H A R D A N G E R T U N N E L E N

H A R D A N G E R T U N N E L E N k r a f t p o r t a l e n t i l B e r g e n E i t a l t e r n a t i v t i l s t a t n e t t s i n e p l a n a r f o r l u f t s p e n n g j e n n o m h a r d a n g e r

S a m a n d r a g Statnett planlegg ei ny 420kV kraftline til frå Hardanger. har i dag to store forsyningsliner. Ved utfall av ei, som i vinteren 2004, vil sregionen vera underforsynt. Den nye lina vil i framtida kunne levera kraft begge vegar i tilfelle overproduksjon eller import. Staten ynskjer å elektrisifisera Troll og andre plattformer. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved elektrisifisering av Troll er diskutabel og kostnaden med 420 kv gjennom Hardanger er ikkje inkludert i reknestykket. Granvin alt. 1.4 alt. 1.3 Ulvik Osa alt. 1.2 alt. 1.1 Hardangerbru alt. 2 Eidfjord Sima Hardangertunnelen Norheimsund RV49 stunnelen Foto i brosjyren: Klaus Rasmussen og Olav Taskjelle Meldinga til Statnett hadde berre fokus på luftspenn. Med Folkeaksjonen i Hardanger mot 420 Kv kraftline» sitt engasjement vart fokus flytta meir mot sjøkabel og andre alternativ. Ved val av sjøkabel frå Eidfjord/Sima til Norheimsund, opna det seg nye moglegheiter. Kvam herad ynskte tidleg å vurdera kombinert tunnel og kraftframføring i riksveg 7 under. Kvam herad Utgjevar: Kvam herad i samarbeid med Folkeaksjonen i Hardanger mot 420 kv kraftline www.kvam.kommune.no M e y n s k j e r Kabel i Hardangerfjorden kombinert med kraft i tunnel under Samarbeid mellom Samferdsle- og Olje/energidepartementet Ei ny positiv utvikling i Hardangerregionen Tankane om eit samarbeid og spleiselag mellom fleire departement og Statnett fekk positiv mottaking i det politiske miljøet lokalt og regionalt.

4 2 0 k V k r a f t l i n e Våren 2005 lanserte Statnett planar for bygginga av ei 90 km 420kV kraftline tvers igjennom Hardanger. Kraftlina vil gå gjennom Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam og Samanger. Tiltaket er tenkt som ei systemforsterking inn mot. Hardangert u n n e l e n Overgang til kraft på Troll, kombinert med forbruksvekst og kraftintensiv industri rundt, er årsaka til meldinga frå Statnett. Statnett ønskjer kraftlina ferdig i 2009. Planane til Statnett om bygging av ei ny 420 kv kraftline aktualiserte planane om bygging av ein tunnel under. Sjøkabel kjem på land i Norheimsund og vil fortsetja i bakken gjennom Steinsdalen til Neteland ca. 4 km frå Norheimsund. Her startar den 12 km lange Hardangertunnelen. alt. alt. 1.4 Granvin.1 alt alt. 1.1 Sima Eidfjord a Hardangertunnelen 3 1.2 1. lt. 1 t. al Hardangerbru.1 alt Osa Ulvik alt. 2 Hardangertunnelen Norheimsund Norheimsund RV49 9 0 k m l u f t s p e n n e l l e r 8 0 k m f j o stunnelen r d k a b e l H a r d a n g e r t u n n e l e n Største naturinngrep i Hardanger nokon gong Eit luftspenn vil kryssa Osafjorden, Granvinsfjorden og sundet Eit luftspenn vil okkupera ca. 4000 dekar og ha master opp til 45 m høge. Kryssa nedbørsfelt til tre verna vassdrag og redusera arealet av inngrepsfri natur i Hardanger Vil avgrensa framtidig næringsutvikling Nedbygging av stølar og turområder vil påverka tilbakeflytting og bumønster. 400 potensielle hyttetomter som aldri kan realiserast Hardanger kåra til verdas beste naturbaserte reisemål i 2004 I 2004 kåra National Geographic vestlandsfjordane til verdas beste naturbaserte reisemål. Blant fjordane er Hardanger eit av flaggskipa. Reiselivet i Hardanger omsette i 2001 for 900 millionar kroner. Redusera reisetida på Oslo- med 10-15 minutt Kombinera samferdsel med kraftforsynning Knyta arbeidsregionen tettarerv49 til ved redusert reisetid Vera ein miljøgevinst for (Tredje største hytteområdet i Noreg) Vera ei god løysing for dei komande vegprosjekta stunnel og Hardangerbru»»» Høyringsuttale om 420kv kraftlinje Eidfjord Reiselivsbedriftenes Landsforening - RBL Landskapet rundt og ved de norske fjordene er en av de viktigste årsakene til at utenlandske turister velger å reise til Norge. Hardanger med sin storslagne natur og fjord, er en vesentlig del av dette bildet. At De norske Fjordene fungerer som et slikt trekkplaster, har derfor store positive økonomiske ringvirkninger for reiselivsnæringene over hele landet og ikke bare for regionene ved og langs fjordene. Turistene som kommer for å se Fjordene besøker også andre reisemål i Norge. ( ) Reiselivsnæringen er en av de største og viktigste næringene i landet. Regjeringen har satt som målsetning å få en million flere turister til landet frem til år 2010. Naturmiljøet vil være en vesentlig faktor for å kunne lykkes med en slik ambisiøs målsetting. Kraftlinjen bidrar ikke til å opprettholde kvaliteten på naturmiljøet i dette området.» v i l stunnelen Kvam næringsråd: Vi vil også påpeika og støtta den løysinga som er fremja om å kombinera riksvegtunnel under med vidareføring av sjøkabelen frå Norheimsund til. Dette vil vera ei løysing som er utan negative miljømessige konsekvensar og som er god med omsyn til driftstryggleik og vedlikehald. Eit samarbeid mellom Statnett og Statens Vegvesen om bygging av tunnel under vil gjera det mogeleg å få til ei standardheving av vegsambandet mellom Norheimsund og som heile distriktet vil har stor fordel av. s Tidende 24. august - Vi vil meir enn gjerne sjå på dette saman med Statnett. Dersom vi kan finna fram til løysingar som kan løna seg for begge partar, så er det berre av det gode, seier vegdirektør Olav Søfteland til s Tidende. Senioringeniør Trond Carlsen i Statnett sa til s Tidende i går at det ikkje er nokon tekniske problem knytte til høgspentkabel i veg eller i vegtunnel. Det er spørsmål om kostnad. Føreset at dei samarbeider.

alt. 3 alt. 1 1.. 4 t. al lt. 1 Statnett sitt forslag til luftspenn Forslag til luftspenn, 2. prioritet Jordkabel Granvin Framtidig tunell a Osa Ulvik alt. 1.1 1.2 Sjøkabel - Norheimsund 75 km Hardangertunnelen 0. 1. alt Sima Hardangerbru Eidfjord alt. 2 Norheimsund Folketalsutviklinga i Hordaland 1986-2006 RV49-6,4% -12,1% stunnelen Endring i folketal (forklaring) Auke Reduksjon mindre enn 5% Reduksjon meir enn 5% Det er framtidsretta: å kombinera vegbygging med kraftforsyning tenkje regionsutvikling framfor evige å landskapsinngrep Hardangertunnelen vil vera eit nasjonalt pilotprosjekt, der berebjelken er eit tett samarbeid mellom Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet. Synergieffekten av tunnel og kraftframføring vil utvikla regionen. Hardanger er utpeika som nasjonalt satsingsområde for reiseliv Folketalsutviklinga i Hardanger er negativ. Ved ytterlegare svekking av næringslivet kan situasjonen verta dramatisk

E i t s a m l a H o r d a l a n d s t å r b a k»»» Høgre fylkesårsmøte 12.36 Hordaland Høyre mener derfor at nasjonale myndigheter må fi nne et annet alternativ til luftlinje i dette området. Skal en ny kraftlinje gjennom Hardanger fremmes må en kombinasjon av fremføring gjennom sjø-jord og tunnel under vurderes..» Senterpartiet i Hordaland 18-19.26 Senterpartiet i Hordaland krev at dei planlagde kraftlinene frå Sima og mellom Mongstad og Kollsnes tek omsyn til miljø og ikkje berre økonomi. Hordaland Senterparti krev at utbyggjar utgreier alternativ med til dømes sjøkabel, tunnel som samstundes kan løysa viktige infrastrukturprosjekt. Samordning kan vera eit godt tiltak for auka busetnad og næringsutvikling i regionen.» Fylkesårsmøte SV 25-26.2 06 Reiseliv og landbruk har vore viktige næringar i Hardanger. Dei vert ikkje mindre viktige i framtida. H a r d a n g e r t u n n e l e n - I n v e s t e r i n g s a n a ly s e AP årsmøte 23.36 Nye kraftliner må bygges slik at en ivaretar hensyn til miljø og lokale interesser, dette innebærer økt bruk av kabling på land og i sjø. Den planlagte 420 kv luftlinjen mellom Sima og må ikke bygges.» Hardangertunnelen er kalkulert til ein kostnad på ca. 1 milliard kroner. Det er viktig å sjå på tunnelen som eit pilotprosjekt i høve til samarbeid på tvers av etatar for å løysa samfunnsmessig viktige oppgåver. Prosjektet må difor finanisierast utanfor Nasjonal Transportplan og ikkje påverka prioriteringane som er gjorde i gjeldande NTP. Investeringsanalysen er basert på ein forenkla modell for finansiering gjennom bompengar. Illustrasjonen syner korleis scenarier på 3000 og 3500 ÅDT slår ut i ei finansieringsanalyse. Stanett sine førebels tal syner at å byggja det nye sambandet mellom Sima kraftstasjon i Eidfjord og transformatorstasjon som delvis sjøkabel, vil verta 4-6 gonger dyrare enn ei luftleidning, avhengig av løysing. Investeringsanalysen syner at bilistar gjennom bompengar vil bidra med 700 mill. til ein Hardangertunnel. Landbruk og reiseliv vert igjen knytt nærare saman. Naturen og kulturlandskapet vert ei viktig oppleving.»»»» Hordaland FrP fylkesårsmøte i 11. og 12. februar 2006 Legg kraftlinja i tunnel under. FrP i Hordaland har lenge registrert at kommunane i Hardanger slit med eit stagnerande folketal og ein tungindustri i omstilling.ein tunnel under vil knyta og Hardanger nærmare og vere eit effektivt verkemiddel i ein distrikspolitisk samanheng.» KrF fylkesstyret i Hordaland Nov 2005 Fylkesstyret i Hordaland KrF meiner at planane om å byggja ei 420kV luftline frå Eidfjord til vil få svært negative fylgjer for Hardanger. Denne regionen har eit verdifullt natur- og kulturlandskap, og bygging av ei kraftlinje med dei planlagte Ei luftlinje som planlagt, vert som ein motorveg gjennom landskapet. Det vil vera svært skjemmande. Me meiner at sjø- og jordkabel er einaste løysinga som kan aksepterast. Frå Kvam til kan ein få ei svært god løysing ved å leggja kabelen i tunnel under. Ein slik tunnel kan knyta Kvam og ytre Hardanger nærare.» RV Fylkesårsmøte i 18-19.26 Den nasjonale kraftpolitikken har endra seg markant dei siste åra. Kjøp og sal av kraft på tvers av landegrensene er og vil verta meir vanleg med den rådande politikken. Det er store økonomiske interesser knytte til ei kraftline på 420kV gjennom Hardanger. Med eit gammalt regelverk som alt for sjeldan stør opp om bruk av kabel, meinar RV at kapitalen her vil sleppe altfor billeg unna og velta dei verkelege Tekst Parametrar Lån 770 Tilskot i startåret 230 Investering totalt 1 000 mill kr. Kostnad drift av bom 4,8 mill kr. Bompengesats kr. 40,00 Auke ÅDT pr. år. 2,0% Rente 4,5% Takstauke pr. år 2,0% Kostnadsauke pr. år 2,0% Årsdøgnstrafikk (ÅDT) 3 000 3 500 1 000-1 000-1 500 Hardangertunnelen - lånesaldo etter 15, 20 og 25 år 500 0-500 391 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 195-268 År 3000 ÅDT 3500 ÅDT 55-462 -960 dimensjonane vil forringa området vesentleg. Turisme er ei hovedsatsing i området, og utbygginga vil koma i sterk konflikt med dette. Hordaland KrF ber difor om at Statsnett sine planar om luftlinje ikkje vert godkjende, og at det vert arbeid for å finna alternative løysingar for framføring av kraftlinja.» kostnadane over på distriktet. RV i Hordaland ynskjer ei meir progressiv og framtidsretta forvaltning som inneber bruk av kabelteknologi i mykje større utstrekning enn i dag. Auka kraftbehov ved oljeinstallasjonar skal ikkje gjere det nødvendig med store naturinngrep i sårbar. Lånesaldo etter (år) Mill.kr 15 år 391 195 20 år 55-268 25 år -462-960 Lånesaldo-tabellen Tabellen viser kor mykje som står att på lånet etter t.d. 15, 20 og 25 år. Negativt tal vil sei at det er betalt inn meir enn lånet var på. I praksis tyder det at bompengeperioden kan avsluttast før dette tidspunktet.»» Hardangerrådet Hardangerrådet viser til høyring om alternativa om Luftspent 420 kv linje Eidfjord og vil ikkje gje uttale til løysingar med luftlinjer, som det er heilt uaktuelt å akseptera.» Hordaland venstre 11-12.26 Nei til kraftline i luftspenn Hordaland Venstre går imot Statnett sine planar for ei ny 420kV kraftline i luftspenn gjennom indre Hardanger og Kvam, og vil på det sterkeste oppmode regionale og nasjonale styresmakter i samhandling med Statnett syte for at kraftlina vert lagt som bakke- og sjøkabel. Planane til Stanett vil utløysa store naturinngrep i fjord- og fjellandskapet. Ei slik Du finn alle politiske uttalar på nettsida til Folkeaksjonen i Hardanger mot 420 kv kraftline: www.stopp-kraftline.info kraftline vil for alltid vere eit sår i vårt internasjonalt kjente landskap og til hinder for framtidig næringsutvikling. Hardanger er utpeika som nasjonalt satsingsområde for reiseliv, og vart av National Geographic i 2004 kåra til verdas beste reisemål.sjøkabel er difor ei naudsynt løysing. Hordaland Venstre vil og vurdere kabelstrekk i samband med vegtunnel under

K a b e l p o l i t i k k i N o r e g f r a m t i l i d a g E r H a r d a n g e r E I N E S T Å A N D E? K v i f o r s k a l m e g j e r e u n n t a k f o r g j e l d a n d e k a b e l p o l i t i k k i N o r e g? Frå vedtektene til Statnett: Statnett skal investere i henhold til samfunnsøkonomiske prinsipp. Kommentar til Statnett sin forretningspolitikk: I denne saka er utfordringa å bruke samfunnsøkonomiske prinsipp og ikkje bedriftsøkonomiske, slik Statnett har gjort. Hardanger er utpeika til nasjonalt satsingsområde for reiseliv. I 2004 kåra National Geographic vestlandsfjordane til verdas beste naturbaserte reisemål. Blant fjordane er Hardanger eit av flaggskipa! Hereiane I 1998 vart planane for Nordeuropas største pukkverk ved Hereiane i kommune i Hardanger, stoppa av Miljøverndepartementet v/guro Fjellanger. I den samanheng skreiv Direktoratet for naturforvaltning følgjande: Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning som et av de høyest verdsatte landskap vi har i Norge. Hardangerfjorden representerer trolig det mest klassiske og verdifulle fjordlandskapet på Vestlandet. Norsk natur generelt og vestlandsfjordene spesielt, blir samman med en del enkelattraksjoner, vurdert som de viktigste attraksjoner for norsk reiseliv.» Grunnlaget for desse uttalane og det endelige vedtaket i Hereianesaka, var Stortingsmelding 29. Regional planlegging og arealpolitikk. Statnett sprer regningen ut til alle strømbrukere; husholdninger og næringsliv. Denne regningen skal ikke være unødig høy. På figuren under ser me at sentralnettet kostar sluttbrukaren ca 3,5% av totalkostnaden. Med stigande kwt pris vert den prosentvise kostnaden fort redusert. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft Samfunnsøkonomisk rasjonell drift er også å samarbeide med andre aktørar/samfunnsinteresser. I denne situasjoenen, det å kombinere kraftframføring med vegbygging/samfunnsbygging. Sentalnettet sin andel av kundens totale energikostnad Forbruksavgift 17% MVA 19,3% Sentralnettets krafttransport 3,5% Notat 42/03: Kabel som alternativ til luftledning publisert av NVE i 2003. Det er nettkundene som i stor grad må dekke utgiftene i forbindelse med økt bruk av kabel. Med den sterke fokus mange kunder allerede i dag har på nettleien, må man forvente at en fremtidig vesentlig vekst i nettleien vil vekke reaksjoner.» Regionaltariff 9,9% Hereiane - kommune mot Norheimsund Energipris 35,2% Graf lånt av Statnett Distribusjonsnett 19% Ureinar må betala har lenge vore rettesnora i norsk miljøpolitikk. Dei 10 største kraftselskapa hadde dei siste 5 åra eit driftsresultat på 57 milliardar kr av ein omsetnad på 168 milliardar. Altså 30% gevinst! Med stigande kraftpris dei neste åra er det etisk vanskeleg å forsvara kapitalgevinstar mot 50%. Det er i distrikta krafta vert produsert og sjølvsagt her dei største naturinngrepa skjer. Grafen viser at kunden i dag betalar 3,5 øre pr. krone for sentralnettet. Ein tydlegare distrikts- og miljøprofil, der kabel er meir brukt, vil kanskje pressa kundens del opp i 4-5%. Med slike uvanlege avkastingar, er det ikkje urimeleg å forventa større miljøinnsats. Hardangertunnelen vil vera eit døme på samfunnsbygging på tvers av store sektorar. Samferdselsdepartementet, Olje- og energi- og Miljøverndepartementet må visa samarbeidsvilje for å løysa denne utfordringa! Kombinasjonen av distrikts- og miljøpolitikk vil her gi den desidert største samfunnsgevinst. H a r d a n g e r e r e i n e s t å a n d e! Elektrisifiseringa av Troll vil forsterka behovet for nytt sentralnett mot, men vil aldri kunna legitimere store landskapsinngrep i Hardanger. Statnett har lagt kabel til Danmark og er i gang med bygginga av kabel til Nederland. I tillegg er det visjonar om ein stor kabel til England. Dette for å gjera den norske kraftmarknaden meir fleksibel.» St_prp_ nr_ 19 (2000-2001) Miljø og estetiske omsyn ved bygging av kraftleidningar I spesielle tilfelle med sterke verneinteresser eller store estetiske ulemper kan ein velje kabling på kortare strekk. 420/300kV vert bygd som luftleidning, og berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, kan det vere aktuelt med pålegg om kabling.» 10 11

Trykkeri AS grafisk@oystese-trykkeri.no Inn Hardangerfjorden, frå Ljones i Kvam Meir info www.stopp-kraftline.info www.npd.no www.olf.no www.energistatus.no www.sft.no www.bellona.no/ www.statnett.no www.nve.no Folkeaksjonen i Hardanger mot 420kV kraftline FMK har kart og alle uttalar frå private og offentlege instansar og politiske parti. I tillegg avisartiklar, meldinga til Statnett, rapportar til KU, etc. Info om Troll og kraftbehovet (Oljedirektoratet) Elkraft frå land til norsk sokkel (Oljeindustriens landsforening) Kraftforsyning frå land til sokkelen. (Moglegheiter, kostnader og miljøverknader) NVE Reduksjon av klimagassutslepp i Noreg. Ein tiltaksanalyse for 2010 og 2020. SFT. Elektrifisering av plattformer. Bellona.