Heilskapleg vassforvalting i eit kystsoneperspektiv Samspelet mellom vassføresegna og sektoren sine oppgåvar v/fiskeridirektør Liv K. Holmefjord
I føredraget skal eg snakke om Korleis fiskeristyresmaktene er organisert Korleis Fiskeridirektoratet er oppbygd Oppgåvene våre status for fiskeri- og akvakulturforvaltinga Kvifor Fiskeridirektoratet engasjerer seg i norsk vassforvalting Vassforvaltinga og overordna styringssignal Fiskeridirektoratet sin organisering når det gjeld vassforvaltinga Fiskeridirektoratet si deltaking i arbeidet i nær framtid
Fiskeri- og kystdepartementet NIFES* Fiskeridirektoratet Havforskninsinstituttet Kystverket Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Mattilsynet Veterinærinstituttet 5 distrikts kontor 7 region kontor 8 regionkontor Garantikassen for fiskere 63 distriktskontor Innovasjon Norge Nofima *Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Eksportutvalget for fisk AS (EFF) Forskningsrådet
Fiskeridirektoratet Region Troms Tromsø Region Finnmark Vadsø Arbeidsområder: ressursforvaltning havbruksforvaltning marin arealforvaltning Region Møre og Romsdal Ålesund Region Vest Måløy Fiskeridirektoratet Bergen Region Nordland Bodø Region Trøndelag Trondheim Region Sør Egersund 2010: budsjett NOK 338 mill ca. 450 årsverk Arbeidsoppgåver: Fagleg premissgjevar (analyser, statistikk, lov-, forskrifts- og reguleringsforslag mm) Iverksetjar av politiske vedtak (søknader, tilsyn/kontroll, reguleringar)
Sonekart Svalbard Norsk jurisdiksjon Andre lands soner Vernesonen rundt Svalbard Internasjonalt farvann Grønland Fiskerisonen NORGE: rundt Jan Mayen Folketall: 4,7 millioner Russland Fastlandet: 323.802 km2 Svalbard: 62.020 km2 Island Færøyene Norge Jan Mayen: Kystlinje fastlandet: Total kystlinjee: (inkludert øyer) 377 km2 25.000 km 92.000 km Norsk økon. sone: 968.700 km2 Svalbard FPZ: 804.000 km2 Irland Jan Mayen FZ: 296.600 km2 Storbritannia
Mengde i millioner tonn Livet i havet vårt felles ansvar De største fiskerinasjonane 2006 Fangst og oppdrett 60 50 51,5 40 30 20 10 0 Kina 7,0 7,0 6,1 5,3 5,0 4,9 4,2 3,6 3,3 3,0 Peru India Indonesia USA Chile Japan Thailand Viet Nam Russland Norge Kilde: EFF, FAO
Catch (tonnes) Value 1000 NOK, 2008-value Livet i havet vårt felles ansvar Fangst og verdi norske fiskerier 1950-2008 4 000 000 14 000 000 3 500 000 12 000 000 3 000 000 10 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 8 000 000 6 000 000 1 000 000 500 000 0 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 Catch (tonnes) 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 Value (1000 NOK) 1998 2000 2002 2004 2006 2008 4 000 000 2 000 000 0
Status for fiskeressursane Store, økonomisk viktige fiskeartar har god tilstand - norsk arktisk torsk, sild, makrell, lodde, hyse. Ein rekkje kystnære artar har dårleg tilstand eller vi veit lite om tilstanden for desse - kysttorsk (einskilte stammar av fjordtorsk), hummar, lyr, steinbit, kveite, lange...
Kva gjer vi for å betre tilstanden for kystnære ressursar? Kysttorsk omfattande reguleringar N for 62, m.a. fjordliner, stengte område, reiskapsregulering eiga gruppe utarbeidar framlegg til reguleringar trong for nye reguleringar S for 62 framlegg har vore på høyring Hummar - strenge reguleringar langs heile kysten Ål berre forskingsfiske frå 2010
Tonn Verdi 1000 kr, 2008- verdi Livet i havet vårt felles ansvar Sal av laks og regnbogeaure 1980 2008 Kvantum og verdi 900000 800000 700000 600000 18 000 000 16 000 000 14 000 000 12 000 000 500000 400000 300000 200000 100000 0 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0 Tonn Verdi (1000 kr) *Foreløpige tal * Mellombelse tal
Røming av laks og regnbogeaure 1993-2009 Livet i havet vårt felles ansvar
Norsk produksjon av sjømat og kjøtt 2008 tal i 1000 tonn 2500 2000 2310 1500 1000 Villfisk Laks og aure Kjøtt og fjærkre 821 500 318 0 Datakilde= ssb foreløpige tall
Sjømatnæringa sin del av norsk eksport 2008 Metallar unnateke jern og stål 5,31 % Anna 20.79 % Jern og stål 1,94 % Sjømat 4,12 % Olje og gass 67,84 % Kilde: EFF
Kvifor engasjerer Fiskeridirektoratet seg i norsk vassforvalting? Nokre av Noreg sine viktigaste fiskeartar gyt og veks opp i kystnære område Kystnære område er ofte sårbare og varierte m.o.t. biotopar Fiskeridirektoratet skal leggje til rette for brukarretta og berekraftig ressursforvalting Gode miljøtilhøve langs kysten sikrar stabil ressurstilgang Difor deltek vi som sektorstyresmakt for marin ressurs- og miljøforvalting i den nye heilskaplege vassressursforvaltinga i Noreg
Verkemidel Informasjon og kunnskap; ein reiskap for berekraftig forvalting nasjonalt og internasjonalt Generell kontakt med næringa Innhenting av statistikk frå verksemdene Tett kontakt med vitskaplege miljø Fiskeriforvaltinga deltek og set i gang FoU program, -planar og prosjekt Samarbeid med andre sektorar om innhenting av kunnskap og informasjon om stoda Fiskeriforvaltinga set eit høgt krav om kompetanse, både til oss sjølv og andre som arbeider med vassmiljørelaterte tema
Verkemidel Sektor spesifikke miljøtiltak -kontroll og -premissar Regelverksutvikling Kontroll og tilsyn med fiskeri- og akvakulturnæringen Miljøaspekt i kystsoneplanlegginga Berekraftig forvalting av marine ressursar i kystsona Visjonen nullflukt NS 9415 Teknisk standard for flytande akvakulturverksemder MOM granskingar NS 9410 (gransking av tilhøve på botn) MOLO Samarbeid med HI (gransking av vassmassane) Nasjonale laksefjordar Vurderingar i samband med nye konsesjonar for akvakultur
Vassforvaltinga og overordna styringssignal Føresegna er heimla i plan og byggingslova (prosesslov), ureiningslova og vassressurslova Sektorstyresmakta har sentral rolle som samarbeidspartar, premissleverandørar for planvedtak og utøvar/igangsetjar av vedtak innan for sektorens forvaltingsområde Forvaltingsplanane med tilhøyrande tiltaksprogram skal det vere semje om i vassregionutvala Resultata skal då verte heilskapleg nasjonal vassforvalting tufta på brei semje
Regionale prosessar Kva har vi gjort Fiskeridirektoratet har sterkt fokus på deltaking i VRU I kvar region er det minst ein person som oppgåve å delta i og arbeide med VRU saker Vi har vore aktive i prosessane Vi har fokusert på å prøve å løyse vanskelege saker tidleg i dei regionale prosessane Kva har vi lært Skilje mellom prosesser som skal falle innunder vassrammeforskrifta og dei som ikkje skal gjere det For å verte høyrd må vi delta aktivt og ha fagleg tyngde i diskusjonen Vi må vere viljuge å delta i kompromissprosessar i vanskelege saker
Vassforvaltinga og overordna styringssignal Kgl. res. for vassføresegna av 15.12.2006 Livet i havet vårt felles ansvar
Fiskeridirektoratet si organisering av arbeidet Fiskeridirektøren Kyst- og havbruksavdelingen - Planseksjonen Fiskeridirektoratet sine regionkontor Region Finnmark Region Troms Region Nordland Region Trøndelag Region Møre og Romsdal Region Vest Region Sør
Fiskeridirektoratet si deltaking i nær framtid Neste planperiode vert tyngre ettersom vi både skal ta resterande 80 % av vassområda og gjennomgå dei 20 % som allereie er teke Innsatsen frå oss vert den same relativt sett Vi vil fortsette å vere aktiv deltakar i arbeidet, dette for framleis kunne fremje betre tilstand og forvaltninga av det marine miljø og ressursar