Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Like dokumenter
Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Kommunale mål og retningslinjer for forvaltning av bever, Elverum kommune, Hedmark

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske mars Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping

Minsteareal for hjort - endring av lokal forskrift for hjortevilti Hurdal kommune

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert

Forynging av skog etter hogst

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Bestandsplan. Leirfjord Øst 1322 V0002 /4/35. ,_,5f i" i,---2o 1 6 _ 2019 _ F* ' % L50. ?_ rma!?.[l1fi è; LEI.JC." J KU: IMUNE. Fotograf: Gummr Sætre

Målsettinger med hjorteviltforskriften. Kari Bjørneraas, Naturdatas viltkonferanse 7. oktober 2013

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

Litt bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Skogkultur og NMSK m.m

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune

Bærekraftig utvikling

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune

Overordna strategi for hjorteforvaltning i Høyanger kommune

Markberedning -hjelper de unge plantene

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013

Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset

Ny målsetting om forvaltning av

Kommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.

Hjorteviltforvaltningen i Nord-Trøndelag fra Rune Hedegart Regional utviklingsavdeling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG

Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune

Grunneiers syn på organisering og bestandsplanlegging for hjortevilt

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Førde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Hitra Utmarksråd Vedtekter. Vedtekter Hitra Utmarksråd

Forslag til ny skoglov høringsuttalelse.

Bakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Plan for forvaltning av elg i Leirfjord

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR

Presentasjon Grønn Leverandør

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Invitasjon til høringsmøter

Målsettinger for hjorteviltforvaltningen

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde,

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Mål og retningslinjer for det jaktbare viltet (viltforvaltningen) i Kongsvinger kommune

MØTEBOK. Høring Forslag til ny lov om skogbruk. Fylkeslandbruksstyret i Vest-Agder. Møtedato: 17/03/2004 Sakslistenr: 31/2004 SAKSBEHANDLER:

NORDLAND BYGG AS - SØKNAD OM NÆRINGSTILSKUDD

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE ".

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

UTVIDA JAKTTID FOR HJORT

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling J. Solberg, I A, m fl.

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Elgbeitetakst 2011 Gol

Kommentar til vedtak - klage på hogst av rik sumpskog.

Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden

Møteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED:

MØTEINNKALLING VILTNEMNDA SAKLISTE

Evenstad vilt- og næringssenter

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Kommunal målsetning for elg- og hjorteforvaltning i Verran

1. Hogst under minstealder PEFC 2. Controlled wood FSC

Saksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2

Saksnr. Utvalg Møtedato 015/04 Forvaltningsstyret

Transkript:

En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved ungskogpleien. Da blir arbeidet mindre omfattende, raskere å utføre, rimeligere og du får mindre skader på ungskogen. Betingelsene i «Forskrift om skogfond» må følges. Det gir grunnlag for statlig tilskudd. * Siste side. Som elgjeger blir du belønnet med større dyr, og flere dyr når beitetilgangen bedres. Vær klar over at beitene reagerer senere enn elgbestanden. Derfor er det viktig å være føre var. Skogeier er ansvarlig for bærekraftig forvaltning jfr. PEFC- skogstandard kravpunkt 1. Samtidig må lovverk om skog- og viltforvaltning med forskrifter overholdes. 1

Du må ikke fjerne rogn eller annet lauv med tydelig beitepreg. Bildet viser sommerbeiting, dvs. rasping av lauv på rogn og bringebær. Dette er ikke en hindring for gjenvekst av gran eller furu. NB! Rydding av denne typen vegetasjon er i strid med skoglov, viltlov, forskrift om bruk av skogfond og PEFC skogstandard. 2

Uten alternativt beite vil også grana bli ødelagt. Venstre bilde. Høy kapping av bjørk. Nye skudd tilgjengelig første vinter. Bør være levende gren under kappested. Kappehøyde 1 til 1,5 m. Vekstforhold og kappetidspunkt gir ulik skuddskyting. Bjørkelauv er også et viktig og næringsrikt fôr. Typisk for elgen er at den liker å raspe litt her og litt der. Tilgangen på beiteplanter må derfor være rikelig. Beiteprega bjørk er ingen trussel for foryngelsen. Under ungskogpleien må du gå forbi dette. 3

Granplantene er svært skyggetålende, og kan vokse gjennom meget tett vegetasjon. Du må vurdere forholdene i egen skog, men generelt så er alt lauv viktig for viltet. Rogna kan tørke helt ved sterk vinterbeiting. I tillegg vil den bli skygget ut når granskogen vokser. Rogna er et viktig elgfôr, og i likhet med annet lauv, et viktig treslag for det biologiske mangfoldet. Det er derfor svært viktig å bevare den så lenge man kan. 4

Furuforyngelse etter markberedning og såing. God blanding med div. lauv. Dette har nå blitt et robust elgbeite pga. en svært forsiktig og litt sen regulering i ungskogpleien. Første regulering ved minimum 4 meters høyde. Vinterbeita rogn som er i ferd med å sette nye skudd. De gamle greinene ser nå grønne ut, men bidrar foreløpig lite til elgens matfat. De nye skudda må bli lengre for å gi et godt sommer- og vinterbeite. 5

- Tydelig beita planter røres ikke! - Lauvbusker uten særlig beiting skal kuttes i mage/ brysthøyde. Helst over levende gren. Dette vil gi nye skudd som raskt blir tilgjengelig elgfôr også over snødekket. - Regulering i furu bør ikke utføres før ved min. 4 meters høyde. Uønskede trær toppkappes slik at mest mulig barmasse bevares. - Regulering av lauv i fremtidige granbestand utføres bare i granplantas nærmeste omkrets, og kun for de fremtidige plantene. Tenk avstand og fordeling. Du kan ta kontakt med Landbrukskontoret på tlf. 61 33 84 00 for å få veiledning. Det er også mulig å få kurs på SKI, www.skogkurs.no 6

Lovverket Vi må forholde oss til Skogbrukslova, Lov om viltet og PEFC-skogstandard. Lovverk, forskrifter og standard legger stor vekt på bærekraftig forvaltning og biologisk mangfold. Forskriften om skogfond gjentar dette, og nevner i tillegg viktigheten av faglig, økonomisk og økologisk forsvarlige investeringer. Dette må forvaltning, entreprenører og skogeiere legge vekt på. Lov om skogbruk (skogbrukslova). 1. Formålet med lova Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Lov om viltet. 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Forskrift om forvaltning av hjortevilt. 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. * Skogfond 4. Skogfondsmidlane skal brukast til langsiktige investeringar i samsvar med reglane i kap. 3. Investeringane skal vere fagleg, økonomisk og økologisk forsvarlege, og i samsvar med skogbrukslova, samt forskrifter gitt i medhald av lova. 7