommer med i varmt kjelevannsleveranse. Imidlertid lang varmtvannsfordeling til en lite varmt forbruksvann være energikrevende. Med vannvarme levert til de aktuelle bygg kan flere mindre beredere med litevolum og stor vekslerkapasitet, altn ren veksler, kan være den mest energi optimale løsning. Tiltak: Forsøk med en aktiv bereder i fyrhus. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 3.500 kwh KW 2.345 kr. 0 kr (ex mva) - år Side 19 av 50
Tiltak: 17. VVB (bygg 4) Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: I bygg 4. er det en VVB på 2200 L forrådsmagasin. Den var tidligere forutsatt å ivareta dusjrom. I dag dekkes kun varmt vann til servanter m.v. Denne bør erstattes av 200 L ordinær forrådsbereder med kolbeeffekt på maks 1,5 kw Tiltak 2. varmtvann VVB 500/2200 l frakobles og erstattes 200 l/1,5kw Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 3.800 kwh KW 2.546 kr. 7.000 kr (ex mva) 2,7 år Side 20 av 50
Tiltak: 18. Endring av el-abbonnenter Prioritet: Tiltakstype: Økonomisk Beskrivelse: Mandal vgs har i dag 5 strøm avtaler hvorav 1 uprioritert og resten er prioritert. Måler id på disse strømavtaler er: målenummer: 707057500079108592 up kraft målenummer: 707057500079108585 pr kraft målenummer: 707057500079103788 pr kraft målenummer: 707057500079090033 pr kraft målenummer: 707057500079093492 pr kraft Etter min vurdering må det være mulig å redusere antall avtaler til 2 stk. Avtalen på uprioritert kraft beholdes som nåværende avtale. Avtaler på prioritert kraft vil jeg foreslå å endre disse til en avtale som dekkes av en summasjonsmåler. Dette må drøftes med strømleverandøren. Kostnader per strømavtale er kr. 7.500,-- /stk. (fastavgift/år) I tillegg kommer effektkostnader som blir vurdert per strømavtale. Siden det er flere strømavtale kommer hver avtale ikke over 200 kw. Det vil si at man ikke får den rabatten som man kan få ved å slå effektuttak sammen til et abonnement. (hvis strømleverandør godtar dette). Effektkostnader er bygd opp som følgende: effektkostnader: 000-200 kw = 360 kr/kw/år 200-500 kw = 285 kr/kw/år over -500 kw = 215 kr/kw/år Kostnader med 4 avtaler for prioritert kraft. (total vurdert effekt cirka 680 kw) Fastavgift 4 x kr 7.500 = kr. 30.000,--/år effektkostnader kr. 244.800,--/år Totale kostnader kr. 274.800,--/år Kostnader med 1 avtaler for prioritert kraft. (total vurdert effekt cirka 680 kw) Fastavgift 1 x kr 7.500 = kr. 7.500,--/år effektkostnader kr. 196.200,--/år Totale kostnader kr. 203.700,--/år Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW 71.100 kr. 1000 kr (ex mva) 2 timer arbeid < 1 år Side 21 av 50
Bemerkninger Bygg 4, ventilasjonsrom på loft. To anlegg fra 1976. To anlegg med balansert ventilering et for sveiseverksted med undervisning ca 4000 m3/h, og ett for øvrig verksted/klasserom ca 3000 m3/h. Elektriske varmebatterier. Begge anleggene har vært i drift i ca 30 år og det er ikke montert filter før gjenvinner verken på avtrekkside eller tilluftside. Luftmengden som passerer gjenvinner er redusert til ca 40% av normaluftmengden. Med en gjenvinner tettet med støv og flue/midd-lik burde driften opphøre snarest. En rengjøring her er uten hensikt. Anleggene bør utskiftes snarest. Bygget har to avtrekksvifter på tak som dekker spesialbehov ved periodisk bruk. Bygget må få nytt ventilasjonsanlegg ( kryssvarmeveksler)med behovsstyrt ventilering. Bygg 9 og 10, brakkebyggene. Disse bygg har kun avtrekkssystem Deler av byggene brukes til undervisning.. Ventilering her er mangelfull og ikke i henhold til gjeldene retningslinjer for undervisningslokaler. Lufting/ventilering gjennom dører/vinduer må gjennomføres for at akseptabelt CO2- nivå kan oppretholdes. Bygget må få en ventilasjonsteknisk gjennomgang for utbedring. Bygget behandles ikke ytterlig i denne rapport. Side 22 av 50
2.2 Anbefalt videre fremdrift Før igangsettelse: Tiltak med store investeringer bør ikke settes i gang før eksakte priser er innhentet og eventuelt ny lønnsomhetsvurdering er gjennomført. De viktigste tiltak som anbefales å gjennomføre er: 1. Endring av el-abbonnenter 2. Energioppfølging 3. VVB I fyrhus (bygg 7) 4. Vekslingstjenester 5. Vent-aggregat 35.05 (bygg 1) 6. Vent-aggregat 35.05 (bygg 2) 7. Vent-aggregat (bygg 3)-2 8. FDV manual 9. Er utgått 10. VVB (bygg 4) 11. Styring av belysning 12. Vent-aggregat 36.02 (bygg 6) 13. Utvidelse av SD anlegg 14. Vent-aggregat 36.04 (bygg 6) Side 23 av 50
KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK 3.1 Energibruk før og etter enøk Diagrammet under viser energiforbruk før og etter gjennomføring av anbefalte enøk-tiltak. 2300000 2200000 2 200 000 2100000 2000000 1900000 1842000 1800000 1700000 1600000 Før Enøk Etter Enøk FØR ENØK: Energibruk før enøk er basert på gjennomsnittlig forbruk for år 2004 2005 og korrigert for klimatiske forhold som avviker fra et normalår. ETTER ENØK: Energibruk etter enøk angir forbruk i et klimatisk normal år etter at alle anbefalte enøk-tiltak er gjennomført: Den totale besparelsen ved gjennomføring av alle anbefalte enøk tiltak er vurdert til cirka 358.000 kwh/år Side 24 av 50
3.2 Effektuttak før og etter enøk Større næringsbygg er tilknyttet sitt lokale energiverk med en såkalt effekt basert tariff for prioritert levering. Dette medfører at kunden avregnes for både den elektrisk effekten (kw) som tas ut av kraftnettet og for den elektriske energien (kwh) som forbrukes. Prioritert levering benyttes til lys, maskiner og oppvarmingssystemer der det ikke er mulig å benytte alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Avregningen baserer seg på de registrerte månedsmaksimaler som vektes på følgende måte: November - Mars :vektet månedsmaks er 100 % av registrert månedsmaks April - Oktober :vektet månedsmaks er 75 % av registrert månedsmaks Mai - Septemer :vektet månedsmaks er 50 % av registrert månedsmaks Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Byggets effektuttak til prioritert kraft i et normalår før og etter gjennomføring av enøk tiltak vil være som følge: MAKSIMAL EFFEKT Før enøktiltak: Etter enøktiltak: Effektreduksjon 680 kw 500 kw 180 kw 3.3 Total energikostnad før og etter enøk De totale kostnadene for energi og effektbruk i bygget i et normalår før og etter gjennomføring av anbefalte enøk tiltak er cirka som følger: ENERGIKOSTNAD [kr/år] Før enøktiltak: 1.426.000 kr/år Etter enøktiltak: 1.076.000 kr/år Kostnadsreduksjon 350.000 kr/år Energikostnad er basert på snitt kostnader fra 2004 og 2005. Tallene i tabellen ovenfor er angitt eksklusiv merverdiavgift. 3.4 Energibruk sammenlignet med normtall I tabellen nedenfor fremgår byggets energiforbruk før og etter gjennomføring av enøk tiltak i sammenligning med normtallet for bygget. Spesifikt forbruk er energiforbruk per kvadratmeter oppvarmet areal på bygget. Byggets oppvarmede areal er 11.000 m 2. Side 25 av 50
Oppvarmet areal uten verkstedsbygg vest er på cirka 5428 m 2. Totalt energiforbruk Spesifikt energiforbruk [kwh/år] [kwh/m 2 år] Temp.korrigert nå-forbruk 2.200.000 200 Forbruk etter enøktiltak 1.842.000 168 Vurdert Normtall 1.705.000 155 Vurdert normtall er basert på gjennomsnittsforbruk for VGS i Norge. Antall VGS er med for vurdering av gjennomsnittsforbruk er 185 skoler. Temperatur korrigert nå forbruk er gjennomsnittsforbruk i 2004 og 2005. 3.5 Priser på energi og effekt De energipriser som er benyttet ved beregning av kostnadsbesparelser er vurdert ut i fra erfaringstall. Enhetsprisene fremgår av tabellen under. Tabellen viser også effektprisenes trinn: Enhetspriser Prioritert elektrisk kraft Uprioritert kraft Elektrisk effekt 0 200 kw Elektrisk effekt 200-500 kw Elektrisk effekt over 500 kw 0,67 øre/kwh 0,54 øre/kwh 360 kr/kw 285 kr/kw 215 kr/kw Alle kostnadstall er angitt eksklusiv mva. Prioritert elektrisk kraft: Levering av elektrisk kraft til elektriske apparater og utstyr hvor det ikke er mulighet for alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Elektrisk effekt: Prioritert elektrisk kraft prises ikke bare etter forbrukt energi (kwh), men også etter maksimalt uttak av effekt (kw). Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Side 26 av 50
3.6 Energiberegninger Energiberegninger er gjort med klimadata fra Kjevik målestasjon. Temperaturavhengig andel er definert til 60 % av totalforbruket. Se også rapport for vurdering av energibruk. Side 27 av 50
VEDLEGG A:ADRESSELISTE Adresseliste Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 1: Roald Torkelsen Stilling Seksjonsleder Telefon kontor : 38 07 47 04 Mobil telefon : 90 76 06 80 Elektronisk post : Roald.Torkelsen@vaf.no Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 2: Christian Danielsen Stilling FDV Leder Telefon kontor: 38 07 46 13 Mobil telefon: 93 41 06 38 Elektronisk post: CDA@vaf.no Driftsansvarlig: Mandal vgs Kontaktperson: Ola Tom Refsnes Stilling Driftsansvarlig Telefon kontor: Mobil telefon: 90 02 64 54 Elektronisk post: Rådgiver/prosjektleder: Nettkonsult AS Kontaktperson: Egbert Bak Stilling Faglig leder for energirådgivning Telefon: 38 60 64 72 Mobiltelefon 900 23 390 Elektronisk post: Egbert.Bak@ae.no Adresse: Stoaveien 14, Stoa/Arendal. Rådgiver: Nettkonsult AS Kontaktperson: Tore Myhre Stilling Bygg/ventilasjon Telefon: 37 27 11 66 Mobiltelefon 91 83 89 78 Elektronisk post: torehm@online.no Side 28 av 50
VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER De beregninger som ligger bak den prioriterte tiltakslisten er delvis basert på de faktiske forhold som er avdekket under befaringen. Ut over dette inngår en del grunnforutsetninger som i større og mindre grad gir utslag på de beregnede resultater. Økonomiske grunnparametre Beregningene er gjort med en kalkulasjonsrente på 4,0 % og inflasjon 0,5 % Den økonomiske levetiden for et tiltak er definert som den tiden fra et tiltak gjennomføres, til det er økonomisk fornuftig å fornye tiltaket. Økonomisk levetid er altså helt forskjellig fra den tekniske levetiden, og vil alltid være kortere enn denne. Den økonomiske levetiden på en del vanlige tiltak er gjengitt i tabellen nedenfor. Bygningsmessige tiltak, generelt Vinduer, ytterdører etc. Taktekking. Isolering av varme tak. Sentralvarmeanlegg: Rør, radiatorer, varmeakk. etc Kjeler: Olje, ved, flis, el. Brenner, automatikk, shuntventiler etc Ventilasjon, nye anlegg Varmegjenvinnere, vifter etc Automatikk Varmepumper, kompressorer Sanitærutstyr: Dusjhoder, beredere, trykknapper etc 30 år 20 år 15-25 år 25 år 15 år 10 år 20 år 15 år 10 år 15 år 10 år Det kan være relativt store avvik mellom den økonomiske levetiden som er angitt i tabellen ovenfor, og den reelle tekniske levetiden et tiltak har før det må erstattes. Klimadata temperaturkorreksjon I beregningene er benyttet klimadata for Kjevik målestasjon, med et gjeldende gjennomsnittstall. Forbruk av uprioritert kraft og eventuell oljeforbruk er temperatur korrigert. Se vedlegg: vurdering energibruk. Normalgraddagstall der bygget er plassert er vurdert til: 3370 Beregningsmetoder og verktøy Ensi, DNMI, Norsk standard, statens byggningsnettverk statistikk, enøklønnsomhet Side 29 av 50
VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) Rutiner for energioppfølging ( Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. Grunnleggende aktiviteter: Beregning/ utmåling av oppvarmet gulvareal Utrede hvilket måleutstyr som er nødvendig for å gi de ønskede data Finne alle målefaktorer, dysekapasiteter osv Skreddersy rutiner og registreringsskjema for det aktuelle bygget Dataregistrering: Ukentlig registrering av byggets fastkraftforbruk Registrering av siste ukes gjennomsnittlige utetemperatur (ukemiddeltemperatur) Registrering av siste ukes vannforbruk Avhengig av hvordan byggets oppvarmingssystem er bygd opp: Eventuelt elkraftforbruk i kjeler Eventuelt oljeforbruk i kjeler (alternativ: registrering av driftstimer på oljebrennere) Eventuelt forbrukt mengde bioenergi (alternativ: registrering av driftstimer på pellets- eller brikettbrennere) Eventuell tilførsel av fjernvarme Håndtering av måledata: Omregning av eventuelt forbrukt mengde olje, biobrensel og lignende til energimengde (kwh) Kalkulering av spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 ) Avmerking av siste ukes energibruk i ET-diagrammet Relatere siste ukes data til eventuelle spesielle driftsforhold i tidsrommet (for eksempel: bygget ikke i bruk, driftstid utvidet fra 8 t/dag til 16 t/dag, roterende varmegjenvinner ute av drift osv) Tilbakekobling av energidata: Finne evt. uforklarlige avvik i energibruk, og gjennomføre feilsøking Driftspersonell bygger opp rapport som skal gjøres tilgjengelige for byggets/ organisasjonens ledelse Side 30 av 50
VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT Økonomisk oversikt over tiltak i prioritert rekkefølge. Side 31 av 50
Total oversikt over sparte kwh. Side 32 av 50
VEDLEGG E: ENERGIVURDERING Utg.12 rev. av JOA Side 1 Vurdering av energiforbruk Type bygg Mandal vgs, Målepkt. ID Prioritert Adresse Kalhammerveien Målepkt. ID Uprioritert Sted Mandal Areal 11 002 m 2 (Oppvarmet areal) Byggeår Dato 28.02.2006 Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Utarb.av Jan Olav Oversikt energi og effektforbruk Prioritert kraft Up. Kraft Oljekjel, 65 % η Fjernv. År kwh/år kw/år kwh/år Liter/år kwh/år.b kwh/år.n kwh/år 2003 0 0 2004 1 624 303 680,0 495 860 2005 1 663 993 680,0 577 716 Energi-/effektkostnader Energipris prioritert 36,000 øre/kw/h Energikost. totalt 1149964 kr Energipris uprioritert 34 øre/kw/h Effektkost. totalt 244800 kr Oljerpris 5 Kr./liter Totale kostnader 1426084 kr Fjernvarmepris øre/kw/h Vurdert Effekt 680 KW Spesif.energipri. Tot. Upr, Pri, olje, Fjernv. 62 øre Graddagskorrigering Oppvarmingsandel i % for prioritert kraft 40 % Graddagstasjon Normal graddager 3370 Graddager - gjennomsnitt siste 10 år År 2003 2004 2005 Gnj.snitt Graddager 3432 3429 3393 3418 Graddager fra DNMI - temp. over 17 C Prior. temp. korr. 0 1 613 124 1 659 481 1 636 302 Anslått % til oppvarming - se over Uprior.temp.korr. 0 487 328 573 800 530 564 100 % til oppvarming Olje. temp korr. 0 0 0 0 100 % av netto oljeforbruk er korrigert 100 % av fjernvarme er Fjernvarme 0 0 0 0 korrigert Total 0 2 100 452 2 233 281 2 166 866 Side 33 av 50
Grafisk oversikt over korrigert energiforbruk. Graddagskorr. energiforbruk 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 KWh/år 2003 2004 2005 Side 34 av 50
VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER Agder Energi priser er eksklusiv moms. Bygning: Mandal vgs, Brukstid 2406 timer Kraftpris prioritert kraftpris 36,00 øre/kwh fast avgift 30000 kr/år forbruksavg. 10,05 øre/kwh Overføring (nettleie prioritert) Energi 6,8 øre/kwh første 3 gwh 1636302 kwh Effekt 360 kr/kw de første 200 kw 680 kw 285 kr/kw de neste 200-500kw 0 kw 215 kr/kw over 500 kw 0 kw Kraftpris uprioritert Kraftpris 34,00 øre/kwh Fast avgift kr/år (fastbeløp etter installert effekt) forbruksavg. 10,05 øre/kwh Overføring (nettleie uprioritert) Fast avgift 1320 Anlegg anleggstilskudd (innbetalingstid maksimal 10 år) Energi 9,7 øre/kwh 0-200 kw 530564 kwh Energi 6,8 øre/kwh over 200 kw 0 kwh Olje pris olje 0 liter pris 5,00 kr/liter virkningsgr. 0,65 laget av: Egbert Bak forbrukt ener- maks effekt brukstid Fast ledd energikost- Effekt kost- spesifikk en- total kostn. gi kwh/år kw timer kr/år nad kr/år nad kr/år øre/kwh kr/år prioritet el 1636302 680 2406 30000 864786 244800 69,64 1139586 uprioritet el 530564 2406 1320 285178 54,00 286498 olje 0 0 0 0,00 0 fjernvarme 0 0 0,00 0 Total 2166866 680 31320 1149964 1426084 Side 35 av 50
VEDLEGG G: EFFEKTKURVER 1. Total prioritert energiforbruk Side 36 av 50
Side 37 av 50
2. Total uprioritert forbruk mlr. 79108592 bygg 6, 2 og ventilasjon Side 38 av 50
Side 39 av 50
Side 40 av 50
3. Prioritert kraft mlr. nr. 79103788 bygg ukjent Side 41 av 50
Side 42 av 50
4. Prioritert kraft mlr. nr. 79090033 bygg 2, 3, 4 og 5 Side 43 av 50
Side 44 av 50
Side 45 av 50
5. Prioritert kraft mlr. nr. 79108585, bygg 6 Side 46 av 50
Side 47 av 50
6. Prioritert kraft mlr. nr. 79093492, bygg 1 Side 48 av 50
Side 49 av 50
Side 50 av 50