VERTSKOMMUNEAVTALE HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL

VERTSKOMMUNEAVTALE HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL Deltagere: 0501 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal 0520 Ringebu 0412 Ringsaker Avtalen regulerer delegert ansvar og myndighet til Lillehammer kommune som vertskommune ved drift av følgende fellestiltak: a) Samhandlings- og utviklingsenhet (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) b) Intermediære døgnplasser (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu) c) Kommunalt tilbud om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp (omfatter Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og Ringsaker) Avtalen hjemles i Kommuneloven 28-1b Administrativt vertskommunesamarbeid. Avtalen regulerer drift av tiltak som er opprettet og finansiert av de samarbeidende kommunene i fellesskap, og som en del av oppfølging av Samhandlingsreformen. Innhold 1. GENERELLE BESTEMMELSER... 2 2. FELLES SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET... 5 3. FELLES INTERMEDIÆRE DØGNPLASSER... 8 4. KOMMUNALT TILBUD OM DØGNPLASSER FOR ØYBLIKKELIG HJELP... 10 5. BEHANDLINGER, GODKJENNING OG SIGNATURER... 12

1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1. Om samarbeidet i Helseregion Sør-Gudbrandsdal Kommunestyrene i Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu har vedtatt å samarbeide om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen. De fire kommunene inngår i dette samarbeidet som likeverdige parter, og under benevnelsen «Helseregion Sør-Gudbrandsdal» (HSG). HSG skal også være den formelle samhandlingsparten med Sykehuset Innlandet HF (SI) på vegne av Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Ringsaker kommune inngår ikke i HSG, men denne avtalen regulerer forhold mellom Ringsaker og HSG knyttet til fellestiltaket «kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp», som er spesielt omtalt i avtalens kapittel 4. Punktene i avtalens kapittel 1, «Generelle bestemmelser», omfatter derfor også Ringsaker kommune, dersom ikke annet er spesifisert. Styring og samordning i HSG skal foregå gjennom etablering av et Samhandlings- og utviklingråd, bestående av en kommunalsjef, eller annen med tilsvarende delegert rådmannsmyndighet, fra hver av kommunene. Rådet skal avtale minimum seks møter pr. år, og ytterligere møter ved behov. Alt arbeid som initieres i HSG skal organiseres slik at det alltid er ett av medlemmene i rådet som står som prosjektansvarlig (PA). Se figur nedenfor: Figur 1: Struktur for styring og samordning av arbeid med fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal I tilfeller hvor det setts i gang arbeid som involverer parter utover de fire kommunene, vil disse partene tiltre Samhandlings- og utviklingsrådet med representant som har tilsvarende myndighet som øvrige medlemmer i rådet (se ovenfor). Ringsaker kommune møter fast i rådet, men begrenset til den delen av møtet som berører fellestiltaket «kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp» eller evt. arbeid med andre fellestiltak som måtte initieres mellom Ringsaker kommune og HSG. Side 2

1.2. Hovedprinsipper for kostnadsdeling ved fellestiltak a) Kostnader til fellestiltak innen HSG hvor ressursinnsatsen kan knyttes direkte til kommunens størrelse, fordeles etter andel av totalt folketall i de fire kommunene: Folketall Andel Lillehammer 26 765 62,9 % Øyer 5 095 12,0 % Gausdal 6 160 14,5 % Ringebu 4 561 10,7 % Totalt 42 581 100,0 % b) Kostnader til fellestiltak innen HSG hvor ressursinnsatsen ikke kan knyttes direkte til kommunens størrelse, fordeles med like deler (25 %) på hver av kommunene. c) Kommunene innen HSG fordeler kostnader til fellestiltak uavhengig av variasjoner i faktisk bruk av tiltaket mellom de enkelte kommunene. d) Ringsaker kommunes samarbeid med HSG er begrenset til den andelen av befolkningen som tilhører nordre del av kommunen, beregnet til 9000 innbyggere. Avvik fra hovedprinsippene må forelegges kommunestyrene til godkjenning. Ringsaker kommunestyre forelegges kun avvik som berører tiltak hvor Ringsaker er part. 1.3. Vertskommunens plikter Vertskommunen organiserer selv sin virksomhet ut fra de oppgaver den skal løse. Den administrative vertskommunemodellen innebærer ingen organisatorisk overbygning i form av felles folkevalgt organ. Samarbeidskommunene delegerer til vertskommunens administrasjon å utføre oppgaver og treffe avgjørelser i de saker og innenfor de rammer som reguleres av denne avtalen. Vertskommunen kan ikke treffe avgjørelser i saker som er av prinsipiell betydning. Saker av prinsipiell karakter må vedtas av alle kommunestyrene. Hva som er av prinsipiell betydning fastsettes ut fra vedtakets karakter og konsekvenser, ut fra kommunens størrelse, samt ut fra en vurdering av i hvilken utstrekning de viktige skjønnsmessige sider av den aktuelle avgjørelsen må anses klarlagt gjennom politiske vedtak, instrukser eller tidligere praksis. Med prinsipielle saker menes blant annet beslutninger som har økonomisk betydning for deltakerkommunene. Hver kommune ved ordfører gis rett til å kreve at en avgjørelse behandles som prinsipiell med den følge at vedtak må treffes av kommunestyrene i hver av deltakerkommunene. 1.4. Budsjettering og økonomisk oppgjør Forslag til budsjett for samarbeidsområdene skal utarbeides innen 1. september hvert år. Forslaget skal inneholde aktivitetsmål, endringer og budsjett for kommende år. Innen 15. oktober hvert år presenteres forslaget i et felles budsjettmøte for alle de deltagende kommunene. Samhandlings- og utviklingsrådet er ansvarlig for at felles budsjettmøte arrangeres. Side 3

Vertskommunen fakturerer samarbeidskommunenes andeler etterskuddsvis to ganger pr. år. Første gang pr. 30. juni og andre gang innen pr. 31. desember. 1.5. Avtalens ikrafttreden og varighet Avtalen er gyldig fra den dato den er godkjent av kommunestyrene i alle kommunene inklusive Ringsaker. Avtalen er tidsubegrenset, men med rett til oppsigelse for den enkelte deltaker i samsvar med avtalens punkt 1.8. 1.6. Underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen Alle forhold som vil eller kan berøre samarbeidsrutiner mellom kommunene, skal drøftes og besluttes i Samhandlings- og utviklingsrådet. Vedtak av prinsipiell karakter, herunder vedtak som innebærer endringer i det økonomiske oppgjøret, skal alltid bringes til politisk behandling i de deltagende kommunene (se også punkt 1.3). Ringsaker kommunestyre forelegges dog kun saker som berører tiltak hvor Ringsaker er part. 1.7. Evaluering Samarbeidsområder som omhandles av avtalen evalueres innen 15. oktober hvert år. Evalueringen legges fram for kommunestyrene i alle de deltagende kommunene. Ringsaker kommunestyre forelegges dog kun evaluering av tiltak hvor Ringsaker er part. Alle fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal settes på dagsorden i årlig felles formannskapsmøte i Lillehammerregionen, hvor formannskapet i Ringebu også deltar. Formannskapet i Ringsaker deltar på den delen av møtet som berører tiltak hvor Ringsaker er part. Det kreves enighet for å endre avtalen. 1.8. Uttreden og avvikling av samarbeidet Avtalepartene kan ved skriftlig varsel til vertskommunen si opp avtalen med 1 (ett) års varsel regnet fra tidspunktet vertskommunen mottar oppsigelsen. Om alle deltakerkommunene er enige, kan samarbeidet oppløses øyeblikkelig. Ved uttreden bortfaller den uttredende kommunens forpliktelse til å betale sin andel av innskudd regnet fra og med 1. januar året etter at uttreden har skjedd. Ved uttreden av samarbeidet refunderes ikke utlegg eller øvrige kostnader som den uttredende kommunen har hatt gjennom samarbeidet. 1.9. Tvister Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningen av denne avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger. Fører forhandlingene ikke frem innen to måneder, kan hver av partene forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler. Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift. Hver av partene oppnevner en voldgiftsmann. Formannen skal være jurist, og oppnevnes av lagmannen i Eidsivating Lagmannsrett. For øvrig gjelder bestemmelsene i lov av 14.5.2004 nr. 25 Om voldgift. Som verneting vedtas Sør-Gudbrandsdal Tingrett. Side 4

2. FELLES SAMHANDLINGS- OG UTVIKLINGSENHET 2.1. Bakgrunn og beskrivelse Utfordringene som er reist gjennom Samhandlingsreformen er av et slikt omfang at kommunene må avsette dedikerte ressurser til planlegging og utvikling. Vurderingen er at det vil gi merverdi å gjøre noe av dette sammen. Vurderingen støttes av erfaringer gjennom to og et halvt år med prosjektarbeid i felleskap mellom de fire kommunene (TRUSTprosjektet 2010 til juli 2012). Prosjektperioden resulterte også i flere fellestiltak med behov for avsetting av ressurser for oppfølging og videreutvikling. På bakgrunn av dette har de fire kommunestyrene vedtatt å opprette en felles enhet med mandat til både å være en pådriver og et verktøy i utviklingsprosesser og i videreføring og videreutvikling av fellestiltak. 2.2. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet lagt til vertskommunen Vertskommunen er delegert arbeidsgiveransvar og administrativ oppføling av medarbeiderne i enheten. Daglig leder rapporterer fortløpende til rådmannen i vertskommunen. Jfr. ellers bestemmelsene i kapittel 1 i denne avtalen. Enheten skal legge opp sitt arbeid i henhold til mandat og vedtatt styringsstruktur (se også kapittel 1): Figur 2: Samhandlings- og utviklingsenhetens plassering i struktur for styring og samordning av arbeid med fellestiltak. Side 5

Mandat: - Være «kunnskapsbase» og kontaktpunkt vedrørende samhandlingsreformen for kommunene, samarbeidspartnere og publikum, og være aktiv pådriver og bidragsyter i informasjonsarbeidet om reformen generelt og lokale tiltak spesielt. I dette ligger også ansvar for utarbeidelse av informasjonsog mediestrategi. - Være pådriver og ta selvstendige initiativ til videre- og nyutvikling av tiltak, prosedyrer og rutiner innenfor hele spekteret av tjenester som omfattes av samhandlingsreformen. Delta aktivt i implementering av og informasjon om nye tiltak sammen med aktuelle driftsenheter. - Være pådriver og bidragsyter for at bredden i samhandlingsreformen ivaretas, med spesiell vekt på folkehelsearbeid, alle typer forebygging og tidlig innsats. - Bistå i prosjekt- og arbeidsgrupper når det opprettes prosjekter som en del av utviklingsarbeidet. - Være pådriver og kontaktpunkt i oppfølging, videreutvikling og samordning av fellestiltak. Kan også innebære forvaltning av kompetanse i forståelse med driftsenhetene. - Delegert myndighet til å koordinere og forvalte en forsterket legeressurs ved sykehjemmene i regionen. - Videreutvikle sykehjemsmedisin som fagområde. - Være pådriver i oppfølging av både spesiell og generell kompetanseheving som er relatert til fellestiltak og eller er viktig for samhandling mellom kommunene og mellom kommunene og helseforetaket. Innebærer også ansvar for å ta initiativ til og tilrettelegging for konkrete kurs, undervisning etc. innen aktuelle tema. - Ansvar for forvaltning av fellestiltak. Gjelder også døgnplasser som intermediærplasser, kommunale plasser for øyeblikkelig hjelp og evt. andre korttidsplasser som opprettes som fellestiltak. Forvaltning forstås her som eierskapet til fellestiltakene og utøves som et «sørge for» ansvar i samhandling med de driftsansvarlige i aktuelle vertskommuner og eller drifts- og forvaltningsenheter. - Enheten skal fortløpende bidra i arbeidet med å avklare hvilke oppgaver som det er mest hensiktsmessig å løse i fellesskap mellom kommunene og eller mellom kommunene og helseforetaket. - Organisere og administrere kontaktpunkter med driftsenheter og fagmiljøer i alle kommunene, primært gjennom fast møtestruktur med faglig referansegruppe (jfr. fig. 2), og eller etter hensiktsmessighet og kapasitet. Fast bemanning: Stilling Størrelse Merknad Daglig leder 100 % Medisinskfaglig rådgiver 40 % Kjøpes fra SI. Sykepleiefaglig rådgiver 100 % Folkehelsefaglig rådgiver 100 % Samhandlingslege 100 % Budsjettert ordinær drift i alle kommunene fra 1.1.12 Sykehjemsoverlege 40 % Kjøpes fra SI. Kostnad fordeles etter folketall. Merkantile tjenester 20 % Kjøpes fra vertskommunen Sum faste stillinger 500 % Tidsavgrenset bemanning (ved avtaleinngåelse 2013): Stilling Størrelse Merknad Kreftkoordinator 100 % Delvis tilskuddsfinansiert for 2013 (75% av lønn) Fagansvarlig fagsystem (Gerica) 100 % Prosjektfinansiert TRUST IKT i 2013 Prosjektleder LINK Lillehammer 50 % Lønn finansiert av Lillehammer kommune til 1.aug 2013 Regional sykehjemslege 100 % Finansieres og brukes av Øyer, Gausdal og Ringebu Sum tidsavgrensede stillinger 350 % Side 6

2.3. Finansiering, økonomisk oppgjør Alle kostnader knyttet til fast bemanning (lønn + overhead) fordeles med like andeler på Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu, bortsett fra kostnadene knyttet til kjøp av tjenesten som sykehjemsoverlege fra SI, som fordeles etter andel av total befolkning (jfr. 1.2). Alle kostnader knyttet til tidsavgrenset bemanning (lønn + overhead) fordeles med like andeler på Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu, dersom ikke annet er særskilt avtalt. Se også 1.4. 2.4. Annet Evaluering: Jfr. punkt 1.7. Side 7

3. FELLES INTERMEDIÆRE DØGNPLASSER 3.1. Bakgrunn og beskrivelse Avtalen regulerer drift av totalt 12 døgnplasser i egen driftsenhet (intermediærenheten) ved Lillehammer helsehus. Målgruppen er pasienter fra Lillehammer, Øyer, Gausdal eller Ringebu, som en periode har behov for forsterket tilbud i stedet for eller etter sykehusinnleggelse, og hvor det vurderes at ordinære tjenester i hjemkommunen ikke vil kunne ivareta behovet på like god måte. Hovedregelen er opphold i 14 dager, men varigheten tilpasses individuelle behov. Alle pasienter som legges inn i intermediærenheten skal være vurdert etter fastlagte rutiner. Den enkelte kommunes vurdering av sine pasienters behov for intermediærplass skal tillegges avgjørende vekt. Mer detaljerte kriterier og prosedyrer beskrives særskilt, og vil være gjenstand for fortløpende revisjon i tråd med behov, tjenesteutvikling og nasjonale og lokale føringer. Hovedmål - Riktig behandling med riktig kompetanse. - Bidra til å rendyrke sykehusets rolle som spesialisthelsetjeneste. - Gjøre pasienten bedre rustet til å nyttiggjøre seg ordinære tjenester i hjemkommunen. 3.2. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet lagt til vertskommunen Vertskommunen, ved Lillehammer helsehus, er delegert arbeidsgiveransvar og administrativ og faglig oppføling av medarbeiderne i enheten. Daglig leder ved Lillehammer helsehus rapporterer fortløpende til rådmannen i vertskommunen. Jfr. ellers bestemmelsene i kapittel 1 i denne avtalen. Vertskommunen skal legge opp sitt arbeid i henhold til følgende: - Enheten skal drives som en kommunal tjeneste i samsvar med det til enhver tid gjeldende lovverket for helsetjenesten i kommunene. - Vertskommunen, ved ansvarlig lege ved Lillehammer helsehus, er behandlingsansvarlig så lenge pasienter er innskrevet i intermediæreneheten. - Sørge for rekruttering og kompetansesammensetting som sikrer et faglig nivå som ligger mellom sykehus og aktiv kommunal korttidsplass. - Sørge for tverrfaglig vurdering av, og tverrfaglig samhandling om, hver enkelt pasient. - Tilrettelegge for videreføring av behandling i hjemkommunen i nær samhandling med fastlege og tjenestene pasienten tildeles etter utskrivelsen. - Sørge for systematisert kontakt og samhandling med tjenesteapparatet i pasientens hjemkommune på en slik måte at utveksling og utvikling av kompetanse stimuleres. - Enheten skal innrettes for gjensidig utveksling av kompetanse mellom SIL og kommunen på bakgrunn av en erkjent felles forpliktelse for at pasienten til enhver tid skal ha tilgang til riktig og nødvendig kompetanse. - Undervisning og hospitering planlegges fortløpende mellom kommunen og SIL. Side 8

3.3. Finansiering, økonomisk oppgjør Alle kostnader knyttet til felles intermediære døgnplasser fordeles etter andel av total befolkning (jfr. 1.2). I beregning av andel driftsutgifter og overheadkostnader for felles intermediære døgnplasser belastes kun kostnader knyttet direkte til institusjonens (tjenestestedets) drift. Overheadkostnader utover dette (eks. fellesavdelinger som lønnsavdeling med mer), beregnes ikke. Se også 1.4. 3.4. Annet Evaluering: Jfr. punkt 1.7. Side 9

4. KOMMUNALT TILBUD OM DØGNPLASSER FOR ØYBLIKKELIG HJELP 4.1. Bakgrunn og beskrivelse Samhandlingsreformen innebærer blant annet at kommunene fra 2016 vil ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold, jfr. helse- og omsorgsloven 3-5: Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet. Grensesnittet mellom det kommunale tilbudet om døgnplasser for øyeblikkelig hjelp og spesialisthelsetjenestens ansvar for akuttberedskap og behandling omhandles i samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetaket. Mer detaljerte kriterier og prosedyrer beskrives særskilt, og vil være gjenstand for fortløpende revisjon i tråd med behov, tjenesteutvikling og nasjonale og lokale føringer. Det lovpålagte tilbudet om kommunalt døgnopphold for øyeblikkelig hjelp ble etablert som et fellestiltak mellom kommunene Lillehammer, Ringebu, Øyer og Gausdal i oktober 2012. Etableringen ble foretatt etter at de fire kommunene etter søknad fikk tildelt sine andeler av statlig øremerket tilskudd. Tilbudet er planlagt med 8 døgnplasser i fullskala drift. Tilbudet er avhengig av tilgjengelig medisinskfaglig kompetanse hele døgnet, og den interkommunale legevakten vil derfor ha en sentral rolle. De fire kommunene samarbeider i dag med Ringsaker kommune om legevakt til befolkningen i nordre Ringsaker. Ringsaker kommunestyre har vedtatt å delta i tilbudet, og Ringsaker søker om sin andel av det statlige øremerkede tilskuddet etterjulsvinteren 2013. Ved oppstart etableres 4 plasser. Ytterligere plasser fases gradvis inn i løpet av 2013. 4.1.1. Oppgaver og avgjørelsesmyndighet lagt til vertskommunen Vertskommunen, ved Lillehammer helsehus, er delegert arbeidsgiveransvar og administrativ og faglig oppføling av medarbeiderne i enheten. Daglig leder ved Lillehammer helsehus Side 10

rapporterer fortløpende til rådmannen i vertskommunen. Jfr. ellers bestemmelsene i kapittel 1 i denne avtalen. Vertskommunen skal legge opp sitt arbeid i henhold til følgende: - Enheten skal drives som en kommunal tjeneste i samsvar med det til enhver tid gjeldende lovverket for helsetjenesten i kommunene. - Vertskommunen, ved ansvarlig lege ved Lillehammer helsehus, er behandlingsansvarlig så lenge pasienter er innskrevet i intermediæreneheten. - Sørge for rekruttering og kompetansesammensetting som sikrer et faglig nivå som ligger mellom sykehus og aktiv kommunal korttidsplass. - Sørge for tverrfaglig vurdering av, og tverrfaglig samhandling om, hver enkelt pasient. - Tilrettelegge for videreføring av behandling i hjemkommunen i nær samhandling med fastlege og tjenestene pasienten tildeles etter utskrivelsen. - Sørge for systematisert kontakt og samhandling med tjenesteapparatet i pasientens hjemkommune på en slik måte at utveksling og utvikling av kompetanse stimuleres. - Enheten skal innrettes for gjensidig utveksling av kompetanse mellom SIL og kommunen på bakgrunn av en erkjent felles forpliktelse for at pasienten til enhver tid skal ha tilgang til riktig og nødvendig kompetanse. - Undervisning og hospitering planlegges fortløpende mellom kommunen og SIL. 4.2. Finansiering, økonomisk oppgjør Hver enkelt kommunes andel av øremerket statlig tilskudd utgjør finansieringsgrunnlaget for etablering og drift av tiltaket. Tilskuddene for Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu benyttes uavkortet til tiltaket. Ringsaker kommunes andel tilsvarer befolkningsmessig andel som inngår i felles interkommunal legevakt, jfr. 1.2. Det forutsettes at tiltaket gjennom dette er fullfinansiert. Det avtales slike økonomiske vilkår for Ringsaker kommune: a) Dersom Ringsaker kommune ikke blir innvilget ø-hjelps tilskudd for 2013, går kommunen umiddelbart ut av tilbudet og mister retten til å benytte ø-hjelps plasser. Ringsaker kommune betaler da kun sin avtalte andel for halve perioden kommunen har benyttet tilbudet i påvente av Helsedirektoratets behandling av søknaden. (Risikoen deles). b) Dersom Ringsaker kommune blir innvilget ø-hjelps tilskudd for hele 2013, fortsetter kommunen i samarbeidet og innbetaler sin andel av utgiftene for hele 2013. c) Dersom Ringsaker kommune får innvilget ø-hjelps tilskudd for deler av 2013, fortsetter kommunen i samarbeidet og innbetaler tildelt tilskott i henhold til dette. d) Vilkårene for Ringsaker kommunes betaling for 2014 forutsetter tilsvarende tildelt ø- hjelps tilskott for 2014. Se også 1.4. 4.3. Annet Evaluering: Jfr. punkt 1.7. Side 11

5. BEHANDLINGER, GODKJENNING OG SIGNATURER Behandling og godkjenning av kommunestyrene: Kommune: Saksnr.: Dato: Øyer: Gausdal: Lillehammer: Ringebu: Ringsaker: Øyer, dato: Gausdal, dato: Lillehammer, dato:... Ordfører Ordfører Ordfører Ringebu, dato: Ringsaker, dato:. Ordfører. Ordfører Side 12