Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Like dokumenter
Informatiske metoder Masterskolen Arild Jansen, AFIN

Arild Jansen, AFIN. Prinsipper for fortolkende felt-studier (i en hermeneutisk tradisjon)

Masterskolen Oppsummering Arild Jansen AFIN

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Systemutvikling og prosjektveiviseren Arild Jansen, FINF

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI2001 forelesning

FINF aug Arild Jansen 1. Temaer: FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

FINF H september Arild Jansen, AFIN Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer FINF

Systemutvikling med usikre og uforutsigbare rammer

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI 3001 Våren forelesning Arild Jansen AFIN

DRI Arild Jansen AFIN 1

Temaer: FINF aug Arild Jansen 1. FINF4001 Høst Repetisjon om informasjonssystemer (IS) Litteratur

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI2001 h04 - Forelesning Systemutvikling og nettsteder

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet og nettsteder Forelesning

Forskningsmetoder. INF1050: Gjennomgang, uke 13

Forskningsmetoder i informatikk

Velkommen til INF3290!

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

Interorganisatoriske IKT-systemer og tverrsektorielt samarbeid Organisatoriske og rettslige barriere

Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Innføring i sosiologisk forståelse

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

VELKOMMEN. UKE 1: Introduksjon Plenum IN1050. Julie og Maria

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Skrive masteroppgave: Valg av emne, vinkling og problemstilling. Dag Wiese Schartum, AFIN

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI)

Grunnleggende om Evaluering av It-systemer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

eforvaltning visjoner og realiteter Forelesning , Arild Jansen, AFIN

Eksamensoppgave for FINF 4001 "Forvaltningsinformatikk"

Tilsynssensorrapport for bachelorprogrammet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, og masterprogram i Forvaltningsinformatikk

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk

KVALITATIVE METODER I

Omstilling og gevinstrealisering i praksis. Arild Jansen, AFIN, FINF 4001

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

Bruk av digitale læringsmidler, læringsressurser og læringsomgivelser. Sten Ludvigsen, InterMedia, Universitetet ioslo Udir, Nov 2011

Søknadsfrist

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

FORORD TIL 3. UTGAVE... 9

Skrive masteroppgave i forvaltningsinformatikk: Fra valg av emne til problemstilling på to nivåer. Dag Wiese Schartum, AFIN

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

VELKOMMEN. Til plenumstime i IN1050. Med Maria og Helle

inf 1510: bruksorientert design

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Transkript:

Informatiske forskningsmetoder II Design som forskningsmetode Hva er design og hvordan kan dette brukes innen forvaltningsinformatisk forskning Det historiske bakteppe Hvordan kan design brukes i forvaltningsinformatisk forskning?. Pensumlitteratur Bratteteig, T: Design Science in informatics, http://aisel.aisnet.org/sjis/vol19/iss2/ (seemnesiden u Hevner, Alan R.: A Three Cycle View of Design Science Research, 2007. Scandinavian Journal of Information Systems: Vol. 19: Iss., Article 4. (se emnesiden) Om SU - Se forelesningene i FINF 4001 Ulike former for informatisk forskning - Kort repetisjon for 1. forelesning Informatikk er tverrfaglig og design-orientert. Derfor er mange ulike perspektiver relevante. I praksis befinner informatisk forskning seg alltid innenfor trekanten: forandring Design, kritiske metoder, aksjonsforskning (kombinerer ulike metodiske tilnærminger. Vitenskapelige positivistisk metoder, (matematiske/fysiske metoder Fortolkende metoder, f eks. Hermeneutiske (samfunnsvit. metoder prediksjon -V2012 Arild Jansen, AFIN forståelse 2 Hva er design (til forskjell fra analyse /case-studier )? Analyser /casestudier.. Design -V2012 Arild Jansen, AFIN 1

Forskning på forandring gjennom påvirkning Design (blant annet aksjonsforskning) Forskeren trer ut av sin nøytrale rolle og blir en aktør i endringsprosesser, gjennom å påvirke endringsprosessen Verdier og interesser: målet kan være å støtte en gitt brukergruppe, gjennom å forbedre systemene de skal bruke Målet er ikke bare ny teori eller empiri - men også endring vil være målet for forskningen. Forskeren må klargjøre sine ulike roller og hvilke verdier (normer) som ligger under påvirkningen En rekke prosjekter på 70-80-tallet gjorde bruk av aksjonsforskning (mest kjent Jern- og metallarbeiderprosjektet), hvor målet var å utvikle bedre språklig hjelpemidler for å styrke ansattes kompetanse og verktøy i endringsprosesser Design er en slik tilnærmingsmåte hvor en ønsker å se ulike effekter å nye tekniske løsninger Hvor kommer design inn i en tradisjonell systemutviklingslivssyklus Forstudie - Foranalyse: Problem og mulighetsanalyse - avdekke problemer Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske. Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming: (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk og drift, Videreutvikling Men i en iterativ tilnærming vil dette kunne komme i flere sykluser: 5 Spiralmodellen- skjematisk skisse Fastlegge mål og rammer Analyse Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyse r Prototyping Vurdering Krav utforming Planlegge neste fase Utvikle neste produkt 6 2

Tradisjonell SU fokuserer problemet men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon!. Modell av virkeligheten Virkeligheten Problemområdet: Gjelder oppgaven som skal løses (Edb)-system Anvendelsesområdet: Gjelder brukerne og deres omgivelser Bruker Bruk av design som metode vil kunne belyse forhold mellom modellen og virkeligheten 7 Litt om design som (informatisk) forskningsmetode Sentrale spørsmål Forholdet mellom teori praksis Teknologi (som fenomen) sosiale /samfunnsmessige aspekter ved bruken av teknologien Design som prosess produkt (resultatet av design) Forholdet mellom design og bruk (av systemet) Designer har kontroll over prosessen og intensjonen med hvordan produktet skal/bør brukes, men hvor brukerne kan delta i utviklingsprosessen Brukeren har (delvis/full) kontroll hvordan løsningen blir brukt Design vil derfor innebære å prøve ut metoder, teknikker og løsninger og hvordan resultat blir brukt og virkninger av dette. Design må således forstås bred, og omfatte både utforming, implementerting og bruk. - Design innebærer å eksperimentere/prøve ut noe Forskeren manipulerer noen variable og observerer/måler resultatene uavhengige variable: kontrolleres av forskeren avhengige variable: det som måles Fenomen Observerer/måler effekten på de avhengige variable Endrer på de uavhengige variablene Laboratorieksperimenter Eksperimenter i kontrollerte omgivelser: f eks. programmering/, systemutviklingsmetode, teste ut brukergrensesnitt,. Felt eksperimenter Eksperiment i en organisatorisk kontekst, prøve i det virkelig liv Eks. prøve ut brukervennlighet, innsynrutine,. Mange av dagens web-tjenester er resultat av felt-eksperimenter (Facebook,.. Twitter,.., likeledes SMS), men ikke nødvendigvis med et forskningsformål! 3

Virkninger av nye tekniske løsninger er ikke deterministisk (forutsigbare) En lineær modell for teknologisk utvikling Ny teknologi Tilsiktede effekter Tilsiktede effekter: Ny teknologi Resultater Utilsiktede positive effekter Utilsiktede, uønskede effekter. Design i et forvaltningsinformatisk perspektiv Forvaltningsinformatiske perspektiver (omfatte også juridiske og organisatoriske aspekter) Organisasjon Rammer for systemet Informasjonssystem Datasystem = formaliserbar del StudentWeb IKT-system Informatiske perspektiver - Tone Bratteteig med flere Design Research in Informatics Design både nye former, nye ideer og nye produkter Design (av artefakter) bruk av (nye artefakter ) Forholdet mellom mennesker og maskin Forhold mellom prosess og resultatet av (design) prosessen Design som er refleksiv aktivitet Forhold mellom intensjoner og effekter/konsekvenser Brukermedvirkning i design-prosessen Evaluering som en del av design-prosessene Kunnskapsutvikling som del av design-prosessen Design-perspektivet er relevant for dere sjøl om dere bare studerer (observerer) designprossenen 4

Ulike syn/perspektiver på design av et IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy eller en tjeneste, Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Utforme hele IS-systemet, inkluderte organisatoriske endringer Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Organisasjonsstrategisk/politisk prosess Klarlegge de overordnede mål (og verdier) styrer dele design- og implementasjonsprosessen Implementerer organisatoriske endringer, foreta nødvendige endringer i lover/forskrifter F eks. ligningsetatens FLID-prosjekt, Lånekassa, Student-web, Bankenes innføring av sentraliserte IS på 90-talet,.. Hva var de planlagte mål og resultater og effekter versus hva det blir effekter og gevinster (positive og negative) Design som metode den skandinaviske SU-tradisjonen som bakteppe Systemteorien (hard systemtenkning), jf Dahlbom og Mathiassen Verden og organisasjoner som avgrensede systemer som kan analyseres (brytes ned i delsystemer) og bygges opp igjen som moduler (byggeklosser), jf systemering og fossefallsrammverket Sosio-teknisk systemforståelse (myk systemtenkning) Det tekniske og det sosiale er to likeverdige delsystemer Systemutvikling består både av teknisk utvikling og organisatorisk endring Dialektisk (konflikt-orientert) systemforståelse En utvidelse av den sosio-tekniske perspektivet som legger til grunn at alle organisasjoner (og tilhørende IS) inkluderer ulike typer motsetninger Systemutvikling må også avdekke og bidra til å løse (håndtere) motsetninger Computers in Context Noen grunnleggende spørsmål Kontekst: Sammenheng, helhet og gjensidig påvirkning Endring: Krefter og motkrefter, utviklingsprosess, muligheter og begrensninger, alternativ, søke etter, åpne for det nye, Dialektikk Utvikling gjennom motsetninger, vekselvirkning og gjensidig påvirkning, eks subjekt/objekt, Menneske-perspektivet subjektet - uforutsigbarhet - stor påvirkning brukermedvirkning Ulike perspektiver på kvalitet: objektiv > subjektiv, symbolsk, estetisk og politisk kvalitet 5

Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet Lav usikkerhet Software engineering også omtalt som hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte korrekte beskrivelse av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Forståelse av organisasjonen : Maskin eller kultur Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men sam-spillende enheter Tette nettverk- uformelle strukturer Sosioteknisk systemutvikling: Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniskeog sosiale sider Systemløsninger er resultat av kompromiss mellom ulike interesser i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring - Eksempler på design som forskningsmetode innen forvaltningsformatisk forskning Herbjørn Andresen: Tema: Om samsvaret mellom et IT-system og et rettslig regelverk, systemdokumentasjon som henviser til rettskilder Metode : Analyserer dokumentasjonen av KOMPIS og drøfter alternative og supplerende dokumentasjonsmåter. Utviklet (design& demo) en prototyp som dokumentasjonsverktøy. Kjetil Helberg & Steinar Skagemo: Tema: Semantisk Web og rettighetsinformasjon Metode : Drøftet ulike tilnærminger innen semantiske teknologier til å utvikle Semantisk MinSide, et prototyp som skal hente fram og fortolke rettsregler for å sikre innbyggerrettigheter Dag Wiese Schartum: LovIT: It-støtte for arbeid med lovsaker. Metode. Utvikle prototyp for IT-verktøy som spesielt skal understøtte ulike faser i lovgivningsprosessen Arild B: Et grafisk verktøy for å visualisere lovtekst?? Ikke glem informatikk-perspektivene i oppgaven! Noen eksempler Morten Sveen Hva vil digitalt førstevalg si? Forklare hva de vil innebære og og <morten.sveen@stent.jus.uio.no> hvilke forutsetninger som må være tilstde Analysere status på utvalgte tekniske løsninger /infrastruktur Lars von marion Styring av FK Tema: Styring og organisering av felles IKTkomponenter i norsk forvaltning. Hvilke «krav» stiller teknologien til effektive virkemidler for Ragna Hanum Samhandlingsreformen i helsesektoren, tekniske, Organisatoriske eller rettslige utfordringer. Analysere tekniske forutsetningen og krav Arild Birkeland Therese Vaagan Visualisering av lovtekst: ta i bruk designmetoder og eksperimentell forskning hentet fra bruksorientert design for å utvikle modeller/ strukturer/figurer/for å vise ikke-jurister hva rettsregler faktisk sier Informasjonssikkerhet digitale signaturer 6

Andre informatiske perspektiver i forvaltningsinformatikk Analyse av SU-prosessen: Fra design til implementasjon, inkludert innføringsprosessen Kan omfatte analytisk (positivistisk), fortolkende eller design-orientert tilnærming Analyse av et IS i bruk, f eks: Forhold mellom systemkvalitet og brukskvalitet Datakvalitet og forvaltning av data (informasjon) Data og informasjonssikkerhet Forhold mellom tekniske rammer organisatorisk praksis (rutiner) Analyse av sammenheng mellom syn på organisasjon og bruk av IKT Rasjonell/instrumentell versus kultur- eller systemperspektiv,. Konsensus versus konflikt-perspektiv (f eks. Dahlbom) Analyse av IKT styring i for valtningen Hierarkisk, topp styrt versus horisontal samarbeid (nettverk Standardisering eller mangfold Sentralisering desentralisering Forskjeller i teori- og metode-bruk i bachelor- og masteroppgaver Teoretisk Metodisk Forskningen Verdier, holdninger Undersøkelsesopplegg Teorier om fenomenet Problemstillingen og spørsmålene Metodebruk Masteroppgave Resultater Databasen Data Innsamling -V2011 Arild Jansen, AFIN Verdi-messige påstander Fortolkninger og teoretiske funn Data analyse Bachelor-oppgave Diskusjoner Dataenes korrekthet Dataenes relevans 7