DEPONERING AV ALUNSKIFER I DEPONI FOR ORDINÆRT AVFALL SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE NR. 2009.121.T TIL VIRKSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR NOAHS ANLEGG PÅ LANGØYA JUNI 2016 1
Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Informasjon om virksomheten... 4 3 Omsøkt endring... 6 4 Bakgrunn... 7 5 Deponier for ordinært avfall... 8 6 Om alunskifer... 9 7 Deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall... 10 7.1 Generelt... 10 7.2 Tiltak for å forhindre forvitring... 10 7.3 Tiltak for å håndtere radioaktivitet... 11 7.4 Utviklingsarbeid... 12 8 Kontroll og overvåkning... 13 9 Konsekvenser... 14 9.1 Utslipp... 14 9.2 Risiko for uønskede hendelser... 14 9.3 Kapasitet og levetid... 15 9.4 Natur- og kulturmiljø... 15 9.5 Samfunnsmessige forhold... 16 10 Avveining av fordeler og ulemper... 17 2
1 Sammendrag NOAH AS søker om tillatelse fra Miljødirektoratet og Statens strålevern til deponering av alunskifer i deponier for ordinært avfall på Langøya. Så langt har alunskifer, selv om det er klassifisert som ordinært avfall, blitt deponert i deponi for farlig avfall pga. sine syredannende egenskaper. Med bakgrunn i økt kompetanse om alunskifer generelt og om deponering av alunskifer spesielt, ønsker NOAH med denne søknaden å åpne for deponering av alunskifer i deponier for ordinært avfall i samsvar med NGIs dokument «Deponering av syredannende bergarter. Grunnlag for veileder.» (NGI, 2015-05-12). Samtidig ber NOAH om at tillatelsen til bruk av alunskifer til konstruksjonsformål i deponiet for farlig avfall opprettholdes og at tidsbegrensningen for dette fjernes. Det er knyttet to forurensningsaspekter til mottak og deponering av alunskifer; det ene er forvitring med frigivelse av syre og tungmetaller når den eksponeres for luft og vann, det andre er at den kan være en kilde til radioaktiv stråling. Den nye veilederen ivaretar utfordringene som er knyttet til alunskifer og underbygger våre egne erfaringer med mottak og håndtering av alunskifer, samt pågående studier med bruk av forskjellige alkaliske avfallsmaterialer til stabilisering og nøytralisering av alunskiferen. I tillegg til kjemisk nøytralisering, legges det opp til at alunskiferen skjermes fra inntrengning av vann og oksygen. Dette ivaretas i en tørr celle og beskrives nærmere i søknaden. Alunskifer kan inneholde varierende mengde uran og dens datternuklider. I mottaksfasen når forvitring av alunskifer skjer, vil uran og dens døtre kunne frigis til vannfasen. Prosessvannet har god renseeffekt på disse nuklidene og de felles ut i gipsen i deponiet. Radon er en kortlivet gass som i liten grad diffunderer ut av alunskifercellen, og de mengder som slippes ut av deponiet, vil være små og fortynnes raskt i friluft. Radon utgjør således ingen fare i et deponiperspektiv. Deponeringsmetoden som beskrives i søknaden vil hindre inntrengning av vann og luft til de deponerte alunskifermassene. Samtidig reduseres stråling fra massene til tilnærmet null og utslippet til sjø holdes innenfor tillatte grenser. Etter at deponiet er tildekket iht. avslutningsplanen, vil det ikke være mulig å detektere stråling fra deponicellene med alunskifer. Risikovurderinger har ikke avdekket uheldige miljø- eller helsemessige konsekvenser ved behandling og deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall på Langøya. Tillatelsen fra Statens strålevern gir en grense for mottak av radioaktivt avfall på totalt 100.000 tonn pr. år, og reflekterer hvor mye alunskifer som kan mottas ut fra et strålevernfaglig ståsted. Det søkes ikke om endring av denne grensen. Grensen for mottak av alunskifer vil derfor med de omsøkte endringene i praksis bli 100.000 tonn pr. år regnet som gjennomsnitt over 5 år. En spesifisert mengdebegrensning for alunskifer i tillatelsen fra Miljødirektoratet anses derfor unødvendig. 3
2 Informasjon om virksomheten Tabell 1 Bedriftsinformasjon Bedrift NOAH as Navn Adm. dir. Carl Hartmann Beliggenhet Langøya, Breiangen Vest Postadresse Postboks 317, 3081 Holmestrand Offisiell e-postadresse post@noah.no Kommune og fylke Re kommune, Vestfold Org. Nr. 984 902 980 Gårds- og bruksnr. Gnr 8. Bnr 1 UTM-koordinater NACE-kode og bransje NOSE-kode(r) Kategori for virksomheten Antall ansatte Ca. 70 38.21 Behandling og disponering av ikke-farlig avfall 38.22 Behandling og disponering av farlig avfall. 38.320 Sortering og bearbeiding av avfall for materialgjenvinning 109.07.00 Fysisk-kjemisk og biologisk avfallsbehandling (annen avfallsbehandling) 5.1 Anlegg for disponering eller gjenvinning av farlig avfall 5.2 Anlegg for deponering av ordinært uorganisk avfall Tabell 2 Kontaktinformasjon Navn Kjetil Hansen Tittel Myndighetskontakt Telefonnr. 33 09 95 00/ 966 27 923 E-post kjetil.hansen@noah.no Tabell 3 Aktuelle lokalaviser (for eventuell kunngjøring) Navn Adresse Jarlsberg Avis Postboks 303, 3081 Holmestrand Tlf. 33 09 90 00 Tønsberg Blad Postboks 33, 3101 Tønsberg Tlf. 33 37 30 00 Drammens Tidende Postboks 7033, 3007 Drammen Tlf. 32 20 40 00 4
Tabell 4 Liste over særlig berørte og aktuell høringsparter (naboer, velforeninger etc) Navn Kontaktperson Telefonnr. E-post Re kommune Rådmannen 33 06 10 00 postmottak@re.kommune.no Holmestrand Rådmannen 33 06 41 00 postmottak@holmestrand.kommune.no kommune Sande kommune Rådmannen 33 78 70 00 postmottak@sande-ve.kommune.no Svelvik kommune Rådmannen 33 78 01 00 postmottak@svelvik.kommune.no Fylkesmannen i Fylkesmiljøvernsjefen 33 37 10 00 fmvepost@fylkesmannen.no Vestfold Vestfold Fylkesrådmannen 33 34 40 00 firmapost@vfk.no Fylkeskommune Holmestrand Bys Steinar Seland 33 05 52 95 selsmith@hotmail.no Vel Naturvernforbundet i Terje 33 31 33 42 vestfold@naturvernforbundet.no Vestfold Gustafson Bellona Olaf Brastad 23 23 46 00 info@bellona.no 5
3 Omsøkt endring Med referanse til Forurensningslovens 18, pkt. 5 søker NOAH AS om endring av gjeldende tillatelse fra Miljødirektoratet, slik at alunskifer kan deponeres i deponier for ordinært avfall på Langøya i samsvar med NGIs dokument «Deponering av syredannende bergarter. Grunnlag for veileder» som er utarbeidet på oppdrag fra miljømyndighetene. Tidsbegrensningen på mottak av alunskifer til deponi for farlig avfall gitt i tillatelsen fra Miljødirektoratet søkes fjernet. Den omsøkte endringen vil gi en mottaksramme på inntil 100.000 tonn alunskifer pr. år beregnet som et gjennomsnitt over 5 år som regulert i tillatelsen fra Statens Strålevern. Ved endring av behandlingsløsning for alunskiferen til deponering i deponi for ordinært avfall, vil mengden alunskifer reguleres av tillatelsen for mottak av ordinært avfall, men begrenses av tillatelsen fra Statens strålevern. Kommentar Omsøkt endring kan enklest innarbeides i tillatelsen fra Miljødirektoratet ved at alle spesialreguleringer knyttet til alunskifer i gjeldende tillatelse fjernes og erstattes med relevante krav til deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall i samsvar med Miljødirektoratets utkast til veileder om deponering av syredannende bergarter. Alunskifer vil, på linje med annet ordinært avfall, kunne bli brukt til konstruksjonsformål i deponier for farlig avfall, se pkt. 1.1 Rammer for virksomhetet i gjeldende tillatelse. 6
4 Bakgrunn NOAH driver behandlingsanlegg og deponier for uorganisk farlig og ordinært avfall på Langøya. Virksomheten foregår i samsvar med tillatelser fra Miljødirektoratet og Statens Strålevern. Finansiell sikkerhet for avslutning og etterdrift er etablert. I følge gjeldende tillatelse fra Miljødirektoratet kan 50.000 tonn alunskifer (gjennomsnitt over 5 år) årlig deponeres i gipsen i deponi for farlig avfall. I tillegg fikk NOAH i januar 2016 en engangstillatelse for 2016 til å ta imot 64.000 alunskifer utover det årlige mottaket. Alunskifer er i utgangspunktet klassifisert som ordinært avfall, men på grunn av sine syredannende egenskaper har NOAH og miljømyndighetene så langt ønsket deponering med stabilisering i gipsen i deponi for farlig avfall. Kravet om deponering i deponi for farlig avfall er satt for å unngå skadelig avrenning fra alunskifer som følge av syredannelse, mens mengdebegrensningen er satt med utgangspunkt i avfallspolitiske vurderinger. Fra april 2015 har Miljødirektoratet satt som krav at alunskifer ved deponering i deponi for farlig avfall kun skal brukes til konstruksjonsformål i deponiet. NOAHs behov for alunskifer til dette formålet er i ferd med å dekkes. Fremtidig behov for alunskifer til konstruksjonsformål vil ikke dekke markedets etterspørsel på sikt. Tillatelsen fra Statens Strålevern fastsetter også at alunskifer skal deponeres i deponi for farlig avfall. Tillatelsen åpner for årlig mottak av inntil 100.000 tonn radioaktivt avfall. I denne tillatelsen er det satt utslippskrav som ivaretar strålefare knyttet til alunskifer. Deponering av alunskifer i deponi for farlig avfall ble valgt fordi det på tidspunktet da tillatelsen ble gitt, forelå begrenset erfaring med håndtering og deponering av alunskifer, og deponering av alunskifer i gipsen ble ansett som en meget god og sikker løsning. I dag er forholdet vesentlig endret. Deponering i gips er fremdeles et godt alternativ, men både myndigheter og NOAH har opparbeidet erfaring og ny kunnskap om alunskifer som tilsier at andre løsninger også kan være aktuelle. Det foreligger nå et forslag til veiledere for klassifisering og deponering av syreproduserende bergarter. Deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall vil kunne gjennomføres i samsvar med NGIs dokument «Deponering av syredannende bergarter. Grunnlag for veileder». Dette åpner for deponeringsløsninger i deponi for ordinært avfall på Langøya med god kapasitet til å møte fremtidige behov. Siden tillatelsen fra Miljødirektoratet så vel som tillatelsen fra Statens Strålevern fastsetter at alunskifer skal deponeres i deponi for farlig avfall, er det nødvendig med endring av tillatelsene før alunskifer kan deponeres i deponi for ordinært avfall. 7
5 Deponier for ordinært avfall På Langøya er det for tiden ett aktivt deponi for ordinært avfall. Det er plassert over deponi for farlig avfall (gipsdeponiet) i Nordbruddet. Restkapasiteten for dette deponiet er på 1.250.000 m 3. Om noen få år vil det på tilsvarende måte bli etablert et deponi for ordinært avfall med kapasitet på 2.000.000 m 3 over deponi for farlig avfall i Sydbruddet. I eksisterende deponi for ordinært avfall på Langøya er dagens mottak hovedsakelig basert på saneringsprosjekter i form av forurenset jord og sediment, bunnaske fra forbrenningsanlegg og uorganisk ordinært avfall fra diverse skandinavisk industri. Mye av avfallet som mottas til ordinært deponi representerer løpende kontrakter på alkaliske avfallsmasser som egner seg godt til samdeponering med og stabilisering av alunskifer. Det vil være anledning til å etablere egne celler for alunskifer i deponi for ordinært avfall i Sydbruddet så vel som i Nordbruddet. Mottaket av alunskifer vil være begrenset av tillatelsen fra Statens strålevern som setter en øvre grense for mottak av radioaktivt avfall på 100.000 tonn pr. år regnet som gjennomsnitt over 5 kalenderår. 8
6 Om alunskifer Alunskifer, eller reaktiv syredannende skifer, inneholder mye jernsulfid (FeS 2, pyritt). I kontakt med oksygen forvitrer den, og jernsulfid oksideres slik at svovelsyre dannes. Prosessen går raskere og vil til dels være uavhengig av oksygen ved lav ph. Skiferen inneholder også en del tungmetaller herunder uran, og disse elementene vil frigis i en eventuell forvitringsprosess. Prosessen frigir varme hvis den får utvikle seg, og dersom temperaturen får bygge seg opp tilstrekkelig, kan selvantenning skje. For å hindre forvitring må kontakt med oksygen i luft og friskt vann unngås. Deponering i stillestående vann eller tildekking med masser med lav permeabilitet er begge anbefalte løsninger. Alunskifer har ingen lukt. Alunskifer kan inneholde varierende mengde uran avhengig av lokalitet. Ved radioaktiv nedbryting av uran dannes bl. a. radon. Avfallet må derfor håndteres i samsvar med tillatelse gitt av Statens Strålevern. Det er således knyttet to forurensningsaspekter til alunskifer: Forvitring med frigivelse av syre og tungmetaller som ivaretas av Miljødirektoratet Begrenset stråleaktivitet som ivaretas av Statens Strålevern Alunskifer er klassifisert som ordinært avfall med EAL-nummer 17 05 04. 9
7 Deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall 7.1 Generelt Geologien på Langøya er godt egnet for etablering av deponi. Berggrunnen av kalkstein har naturlig lav permeabilitet, og kalksteinens egenevne til å løse seg opp og felle ut igjen i eventuelle sprekker gjør den til en naturlig god barriere. I det følgende beskrives: 1. Tiltak for å forhindre forvitring 2. Tiltak for å håndtere radioaktivitet 3. Utviklingsarbeid 7.2 Tiltak for å forhindre forvitring Tiltak for å stoppe syredannende reaksjoner vil i hovedsak være rettet mot å minimere kontakt mellom de deponerte massene og oksygen, samt kontrollere kontakten med vann. Veilederen foreslår to måter å deponere alunskifer på. Den ene utnytter den lave diffusjonshastigheten til oksygen i stillestående vann, mens den andre fokuserer på å benytte en tildekning som hindrer inntrengning av oksygen. Metoden som beskrives i det følgende, fokuserer på å unngå forvitring ved å hindre oksygentilgang og å kontrollere ph. Dette gjøres ved å samdeponere alunskifer med basiske avfallsmasser tørt, der vann og luftinntrengning hindres med et tettelag med lav permeabilitet. Det er viktig at alunskiferens eksponeringstid for luft og vann før endelig tildekking gjøres så kort som mulig. Alunskiferen vil derfor tildekkes så raskt som mulig, og senest tre måneder etter mottak, se også utkast til veileder fra Miljødirektoratet. Cellene som avsettes til alunskiferdeponering, vil tilpasses leveransene vi mottar. I perioder vil mottaket av alunskifer kunne bli flere tusen tonn per uke, mens det i andre perioder vil dreie seg om et fåtall lastebillass per måned. Størrelsen på deponicellen tilpasses slik at perioden før tildekking blir kortest mulig. Ved deponering tilføres alunskifer basiske masser som er tilpasset mengden alunskifer og dens egenskaper. Alunskifer deponeres lagvis med basiske masser og komprimeres fortløpende for å redusere porestørrelse, slik at tilgjengelig oksygen begrenses til et minimum. Hvis massene allerede er forvitret, må overskuddet av basisk materiale økes for å sikre nøytralisering og dermed unngå lav ph. Behovet for alkaliske masser beregnes og fastsettes ut fra laboratorieanalyse av mottatt alunskifer. Ved forvitret alunskifer økes basetilskuddet tilsvarende. Basetilskuddet økes enten ved økt mektighet på laget med basiske masser, se figur 1, eller ved å anvende en sterkere base. På denne måten unngås lav ph. For å skjerme massene fra inntrengning av vann skal alunskifer og samdeponerte basiske masser komprimeres fortløpende. Alunskifer deponeres i celler med maksimalt 2 meter tykkelse før den tildekkes med basisk materiale med en mektighet på ca. 0,5 meter. Cellene avsluttes med en overdekking med avfall som ivaretar forslag til ny veileders anbefaling til permeabilitet (k < 1x10-8 m/s). Tykkelsen på topplaget i cellen avhenger av type materiale som anvendes, men bør være i størrelsesorden 0,5 meter. Hvis det på løpende mottak blir begrensning i tilgang på masser med egnet permeabilitet, vil NOAH benytte leire som oppfyller kravet, alternativt benyttes syntetisk tetningsmembran av polyetylen eller polypropylen. I bunnen på cellen der alunskifer deponeres, legges et mektig lag med basiske masser. Prinsippskisse av oppbygging av cellen er gitt i figur 1. 10
Figur 1. Konstruksjon av alunskifercelle NOAH har et omfattende måleprogram på avrenning fra de forskjellige delene av deponiene på Langøya, og eventuell sur avrenning fra områdene med deponert alunskifer vil derfor oppdages. Teori og tidligere erfaringer viser at de fleste tungmetaller som løses fra alunskiferen ved forvitring feller ut ved basiske ph. Noen få ioner, som sulfat og uran, gjør ikke dette i samme grad, og kan derfor normalt brukes som indikatorer på at forvitring foregår. Kildene til sulfat i deponiene på Langøya er derimot mange, slik at sulfat ikke er egnet som indikator her. Sigevann fra ordinært deponi går via ringdrenering til deponi for farlig avfall og renses før det slippes til sjø. Hovedprosessen i avfallsbehandlingen på Langøya gir et basisk og reduktivt prosessvann rikt på kalsium, som fører til at tungmetaller, sulfat og uran effektivt felles ut. Utslippsvannet analyseres jevnlig for relevante parametere. Ved avslutningen av deponi for ordinært avfall skal topptettingen i følge Avslutnings- og etterdriftsplanen for deponiene ha en permeabilitet tilsvarende k = 1x10-9 m/s. Således sikres deponert alunskifer med to fysiske toppbarrierer. Mottak av alunskifer til deponiet for ordinært avfall vil som i dag hovedsakelig skje med skip og vil ikke føre til at støygrensene blir brutt. 7.3 Tiltak for å håndtere radioaktivitet Alunskifer har et naturlig forhøyet nivå av uran/radium sammenliknet med de fleste andre bergarter, og det er dette som gjør at alunskifer avgir radioaktiv stråling. En overdekking med mineralske masser på 1-2 meter vil hindre all form for direkte stråling til omgivelsene. I tillegg til tettesjiktet på 0,5 meter som hindrer inntrengning av vann (ref. fig. 1), vil cellen overdekkes med mineralske masser i en mektighet på minimum 2 meter før deponiet for ordinært avfall avsluttes. Samlet gir dette en overdekning med minimum 5 meter mektighet. På sikt vil uran, som de andre tungmetallene, forbli i alunskiferen når oksygentilgang og vanngjennomstrømning av massene forhindres. Betingelsene for nedbrytning av uran og økt stråleaktivitet i utslippsvannet fra cellen vil derfor ikke være tilstede i deponiet. Innholdet av uran varierer fra et alunskiferområde til et annet og utslippet av radon vil variere tilsvarende. Radon foreligger som gass som fortynnes raskt i friluft. Strålingen fra radon representerer derfor verken et helse- eller miljøproblem i åpent terreng. NOAH har i tillatelse fra Statens Strålevern lov til å deponere 100.000 tonn radioaktivt avfall per år inkludert alunskifer i deponi for farlig avfall. Ut fra et strålingsperspektiv vil ikke 11
deponering i deponi for ordinært avfall være annerledes enn deponering i deponi for farlig avfall. NOAH anser derfor at deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall i stedet for deponi for farlig avfall ikke bør føre til endring i rammen for mottak av radioaktivt avfall. Institutt for energiteknikk (IFE) har på oppdrag fra NOAH beregnet doseraten i en avstand 10 meter over deponert alunskifer uten tildekning på Langøya. Doseraten er svært lav, og med tildekningsmasser vil doseraten være tilnærmet null, dvs. ikke målbar stråling fra deponiet. Tilsvarende er det utført beregning av stråledoser ved et tenkt uhell med lastebiltransport av alunskifer (ref. dok. «Stråling fra alunskifer» 26-5-2015). 7.4 Utviklingsarbeid NOAH har pågående kolonneforsøk der flere typer alkaliske avfallsmasser er samdeponert med alunskifer for å se på mulige effekter som kan bidra til en sikker deponering. Forsøkene utføres på en slik måte at resultatene akselereres sammenliknet med en normal deponering. Parallelt med kolonneforsøkene er det etablert en utendørs testcelle som eksponeres fritt for luft og vann i den hensikt å framprovosere en forvitringsprosess. Testene vil gi verdifull kunnskap om bruk av ulike alkaliske avfallsfraksjoner og deres bufferegenskaper, eventuelt om uheldige reaksjoner oppstår. Testprogrammene ble startet sommeren 2015, og i perioden som er gått viser kolonnetestene at ph er stabil, og at forvitringen foregår sakte. Resultatene fra de akselererte studiene vil etter hvert kunne understøtte NOAHs valg av tekniske løsninger, og bidra til å optimalisere deponiløsningen. NGI har på oppdrag for Miljødirektoratet utarbeidet et utkast til ny veileder for identifisering og karakterisering av syredannende bergarter. Utkastet gir byggherrer, konsulenter, entreprenører m.fl. retningslinjer for å kunne karakterisere potensielt syredannende bergarter, inklusiv alunskifer. NOAH vil legge kundens basiskarakterisering til grunn for mottak av alunskifer og planlegger håndtering og valg av tiltak ut i fra informasjonen som fremkommer av karakteriseringen. 12
8 Kontroll og overvåkning NOAHs kontrollregime består av følgende hovedelementer: Forhåndsvurdering, der det vurderes hvorvidt den aktuelle alunskiferen kan godkjennes for mottak. Forhåndsvurderingen danner grunnlag for valg av deponeringsmetode, fastsettelse av senere kontroller og avtale med avfallsleverandør. Vurderingen er basert på basiskarakterisering fra kunden i samsvar med ny veileder og Avfallsforskriftens kap. 9 Deponering. Mottakskontroll: Visuell kontroll og uttak av prøve for laboratorieanalyse av hver leveranse for å fastslå om avfallet er i samsvar med forhåndsvurdering. Kontroll i deponiet: Kontroll av mulig forvitring og stråleaktivitet i samsvar med fastsatt kontrollprogram. Utslippskontroll: For å verifisere samsvar med krav gitt i tillatelse fra respektive myndigheter. Resipientundersøkelser: Gjennomføres i samsvar med program fastsatt av respektive myndigheter. Resultater rapporteres til myndighetene. Ved forhåndsvurderingen får hvert alunskiferprosjekt tildelt et G-nummer som alle mottak fra prosjektet/lokaliteten koples til. G-nummeret er entydig for alunskiferen fra prosjektet/ lokaliteten. Som verktøy i forhåndsvurderingen er det utarbeidet både en beskrivelse av behandlingsprosesser (PRO700) og en spesifikasjon med kriterier (PRO701). Sistnevnte oppsummerer krav gitt i tillatelsen, Avfallsforskriften, veileder for syredannende bergarter, samt interne krav. NOAH har et omfattende måleprogram der vannstrømmer og vannforekomster på Langøya overvåkes. Om det skulle inntreffe uønskede forandringer i alunskiferen, vil dette oppdages gjennom måleprogrammet. Det utføres regelmessige kontrollmålinger av stråling fra radioaktive nuklider i avrenningsvann, samt ph i alle vannforekomster. Ringdrenering og utslippsvann fra Langøya vil bli kontrollert og overvåket i mange år etter at deponidriften er avsluttet, og helt til det blir konkludert med at vannet er tilstrekkelig rent til å kunne slippes til sjø uten rensing. Oppfølging av bl.a. urankonsentrasjonen i utslippsvannet til sjø vil være en god indikator på at forvitring ikke foregår i cellene med alunskifer i deponiet for ordinært avfall. 13
9 Konsekvenser Siden alunskifer legges i separate celler adskilt fra det øvrige avfallet i deponiet, vil det ikke bli endringer i avfallssammensetningen utenfor cellene. 9.1 Utslipp Til luft (på kort og lang sikt) Det vil ikke skje gassdannelse fra alunskifer utover dannelse av radon. Radon fortynnes raskt i friluft og medfører ingen helsefare. Vår erfaring og beregninger viser at det ikke foreligger helsefare for utførende personell, verken før, under eller etter at deponicellen er avsluttet. Eventuell støving fra alunskifer forhindres ved rask tildekning. Tildekningen vil også redusere stråleaktiviteten fra massene til et svært lavt nivå, tilnærmet null. På lang sikt vil topptettingen av deponiet ytterligere redusere strålingen fra cellen slik at strålingen i etterbruksfasen vil være på linje med normal bakgrunnsstråling. Den geologiske membranen i topptettingen av deponiet vil redusere radongassutslippet til et minimum. Ref. tidligere innsendt Avslutnings- og etterdriftsplan for Nordbrudd-deponiet på Langøya. Til sjø/grunn (på kort og lang sikt) Etablert oppsamling og kontroll av sigevann fra deponi for ordinært avfall, vil i drifts- og etterdriftsperioden sikre med kontroll med utslippene fra deponicellene for alunskifer. Deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall vil ikke endre dagens utslippssituasjon. Det kan skje en kortvarig utlaking fra deponicellene for alunskifer før og umiddelbart etter tildekning på grunn av midlertidig oksygentilgang. Utslippet vil allikevel ikke overstige utslippstillatelsen fra Strålevernet, fordi de kjemiske forholdene i Langøyas prosessvann fører til utfelling av uran. En forvitring av alunskifer vil frigi tungmetaller inklusiv uran, men disse vil felles ut i prosessvannet og i renseanlegget. Etablering av fysiske barrierer og etterdrift i samsvar med Avfallsforskriftens kap. 9 vil sikre at deponeringen av alunskifer ikke endrer de langsiktige utslippene (i etterbruksfasen) fra Langøya, verken med hensyn på tungmetaller eller radioaktivitet. Deponering av alunskifer vil foregå i separate celler som i sin helhet innesluttes av det ordinære avfallsdeponiet i Nord- og Sydbruddet på Langøya. I tillegg til at selve deponicellene etableres med bunn-, side- og topptetting, vil det ordinære deponiet ivareta de samme funksjonene. En slik bunn- og sidetetting mer enn tilfredsstiller kravene i forslag til ny veileder. 9.2 Risiko for uønskede hendelser Det er utført en egen risikoanalyse for behandling og deponering av alunskifer i egen celle i ordinært deponi på Langøya. Følgende scenarier er identifisert som potensielle hendelser: 14
1. Fare for økt eksponering for radioaktiv stråling, før tildekking av masser 2. Fare for økt eksponering for radioaktiv stråling, etter tildekking med tette masser 3. Fare for redusert ph i prosessvannet 4. Fare for varmegang i alunskifer 5. Fare for økt eksponering fra radioaktiv stråling via støv fra alunskifer Alle beskrevne hendelser er vurdert til å være i laveste risikokategori, «Liten risiko». For scenariene 1, 2 og 5 har IFE på bestilling fra NOAH utført beregninger for risiko. Resultatene viser at strålingsaktiviteten er svært lav, og at den ikke vil gi noen form for helseskade. NOAH har tidligere vurdert mulige uønskede hendelse der en lastebil med alunskifer velter i Holmestrand. Rapporten konkluderer med at en slik hendelse ikke vil få noen helsemessige konsekvenser relatert til alunskiferen. Det er ikke identifisert andre potensielle ulykker som kan inntreffe ved håndtering av alunskifer. Tiltakene som gjøres i forkant, under deponeringen, samt tildekking ved avslutning av cellen, er tilstrekkelig for å redusere risikoen for senere forvitring, syredannelse og varmegang i scenario 3 og 4 til et minimum. Det er ikke identifisert uakseptabel risiko ved deponering av alunskifer i egne celler i ordinært deponi på Langøya 9.3 Kapasitet og levetid Gjenværende deponikapasitet for ordinært avfall på Langøya er 3 250 000 m 3 og planlagt levetid for deponiene er fram til 2028. Deponiet for farlig avfall har en forventet levetid fram til 2022. De omsøkte endringene vil gi en mottaksramme på inntil 100.000 tonn alunskifer pr. år beregnet som et gjennomsnitt over 5 år som regulert i tillatelsen fra Statens Strålevern. Ved utbygningsprosjekter i Oslo-området er det normalt behov for rask uthenting av utgravd alunskifer i løpet av en begrenset tidsperiode. Langøya er med sin gode mottakskapasitet og gode og miljøvennlige logistikk særlig egnet for mottak fra denne type prosjekter. Deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall vil sikre at Langøya kan betjene prosjektene i Osloområdet i den kommende tiårsperioden. Slik NOAH ser det fremtidige behovet for mottak av ordinært avfall, vil Langøya, selv med mottak av alunskifer, ha tilstrekkelig kapasitet for mottak av annet ordinært avfall fram til ca. 2028. Betingelsen om at alunskifer til deponi for farlig avfall kun skal benyttes som konstruksjonsmateriale og ikke oppta deponikapasitet som kan disponeres til farlig avfall, gjør at fremtidig mottak av alunskifer ikke påvirker levetiden for deponi for farlig avfall. I gjeldende tillatelse fra Miljødirektoratet har NOAH tidsbegrensninger på mottak av alunskifer til deponi for farlig avfall, ref. tillatelsens pkt. 1.1 Rammer for virksomheten. Det er NOAHs oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å opprettholde disse tidsbegrensningene når deponeringen av alunskifer flyttes fra deponi for farlig avfall til deponi for ordinært avfall, og alunskifer til deponi for farlig avfall kun benyttes til konstruksjonsformål. 9.4 Natur- og kulturmiljø Områdene som tas i bruk for deponering av alunskifer har allerede vært utnyttet til deponering av avfall i flere tiår. Virksomheten har kun hatt en marginal påvirkning på natur- 15
og kulturmiljø. Deponering av alunskifer vil ikke endre dette forholdet, ref. avsnitt om utslipp og risiko for uønskede hendelser. 9.5 Samfunnsmessige forhold Deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall i stedet for i deponi for farlig avfall, vil sikre god kapasitet for mottak av alunskifer fra byggeprosjekter i Osloregionen i den nærmeste tiårsperioden. For ordens skyld skal det nevnes at deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall ikke vil beslaglegge kapasitet som kan benyttes til deponering av farlig avfall. Deponiområdet som søkes benyttet til deponering av alunskifer er regulert til slikt formål, og tiltaket er heller ikke i konflikt andre offentlige planer. Deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall endrer ikke den totale mottaksrammen for deponiet, og fordeling på skip og lastebil (via ferge) forventes å bli som dagens mottak. Trafikkbelastningen vil derfor ikke bli endret som følge av at alunskifer deponeres i deponi for ordinært avfall. 16
10 Avveining av fordeler og ulemper Ved deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall som beskrevet over, vil NOAH oppnå en sikker deponering uten å belaste deponikapasitet for farlig avfall, og uten at det får negative konsekvenser verken for utslipp eller natur- eller kulturmiljø. NOAHs ledelse har gjennomgått og godkjent planer og metoder for deponering av alunskifer i deponi for ordinært avfall og konkludert med at deponering av alunskifer utover den alunskifer som trengs til konstruksjonsformål i deponi for farlig avfall, bør flyttes fra deponi for farlig til deponi for ordinært avfall. 17