Storsalamanderens funksjonsområde overvintring, yngledam, sommerhabitat og vandringskorridorer Børre K. Dervo NINA Ski 22.11.2016
Dammsystem vs enkeltlokaliteter Hvor viktig er nabolokaliteter for storsalamanderens overlevelse over tid? Myrtjern, Geitaknottane Hvor viktig er kvaliteten på yngledammen, sommerhabitat, vandringskorridorer og overvintringsplassen for bestandsstørrelse og overlevelse? 50-150 m til nabolokalitet Skogstjern, Lorttjern i Lier 4 400 m til nabolokalitet 1: 5 000
Storsalamanderens år Vinterdvale: sep-mars Vårvandring: mars mai Parring: mai Egglegging: mai juni Sommerhabitat på land: juli august «Diffus høstvandring» August - oktober Klekking: juni juli Larveutvikling: juni-okt Metamorfose: aug-okt
Salamanderens funksjonsområde 10-15 % 55 % 30 %
Ynglelokalitet for salamander > 3-500 m 2 (ned i 50 m 2 hvis nabodam) Små yngledammer forutsetter meget gode landhabitat >50 70 cm dyp Ikke temporær ph >5,5 Sollys Ikke fisk Ikke forurenset Skogstjern, Lorttjern i Lier Elveslettedam, Korsrud i Lier Gårdsdam, Holtsmark i Lier
Salamandernes gode naboer Stort artsmangfold små vannlokaliteter under marin grense og uten fisk I skogstjernet er mangfoldet betydelig mindre, spesielt i dammer over marin grense
Utviklingen i antall ynglelokaliteter for storsalamander (NT) Forekommer i tre «adskilte» områder; Rundt Oslofjorden (76 %), Vestlandet (13 %) og Midt-Norge (11 %) Gjennomgang av Artskart og rapporter viser et tap av ynglelokaliteter på 0,7 1,0 % pr år Antall obs. siste 10 år: 1 626 (67 % av kjente obs.) Ca. 550 funn av nye lokaliteter Antall bestander: 1 092 kjente lokaliteter (nov 2015) 2 000 potensielle lokaliteter?
1800 1810 1820 1830 1840 1850 1860 1870 1880 1890 1900 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 Antall dammer/bestander Antall gårdsdammer (kilde historiske kart og intervju) og et estimat på antall storsalamanderlokaliteter i Lier i perioden 1800-2010 80 70 60 50 40 30 Antall gårdsdammer Antall bestander Fiskeutsettinger Forsuring Skoggrøfting Igjenfylling Gjengroing «Fiskedammer» 20 10 0
Salamanderne (blå sirkler) er flekkvis fordelt (illustrasjon) Salamanderruse Rød sirkel: ruse Blå sirkel: storsalamander
CPUE Temperatur ºC CPUE (blå søyle, antall indv./ruse og time) for storsalamander i Lahelldammen fra isgang til egglegging 2010 vs temperatur (rød linje) 0,35 0,3 0,25 0,2 25 20 15 0,15 0,1 0,05 10 5 0 0 13.6. 6.6. 30.5. 22.5. 17.5. 12.5. 5.5. 2.5. 28.4. 26.4. 23.4. 19.4. 16.4. 13.4. Dato
Gjennomsnittlig fangst pr innsats (CPUE) for storsalamander i perioden 2009-2015, 22 lokaliteter i Lier
CPUE - gjennomsnitt over alle år 0.00 0.05 0.10 0.15 22 lokaliteter i Lier, 2009-2013 Dårlig korrelasjon mellom miljøparameter og CPUE Korrelasjon = 0.296 95 143 139 159 149 487 494 488 203 148 138 150 495 74 496 76 553 4 94 5 26 128 1 2 3 4 5 Vegetasjonsdekke vann
Positiv effekt av skjøtsel: rask bedring i reproduksjon, men bestanden øker seint
100-104 105-109 110-114 115-119 120-124 125-129 130-134 135-139 140-144 145-150 >150 Antall adulte 0+ (70-76 mm) 1+ (80-88mm) 2+ (90-98mm) Adulte Antall individer i hotell «Bestandsmodell Lahelldammen» (2013, n=380, bestand= 1 156 (95% CI = 738-1 573), lengdevekst 3+= 7-10mm pr år) 80 70 2+ 3+ 4+ 4/5+ 5/6+ 6/7+ 7/8/9+ > 8+ 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 60 50 40 Hanner Hunner 30 20 10 0
Modell som predikerer «relativ bestandsutvikling» - Multilineær regresjonsmodell (i statstikkpakken R) - CPUE (antall dyr/10 ruser og 240 timer) til venstre gjennomsnitts CPUE i 21 lokaliteter i Lier i perioden 2009-2015 og til høyre CPUE som funksjon av vanntemperatur (døgnmiddel under fangst)
DNA hos storsalamander viktig for økt kunnskap Miljø DNA (edna): god påvisning, men metoden må «kalibreres» før bestandsstørrelsen kan beregnes Effektiv populasjonsstørrelse og innvandringshistorikk
Konklusjon - storsalamander Antall ynglelokaliteter er synkende (ca 1 % pr år) Antall individer har økt noe i Oslofjordområdet pga klimaendringer Mangler data/kunnskap for å vise betydningen av dammsystem vs enkeltlokaliteter, men: forekomst av storsalamander i nabolokaliteter som i utgangspunktet er for små til å ha en egen bestand antall individer/areal er flere i områder med mange dammer, enn med enkeltdammer forskning på andre sammenlignbare arter og amfibier i andre land, viser at et nettverk av lokaliteter (Metapopulasjoner) er viktig for overlevelse over tid
Takk for oppmerksomheten! Alle foto: Børre K. Dervo Illustrasjoner: 3D Smia borre.dervo@nina.no Med støtte fra FM i Oslo og Akershus, FM i Buskerud, Miljødirektoratet og NINA