Ny videregående skole i Tvedestrand

Ny videregående skole i Tvedestrand Fagrapport, tema jordvern og skogbruk Rapport MU2016-26

Forsidebilde Nylig felt skog nord for Bronsbunapen.

RAPPORT 2015-26 Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12 Oppdragsgiver: 607,$,87&90 Prosjektansvarlig: 34%1%5.-.0* Prosjektmedarbeider(e): Kontaktperson hos oppdragsgiver: 2$%&)2.%5.0#9. Referanse: 1%5.-.0*:3;<=>?;@A5$/.-.*4.0/.7B9%.$C5./.7,-)0/;D907.B5.078,-./0$0*E4,.F)&9-/G 5.-09*7B9*H-8B;#$%&'()*%$*+,-./0$0*-)EE9-,<=>?G<?:62I@JKLGL<GL>"LGL"MG<; Referat: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12N)-*&.009F('-,.0B907.B5.078,-./0$0*$(9-N9%/,$%&9-/G9*7B9*G H-8B7$0,.-.77.0.$(9-H$0/.%7.F./E%)0.-9F0A5$/.-.*4.0/.7B9%.$C5./.7,-)0/:$0B%8/.-,,$%('-7.%75.*(-)0AO>L$5.7,; P.,.-*&.009F('-,(.%,H.()-$0*$8,-./0$0*79F-4/.,$F)$<=>?; "

FORORD Miljøfaglig Utredning AS har utarbeidet faggrunnlag til en konsekvensutredning på tema skogbruk og jordvern i forbindelse med planer om ny videregående skole i Tvedestrand og tilhørende ny tilførselsveg. Kontaktperson på vegne av tiltakshaver i prosjektperioden har vært Silja Selven Moe. Fra Miljøfaglig Utredning AS har Pål Alvereng vært fagansvarlig. Alle foto er tatt av Pål Alvereng, hvis ikke annet er oppgitt. Alvestad, 19.09.2016 Miljøfaglig Utredning AS Pål Alvereng 4

INNHOLD 1 INNLEDNING... 6 2 TILTAKET... 7 3 METODE... 9 4 JORDBRUK I PLANOMRÅDET... 10 4.1 VERDIVURDERING... 10 4.2 OMFANGSVURDERING... 13 4.3 KONSEKVENSVURDERING... 14 5 SKOGBRUK I PLANOMRÅDET... 15 5.1 VERDIVURDERING... 15 5.2 OMFANGSVURDERING... 15 5.3 KONSEKVENSVURDERING, SKOGBRUK... 18 6 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK... 19 7 KILDER... 20 7.1 SKRIFTLIGE KILDER... 20 7.2 MUNTLIGE KILDER... 20

1 INNLEDNING Det overordna formålet med konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven er i følge 14-1 å; sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres. Jordsmonnet er nødvendig for biologisk produksjon. Jordsmonndannende prosesser skjer langsomt og jordressursene må derfor sees på som en begrenset, ikke-fornybar ressurs og forvaltes i et langsiktig perspektiv. Bare 3 prosent av Norges areal er dyrka jord. Jordressursene gis i Norge først og fremst vern etter jordloven, der det heter i Kap. IV, 9 om bruk av dyrka og dyrkbar jord: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. I samme paragraf gis det imidlertid åpning for omdisponering i særlige tilfeller: Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken fra 2011 (Meld.St.9 2011-2012) viser til at det de siste årene har vært en markert nedgang i omdisponering av dyrka mark til andre formål. En tredjedel av nedbyggingen siden 2004 skyldes omdisponering til boligformål. Andre viktige byggeformål er fritidsbebyggelse og golfbaner, nye driftsbygninger i jordbruket, forretning, industri, kontor m.m. og samferdselstiltak. Meldingen slår likevel fast at: "Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidig matproduksjon. I tillegg skal jordvernhensynet klargjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer, som er en videreføring av rikspolitiske retningslinjer." Meldingen viser til den nye plandelen i Plan- og bygningsloven som trådte i kraft i 2009 og som gir flere virkemidler for å styrke jordvernet. Stortinget behandlet i 2015 melding fra regjeringen om en nasjonal jordvernstrategi. I Stortingets vedtak, Stortingsprop. 127 S (2014-2015), ble det slått fast at den årlige omdisponeringen av dyrka jord må være under 4000 dekar. Målet skal nås gradvis innen 2020. Landbruks- og matdepartementet har bedt fylkesmennene, fylkeskommunene og kommunene om å følge opp denne strategien i et brev datert 08.03.2016 (Landbruks- og matdepartementet 2016). Jordvernstrategiene inneholder flere tiltak. Tiltakene er i hovedsak innenfor areal- og transportplanlegging. 6

2 TILTAKET Prosjektet «Ny videregående skole i Tvedestrand» omfatter et nytt skoleanlegg med tilhørende idrettshall og utendørs idrettsanlegg. Siden idrettsanlegget ønskes integrert i skoleanlegget er det naturlig at idrettsanlegget, selv om det skal være kommunalt eid, planlegges og bygges sammen med skolen (Norconsult 2016). Den nye skolen i Tvedestrand skal dimensjoneres for 688 elever. Totalt nettoareal for den nye skolen er 9243 m2, ekskl. idrettsarealer. Idrettshallen har et nettoareal på 4439 m2. I tillegg kommer 587 m2 garasjer og kaldlager for skolen og 150 m2 garasje og kaldlager for det utendørs idrettsanlegget. Samlet bruttoareal for skoleanlegget ekskl. idrettsarealer er 13402 m2, eller 13989 m2 medregnet garasjer/kaldlager. Samlet bruttoareal for hele anlegget er beregnet til 19173 m2, eller 19910 m2 medregnet garasjer/kaldlager. Plassering ved Mjåvann syd for Tvedestrand sentrum har blitt vurdert som det beste alternativet. Området er stort nok, ligger relativt nær Tvedestrand sentrum, og i en naturlig utviklingsakse for kommunen. En ny vei mellom Grenstøl/ny E18 og fv 410 vil gi god adkomst til en fremtidig skole og områdene mellom Tvedestrand vest og Kilsundområdet i Arendal kommune. Tomten ligger mellom fv 410 og Mjåvann, vest for Gladstaheia. Topografisk er området småkupert i den nordlige delen, mens den søndre er dominert av Bronsbunapen, som er en kolleformasjon med største høyde ca 103m. Det er mulig masseunderskudd i området. Området ligger i en naturlig bolig-/utviklingsakse for Tvedestrand kommune, og etablering av en videregående skole her vil bidra positivt til å stimulere en slik utvikling. Området har relativt god nærhet til sentrum. De fleste elever vil nok likevel ta buss til skolen siden skolen rekrutterer elever fra et stort område. Fylkeskommunen har inngått avtale med grunneier om kjøp av en tomt på hele 145 daa. Areal på den nordlige og best egnede delen av tomten er på i overkant av 50 daa. Kart over tomt og nærområde er vist nedenfor. For å unngå en vesentlig økt transportbelastning på fv 410 gjennom sentrum, planlegges det også en ny tverrforbindelse mellom E18/Grenstøl og fv 410. Første del av denne forbindelsen (kryss/deponi) etableres i forbindelse med E18, slik at gjenstående lenke vil være på ca 1,5 km. Planområdet for tiltaket er vist i oversiktskartene på neste side. 7

Figur 1. Planområde, oversiktskart. Figur 2 Planområdet, detaljkart. Rødt felt er skole- og idrettsareal. Grått areal indikerer planlagt vegtrasé. Lommer på begge sider av vegen er avsatt til landbruks- natur og friluftsformål. Kilde: Statens vegvesen. 8

3 METODE Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 712 fra Statens vegvesen. Verdiskalaen som er brukt, går fra ingen relevans, via liten, middels og til stor verdi for temaet. Omfanget, dvs. graden av påvirkning, er vurdert etter en femdelt skala - fra stort og middels negativt omfang, lite/ikke noe omfang, til middels og stort positivt omfang. Som støtte for vurderingene er det vist til kriteriesett fra Håndbok 712. Det ble gjennomført feltbefaring/intervju i utredningsområdet av Pål Alvereng og Helge Fjeldstad (utreder på naturmangfoldtemaet) 25.05.2016. 9

4 JORDBRUK I PLANOMRÅDET 4.1 Verdivurdering Jordbruksarealene befinner seg i hovedsak sentralt i planområdet. Arealene er små i størrelse, mindre enn det som er vanlig i regionen. Det er ingen sammenhengende store områder med dyrka mark innenfor utredningsområdet. Det er ikke foretatt detaljert jordsmonnkartlegging innenfor planområdet. Arealtilstanden fordeler seg slik: Fulldyrka jord: Innmarksbeite: 12,2 dekar 11,3 dekar Kommunen har registrert jordbruksarealer på 3 bruk innenfor undersøkelsesområdet, men ingen av dem har søkt om produksjonstilskudd eller arealtilskudd de siste 3 årene (Sætra, pers. med.). Arealene på Sveiningen, sentralt i planområdet, blir ryddet og holdt i hevd som landskapspleie, og arealer som er registrert som fulldyrka, fremstår delvis som plenareal i dag. Planen er å så til med viltbeite fra 2017 (Haagensli, pers. med.). Ved Gladstad har det ikke vært næringsmessig drift på jordbruksarealene på om lag 30 år, og de brukes nå sporadisk kun til beite for hobbyhest (Gladstad, pers. med.). Figur 3. Gjengroende arealer sør for Gladstadtjern. I arealoversikten er dette registrert som fulldyrka areal. 10

Figur 4. Ryddet areal ved Sveiningen som planlegges tilsådd med viltbeite. Arealene pleies for å holde landskapet åpent, men det drives ikke næringsmessig jordbruksproduksjon på dem. De er i kartbasen registrert som fulldyrket areal. Figur 5. Innmarksbeite ved Gladstad. Dette framstår som beite for hobbyhest, og det foregår ikke næringsmessig produksjon på arealene. 11

Figur 6 Arealfordeling i undersøkelsesområdet. Kartet er utformet av Miljøfaglig Utredning AS. Kartgrunnlag: Kartverket. Utenom de arealene som er registrert som dyrkingsjord, finnes det muligheter for nydyrking innenfor utredningsområdet bare på små og spredte arealer, jfr. Figur 7. 12

S$*8-K;PA-BH)-&9-/$8,-./0$0*79F-4/.,;PA-BH)-&9-/.-F)-B.-,F./-'/7B-)58-9*($00.7H)-.E47F4)-.)%.-;P.%5$7 95.-%)EE.-/.)-.)%.-(9-H4/.(8%%/A-B)&9-/9*$00F)-B7H.$,.;1-.)%.,(9-/.0E%)0%)*,.5.*,-)7..0.-,.*0.,$.0H%4*-4 ()-*.:9*7B9%.)-.)%.,.-,.*0.,$*-47B-)58-;D$%/.`5.*,-)7f9*7B9%.,9F,a_2,),.075.*5.7.0;D)-,*-800%)*_D)-,5.-B.,; W9-/H-8B7)-.)%.0.$00.0(9-8,-./0$0*79F-4/.,H.7,4-)5H4/.(8%%/A-B)&9-/:$00F)-B7H.$,.79F 79F.-/A-BH)-,9*$00F)-B7H.$,.79F$BB..-/A-BH)-,;1-.)%.0..-$F$/%.-,$/7F4:,$%/.%7*9/, 80/.->M/.B)-:09.79F,-.BB.-0./5.-/$.0;Z.-/$.07.,,.7,$%B2))%#&; T$,.0 #$//.%7 2,9-4.2 Omfangsvurdering Z.*,-)7..05$%H.7%)*%.**.%$,,(8%%/A-B)&9-/9*09.$00F)-B7H.$,.%)0*7S5Q>=; P.,.-B805.*,-)7f.079F5$%(9-4-7)B.)-.)%H.7%)*E4&9-/H-8B7)-.)%.-;1-.)%H.7%)*.,.-H.-.*0., 4H%$7%$B_ S8%%/A-B.,&9-/_ >:?/.B)- 600F)-B7H.$,._ Q:Q/.B)- 60*.0)5)-.)%.0..-$H-8B,$%0R-$0*7F.77$*/-$(,E-;$/)*;2F4:(-)*F.0,)-$7B.)-.)%.-F.//A-BG H)-&9-/79F*-.07.-F9,S5Q>=:5$%*4,)E,$(9-H$0/.%7.F./&87,.-$0*9*9EE-87,$0*)55.*,-)G 7..0;1--90/.-$0*5$%$BB..0/-.75.7.0,%$*; C$%,)B.,79F()0*58-/.-.745R-.B2))%#&9%6('2$'- >"

4.3 Konsekvensvurdering Gitt middels verdi og middels omfang, vurderes konsekvensgraden i forhold til jordressursene å være middels negativ. 14

5 SKOGBRUK I PLANOMRÅDET 5.1 Verdivurdering Mesteparten av utredningsområdet er skogdekt areal og fordeler seg som følger på treslagssammensetning (prosentandel av utredningsarealet er angitt i parentes): Barskog: 461 dekar (52,7%) Lauvskog: 13 dekar (1,5%) Blandingsskog: 260 dekar (29,7 %) Analyse av arealfordeling på bonitetsklasser gir følgende resultat: Høy bonitet: 392 dekar (44,8 %) Middels bonitet: 290 dekar (33,1 %) Lav bonitet: 50 dekar (5,7 %) Impediment: 26 dekar (3,0 %) Ikke-tresatt areal: 118 dekar (13,5 %) Terrenget i området er delvis kupert, men en god del av utredningsområdet har nokså normale driftsforhold for regionen. Med utgangspunkt i kriteriesettet i metoden i Håndbok v712 (Statens vegvesen 2014), vurderes verdien av skogbruksarealene i utredningsområdet å være middels. Denne verdien har disse kriteriene i kriteriesettet. - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold. 5.2 Omfangsvurdering Beregninger av hvilke skogsverdier som går tapt gjennom arealbeslag til tomt og veg, viser følgende resultat (Tabell 1): Tabell 1. Beregnet beslag av skogsarealer for henholdsvis planlagt skoletomt og vegtrasé, fordelt på treslag. Tomt Veg Barskog 85 dekar 47 dekar Lauvskog 0 dekar 3,6 dekar Blandingsskog 0 dekar 69 dekar 15

Analyse av arealfordeling på bonitetsklasser, gir følgende resultat (Tabell 2): Tabell 2. Beregnet beslag av skogsarealer for henholdsvis planlagt skoletomt og vegtrasé, fordelt på boniteter. Tomt Veg Høy bonitet 73 dekar 53 dekar Middels bonitet 12 dekar 49 dekar Lav bonitet 0 dekar 16 dekar Impediment 0 dekar 5 dekar Ikke tresatt areal 0 dekar 13 dekar Figur 8. Arealoversikt med tomt og vegtrasé inntegnet. Kartet er utformet av Miljøfaglig Utredning AS. Kartgrunnlag: Statens vegvesen (plan) og Kartverket. 16

Bortfall av skogsareal på høy bonitet er på 126 dekar, om lag 14 % av hele utredningsarealet. Dette er i hovedssak barskog. Virkningen er direkte, det vil si permanent beslag av skogssareal. Det planlegges etablert flere areal på begge sider av tverrforbindelsen, regulert til landbruks- natur og friluftsformål, noe som gir mulighet for tømmerlevering ved den nye vegen. Dette vil for de nærmeste skogsteigene bedre tilgjengeligheten. Omfanget vurderes å være middels negativt. Figur 9. Ung produksjonsskog sentralt i utredningsområdet 17

Figur 10. Vest for Heståsen er det nylig avvirket en god del skog. 5.3 Konsekvensvurdering, skogbruk Skogsarealene i utredningsområdet er vurdert å ha middels verdi og påvirkningen (omfanget) av tiltaket er vurdert å være middels negativ. Konsekvensgraden blir følgelig middels negativ. 18

6 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK For å opprettholde praktisk drift på gjenværende skogsarealer, er det meget viktig at den nye tilførselsvegen får tilstrekkelig med avkjøringer og muligheter for opplastingsplasser for skogsvirke. Med de reviderte planene, datert 08.09.2016, ser dette ut til å være løst. 19

7 KILDER 7.1 Skriftlige kilder Landbruks- og matdepartementet 2016. Oppfølging av nasjonal jordvernstrategi. Brev til kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene, datert 08.03.2016. 2 s. Norconsult 2016. Funksjons- og romprogram. Ny videregående skole i Tvedestrand. Utarbeidet 10. september 2015. Revidert 13. mars 2016. 117 s. Statens vegvesen 2014. Konsekvensanalyser. Håndbok v712. Stortingsprop. 127 S 2014-2015. Jordbruksoppgjøret 2015 - endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. (nasjonal jordvernstrategi). 7.2 Muntlige kilder Navn Hans Magnus Sætra Lars Haagensli Andre Gladstad Organisasjon/rolle Tvedestrand kommune / Landbruksrådgiver, landbrukssjef Grunneier, Sveiningen Grunneier, Gladstad 20

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: " Kartlegging av biologisk mangfold " Kartlegging av landskap og landskapsanalyser " Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk " Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder " Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) " FoU-virksomhet " Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: www.mfu.no Org.nr.: 984 494 068 MVA