Studieplan for drama og teaterkommunikasjon fortellerkunst (30 studiepoeng) Drama and Theater Communication - Storytelling Studiet bygger på studieplan (godkjent av KUF 23. 07.1993). Godkjent i avdelingsstyret 28. 05.1997, med redaksjonelle endringer i juni 1998, 09. 02.2000 og 09. 05.2001. Revisjon godkjent av avdelingsstyret 29. 05.2002 og 02. 03.2005. Endring godkjent av Rektor 02. 07.2007. Små justeringer godkjent av dekanen 01. 04.2008 og 13. 07.2009. Små justeringer godkjent av dekanen 20.05. 2011. Revidering godkjent av avdelingsstyret 08. 06.2011. Innledning Både i grunnskole og videregående skole fokuseres det på å kunne uttrykke seg muntlig. Det offentlige rommet søker i stadig større grad mennesker som kan iscenesette seg selv innenfor ulike kontekster på en troverdig og levende måte. Studieplanen for fortellerkunst er en faglig fordypning i emnet fortellerteknikk fra årsenhet i drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller muntlig fortelling 2. Studiet tar sikte på å utvikle studentens egen kunstfaglige kompetanse og utforske mulighetene for bruk av muntlig formidling i grunnskolen og i videregående opplæring. Kompetanse Studiet er et påbyggingsstudium og kan tas som del av andre studieår i en 2-årig høgskolekandidatutdanning (120 studiepoeng) eller som del av en 3-årig bachelorgrad (180 studiepoeng). For nærmere informasjon om oppbyggingen av bachelorgraden i drama og teaterkommunikasjon, se studieplan for drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng). Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse og i tillegg årsstudium drama og teaterkommunikasjon (60 studiepoeng) eller halvårsstudiene muntlig fortelling 1 og 2 (30+30 studiepoeng) samt dramaturgi (30 studiepoeng), eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgskole eller universitetsnivå. Studenter som er tatt opp til bachelorstudium i drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng) og tar fortellerkunst som del av denne utdanningen, må ha bestått drama og teaterkommunikasjon 1 (60 studiepoeng) eller muntlig fortelling 1 og 2 (30+30 studiepoeng) samt dramaturgi (30 studiepoeng), før fortellerkunst påbegynnes. Omfang Drama og teaterkommunikasjon - fortellerkunst har et omfang på 30 studiepoeng og er organisert som et heltidsstudium over et halvt studieår. Studiet er i stor grad basert på veiledning og egenaktivitet. 1
Internasjonalisering Studenter som tar studiet som del av et toårig høgskolekandidatur og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde semester. Studenter som tar studiet som del av en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon og som ønsker å ta deler av sin utdanning i utlandet, gjør dette i utdanningens fjerde, femte eller sjette semester. Utenlandsoppholdet godkjennes som del av studentens norske utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Mål (læringsmål) Studiet legger vekt på at studenten skal prøve ut, se mulighetene av og utvikle seg i både den håndverksmessige og teoretiske siden av faget. Studenten skal: - med utgangspunkt i fantasi, livsfortelling, muntlig overlevering og/eller en nedskrevet fortelling, kunne bearbeide disse med henblikk på fremføring i grunnskolen og andre offentlige rom - identifisere behov som kan imøtekommes ved bruk av muntlig fortellerkunst - kunne ta i bruk dramaturgi i sammensetning av et fortellerprogram beregnet på en målgruppe i grunnskolen og eventuelt i andre institusjoner - kunne veilede barn og unge i arbeid med fortellinger og andre muntlige fremføringer - kunne arbeide selvstendig og produksjonsrettet Innhold Hovedemner i studiet er: - praktisk øving i fortellerteknikk (10 studiepoeng) - framføring (12 studiepoeng) - teori (8 studiepoeng) 1. Praktisk øving i fortellerteknikk grunntrening og kommunikasjon identifisering av ulike målgruppers behov og valg av tema gjerne med et flerkulturelt perspektiv fortellertrening 2. Framføring instruksjon og veiledning utprøving og gjennomføring av fortellersituasjoner i grunnskolen organisering og administrering av prosess og progresjon dokumentasjon og vurdering 3. Teori den muntlige fortellerkunstens tradisjon og stil kunnskap om ulike typer fortellinger fortellerfunksjoner 2
Organisering og arbeidsmåter Drama og teaterkommunikasjon - fortellerkunst er organisert som et heltidsstudium på dagtid. Studiet er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor selv om det ikke er noe generelt krav om tilstedeværelse i undervisningen at studentene i hovedsak er til stede og er kjent med kunnskapsinnholdet i undervisningen. Studiet er i stor grad prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Studieenheten kan bli tilbudt som et engelskspråklig studietilbud. Avgjørelse om dette tas når studiet starter. Arbeids- og dokumentasjonsformer Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Arbeidet vil hovedsaklig foregå i form av verksted og seminar med selvstendig drøfting og utprøving av ideer. Studentene tar selv ansvar for utvikling av fortellerstunder og fortellerforestillinger. Forelesninger og innlegg knyttes til teoristoffet. Det knyttes praktiske øvelser til utvikling av eget uttrykk. Fortellerpraksis En stor del av studiet er basert på praksis med fokus på framførelse, samt å erfare mulighetene for bruk av muntlig fortelling i grunnskolen. En del av praksisen danner grunnlag for et utviklingsprosjekt som skal munne ut i en individuell prosjektrapport. I praksisen skal studentene få erfaring med å formidle for barn samt å bearbeide og vurdere i samspill med barn. Studentene planlegger, gjennomfører og vurderer sin praksis. Det vil søkes sammenhenger der det flerkulturelle er tilstede. Som grunnlag for prosjektet skal det formuleres interesseområde og problemstilling. Det fokuseres på studentenes evne til å eksperimentere, reflektere, analysere og vurdere ut fra pedagogiske, etiske og estetiske overveielser. Utviklingsprosjektet forutsetter en undersøkelsesprosess i god tid før praksisperioden begynner. Praksisansvarlig har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å skaffe praksiskontakter/steder. Praksisansvarlig tar formell kontakt og inngår kontrakter med praksissteder og praksiskontakter. Praksisperioden avsluttes med at studentene skriver en praksisrapport som er gjenstand for formell vurdering (se avsnittet Vurdering i læringsløpet, under). Studentene må underordne seg de gjeldende lover, forskrifter, instrukser og lokale regler ved praksisstedet. Studentene har taushetsplikt på lik linje med praksisskolens/- stedets lærere/ansatte, og avlegger taushetsløfte før de går ut i praksis. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: syv arrangement med profesjonelle fortellere, gjerne med annen kulturell bakgrunn ferdighetstrening i fortellerteknikk åpen dag -arrangement et utvalg av medstudenters framføringer 3
Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å få avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeattest, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent før eksamen. Følgende arbeidskrav må være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høgskolen før eksamen kan avlegges: Studenten skal overvære syv profesjonelle fortellerforestillinger, hvorav to vurderes skriftlig. Disse vurderes av lærer. Studenten skal gjennomføre to fortellerstunder i grunnskolen. Fremføringene vurderes av lærer. Studenten skal utarbeide et refleksjonsnotat med fokus på bearbeiding og med utgangspunkt i en av fortellerstundene. Refleksjonsnotatet vurderes av lærer. Studenten skal utarbeide to skriftlige logger fra prosesser mot framføringer. Loggene vurderes av medstudenter under veiledning av lærer. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Det blir utarbeidet undervisningsplaner til alle prosjekt og forelesningsrekker med utgangspunkt i studieplanen. Undervisningsplanene gir nærmere informasjon om blant annet undervising med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Disse blir utlevert i god tid før oppstart. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanen gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Vurdering Forutsetningen for å få avlegge eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultat godkjent - at studenter samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (se avsnittet "Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav", over) - at vurderingen i læringsløpet er vurdert til karakter E eller bedre 4
I forbindelse med vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Kriterier for vurdering i læringsløpet, se avsnittet "Vurdering i læringsløpet" (under). Kriterier for avsluttende vurdering, se avsnittet "Avsluttende vurdering" (under). I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Det vil foregå en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenter og faglærere. Det vil bli foretatt løpende vurdering av studentenes resultater og studieinnsats i forhold til studiets mål. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til videre faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. I denne sammenheng skal studentene aktivt delta i vurderingen hvor egne og andres prosesser blir gjenstand for en kritisk gjennomgang. Vurdering i læringsløpet Vurderingen i læringsløpet består av en 5-dagers hjemmeeksamen, som skal ta utgangspunkt i de to fortellerstundene som utgjør deler av arbeidskravene I hjemmeeksamenen skal studenten drøfte sin erfaring fra fortellerstundene opp mot teori basert på en oppgave de får fra faglærer. Oppgaven vurderes av faglærer. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd om studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurdering av oppgaven teller 20 prosent av sluttkarakteren (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Vurderingen i læringsløpet foretas av lærerteamet. En faglig tilbakemelding er del av vurderingen. Nærmere informasjon om tidspunkt for formell vurdering i læringsløpet finnes i undervisningsplanene. Studenter som får vurdering "F" på vurdering i læringsløpet, får ikke anledning til å avlegge avsluttende vurdering. Forutsetning for oppmelding til avsluttende vurdering, se avsnittet "Vurdering". Forutsetningen for å få sluttkarakter er at vurdering i læringsløpet og alle delkomponenter under avsluttende vurdering er vurdert til karakter E eller bedre. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for vurdering i læringsløpet. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får levert utviklingsoppgaven til fastsatt frist, kan søke om ny frist. Skriftlig søknad sendes avdelingsadministrasjonen sammen med dokumentasjon av forhold som begrunner søknaden. Vurdering i læringsløpet må være gjennomført før eksamen. Dersom vurdering i læringsløpet forhindres på grunn av lengre tids sykdom, kan vurderingen gjennomføres som ny/utsatt eksamen. Studenter som ikke leverer oppgaven som skal vurderes i læringsløpet til fastsatt frist, og som ikke kan vise dokumentasjon for sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak, får ikke gjennomført slik vurdering. Studenten blir registrert som trukket under eksamen, og har da brukt ett eksamensforsøk. 5
Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Avsluttende vurdering Eksamen omfatter følgende komponenter som utgjør grunnlaget for sluttkarakteren: 1. Vurdering i læringsløpet: En individuell 5 dagers hjemmeeksamen (se avsnittet "Vurdering i læringsløpet", over). Arbeidet vurderes av faglærer. Vurderingen av oppgaven teller 30 prosent av sluttkarakteren. 2. Individuell vurdering av studenten i en gruppeeksamen med etterfølgende muntlig samtale. Studentene arbeider i gruppe, men det er den enkeltes fortellerprestasjon som vurderes. Det gis tre ukers forberedelsestid. Arbeidet vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: studentens dyktighet som forteller studentens evne til å kommunisere med publikum oppbygningen og helheten i fortellingen fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet studentens evne til å reflektere rundt sine valg Individuell vurdering av gruppeeksamen teller 40 prosent av sluttkarakteren. Merk at gruppeeksamen regnes som muntlig eksamen. 3. Gruppeeksamen (kan gjennomføres på praksisfeltet). Studentene arbeider i gruppe og gruppens samlede prestasjon blir vurdert. Det gis to ukers forberedelsestid. Arbeidet vurderes av intern sensor og faglærer. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: Studentenes evne til samspill under gjennomføring Studentenes evne til kommunikasjon under gjennomføring Studentenes evne til å foreta valg av stoff, og dramaturgi i forhold til en gitt målgruppe. Vurdering av gruppeeksamen teller 30 prosent av sluttkarakteren. Merk at gruppeeksamen regnes som muntlig eksamen. De tre komponentene resulterer i én sluttkarakter som fremkommer på vitnemålet. Det kan kun klages på delkarakteren for vurdering i læringsløpet. Ved de muntlige eksamenene kan det kun klages på formelle feil. Alle komponentene under avsluttende vurdering må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. 6
Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere komponenter som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere komponenter som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet Eksamen på www.hio.no. Ved fremstilling til utsatt vurdering i læringsløpet, leveres fordypningsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny vurdering i læringsløpet skal oppgaven være vesentlig bearbeidet/forbedret for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen for karakteren. Oppgaver/arbeider som skal sensureres i forbindelse med ny/utsatt eksamen leveres institusjonene etter nærmere avtale. Ved fremstilling til ny/utsatt gruppeeksamen avlegges slik eksamen etter nærmere avtale med avdelingsadministrasjonen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Pensum Pensum utgjør om lag 2000 sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig i forbindelse med nyutgivelser. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag (side 159-175) Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet: barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Dahlsveen, H. (2008): Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute og tipp tapp tynne, nå kan du begynne Oslo: Univeritetsforlaget Danielsen, Ruth. (1996): Kulturbærende fortellinger, barneskolen. Oslo: Cappelen Eskild, H. og Hambro, B. (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål (vers 138-146) og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen (side 16-29 og side 83-93) Jerstad, Marit (2002)Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag (side 153-186) Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice - Developing story memory og Preparing, developing and delivering stories (side 27-85 og 91-126). Colorado: Libraries Unlimited 7
Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst Blodet droppar, I kunnskapens klätterträd og Bjud av tungans kött (side 180 208, 209 254 og 293 323). Stockholm: Wahlström &. Widstrand Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side 126-130) Sturlason, S. (1998): Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget Pensumliste per 1. april 2008 8