INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 1: INNLEDNING
1.1. OVERSIKT EMNET: Innføring i re:sstudiet - re:skildelære. Hva er det? Hva er det godt for? Delemner - Re:slige grunnbegreper - Re:slige insgtusjoner, re:sområder, re:ssystem - Re:skilder: lov, forarbeider, re:spraksis o.a. - Felles spørsmål Hvordan lære re:skildelære? - Teori: Lærebøker, argkler, undervisning... - Praksis: Lese, tenke og skrive Re:slære (juss) er mer... PLAN for forelesningene 2
1.2. RETT OG IKKE- RETT 1.2.1. Re: - Re: - Re:sregler (= - normer) og re:slige begreper. Eks. Zjl. 15-16 - Re:sforhold: Re:slige posisjoner & insgtusjoner. Eks: familie, stat, kjøp - Re:sområder & re:ssystem. Eks. norsk kjøpsre:. Prinsipper 1.2.2. Ikke- re:: Utenre:slige forhold samspiller med re:en - Samfunnet! Bl.a. sosiale normer og insgtusjoner. Eks.: familie, stat, kjøp? - Språk, kultur, makt - PoliGkk, økonomi, religion - Moral, verdier; interesser & behov; det mulige og det hensiktsmessige 1.2.3. Re:ens og juristenes rolle - Hva re:en gjør: Ordne, adferdsregulere, muliggjøre, konfliktløsning... - Selvstendighet og uselvstendighet. Makt og avmakt 3
1.3. RETTSREGLER OG RETTSANVENDELSE 1.3.1. Re:sregler: U:rykk/form og innhold. Regeltyper A. U:rykk/form B. Innhold Regelstruktur - NormaGvitet - BeGngelse (hvis...; re:sfaktum) & Følge (så...; re:sfølge) - evt: kumulagve eller alternagve begngelser/følger Nærmere innhold... Innholdet bestemmes ved tolkning C. Regeltyper Grunnleggende normtyper: plikt, kompetanse, kvalifikasjon Noen prakgske normtyper 4
1.3. RETTSREGLER OG RETTSANVENDELSE (forts.) 1.3.2. Regelanvendelse. Skjønn. Bruk Regelanvendelse = at regelen se:es/tenkes i forhold Gl virkeligheten generelt konkret, i enkelilfelle/den enkelte sak ved løsning av re:stvister A. Underordning (subsumsjon) av faktum under regelen B. evt. videre Tolkning C. Skjønn - en særlig regeltype: Re:slige standarder D. i siste instans: - prakgsk bruk (ujørelse, fyldestgjørelse), - overtredelse, sanksjonering - virkninger & glemsel... 5
1.3. RETTSREGLER OG RETTSANVENDELSE (forts.) 1.3.3. Forhold mellom flere regler - kobling A. Regelsamling og regelkobling Regler kan angå forskjellige sider av samme saksforhold Regler kjeder seg inn i hverandre - F.eks.: En regels følge inngår i en annen regels begngelse. B. Koblingsord = Ord som kny:er sammen re:sregler, f.eks. slik: - Regel 1: Hvis B1, B2, B3, B osv..., så mangel Eks: Fkjl 15, jfr 16 I a - Regel 2: Hvis mangel, så F1, F2, F3, og/eller F4 osv... Eks. Fkjl 26 C. Det må typisk mange regler Gl for å løse et re:sspørsmål Regelverket har en fragmentarisk karakter D. Vanskeligheter i praksis: Samordning (samling, harmonisering, konfliktløsning) 6
1.3. RETTSREGLER OG RETTSANVENDELSE (forts.) 1.3.4. Re:sregler og re:skilder. Skreven og uskreven re: A. Re:sregler se:es gjennom re:skilder B. Re:sreglenes fremtreden: Skreven og uskreven re: skreven re: (lovsa: re:) = re:sregler som er gi: ved/i/gjennom lov uskreven re: = re:sregler gi: på annen måte, gjennom andre re:skilder C. Re:ens posigvitet 7
1.4. RETTSLIGE SPØRSMÅL OG SYNSVINKLER 1.4.1. Hvilke spørsmål gir re:skildelæren svar på? Grunnspørsmålet: Hva er re:? - Hva er gjeldende re:, generelt? (de lege lata) - Hva bør være re:? (de lege ferenda) - Konkret: Hva er/skal være re: i enkelilfelle? Et prakgsk & gjenta: bispørsmål: Hva er faktum? (bevis) 1.4.2. Synsvinkler Utgpkt: Systemindre, normagvt perspekgv Ytre perspekgv: Re:shistorie, re:søkonomi, re:ssosiologi TidsperspekGv: Idag - evt. forgd/fremgd Hvem, hva, hvordan, hvorfor, hva om ikke? StaGsk (samgdig) vs dynamisk (utvikling over Gd) 8
1.5. RETTSKILDER OG RETTSKILDELÆRE 1.5.1. Enkelte re:skilder - en oversikt Re:skildelisten... Typeinndelinger: Hovedtyper og undertyper A. AllGd vikgg, om den finnes: LOV! B. AllGd vikgg, eventuelt uten at det sies høyt: REELLE HENSYN! C. VikGg: LOVFORARBEIDER, lovens FORMÅL D. VikGg: RETTSPRAKSIS, dvs domstolsavgjørelser, med i spissen høyestere:spraksis E. UvikGg men svært nyig: RETTSOPPFATNINGER F. VikGg i enkelilfelle: AVTALER, testamenter... G. VikGg: Internasjonal re: H. VikGg, men ikke allgd Glstede: Praksis og sedvaner X. Sentrale og perifere re:skilder. Rekkefølge. 9
1.5. RETTSKILDER OG RETTSKILDELÆRE (forts.) 1.5.2. Grunnspørsmål om re:skildene A. Relevans: PrakGsk betydning i utg.pkt og nærmere B. Typer: Hovedtyper og undertyper C. Egenskaper - Grunnlag - Tilblivelse: bakgrunn & dannelse (re:skildegiver og - givning) - U:rykk & form - Innhold: Typisk - Formidling, bruk og videre avblivelse - Kvalitet D. Fremfinning: Hvordan finnes vedk. RK - generelt og konkret? E. Tolkning /slutninger, i snever og vid forstand F. Krar /vekt G. Rolle i re:skildesystemet 10
1.5. RETTSKILDER OG RETTSKILDELÆRE (forts.) 1.5.3. Noen overordnede spørsmål A. Re:skildelærens grunnlag og prinsipper B. Begrunnelseskrav C. Grunnholdninger i re:skildelæren D. PerspekGver og teorier i re:skildelæren E. Re:skildelærens disposisjon Takk for idag. Neste gang, i morgen: Lov og lovtolkning 11