OM HELSE SIDEN 1881 AKTIV MED ARTROSE TANNSTELL HINDRER HJERTEPROBLEMER PÅ TUR MED SKØYTER NYTTÅRSFORSETTER VEND I TIDE! NATUR I FARESONEN DEN NORSKE RØDLISTA NYÅRETS GLEDESSPREDERE! Bryter barrieren hos demente: KLOVNER seg til KONTAKT Nr. 01/2011
skaper KONTAKT Og sprer glede HOs DEmENTE: med BLaNKe a OgKL VNe 20 SUNNHETSBLADET 01/2011
Jeg har ledd av klovner på sirkus og latt meg imponere over den spontane og gøyale kontakten en klovn kan få med små unger. Jeg har hørt om klovner på sykehusenes barneavdelinger, og jeg har til og med sett leger klovne med pasientene sine. Men jeg hadde verken hørt eller sett noen klovne seg fram til et hjertegodt og lattermildt møte med eldre demente. Tekst: Lasse Stølen Foto: Sebastian Dahl / Klokkeklovnene ark nese Jeg hadde bare hørt rykter, og det pirret nysgjerrigheten. Hva har en klovn å fare med overfor dem som tilsynelatende lever i sin egen verden? Jeg ville høre klovnens egen fortelling. Derfor inviterte jeg meg selv til et møte med klovnesjefen, Patrick van den Boom, på bakrommet til en restaurant i Oslo. Forberedelsen bestod av et enkelt spørsmål: Hvorfor klovne for eldre og demente personer? Jeg er levende opptatt av å komme i kontakt med eldre mennesker. Disse har i et langt liv jobbet hardt for landet sitt. De fortjener oppmerksomhet, litt ekstra liv og noen gode øyeblikk i hverdagen. Som klovner tror jeg vi kan gi dem morsomme og meningsfylte møter og opplevelser. Hvordan fikk du idéen? Ideen til dette arbeidet kommer opprinnelig fra Faria-Clowns, en klovnegruppe jeg jobbet i da jeg bodde i Nederland. Utdannelsen min er egentlig innen sosialt arbeid. Men i tillegg har jeg skuespillerutdannelse fra Nederland og to års utdannelse fra en klovneskole. Utover dette har jeg mange timer med intensiv klovnetrening. Og jeg er den stolte eier av Goudas internasjonale klovneskole i Nederland. Jeg liker eldre mennesker og setter stor pris på deres livserfaring, visdom og kjærlighet. Gjennom arbeidet som klovn, tror jeg at det er mulig å oppnå kontakt med dem på en helt spesiell måte. Du vet, som klovner er vi dyktige til å improvisere, til å gripe fatt i øyeblikket og skape en god stemning. Jeg prøver å finne humor i de daglige, vanlige aktivitetene. Det er der vi finner innfallsvinkler til å komme i kontakt med og møte eldre demente på en enkel og humørfylt måte, forteller Patrick. Patrick van den Boom har tydelige klovnetrekk i blodet. Mimikken er kontaktsøkende, og armbevegelsene tydeliggjør og understreker poengene. Her treffer vi hverandre. For jeg er spent på å høre, og han er sprekkeferdig til å fortelle. SUNNHETSBLADET 01/2011 21
Jeg har lest brosjyren og sett bilder av de vakre møtene mellom klovner og demente personer. Men jeg lurer på hva det er som egentlig skjer i møtet mellom de to? Det er ingen fasit. Vi har ingen forestilling som vi skal gjennomføre, sier patrick. Vi skal bare være der for dem. I møtet skaper vi en forestilling, kunsten skapes i øyeblikket. Den demente responderer ofte når han forstår at han blir lagt merke til, når han blir anerkjent. Vi forsøker å se gjennom fasaden til den eldre personen, forsøker å nå fram til den friske delen. Den delen som ofte er skjult av sykdommen. Vi forsøker å se gjennom fasaden til den eldre personen, forsøker å nå fram til den friske delen av personen. Den delen som ofte er skjult av sykdommen. Når vi kommer inn på et nytt sted og møter en helt ny gruppe med demente, forsøker vi å finne ut hvem av de eldre som er klar for litt mer kontakt. Selv om de er dypt inne i demensen, er det vår utfordring å åpne opp. Når de merker at vi ser på dem som kloke og vise mennesker, det var jo dem som bygde landet vårt, så er grunnlaget lagt for et godt møte. Hvorfor er det noe poeng i å gjøre dette overfor demente? De glemmer det jo? Når dere er ute av døra, har de glemt at dere var der? Jeg er ikke så sikker på det. Uansett syns jeg de eldre fortjener et kvalitetsmøte og at vi bruker tid sammen. Forresten er det alle forunt å glemme. Likevel setter vi pris på og søker de gode øyeblikkene. Hvorfor skal vi spise god mat? Det er jo bare et øyeblikks opplevelse! Familiene setter pris på klovningen. Jeg tror de kan lære noe fra oss. Følgende utsagn fra en sønn forklarer ganske mye: Jeg så plutselig faren min igjen. Jeg har ikke sett han sånn på lang tid! Også de som arbeider med eldre folk hver eneste dag, får med seg både tips og holdninger. Kanskje de med en enkel metodikk kan gjøre det bedre i den daglige omsorgen, sier patrick. Jeg blir mer og mer klar over at mitt bilde av klovner trenger å bli korrigert. For meg har de vært moromenn som vi utmerket godt kunne klart oss uten i krisetider. Men her dukker det altså opp en klovneverden som er særdeles funksjonell, nettopp når situasjonen er som vanskeligst. Dette er klovner med en seriøs misjon. alvorlige og morsomme på samme tid! Jeg har sett klovner spille og synge. Det er veldig morsomt. Men hvordan bruker KlokkeKlovnene sangen og musikken? Vi synger mye og spiller ukulele, trekkspill og rytmeinstrumenter. Sang og spill er en invitasjon til deltagelse. Vi leter oss fram til sanger de eldre kjenner. Da får vi ofte en respons. De synger med eller beveger føttene, klapper eller vugger forsiktig med kroppen. Jeg husker ei eldre dame. Vi hadde på forhånd fått høre at hun kunne være ganske sint. Så vi var svært forsiktige da vi spurte om hun ville være med og synge. Det ble et ganske kontant nei til svar. Da var det bare å gå litt varsomt frem, på sokkelesten. Hadde hun imot at vi sang? Nei, det var greit! Det var et forsiktig signal til å fortsette med sangen. Og det virket! Først begynte hun å trå takten med beinet. etter en stund kom også skuldrene med. Det var et rørende øyeblikk. Det er så flott når de begynner å synge. Det er de som er i spotlighten, og de er både morsomme og livlige. For oss er det om å gjøre å være fullt tilstede i de øyeblikkene. Mange pårørende er flinke til å besøke sine nærmeste. Men det er ofte slik at de bare stikker innom. De er egentlig på vei til noe annet. Og sånn er det vel ofte med oss alle sammen. Vi er alltid på vei til noe. Det er farlig, for vi blir ikke til stede i øyeblikket. Men det er klovnen. De eldre er så følsomme. De merker fort om vi er til stede. KlOvNEN KOmmER uten FORHisTORiE Og FOREsTilliNgER Vi vet jo at den demente har forandret seg. Det er ikke lenger den samme faren, den samme ektefellen eller den samme søsteren. Det er trist for dem som føler at de har mistet en 22 SUNNHETSBLADET 01/2011
E Klovnen bærer ikke med seg et minne eller en historie. Han møter den demente slik han er. SUNNHETSBLADET 01/2011 23
som de var så nær. Når de kommer på besøk, leter de hele tiden etter det som var. Men det er borte. Hvis de kan slippe taket på å få kontakt med den personen det engang var, og heller møte dem slik de er nå. Det er der klovnen har noe å bidra med. Han bærer ikke med seg et minne eller en historie. Han møter den demente slik han er og forsøker å få kontakt. Det er mulig å få kontakt med dypt demente personer. Det er ikke sant at det er umulig. Men i møtet med den demente må vi gi slipp på å forvente den normale reaksjonen. Kaffesøl er bare et nytt KART på duken De eldre blir lett frustrert. De mister ting, de husker ikke verken dette eller hint, og de blir usikre. I den situasjonen er det klovnen sier ja. For klovnen er det ikke noen misforståelse eller feil. Når kaffekoppen velter, er det ingen katastrofe. Mønsteret etter kaffen kan kanskje bli et nytt kart på duken. Klovnen tar bort det som skaper usikkerhet. Vi aksepterer Vi aksepterer simpelthen alt vi møter. Det sinte, det triste, det sjenerte. Vi aksepterer den demente slik han er i øyeblikket. simpelthen alt vi møter. Det sinte, det triste, det sjenerte. Vi aksepterer den demente slik han er i øyeblikket. Til vanlig kommer vi uforberedt til møtet med den demente. Vi har ikke all bakgrunnsinformasjonen, vi har ikke kunnskap om aggresjonen. Vi kommer med blanke ark. Men vi føler og legger merke til hva som skjer underveis. Vi FAmler oss frem til den gode KONTAKTEN Klovnen har ikke noe fortid, ikke noe fremtid bare nåtid. Det er et unikt møte mellom to personer. Kanskje det starter litt famlende. Et nei er ikke et nei, det er kanskje bare et vent. Det er naturlig at de er litt usikre. Kanskje de lurer på om de kommer til å bli latterliggjort. Det kan ta litt tid før de våger å slippe seg fram og delta. Klovnen skal ikke spille klovn. Han skal være en klovn. På en måte tar klovnen av seg jakken. Han blir naken og stiller som en åpen bok og leter etter den friske delen til den demente. Kanskje finner han den gode latteren, kanskje finner han en sang, kanskje møtes de i sorgen. Det spiller ingen rolle hvor en finner kontaktpunktet. Men når en finner det, er det som å spise dessert. Når både klovnen og den demente gråter av glede, er det fordi det er oppnådd kontakt mellom de to. Klovnen har funnet den dementes friske del i et livfullt lite øyeblikk. Det er et utrolig verdifullt møte for begge to. Hvem er Klokkeklovnene? KlokkeKlovnene har spesialisert seg på å få kontakt med mennesker med demens. Vi er moderne klovner med morsomme, fargerike klær og en rød nese. Vårt mål er å nå inn til mennesker som det er vanskelig å få kontakt med. Ved hjelp av varme, humor og respekt skaper vi en ny virkelighet som setter ting i andre perspektiv, overrasker og gleder! Sykdommen gjør at kontakten med omgivelsene er vanskelig. Dette fører ofte til mental isolasjon. Med klovnens letthet, tilstedeværelse, lekenhet, sang og musikk gleder og beriker vi livet til disse menneskene. KlokkeKlovnene snur opp ned på verden og gjør feil om til suksess. Resultat: lettelse, fornøyelse og avslapping, istedenfor uro og forvirring. Derfor er våre klovnebesøk et kjærkomment innslag i hverdagen. Kontakten vi oppnår, bygger på kjærlighet og respekt og er dessuten et resultat av at personen virkelig blir sett. Vi bidrar til at mennesker med demens kommer i kontakt med seg selv og med omgivelsene igjen. Vil du støtte oss? KlokkeKlovnene SA er et samvirkelag (jf. Samvirkelags-loven). Alle medlemmene er profesjonelt utdannede klovner og har klovning som en del av sitt vanlige arbeid. Men for at jobben skal være mulig, er KlokkeKlovnene avhengig av sponsorer, givere og andre som bidrar med finansiell støtte. I utgangspunktet håper vi på at en tredjedel av våre finanser vil komme fra våre kunder og resterende to tredjedeler fra sponsorer og andre bidragsytere. Mer om KlokkeKlovnene på www.klokkeklovnene. no eller skriv til post@klokkeklovnene.no 24 SUNNHETSBLADET 01/2011