Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt

Like dokumenter
KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON;

- Unrestricted. Rapport. Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer. Forfattere Johanne Arff Silje Forbord, Kristine B. Steinhovden

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

BIOLOGISKE FAKTORER I HAVBRUK DE USYNLIGE FARENE.

Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:

Akutten 3: Alge/manetangrep vs. evakuering har vi med oss historien?

Er noen lokaliteter spesielt utsatt for gjelleproblemer?

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

AGD-utvikling hos laks i tre anlegg i

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Systematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS

SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt

VELKOMMEN TIL ERFARINGSSEMINAR: HVA ER KRITISKE FAKTORER

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Big Data og Digitalisering i Havbruksbransjen. Lunsjmøte TEKNA Havbruk og Fiskehelse Karoline Skaar Amthor

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Effekter av lakselus-midler ut i miljøet. Hva vet vi så langt og hva gjør vi fremover? Ole Bent Samuelsen Ann-Lisbeth Agnalt

FISKEHELSE MILJØ TEKNISKE. Tromsø Svolvær Sortland Frøya Molde Kristiansund Ålesund Volda. Åkerblå. FoMas AS 37 % VFH AS 100 % Fiske-Liv AS 100 %

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Begroing et voksende problem: Løsningsretninger og kunnskapsbehov

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Lakselusrapport våren 2017

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Flatsetsund lusespyler

Teknologi og teknologibruk angår deg

Salinitet og sykdom. med fokus på AGD. AOS, Sandstad David Persson. Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Protokoll for bruk av rognkjeks

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

IMM-erfaringer. Har vi blitt bedre?

Miljøvennlige og rømmingsforebyggende tiltak

Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Rognkjeks: Biologi og behov

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Skjørtforbud fra 1.januar 2011

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Lakselusrapport sommeren 2017

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Kunnskap og erfaring med grønne konsesjoner

Litt grå i gjellene.

Beredskapsplan mot sykdom og massedød. Konsesjonsnumre: Godkjente lokaliteter: Kapasitet MORTENSNES STORE KUFJORD 10839

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Kystsoneplanlegging i Skjerstadfjorden. Fauske, Bodø og Saltdal kommune

Lakselus: Statusrapport 10

Lakselusrapport: Våren Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2015.

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Marine Harvest, Storstrompan

Risikovurdering norsk fiskeoppdrett

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Beredskapsplan for sykdom og massedød

Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning

Gode ideer som dukker opp!

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Resultat av miljø - undersøkingar i 2013 og litt rømmingsstatistikk

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/

Helsemøte Salmar. Foto: Roy Alapnes MarinHelse AS Klimamarin 2016

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Smittepress fra lakselus

Etter samråd med Mattilsynet medio januar 2018 (se stausrapport), ble bestillingen endret til:

Veileder til produksjonsområdeforskriftens 12

Lakselus: Kvartalsrapport nr 1

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Maskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Transkript:

Avlusing med hydrogenperoksid og miljøfaktorer FHF-prosjekt 901150 Johanne Arff Erfaringsseminar Hell 16. november 2016

Innhold Bakgrunn, problemstilling og mål Hva er gjort? H2O2 Miljøfaktorer Case-studier Data fra AQS Oppsummering

Bakgrunn Resistensutvikling hos lakselus Dobling i medikamentbruk fra 2013 til 2014 Økt bruk av hydrogenperoksid 3

Bakgrunn 4 Høsten 2013 var det tilfeller med "uforklarlige" tap av fisk i forbindelse med H2O2-avlusinger på Helgelandskysten Påvist potensielt skadelige alger/maneter i tilsendte prøver 2014-2015 "algeprøver" i forkant av avlusingsoperasjoner som en del av risikovurderingen MEN usikkerhet rundt "riktige" grenseverdier for ulike alger ved avlusing Andre miljøfaktorer kan også ha betydning for utfallet av avlusinger

Problemstilling Bidrar miljøfaktorer, inkludert alger og maneter, til økt risiko for tap under avlusingsoperasjoner med hydrogenperoksid? 5

Mål T S O2 FW vær og vind Øke kunnskapsnivået om miljøbetingelser som en ytre stressfaktor under avlusing med H2O2 Vurdere mulige risikoreduserende tiltak 6

Hva er gjort? 7 Arbeidsmøte Avlusingsoperasjoner Intervju av to driftsledere Logg fra badebehandlinger utført av AQS Planktonalgeforekomster Caselokaliteter Nasjonalt tilsynsprogram for algetoksiner i skjell Maneter/dyreplankton Ferskvannsavrenning (nve) Meteorologiske forhold (eklima) Litteraturstudier

H2O2 8 H2O2 er toksisk for laks Toksisitet øker med økende: Sjøtemperatur Eksponeringstid Observerte gjelleskader: «Sloughing» Hypertrofi Bleking Nekroser Behandling bør ikke gjennomføres når T > 14 C Gjelleskader kontraindikasjon på behandling med H2O2

Miljøfaktor - Planktonalger Hvordan stresser planktonalger fisken? Mengde/tetthet Eksponeringstid Eventuelle toksiner Gjelleskader 9

Miljøfaktor - Planktonalger Skadebilde gjeller: «Sloughing» Ødem Nekroser Oppsvulming primærlameller Sammenklumping av blodårer Økt slimproduksjon Foto: Johanne Arff, SINTEF 10

Miljøfaktor - Maneter Manetskader gjeller: Brannskader (nekroser) Misfarging/marmorering, Blødninger «Sloughing» Ødem Slipp av eosinofile granulære celler Foto: Karl Tangen, SINTEF 11

Miljøfaktor - Annet dyreplankton Gjelleskader er også påvist ved: Larvestadier av pigghuder Blåskjellyngel Tetting av gjeller: Ribbemaneter 12

Miljøfaktor - Reaktivt aluminium Fjordsystem i Hordaland I forbindelse med kraftig snøsmelting og vårflom Toksiske aluminiumsforbindelser Felles ut på fiskens gjeller Dødelighet 13

Case-studier - kriterier Både gode og dårlige erfaringer fra avlusing med H2O2 Gode rutiner for innsamling av miljødata God dokumentasjon før, under og etter avlusingsoperasjonen God kunnskap om fiskens helse forutfor avlusing, inkludert lusehistorikk og tidligere avlusingsoperasjoner Informasjon om algeforekomster Gjerne erfaring med både helduk/brønnbåt 14

Case-studier - bedriftsbesøk Strøm T S O2 Siktedyp Utforing Fiskehelse inkl. lusehistorikk, gjellescore/gjelleskader Annen relevant driftsinformasjon Alge-/manetforekomster Helduk/brønnbåt Trengningsdyp Konsentrasjon/dosering H2O2 Eksponering Dødelighet Antall avlusinger på lokaliteten 15

Casestudie 1 - fjordlokalitet Lokalitet A AGD-behandling høst 2014 Avlusinger: 2014: desember 2015: januar, mars, og juni Forhøyet dødelighet: Juni 2015 Lokalitet B Avlusinger: 2014: desember 2015: januar, mars 16

Casestudie 1 - fjordlokalitet 12000 Totalbestand planktonalger 10000 CD*1000 (celler/l) 8000 6000 4000 2000 Molde Fillan Oppdretter 1 Oppdretter 1 - utgang 0 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 Dagnr. 2015 17 Dagnr. 50 = 19.2; 75 = 16.3; 100 = 10.4; 125 = 5.5 ; 150 = 30.5; 175 = 24.6; 200 = 19.7; 225 = 13.8; 250 = 7.9; 275 = 2.10

Casestudie 1 - fjordlokalitet 300 250 Ferskvannstilførsel (m3/s) 200 150 100 50 0 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 Dagnr. 2015 18 Dagnr. 50 = 19.2; 75 = 16.3; 100 = 10.4; 125 = 5.5 ; 150 = 30.5; 175 = 24.6; 200 = 19.7; 225 = 13.8; 250 = 7.9; 275 = 2.10

Casestudie 1 - kystlokalitet 19 Lokalitet C AGD-behandling høst 2014 Avlusinger: 2014: desember 2015: mars, juli og august (kombi) Forhøyet dødelighet: juli 2015 (PD-utbrudd) August (PD) Lokalitet D AGD-behandlinger første år i sjø PD-historikk Avlusinger: 2015: mars, juli, august, september Forhøyet dødelighet: juli 2015 (1 merd)

Casestudie 2 - kystlokalitet 12000 Totalbestand planktonalger 10000 CD*1000 (celler/l) 8000 6000 4000 2000 Molde Fillan Oppdretter 2 Oppdretter 2 - utgang 0 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 Dagnr. 2015 20 Dagnr. 50 = 19.2; 75 = 16.3; 100 = 10.4; 125 = 5.5 ; 150 = 30.5; 175 = 24.6; 200 = 19.7; 225 = 13.8; 250 = 7.9; 275 = 2.10

Case-studie forekomster av skadelige alger Ingen enkeltarter celletall > etablerte grenseverdier Ikke påvist potensielt skadelige algemengder 21

Avlusing med H2O2 - data fra AQS Februar 2015 februar 2016 Ca 600 avlusingsoperasjoner Sett på: Tidspunkt for avlusing [H2O2] Sjøtemperatur Dødelighet Usikkerhet i dataene knyttet til: Dukvolum (FHF prosjekt 901011) Konsentrasjonsgradienter Dødelighetstall 22

Avlusing med H2O2 - data fra AQS Dødelighet vs tidspunkt 23

Avlusing med H2O2 - data fra AQS Dødelighet vs sjøtemperatur 24

Avlusing med H2O2 - data fra AQS Dødelighet vs [H2O2] 25

Avlusing med H2O2 - data fra AQS [H2O2] vs sjøtemperatur 26

Viktigste funn - Miljøfaktorer Næringen: Registrerer miljødata (T, S, O2, siktedyp) Manglende standardisering av måledyp Sporadisk/lite systematisk innsamling av alge-/manetprøver Andre kilder: eklima nve Nasjonalt tilsynsprogram for algegifter i skjell IKKE GODT NOK DATAGRUNNLAG FOR Å KUNNE GJENNOMFØRE GODE DATAANALYSER I PROSJEKTET 27

Viktigste funn - Gjellehelse Sporadisk/lite systematisk innsamling av algeprøver Planktonalger og dyreplankton => gjelleskader Gjellehelse undersøkes ikke regelmessig Gjelleskader = kontraindikasjon H2O2-behandling MANGLER KUNNSKAP OM GJELLEHELSE FORUTFOR BEHANDLING MED H2O2 28

Viktigste funn - Avlusingsoperasjoner Oppdretterne: Flere databaser Håndskrevne notater Rutiner for registrering varierer Informasjon om: Årsklasse Tidligere avlusinger Sykdomshistorikk Dødlighetstall etter at oppdraget er sluttført AQS: Større datasett Rutiner for registrering varierer mellom fartøy Mangler informasjon om: Årsklasse Tidligere avlusinger Sykdomshistorikk Dødlighetstall etter at oppdraget er sluttført 29 FRAVÆR AV STANDARDISERING/SAMHANDLING MELLOM DATABASER

Hvordan tette kunnskapshull? Undersøke hvordan H2O2 påvirker toksinproduserende planktonalger Systematisk overvåking av gjellehelse og planktonalger/dyreplankton Utvikle operasjonsstøtteverktøy = standardisert løsning for datainnsamling og dataanalyse 30

Teknologi for et bedre samfunn