Reisebrev fra Fiji: Menneskene, prosjektene og veien videre

Kvartalsnyhet, august 2013 Reisebrev fra Fiji: Menneskene, prosjektene og veien videre Sterke møter, åpne mennesker, fattigdom og engasjement Offisiell åpning av lekeplass ved Nadi School for Special Education To nye prosjekter i Wainibuka Varme, omsorg, smil, fattigdom og gode møter I juli var tre av styrets medlemmer på Fiji for å følge opp prosjektet ved Nadi School for Special Education, samt starte samarbeid med to skoler i Wainibuka-regionen. Vi hadde en flott og innholdsrik tur. Vi gjennomførte produktive og gode møter med samarbeidspartnere, fikk sterke møter med lokalbefolkningen og tilegnet oss større innsikt i de «mørkere» sidene av Fiji. I Wainibuka kom vi tett på den ekstreme fattigdomen som preger deler av Fiji. Vi sov på rom med rotter, men husker likevel best omsorg og smil, gjestfrihet og livsglede. God mediedekning i fijianske aviser bekrefter at vår bistand er velkommen og at FijiStiftelsen blir mottatt som en seriøs og ønsket aktør på Fiji. Alt i alt; vi ville være lengre, gjøre mer, prate mer og hjelpe mer! Offisiell åpning av lekeplass ved Nadi School for Special Education og planlegging av videre samarbeid Offisiell åpning av lekeplassen; tradisjonell dans og fremføring av dans som elevene hadde komponert selv En av de første dagene på Fiji, var vi tilbake på skolen i Nadi. Vi var spente på møtene med lærerne, ledelsen og styret, men også på å se med egne øyne at vi hadde fullført fase 1 av lekeplassprosjektet. Og ja, lekeplassen var bygget og rundt løp mange spente og nysgjerrige barn som gledet seg til å ta den i bruk. Nå gjenstår å montere lekeapparater. Selv om fase 2 gjensto, ønsket skolen å arrangere offisiell åpning av lekeplassen mens vi var til stede på Fiji. Det ble en storslått åpning med underholdning av elevene og en dansegruppe innleid for anledningen. Lærerne tilberedte lunch og sponsorer hadde bidratt med å rigge opp utetelt og koblet 1

opp høyttaleranlegg. Talene skulle høres lang vei. Og før vi viste ordet av det, dukket flere fotografer opp fra mengden. Avisene «The Sun» og «Jet» på Fiji dekket begivenheten og omtalte åpningen og FijiStiftelsens arbeid i fine reportasjer. Vi holdt på smilet og undret oss litt over om antrekket var passende for anledningen. Vi hadde forsøkt oss på en lokal vri med blomstrete kjoler som kunne ligne de tradisjonelle draktene på Fiji. Og vi har fortsatt ikke fått følelsen av at det var en dårlig ide. Styrene møtes foran lekeplassen; FijiStiftelsen og styret ved Nadi School for Special Education Dagene på skolen ble ellers brukt til å møte og observere elevene, formelle og uformelle samtaler med ledelsen og lærerne på skolen hvor ønsker og behov for fremtiden ble lagt frem. Mange gode forslag til nye prosjekter ble luftet, blant annet program for yrkesrettet utdanning, oppgradering av utstyr til å undervise blant annet i naturfag, oppgradering av IT-utstyr, kurs i tegnspråk for lærerne og videreutdanning/spesialisering for lærerne. I møtet med styret på skolen ble det besluttet at FijiStiftelsen skal fortsette å støtte skolen de neste to årene, forutsatt at de foreslåtte prosjektene er i tråd med Stiftelsens mål. Skolen er nå i ferd med å definere sitt neste prosjekt og vi gleder oss til å sette i gang. Ikke minst gleder vi oss til å se en helt ferdigstilt lekeplass full av barn som koser seg, utfordres og utvikler seg. To nye prosjekter etablert i fjellene i Wainibuka Målet med besøket var å etablere et samarbeid med skolene i de to landsbyene Bucalevu og Nailega. Vi var svært spente på hva som kom til å møte oss. Dialogen med skolene hadde hovedsaklig foregått gjennom kontaktpersonen vår på Fiji, Ellana Bickerdike. Vi visste at behovet for hjelp var stort, men erkjente at det var vanskelig å forestille seg livet og hverdagen til barna i disse små og primitive landsbyene langt oppe i fjellene. Skolene ligger bare et like stykke fra hverandre og huser til sammen 240 barn. Barna ved Bucalevu Primary School I det vi svingte inn på skoleområdet til Bucalevu primary, strømmet følelsene på. Det så ut som om hele landsbyen hadde tatt turen til skolen denne dagen og vi fikk senere vite at skolen hadde definert 2

FijiStiftelsens ankomst som public holiday. Dette var en viktig dag for skolen og alle så forventningsfulle ut. «Kommer besøket til å bety at bara våre får muligheter til en bedre fremtid?» Og vi delte forventingene med dem. Er det mulig å samarbeide med landsbyer og skoler som ligger så avsides til, uten strøm, uten internett, dårlig telefondekning og dårlige bussforbindelser til nærmeste by? Vi ble tatt i mot på den varmeste måten, absolutt alle ville hilse. Det var overveldende. Besøket ble offisielt åpnet med en kavasermoni. En tradisjonell kavasermoni innebærer blant annet at gjester ønskes velkommen av høvdingen i en landsby. Dette ble etterfulgt av at elevene danset og sang. Kavaseremoni for å ønske oss offisielt velkommen til deres landsby Ting tar tid på Fiji («Fijitime») og etter en lang stund kom vi i gang med møtet med skolekomitéen. Den består blant annet av rektor, lærere, representant for mødrene og sentrale personer fra landsbyen. Komitéen hadde forberedt seg godt og ga oss en god innføring i skolens behov og utfordringer. Etter et langt, krevende og fruktbart møte ble vi enig om å gjennomføre et pilotprosjekt. FijiStiftelsen vil bistå økonomisk slik at skolen kan bygge bibliotek og kjøpe inn pensum og skjønnlitteratur. Prosjektet vil støtte opp under at barna utvikler gode lese- og skriveferdigheter. Vi overnattet hos en av lærerne. Det fantes ikke strøm og standarden var lav. Dette er fattig. De fleste vil karakterisere det som slum. Vi fikk besøkt og snakket med flere av de som bor i landsbyen, større gjestfrihet skal en lete lenge etter. Om kvelden kokte kvinnene i landsbyen mat til oss, mens mennene inviterte oss til å bli med på kveldens kavasermoni. Vi var nødt til å legge til side vårt nordiske syn på kjønnsrollemønsteret. Dag to dro vi til Nailega primary school som ligger 2 km fra Bucalevu. Etter en natt med rotter på rommet, uten dusj og andre vestlige selvfølgeligheter, hadde vi behov Maten vi fikk tilberedt hjemme hos en av lærerne i Bucalevu for en 15 minutt timeout og litt tid til forberedelser. Så på det bar inn i bilen og på med aircondition. I det vi kjørte nedover veien, ble vi imidlertid observert av flere. Og da vi stoppet ved en bussholdeplass fikk vi selvsagt ikke sitte i fred i 3

kald bil en mann som solgte bananer banket på ruten for å si: «The school is that way». Han pekte i motsatt retning. Alle visste hvem vi var og hvor vi var. Jungeltelegrafen fungerte som den skulle. På Fiji er det umulig å gjemme seg - på godt og vondt. Også ved Nailega hadde de nedsatt en komite som skal arbeide med FijiStiftelsen, også her tok de oss i mot med kava og opptreden fra elevene, og også her hadde de forberedt seg godt og prioritert sine prosjekter. Det var rørende, sterkt og ga grobunn for et godt samarbeid. Utfallet av møtet er at vi kjører et pilotprosjekt også her hvor formålet er å se om vi kan samarbeide på en hensiktsmessig måte og sikre at all dokumentasjon av penger og prosjekter blir utført etter FijiStiftelsens standarder. Barna ved Nailega Primary School fremførte dans og sang for oss Pilotprosjektet som vi skal støtte ved Nailega, er et solcellesystem som kan forsyne skolen med strøm til lys, pc er og kopimaskin. Vi innså at pc er og internett er fremtiden også i de mest avsidesliggende områdene i verden. Lys vil gjøre det mulig for biblioteket å holde åpent om kvelden og gjøre det mulig at også foreldre og andre voksne i landsbyen kan lære seg dataferdigheter og låner bøker. Med energi fra solcellepanel, kan det åpne seg mange nye muligheter. Behovet for bistand er stort i Wainibuka Det er definert som et område hvor innbyggerne lever under fattigdomsgrensen. De fleste er det som kalles small skilled farmers, de har store utfordringer knyttet til helse, ernæring og fremtiden for barna. Tross dette ble vi invitert hjem hos alle vi møtte og alle ville dele det lille de har av mat og drikke. Besøkene på skolene og i landsbyene var sterkt. Et resultat av besøket i Wainibuka Ivrige og forventningsfulle elever ved Bucalevu er at vår motivasjonen som hjelpere, og troen på at det går an å hjelpe, er ytterligere styrket. Vi er trygge på at pilotprosjektene vil danne grunnlag for et langsiktig samarbeid med disse to landsbyene. Les mer om pilotprosjektene og utfordringene skolene har på vår hjemmeside www.fijistiftelsen.no. 4

Ydmyk takk til våre givere & sponsorer Vi vil igjen rette en stor takk til våre givere og sponsorer som gjør det mulig å støtte mennesker som lever i fattigdom. Uten støtten fra dere hjemme, hadde prosjektene ikke vært mulige å realisere. En spesiell takk til Inge Steenslands Stiftelse som i fjor ga FijiStiftelsen et større pengebeløp! Hilsen Nora, Lilly, Emmeline og Sara Avisutklipp fra Fiji Sun og The Jet 5