Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Like dokumenter
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Genbankbasert Kultivering

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

SAMMENDRAG «GENETISKE PÅVIRKNINGER PÅ VILLAKS ER DET NOEN FARE?»

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

Rømt fisk og genetisk påvirkning

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

FoU prosjekt Elghund Marte Wetten Geninova

Fenotypisk karakterisering av oppdrettslaks og villaks

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Risikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet

Genetiske påvirkninger på villaks er det noen fare? Vidar Wennevik Havforskningsinstituttet

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

726 Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

Rømt oppdrettslaks og genetisk innkrysning i villaks. Kjetil Hindar, forskningssjef Sten Karlsson, Ola Diserud og Peder Fiske NINA, Trondheim

H A V F O R S K N I N G S T E M A

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

HØRING FORSKRIFT OM UTFISKING AV RØMT OPPDRETTSFISK

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Sammfunnsfag: Oppdrett og villaks, hva er dagens situasjon?

Høyring - Forslag til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?


Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Publisering av vitenskap om negative effekter av lakseoppdrett

Risikofaktorer assosiert med piscine reovirus (PRV) smitte hos Atlantisk laks fanget i norske elver

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Karakterisering i elver og innsjøer - veien videre

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Bestilling av faglige vurderinger

Hva er bærekraftig havbruk?

Rømt oppdrettslaks blir færre og har stadig dårligere fitness. Derfor blir det mindre introgresjon, ikke mer.

FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

Løsningsforslag ST2301 Øving 11

Genetikk hos elvemusling - Prinsipper, Kunnskapsstatus, Kultivering og Veien videre. Elvemuslingseminar Stjørdal

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON

Heuristisk søk 1. Prinsipper og metoder

Resistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Kvalitetsnorm for villaks

rapport fra havforskningen

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett

Fjellreven tilbake på Finse

Rømming Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i flere elver i Ryfylke høsten 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

F&U i Aqua Gen -erfaringer med bruk av ulike virkemiddelordninger

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Last ned Nidelva og laksen - Jon Fløistad. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Nidelva og laksen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

BioSort Fiskefelle. Nytt, helautomatisk system for overvåkning og utfisking av rømt oppdrettslaks fra elver, samt sanntids gytefisktelling.

Anmodning om høringsuttalelse - Forskrift om økning av maksimalt tillatt biomasse for tillatelse til akvakultur med laks, ørret og regnbueørret.

Matematisk evolusjonær genetikk (ST2301)

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Vanndirektivet og kystvannet

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund

Revidering av avlsplan for kaldblodshester. Presentasjon til høring og forbundsvise høstkonferanser 2018

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Transkript:

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011

Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse seg med villfisk Vil kryssing med oppdrettfisk utarme den genetiske kvaliteten til ville populasjoner? Ikke-genetiske interaksjoner mellom villaks og rømt oppdrettslaks

Ville populasjoner Det er påvist genetiske forskjeller mellom populasjoner: Ulike lakseelver Størrselse/Kroppsform/Farge/Alder ved kjønnsmodning Genetiske markører Anadrome laksepopulasjoner/ferskvannspopulasjoner Ofte langt større ulikheter, selv innenfor samme elvesystem Ferskvannspopulasjoner har mindre mulighet til å krysse seg med hverandre

Ville populasjoner Genetiske forskjeller på DNA-nivå er stort sett påvist i forekomst av nøytrale genmarkører Har ingen effekt på dyret, men kan si noe om slektskap og ulikheter mellom og innen populasjoner Sier ingenting om hvorvidt populasjonene er tilpasset ulike miljøer Ulik tilpasning skyldes at ulik populasjoner har varierende forekomst av ikke-nøytrale gener Har en effekt på dyret Kan også skape forskjeller i nærliggende nøytrale gener Markører koblet til funksjonelle gener har vært brukt til å skille oppdrett og villfisk Alle genvarianter finnes begge steder Forekomsten er ulik

Utveksling av genetisk materiale mellom ville populasjoner En liten andel feilvandring kan ha stor genetisk betydning over tid Forhindrer utvikling av store genetiske forskjeller mellom populasjoner Opprettholder genetisk variasjon innen stamme Feilvandring er antakelig en del av laksens overlevelsesstrategi

Er genetiske særtrekk alltid bevaringsverdige? Genetiske særtrekk kan dannes på ulike måter: Liten populasjonsstørrelse Geografisk/fysisk isolasjon av populasjonen Stort slektskap innen populasjonen Tilfeldige forskjeller mellom stammer fordi få fisk formerer seg per generasjon (genetisk drift) Innavl Liten genetisk variasjon Ufordelaktig for fisken Tilpasning til spesielle miljøer Utvikling av spesielle arvelige egenskaper Fisk med disse egenskapene utkonkurrerer andre innen miljøet Tilpasning kan i noen tilfeller skje raskt (6 generasjoner)

Genetiske forskjeller mellom ville populasjoner Sære populasjoner: Innkryssing av fremmede gener vil være positivt for fisken Fjerner innavl Øker tilpasningsevnen Kryssing fungerer best dersom immigrantene er relativt godt tilpasset til miljøet Spesielt tilpassede populasjoner: Kryssing er ugunstig Den lokale fisken vil i stor grad utkonkurrere immigranter Kryssing må skje i stor skala over lengre tid for å være skadelig Kryssing kan bruke opp en del av stammens reproduksjonsevne Redusert populasjonsstørrelse

Oppdrettslaks På 1970-tallet ble det innsamlet rogn av vill-laks fra mange elver i hele Norge Dette materialet er grunnlaget for dagens oppdrettslaks både i Norge og i stor grad resten av verden Siden har en drevet avlsarbeid på denne fisken De familiene og individene som gir best tilvekst, sykdomsresistens, mm. dominerer

Innkryssing av oppdrettslaks Tilpasning av oppdrettslaksen til et liv i oppdrett har endret populasjonen bort fra det som er optimalt for en vill populasjon Det er vist at oppdrettslaks og kryssinger med denne har dramatisk dårligere overlevelse i vill tilstand

Variasjon og seleksjon ANTALL FISK MÅLT EGENSKAP STABILISERENDE SELEKSJON RETNINGSBESTEMT SELEKSJON

Genetiske endringer i oppdrettlaks Alle oppdrettslaksens gener kommer fra ville laksestammer for få generasjoner siden Forskjellene mellom vill og oppdrettet laks skyldes avlsarbeid og naturlig utvalg i fangenskap Dyr som fungerer godt i oppdrett overlever bedre og vokser fortere enn andre Styrt utvalg av foreldre Noen genvarianter blir mer vanlige Andre genvarianter mindre vanlige Ingen nye genvarianter blir skapt

Genetisk forurensing Vil gener fra oppdrettslaks skape problemer i ville populasjoner i all fremtid? Oppdrettslaksen problemer skyldes ikke genfeil Skyldes forskyvning av genfrekvenser i forhold det som er optimalt i vill tilstand Naturlig utvalg kan reversere dette Hvis etterkommere etter oppdrettlaks overlever flere generasjoner i vill tilstand vil de i økende grad bli tilpasset dette miljøet

Rømming av laks 2001 2011 Oppdretternes innmeldte rømmingstall oppdatert pr. 1.03.2011

Genstrøm fra oppdrettslaks til villaks Kilde: Bentsen, 2003

Effekt av innkryssing over tid De få kryssingene som faktisk overlever er de som i størst grad er tilpasset miljøet Likner mest på villaks Økende likhet over generasjoner Langsiktig genetisk påvirkning skjer kun dersom (enkelte) avkom overlever og reproduserer over mange generasjoner Per definisjon betyr dette god tilpasning til miljøet (høy fitness) Avkom ikke lenger typiske for sin opprinnelse

Genetisk variasjon og innkryssing Genetisk variasjon eksisterer Innen villaks Innen oppdrettslaks Naturlig seleksjon vil i økende grad tilpasse kryssingene til et naturlig miljø Negative effekter av oppdrettsgener minsker over tid Forvillet og vill laks blir mer like Populasjonen vil ikke nødvendigvis dø ut som følge av oppblanding

Hva skal bevares? Stammens evne til å overleve og reprodusere? En viss innblanding av oppdrettsfisk vil bli balansert av naturlig seleksjon Fjerner i stor grad avkom etter oppdrettsfisk fra miljøet Tilpasser resterende avkom etter oppdrettsfisk til miljøet Stammens genetiske renhet? Er innblanding av oppdrettsfisk et onde i seg selv? Bør fisk med en viss innblanding av oppdrettsfisk fjernes, uavhengig av hvordan de faktisk fungerer i miljøet?

Oppdrettslaks i fremtiden Vil fjerne seg mer fra villaks Vil ha enda større problemer med å overleve og føre sine gener videre Mindre genetisk forurensing Vil kunne bli genetisk smalspektret Avlselskapene sørger for å ha stor genetisk variasjon i sin avlskjerne Ikke nødvendigvis tilfelle for produksjonsfisken Kan få spesialiserte linjer med smal genetisk basis Innkryssing vil kunne redusere genetisk variasjon i ville populasjoner Bruk av steril fisk vil forhåpentligvis bli vanlig på sikt Nye teknologier er under uttesting Avlselskapene har også egeninteresse i dette Beskytte sitt genetiske materiale fra konkurrenter

Andre effekter av rømt laks Negative effekter av rømming også uten at villfisk blir genetisk utarmet Kryssingsyngel kan gi redusert produksjon av vill yngel i elva Indikasjoner på at kryssinger kan fortrenge villfisk på yngelstadiet Avhenger av elvas kapasitet for yngelproduksjon Kan potensielt gi en noe endret naturlig seleksjon i elva Vill yngel tilpasser seg økt konkurranse fra oppdrettsyngel

Konklusjoner Avkom etter oppdrettslaks har vesentlig dårlig overlevelse i vill tilstand Positivt med tanke på å unngå genetisk forurensing Ikke levedyktig fisk bidrar lite til neste generasjon Negativt for produksjonen i elva på kort og mellomlang sikt Produksjon av ikke levedyktig yngel Massiv innkryssing kan over tid få svært negative konsekvenser Eventuell langsiktig genetisk bidrag fra oppdrettslaks betyr: Naturlig seleksjon tilpasser fisken til miljøet Uønskede effekter av oppdrettsgener avtar over generasjoner Kollaps i populasjonen er mindre sannsynlig Genetiske særtrekk i ulike stammer kan utviskes Særlig hvis disse ikke er knyttet til tilpasning til lokalt miljø Negative effekter av rømming kommer på toppen av andre problemer

Takk for oppmerksomheten