TEATER, TRIVSEL OG TILHØRIGHET I FLATANGER KOMMUNE

Like dokumenter
Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Halvårsrapport vår 2017

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST

Til Halden Kulturråd. Initiativet har fokus på følgende områder:

Salt-stæmma. Salt-stæmma

I Gjesdal står vi sammen om

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Planprogram Kulturplan

Fra skolesekk til spaserstokk

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

I N N K A L L I N G. til. formannskapsmøte

UNG I OPPLAND. Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Ungdomsstrategi side 1

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Andre innspill: (gule lapper)

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Helhetlig forebygging for barn og unge

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR Prioritert tiltaksliste

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

Hverdag og innflytelse for ungdom i Sunndal

Halvårs rapport for 2012 del 2

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Viken fylkeskommune fra 2020

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Kultur og fritid Direkte tlf.: Dato: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Inkluderende lokalsamfunn med fokus på kultur og frivillighet

Fra Storfjorduka DKS Storfjord Kommune :14:54 Årsplan DKS

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb trinn Lura

Årsplan for kulturskolen Skoleåret For Loppa kommune Siw Jensen, leder

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon eller til Saker til behandling

Serviceerklæring. Skoleåret Gran kommune Lunner kommune

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Utvalg for kultur og oppvekst sak 27/09 vedlegg. Drama i Sandnes. Prosjektrapport Rapport Drama i Sandnes - 1 -

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune

Bedre tverrfaglig innsats - BTI

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Kulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Halvårsrapport 2016 vår

PLAN FOR DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I LURØY

STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

Folkehelse Frivillighet KS frivillighetskonferanse 9 des 2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Folkehelse i plan. Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Folkehelse Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Programlegging og kvalitetskriterier

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

HOVEDRULLERING AV KULTURPLANEN «KULTUR FOR ALLE»

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Rapport fra prosjektgruppe om framtidig kulturell infrastruktur. Orientering ved enhetsleder kultur Guri Sivertsen. Levanger kommune enhet kultur

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Lyst på Bygda. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Hva er navnet på prosjektet?

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse

Rapport og evaluering

50-60 barn/unge er kommet i gang med en fritidsaktivitet siden august -17.

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Telemark musikkteater TMT

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Saksfremlegg. Saksnr.: 10/ Arkiv: C14 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: LOSPROSJEKTET

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

HALVÅRSRAPPORT SIN YTRE HELGELAND

Landsmøte til Norsk kulturskoleråd. Kjære alle sammen

Partiprogram for perioden

Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

AKTIVITETSMIDLER TIL BARN OG UNGE I INDRE FOSEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING VEDTATT AV KULTURUTVALGET I INDRE FOSEN

BERLEVÅG. Plan for Den kulturelle skolesekken i Berlevåg kommune

Samarbeid med frivilligheten Frivillighet Norge v/ida Marie Holmin. Rehabiliteringskonferanse , Ålesund

Ungdomsstrategi Ny ungdomsstrategi - 4 innsatsområder

Plan for Den kulturelle skolesekken

Organisering. Klima- og Miljødepartementet (Prosjekteier) Miljødirektoratet (Prosjektledelse)

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Prosjektplan - «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse»

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Undervisningstilbud skoleåret 2016/2017 Som elev i Kulturskolen i Målselv får du:

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

Omdømme- og kommunikasjonsprogram

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Lunner ungdomsråd. Med dette innkalles til møte på

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

LEVENDE ØSTFOLD AKTIVITETSBESKRIVELSE

Transkript:

TEATER, TRIVSEL OG TILHØRIGHET I FLATANGER KOMMUNE Prosjektsøknad Kultur og næring 2009 Lauvsnes, 15. august 2009

INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN 3 MÅL 4 Flovedmåt 4 Delmål: 4 MÅLGRUPPE 4 TILTAK 4 Hovedsatsingene for å nå dette målet er. 4 Underv i sning 4 Kursing 5 Helhetlig og systematisk satsing på teater 5 Utvikling av manus 5 Rullering av oppsetninger 5 GJENNOMFØRINGSEVNE 6 Organisering 6 PLAN FOR VIDERE DRIFT 6 NYTENKENDE UTOVER DET LOKALE 6 UNGDOMSPROFIL 6 FORANKRING HOS UNGDOM 7 FORANKRING LOKALT 7 BUDSJETT 7 FINANSIERING 7 2

BAKGRUNN Flatanger kommune er en kystkommune i Nord-Trøndelag med ca 1100 innbyggere. Befolkningsutviklingen er negativ, med lave fødselstall, forgubbing og fraflytting. På 1990- tallet og fram til ca 2004 var Flatanger kjent som teaterkommunen i Namdalen. I storhetstiden var det både friluftsspel som "Inga fra Øya", teater som "Ne' på kaia" og "Brakar og Johanna", barneteater som "Juletre og julefred" og bygderevy. Det ble arrangert "Galskapstreff" og kortfilmfestival. Mange av innbyggerne var med på de ulike oppsetningene, enten på scenen, i koret, bandet, styrte lys og lyd, lagde kostymer, jobbet med markedsføring og så videre. Hvert stykke engasjerte mange mennesker, både store og små. Gjennom teatermiljøet ble både båndet til stedet og de andre deltakerne styrket, i tillegg til at de fikk kjennskap til hvordan det var å leve i Flatanger i gamle dager. Innbyggerne var stolte av å være fra teaterkommunen Flatanger. I denne perioden var det også et aktivt videoverksted for ungdommer. De laget blant annet en videoavis, og startet etter hvert eget firma som holdt det gående i flere år. Mange av disse ungdommene dro ut for å ta utdanning, men valgte å komme tilbake for å bosette seg her, De brukte tilhørighet og trivsel knyttet til deltakelsen på videoverkstedet og i teatermiljøet som begrunnelse for at de ville etablere seg i Flatanger. Deltakelsen på disse kulturaktivitetene har altså hatt stor betydning for både trivsel, opplevelse av stolthet og tilhørighet i forhold til hjemstedet. Kanskje har det også hatt betydning for hvilke muligheter de opplever at Flatanger har for dem både innenfor arbeidsliv og fritid i voksen alder? Folk snakker fortsatt om denne tiden med lengsel i stemmen. Mange glemmer at det er gamle minner og tror fortsatt at Flatanger fremstår som teaterkommunen, men i 2005 dabbet det av. Ildsjelene var utslitte, og ingen sto klare til å ta over etter dem. Det var kun STAUT teaterlag som holdt koken etter det. Flere har snakket om at det må blåses liv i teaterånden i Flatanger igjen. Mange har forslag til hva som kunne ha vært gjort, noen har forsøkt i det små, men for å lykkes må det satses bredt. Spesielt viktig er det at vi får med ungdommene. Hvis Hatanger skal framstå som et livskraftig og robust samfunn i framtida, må ungdommene involveres. Vi må sørge for at de utvikler en tilhørighet til Flatanger, slik at når de flytter hjemmefra for å gå på skole, så forteller de om hjemstedet sitt med stolthet og ser for seg en framtid der. Deltakelse på teateroppsetninger som bygger på lokalhistoriske kulturminner kan være med på å utvikle denne tilhørigheten og stoltheten, enten de står på scenen eller deltar i støttefunksjonene. Et annet viktig aspekt er den store forskjellen på aktivitetsnivået i sommer- og vinterhalvåret. Om sommeren er det mange hyttefolk og andre turister som ferierer her, det er lyst nesten døgnet rundt og kommunen "syder" av liv. På vinteren er det der i mot ganske så stille. En mørk, våt og holkepreget vinter får folk til å tilbringe kveldene hjemme foran TV, istedenfor ute på aktiviteter sammen med folk. Data fra HUNT 3 - undersøkelsen viser en økning av depresjon blant innbyggerne i Nord-Trøndelag. En satsing på teater i mørketida blir dermed en viktig del av det forebyggende folkehelsearbeidet fordi det får folk ut av sofaen og i aktivitet, samtidig som det er veldig sosialt. Det kan være med på å gjøre mørketiden lysere og humøret lettere. 3

rtnal Hovedmål: "Det gode teatermiljøet i kommunen gjør at både ungdommer og de andre innbyggere trives. De føler sterk tilhørighet til Flatanger og vurderer kommunen som et attraktivt bosted både i dag og i framtida". Delmål: Å bygge opp lokal kompetanse spesielt blant ungdommene innenfor teaterfaget (lys, lyd, sminke med mer). Å øke trivsel til både ungdommene og de andre innbyggerne i kommunen gjennom å opprette møteplasser med fokus på aktiv deltakelse i teater og samhold. Å få ungdommene til å utvikle en sterk stedsidentitet og tilhørighet til Flatanger gjennom deltakelse på ulike aktiviteter i tilknytning til teateroppsetninger. Å sikre grunnlag for nye oppsetninger gjennom utarbeiding av manus til vandreteater knyttet til lokalhistoriske kulturminner. Å utvikle et mer helhetlig og robust teatermiljø i kommunen, både innenfor frivillig og offentlig sektor. Å videreføre teatersatsinger som har ligget nede en stund. MALGRUPPE Hovedfokus er på ungdommer 1 alderen 13-25 år, men for å sikre en bred mobilisering vil flere av tiltakene være rettet mot flere aldersgrupper av befolkningen. TILTAK Hovedsatsingene for å nå dette målet er: Undervisning Kursing Utvikling av nye manus Helhetlig og systematisk satsing på teater Rullering av oppsetninger for å unngå konkurranse og utbrenthet Undervisning Det opprettes en egen teatergruppe 1 mørketida (okt-mars) hovedsakelig for barn og ungdommer hvor målet er at alle skal få prøve seg innenfor de ulike områdene og at de skal få prøve ulike sjangere. Det settes opp to mindre forestillinger hvert år. Det brukes lokale dramalærere i gjennomføringen av dette tiltaket. Hovedutfordringen vil være å rekruttere ungdommene. Blant dem under 13 år er interessen for drama stor. 4

Kursing Det settes opp en kursrekke både vinter og høst hovedsakelig innenfor lys, lyd, sminke, kostymer og vandreteater som sjanger, for å sikre at kommunen innehar kompetanse lokalt innenfor disse fagfeltene. De vil forenkle arbeidet med og gjennomføringen av de ulike oppsetningene i kommunen. Kursene tilrettelegges for ungdom. Målet er å få 3-4 ungdommer til å gjennomføre hvert kurs. Det tilbys også teaterverksted for barn og unge med fokus på dramaleiker og sketsjer. Her er målet ikke å sette opp en forestilling, men å lære om hva teater er og å prøve ut ulike skuespillerteknikker. Helhetlig og systematisk satsing på teater Lag og foreninger, skoler og kulturkontoret har i løpet av årene satt opp en del forestillinger, men det har ofte vært kortsiktige og prosjektbaserte tiltak. I flere år har enkelte av lagene ikke hatt aktivitet. Nå ønsker vi å blåse liv i teaterkulturen i kommunen gjennom å få til et samarbeid med de ulike instansene I begge sektorer for å få til en helhetlig og langsiktig satsing på teater. Tilhørighet utvikles over tid, og det er derfor viktig å kunne tilby et stabilt tilbud innen teater over lengre tid for å gi ungdommene reelle muligheter til utvikle teater til en viktig del av fritida. Utvikling av manus Det finnes per i dag to gode teaterstykker som bygger på lokalhistoriske kulturminner. "Ne' på kaia" tar for seg livet på kaia når bygderuta ankom de ulike grendene i kommunen på 1950-tallet en gang. "Inga fra øya" handler om livet til fattigfolket på øyene på 1930-tallet. utvikle nye manus vil være et viktig bidrag for å øke engasjementet blant teaterfolket igjen, samt å skape bevissthet rundt viktige deler av Flatangers nyere historie. Flere har snakket om å utvikle et manus i tilknytning til Utvorda kystfort, og fordi området fortet ligger i er stort kan det være aktuelt å prøve ut vandreteater her. Dette kan også være et alternativ til vanlig guiding i en kortere periode på sommeren og kan være en mulig sommerjobb for utvalgte ungdommer i kommunen. Rullering av oppsetninger En av årsakene til å teatermiljøet har kommet ned i en bølgedal er at både ildsjeler og støttespillere har blitt utbrent på grunn av for store arbeidsmengder. I tillegg har kommunen i en lengre periode slitt med dårlig koordinering av ulike arrangement, slik at disse har blitt gjennomført til samme tid. Fordi Flatanger er en liten kommune får dette store konsekvenser blant annet i forhold til kamp om publikum og fare for reduserte inntekter i forbindelse med arrangementet. Åfå til en systematisk satsing på og rullering av de ulike oppsetningene innenfor teater og revy i kommunen innenfor en fireårssyklus, vil gi en vinnvinn-situasjon for alle parter. 5

GJENNOMFØRINGSEVNE Organisering Prosjektansvarlig: Rådmann i Flatanger kommune Styringsgruppa: Hovedutvalget for Oppvekst og Omsorg i Flatanger. Prosjektgruppa: Fire lokale fagfolk innenfor teater/musikk, to ungdomsrepresentanter. Prosjektleder: Kultursjef Prosjektet skal samarbeide tett med det etablerte kulturlivet i kommunen, både i offentlig og frivillig sektor. Det vil legges stor vekt på å engasjere og involvere barn og unge, også de som går på videregående skole eller studerer. Se vedlagt tidsplan og milepælsplan for mer informasjon PLAN FOR VIDERE DRIFT Kursrekka er engangsforeteelse for å skape miljø og bygge kunnskap lokalt. Det samme gjelder utarbeiding av manus. Teaterverkstedene vil videreføres i regi av kulturkontoret. Mørketidsteateret innlemmes som en del av Musikk- og kulturskolen sitt årlige tilbud. Gjennom en omprioritering av midler skal det tilbys tilskudd til de lagene og/eller foreningene som setter opp teaterforestillinger. For å sikre at de ulike tiltakene innenfor prosjektet skal få leve videre over lang tid legger vi opp til en rullering av tiltakene som går over en fireårssyklus. Dette gjelder spesielt oppsetninger. Det sikrer at alle får delta, at de ikke konkurrerer med hverandre og at ildsjelene og støtteapparatet ikke brennes ut. Prosjektet er tenkt som en kick off for å ta tilbake omdømmet som teaterkommunen i Namdalen, en satsing på teater som mange har snakket om, men som ingen har maktet å sette i gang med på egenhånd. NYTENKENDE UTOVER DET LOKALE Nytenkingen handler om en helhetlig satsing innenfor både offentlig og frivillig sektor på teater, en fritidsaktivitet som har vært utbredt og populær blant alle a(dersgrupper og i grender av kommunen, for å få ungdommene og resten av innbyggerne til å utvikle tilhørighet og stolthet forhold til hjemstedet. Det skal på kort sikt førestil økt trivsel blant ungdommer og de andre innbyggerne og på lang sikt føre til økt tilbakeflytting og tilflytting av ungdommer og familier i etableringsfasen til teaterkommunen Flatanger, UNGDOMSPROFIL Tiltakene retter seg vesentlig mot ungdom i alderen 13-25 år, men for å skape bredt engasjement er en del av tiltakene åpne for fiere aldersgrupper. 6

FORANKRING HOS UNGDOM Ungdomsklubben Mange elever på vgs går musikk, dans og drama Mange jobber som instruktører for barn/unge i musikk- og kulturskolen, på aktivitetsuka og på kulturverkstedet Kommunen har flere unge utøvende kunstnere innenfor teater og musikk FORANKRING LOKALT UL Fram barne- og ungdomsteater STAUT teaterlag Flatanger musikkforening Flatanger kommune (barnehagene, aktivitetsuka, musikk- og kulturskolen, skolene gjennom blant annet "Den kulturelle skolesekken", ungdomsklubben, Ungdommens KulturMønstring). BUDSJETT Teatergruppe/undervisning 90 000 kroner Kursrekka 140 000 kroner Teaterverksted 40 000 kroner Manus 80 000 kroner Oppsetting 50 000 kroner Administrasjon 80 000 kroner Annet 20 000 kroner Sum 500 000 kroner FINANSIERING Kommunal- og regionaldepartementet 300 000 kroner Flatanger kommune 80 000 kroner E et arbeid 120 000 kroner Sum 500 000 kroner Søknadssurn: 300 000 kroner Lauvsnes 15.08.2009 Rune Strøm Rådmann i Flatanger Kari lmsgard Kultursjef i Flatanger 7