NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN

NORGES STØRSTE UAVHENGIGE POLITIMAGASIN Politiforum 1 NR. 6/7 15. JUNI 2003 LØSSALG KR. 35, Forsterker innsatsen mot sex-handel VÅR NYE REISEPARTNER SE SIDE 35

NETCOM ANNONSE KOMMER

LEDER Ole Martins leder kommer LES OM: 4 Alvorlig løftebrudd 6 Politibudsjettene sprekker hva med troverdigheten 8 Viktig reform av fangetransport utsatt 10 Påvirkes av MC-kriminelle 12 Mangel på varetektsplasser 13 Noe for politilederne? 14 Skjerpet kamp mot menneskehandel i Europa 16 Norges første gravide politimester 18 Ta oss på alvor 22 Politimestere velger lettvinte løsninger 23 Månedens lokallagsleder 24 Åpent brev til Dørum 25 Innlegg og debatt 30 Minneord 32 Bokanmeldelse 34 Vår skjeve verden 4 12 14 18 POLITIFORUM UTGIS AV POLITIETS FELLESFORBUND REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 E-mail: redaktor@pf.no ANNONSEKONSULENT Anne-Mette Lutro Telefon 23 16 31 20 Mobil: 99 79 14 79 Telefax 23 16 31 40 E-mail: anne-mette.lutro@pf.no G-mail: aml007 ÅRSABONNEMENT FOR POLITIFORUM KR. 350, Ring vår annonsekonsulent for bestilling Redaksjon: Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon 23 16 31 00 Telefax 23 16 31 40 Frister for innlevering av stoff til nr. 8 2003 Stoffet bør være på diskett eller mail og må være redaksjonen i hende innen: 30.7.03 Alt vedrørende adresseforandringer sendes direkte til redaksjonen Layout, sats og trykk: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Oslo Telefon 23 33 92 00 Telefax 23 33 92 15 ISSN: 09724835 Red. avsluttet: 7.6.03 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse 94. ÅRGANG FORSIDE: Hyperkriminelle må tas! Foto: Eivind Røhne, www.beyondtheice.no

ALVORLIG LØFTEBRUDD Det store sviket kaller han det. Sekretær ved Oslo Politiforening (OPF) mener at politidirektør Killengreen har sveket alle landets politibetjenter ved å ikke gjennomføre den nye stillingsstrukturen i tråd med avtalen som ble inngått med Arne Johannessen og Victor-Bjørn Nilsen. Nå har politimestrene fått klare begrensninger i bruk av kjørereglene for mer lønn. AV: OLE MARTIN MORTVEDT Oslo politiforening har krevd at Politiets Fellesforbund forbereder arbeidsrettssak hvis ikke Politidirektoratet endrer syn. Det er helt sentralt at POD overholder avtalen inngått med PF i forbindelse med kompetansekriteriene og bevegelse i lønnen til politibetjentene, sier sekretær Torkil R. Iversen ved Oslo Politiforening. Han er kritisk til både politidirektør Killengreen og forbundsleder Arne Johannessens håndtering av saken. FOTO: TORBJØRN AAS Han kommer nesten gjennom telefonrøret, Oslo politiforenings engasjerte sekretær Torkil R. Iversen. Trønderdialekten blir enda mer fremtredene når trykket øker. Situasjonen er alvorlig og dette handler om løftebrudd mellom Politidirektoratet (POD) og Politiets Fellesforbund (PF), sier han. Ute blant medlemmene er det nå stor frustrasjon i forhold til hva Politiets Fellesforbund tidligere har lovet med hensyn til utvikling av lønnen og bruk av de nye kompetansekriteriene. Til Politiforum sier Torkil Iversen at han kan dokumentere at medlemmene har fått informasjon om at PF og POD inngikk en avtale om at Hovedtariffavtalens forhandlingsbestemmelser skulle brukes aktivt i forhold til innføringen av den nye stillingsstrukturen. Dette skapte forventninger, og så opplever politiansatte at POD kommer med en motsatt fortolkning som i realiteten gjør det vanskeligere enn før i forhold til en positiv lønnsutvikling. I realiteten opplever vi nå en forverring i bruken av hovedtariffavtalen. Før var det nok å få en vesentlig endring i arbeidsinnholdet for å kunne bruke avtalens pkt. 2.3.4. Nå må i tillegg kompetansekriteriene oppfylles for i det hele tatt å kunne fremme krav til lokale lønnsforhandlinger. Det som ble kommunisert ut av PF var at det skulle være en liberal fortolkning, sier Iversen. Han er uenig med forbundsleder Arne Johannessen som i siste utgave av Politiforum mente at enkelte medlemmer hadde urealistiske forventninger til lønnsoppgjøret. Disse forventningene har PF selv skapt med sin måte å informere på, blant annet i rundskriv 54 fra i fjor. I tillegg har det også vært en aktiv markedsføring av det nye kompetansebaserte lønnssystemet, hevder Iversen og fortsetter. Det er mitt inntrykk at våre medlemmer har stor kunnskap om det nye systemet for å oppnå bedre lønn, og jeg føler at forventningene har vært i samsvar med signalene som PF har sendt ut. Mistillit må få konsekvenser For min del velger jeg å tro på forbundsleder Arne Johannessen når han forteller at politidirektør Ingelin Killengreen i et møte 20. november 2002 lovet at det skulle bli en liberal fortolkning av avtaleverket for å få bevegelse i lønnen. Når det nå viser seg at Killengreen ikke overholder avtalen, må dette få konsekvenser for samarbeidet mellom Politiets Fellesforbund og Politidirektoratet inntil saken er løst. Vi kan ikke leve med at en part kan gå fra en slik avtale uten at det får konsekvenser, tordner Iversen. Samtidig kritiserer han PF sentralt fordi at de legger lokalt press på tillitsmannsapparat og politimesterne, mens forholdene rundt den nevnte avtalen om gjennomføring av kompetansekriteriene ennå ikke er klarlagt. Den nye stillingsstrukturen for politibetjentene var en del av hovedtariffoppgjøret i fjor. I tillegg var et kompetansebasert lønnssystem også en av gevinstene for de tilsatte i forbindelse med Politireformen. Vi ser nå en alvorlig svekkelse av nettopp dette prinsippet og det er alvorlig, sier Iversen. I tillegg påpeker han at i forbindelse med avstemningen ved fjorårets lønnsoppgjør gikk PF medlemmer inn for at det var de unge operative som skulle prioriteres. I stedet ser mange unge med mindre enn syv års tjeneste at de tapte i konkurranse med andre grupper i arbeidet for mer lønn. I OPF har vi flere unge konstabler som bare vil få i underkant av kr 10 000,- i lønnsvekst i hele tariffperioden fra 2002 til 2004, hevder Iversen. OPF kommer denne våren til å fremme flere hundre 2.3.4. krav. Dette er etter vår mening reelle krav, og i slutten av mai startet vi med kompetansekartleggingen av våre medlemmer, sier Iversen. Denne saken lover vi å forfølge helt ut, og OPF har krevd at PF forbereder arbeidsrettssak om ikke kompetansekriteriene blir gjennomført slik det opprinnelig ble lovet, forteller Iversen på en nesten rødglødende telefonlinje. 4 POLITIFORUM 6/7 3 2003

28 år gamle Marianne Grinaker ved Sentrum politistasjon fikk i fjor en lønnøkning på 7.500 kroner. Hun var i utgangspunktet i prioritert målgruppe for lønnsoppgjøret som ung og operativ. Hvordan oppfattet du signalene gitt under lønnsoppgjøret i fjor? Jeg oppfattet lovnadene som flotte og inspirerende. Politiets Fellesforbund med Arne Johannessen i spissen gikk ut i media, og jeg husker at han ønsket et løft for nybegynnere i etaten med opp til 75.000 kroner i løpet av to år. Hvis summen fremdeles står fast, står jeg foran solide utbetalinger i år, slår Grinaker fast. I fjor gav lønnsoppgjøret henne 7.500 kroner mer i årslønn. I år venter jeg nesten 65.000 i økning i år sier hun til Politiforum uten noe særlig håp i stemmen. Hvordan opplever du at dine forventninger om mer lønn ikke blir oppfylt? J eg opplever det som frustrerende. Vi unge var positive til lønnsoppgjøret, men dette er nå snudd til frustrasjon. Det var så store fine positive ord, men så opplevde vi at hoveddelen av lønnsoppgjøret gikk til mer erfarne etterforskere. Nå har jeg Jeg ble forespeilet nær 75.000 i lønnsøkning over to år. Så langt har jeg fått 7.500 kroner. Det er frusterende sier politibetjent Marianne Grinaker ved Sentrum Politistasjon. igjennom mine fire år i etaten ennå ikke opplevd å fått noe mer lønn gjennom de lokale forhandlingene, slikt sett har ikke den nye stillingsstrukturen gjort noe fra eller til. Jeg begynte ikke i politiet for å bli rik, men likevel lever jeg i håpet om at lønnen skal kunne gjøre at jeg kan unne meg litt ekstra, sier den unge politikvinnen som får utbetalt omtrent 14.000 kroner i måneden, og som har 7000 kroner i husleie pr. måned. Fremdeles sparer hun penger til den dagen hun kan kjøpe egen bil. FOTO: GRY JORUN HOLMEN Killengreen kommenterer Politidirektør Ingelin Killengreen, har du gått i fra en avtale inngått med Politiets Fellesforbund 20. november i fjor? Et klart og rungende nei, jeg har ikke gått i fra noen avtale. Men det er problematisk å forholde seg til utsagn fra Torkil Iversen som selv ikke var med på nevnte møte, og som mener å vite hva som ble sagt der. Men det jeg sa om hovedtariffavtalens (HTA) punkt 2.3.4 i dette møtet var at fortolkningene og forståelsen skulle være de samme som før de nye kompetansekriteriene ble innført. Det vi imidlertid har sett er at det har vært en meget variert fortolkning i de forskjellige politidistrikt, hvor vi har sett at enkelte politidistrikt har hatt en strengere fortolkning, mens andre har hatt en mer liberal fortolkning av avtaleverket. Mitt hovedanliggende har vært at det skal ikke være avhengig av hvor i landet man jobber. Det skal være en lik praksis i bruk av HTA 2.3.4. over hele landet. For øvrig har ikke jeg som politidirektør anledning til å gå inn på en annen bruk av HTA enn det Arbeids og administrasjonsdepartementet bestemmer. Men dette handler også om roller. Der hvor Politiets Fellesforbund som fagforening ønsker en kreativ tilnærming til avtaleverket, tilfaller det arbeidsgiver å holde igjen for å få en balansert bruk av HTA. At organisasjonene og arbeidsgiver har et forskjellig ståsted finner jeg ganske naturlig. Sekretær ved Oslo Politiforening, Torkil Iversen hevder at det nå har blitt vanskeligere å få igjennom lønnskrav gjennom 2.3.4, hva er din kommentar? Fra mitt ståsted er det blitt verken lettere eller vanskeligere enn før. Med ved at enkelte politidistrikt hadde en noe liberal fortolkning av bestemmelsene, vil det nok føles som en innstramming å måtte justere praksis på linje med øvrige politidistrikt. Vi må tolke bestemmelsene slik vi alltid har gjort. HTA pkt. 2.3.4 skal brukes når det er hjemmel til det, ellers ikke. Forbundsleder Arne Johannessen kommenterer Har du vært med å skape urealistiske forventninger til fjorårets lokale lønnsoppgjør? Helt klart nei. Jeg har hele tiden vært tydelig på at det lokale lønnsoppgjøret ikke var snakk om automatikk, men en forhandlingsgjenstand. Hele tiden har jeg holdt meg til den fortolkningen jeg mener vi kom frem til sammen med politidirektør Ingelin Killengreen i november, og det er denne fortolkningen jeg har kommunisert ut. Det bør ikke overraske noen at det er ulike syn på tokning, det ligger i sakens natur. Det er naturlig at organisasjonen vil ha en mer utvidet tolkning enn arbeidsgiver. Men jeg oppfatter det helt klart slik at politidirektøren har en strengere tilnærming nå, enn november i fjor. Men i praktiske forhandlinger er det likevel uinteressant hva både jeg og Killengreen mener, fordi forhandlingsansvaret ligger lokalt. I de tilfeller enkelte har oppfattet politidirektøren til å komme med føringer, blir det i så fall helt galt, og det vil bryte med den lokale forhandlingsretten. Det skal være frie forhandlinger uten at noen av partene møter med bindinger utover det avtaleverket tilsier. En må nok leve med ulike tilnærminger og tolkninger av 2.3.4 fra Politidistrikt til Politidistrikt. Det er litt av poenget i lokale forhandlinger. Lokale utfordringer og behov skal løses i lokale forhandlinger. Derfor skal verken politidirektøren eller forbundsleder gripe inn i de lokale forhandlinger med føringer. POLITIFORUM 6/7 2003 5

Politibudsjettene sprekker En solid elendighetsbeskrivelse var resultatet av Politets Fellesforbunds undersøkelse i politidistriktene rundt om i Norge. Harde fakta møysommelig samlet inn via tillitsmannsapparatet tilkjennegav at politiet manglet 235 millioner kroner for å kunne opprettholde aktiviteten på 2002 nivå. Dette er noe lavere anslag enn politimestrenes egne tall. Men hva skjedde? AV: OLE MARTIN MORTVEDT Politifagforeningene mente de kunne legge frem et dokumentert behov for mer penger inn på politibudsjettene ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett. Politiets Fellesforbund hadde samlet inn data fra 20 av landets politidistrikt som viste alle mulige tegn på konkurs. Politiet var i dårlig stand til å utføre kjerneaktiviteten. I Oslo ville flere av politistasjonene bli helgestengt, Sør Trøndelag PD ville holde opp til 18 stillinger ubesatt. Dette som forsøk på å unngå å bruke mer penger enn det som var avsatt. Dokumentasjonen syntes solid og åpenbar. Helt til dagen derpå. Politidirektør Ingelin Killengreen torpederte effektivt fagforeningens forsøk på å få mer ressurser til å bekjempe kriminaliteten, med å si at fagforeningens beløp umulig kunne stemme. Dette forvirrer ikke bare avisleserne, men selvsagt også Stortinget som sitter på pengesekken. Hvem skal man tro på fagmyndigheten eller fagforeningen? Tre uker senere, kort tid før revidert nasjonalbudsjett skal avklares flagger imidertid direktøren gjennom Aftenposten mye av det samme synet som PF. Hva har skjedd? Hvorfor glipper det for politiet, hvorfor vil ikke samfunnet investere mer i offentlig trygghet lov og orden i en tid da private vaktselskaper vokser i stor grad, og hvor det kriminelle bildet stadig blir mer broket og uoversiktlig. Mens denne bransjen vokser, skrumper politiaktiviteten inn. Politiet må også jobbe mot lokale politikere I Aftenposten kommenterte Finn Kristian Marthinsen (Krf) fra Justiskomiteen tallene fra Politiets Fellesforbund slik: "På denne tiden av året pleier alltid Arne Johannessen i PF å snakke høyt om at det er for lite penger i politiet. Han er en flink fagforeningsleder som skriker om krise rett før behandlingen av revidert nasjonalbudsjett om våren, og foran fremleggelsen av budsjettet på høsten. Men poli- tiet har vært budsjettvinnere hvert eneste år de siste ti årene, helt frem til i fjor. Nå er det andre områder som må prioriteres." Finn Kristian Marthinsen, er dette en måte å ufarliggjøre en fagforeningsleder på? Nei, dette var ærlig ment. Arne Johannessen er flink til å stå på. Han legger aldri skjul på at politiet kunne gjort en bedre jobb med mer penger, og viser dokumenterte behov. Johannessen fortjener honnør for måten han er synlig i kampen om pengene. Hvordan forholder du deg til den dokumenterte underdekningen som Politiets Fellesforbund legger frem? Vi får ulike tall fra andre. Jeg er sikker på at dokumentasjonen fra Politiets Fellesforbund er riktig, men problemet er at det alltid er tatt med ting hvor det må utføres en vurdering. Justisdepartementet kommer til oss med andre tall. Vårt problem er at vi ikke har flere penger å fordele. I de siste årene har vi bevilget mer og mer penger til politiet og domstolene. Men i Justiskomiteen er det nå generell enighet om at vi nå må sette fokus på fengselsvesenet og kriminalomsorgen. Dette er en klar endring fra vår side og et resultat av beinharde prioriteringer. Men tar dere da ikke hensyn til at politiets innsats nettopp er ment å også være forebyggende, og nettopp hindre kriminalitet? Jo, det gjør vi. Men jobben må gjøres innenfor tildelte budsjetter. Mange ansatte i politiet føler at politimestere og politidirektorat filtrerer virkeligheten overfor sentrale politikere. Føler du som medlem i Justiskomiteen at du er godt nok orientert om den faktiske situasjonen i politiet? Vi føler oss godt orientert ved at vi gjennom komité reiser møter både politi og lensmenn som orienterer oss om situasjonen. Når jeg reiser som partirepresentant, ber jeg ofte om at det også legges inn besøk hos enten lensmann eller politi der vi er. I tillegg holder Politiets Fellesforbund ved forbundsleder Arne Johannessen jevnlig kontakt med oss. Kriminalpolitikken drøftes sentralt, mens kriminaliteten skjer lokalt. Hvordan opplever du lokalpolitisk engasjement i kriminalpolitikken? I det daglige opplever jeg lite lokalt engasjement når det gjelder utformingen av landets kriminalpolitikk. Noe annet opplever vi om det er snakk om konkrete nedleggelser, da får vi gjerne henvendelser. Kanskje burde politiet lokalt ta kontakt med kommunestyrer for å der dra nytte av lokalpolitisk innflytelse til sentrale politikere. Ikke bruk opp troverdigheten Knut Storberget (Ap) sa til Aftenposten at han mente det ville være et blindspor å bevilge mer penger til politiet, så lenge soningskøene vokser. Politiforum spurte Storberget om han helt ser bort fra politiets forebyggende effekt med nettopp å hindre forbrytelser. Nei, det mener jeg at vi ikke gjør. Men vi må innse at alle ledd i straffesakskjeden har sin forebyggende effekt. Klarer vi ikke å ta unna soningskøene, og straffedømte må vente i opp til flere år før soning er heller ikke det særlig forebyggende. Etter flere år med økninger i politibudsjettene må vi nå få balanse i straffesaksskjeden. For øvrig mener jeg at politirollen i større grad må dyrkes. Så får heller andre ha ansvaret for det forebyggende. At politiet stiller på ungdomsskoler for å drive forebyggende virksomhet er passé. Politiets Fellesforbund la frem dokumentasjon på en underdekning på 235 millioner kroner, gjør ikke det inntrykk? Er tallene riktige? Vi ser at Arne Johannessen legger frem noen tall den ene dagen, så kommer politidirektør Ingelin Killengreen og legger frem helt andre tall dagen etterpå. Samlet må politiet være veldig bevist på de signalene dette gir, og det er for politiet viktig å ikke bruke opp troverdigheten når det blir slike sprik vi nå har sett 6 POLITIFORUM 6/7 2003

hva med troverdigheten? FOTO: TRONDHEIM KOMMUNE Opplever du som medlem av Justiskomiteen noe påtrykk fra lokalpolitikere for å drøfte kriminalitet og kriminalpolitikk? Enkelte har inntrykk av at kriminalpolitikken taper i kampen om samfunnskronene. Særlig når en ser på hvilket lokalpolitisk press som forøves sentralt på områder som skole, helse, vegbygging og industri. Jeg kan bekrefte at vi i liten eller ingen grad blir forsøkt påvirket fra lokalpolitisk hold i forhold til å utøve kriminalpolitikk. Trondheimspolitiet nyter stor tillit En viktig grunn til at kriminalpolitikken drøftes sentralt er at utformingen er et statlig ansvar. Slik sett kan ikke vi lokalpolitikere behandle spørsmål som knyttes til selve utformingen, sier ordfører i Trondheim, Anne-Cathrine Slungård. Men jeg opplever at vi har et usedvanlig godt samarbeid med politiet i Trondheim by. Sammen med politimester Marum opprettet ordføreren i 1998 noe de kalte trygghetsforum som senere har gått inn i SLT ordningen, og dette har vært en ubetinget suksess, sier Slungård til Politiforum. Politiets Fellesforbund hevder at opp til 18 stillinger i politidistriktet kan bli holdt ubesatt for å spare penger, er det uproblematisk for kommunen? Det øker følelsen av trygghet når vi ser politiet i gatebilder. Min oppfatning er at det er hverdagskriminaliteten som be- Det øker følelsen av trygghet når vi ser politiet i gatene, sier ordfører Anne Cathrine Slungård. tyr mest for folk flest. Vi opplever Trondheim som en veldig trygg by, men samtidig er vi opptatt av å lære av de feil blant annet Oslo gjorde med sin unnlatelsessynd å ikke på et tidlig tidspunkt gripe inn mot organisert kriminalitet og narkotikatrafikken. Men her hos oss opplever vi at politiet har gjort en kjempejobb i forhold til å få bukt med disse problemene. Det gjør at jeg kan si at politiet har en stor tillit i befolkningen. Politiet er fysisk fjernet fra gatebildet Ordfører Jostein Rovik i Sandnes kommune har god kunnskap om politiet fra sin mangeårige stilling som politimester i Rogaland frem til midten av -80 tallet. Hva synes ordføreren om den lokale situasjonen rundt kriminaliteten? I utgangspunktet tror jeg at folk flest føler seg trygge etter at vi har tatt bort virkningen av helgens slåsskamper og fyllerør i Sandnes sentrum. Men mange jeg snakker med ville så gjerne sett flere politifolk ute i gatene på to bein, ute fra kontorer og biler. For oss utenfor politiet virker det som om politifolk fysisk er fjernet fra gatebildet. Samtidig hører vi klager på politiet når det går lang tid før politiet kommer etter at det har vært innbrudd i hjemmet. Det ser ut til at politiet godt takler de store alvorlige tingene, men når det gjelder hverdagskriminaliteten er ikke politiet gode nok. Drøfter kommunen kriminalpolitikk, og hva har kommunen eventuelt gjort for å samarbeide med politiet om å styrke kampen mot kriminalitet? I slutten av mai skrev vi brev til Justiskomiteen hvor vi påpekte at politiet har en underdekning i hele Rogaland politidistrikt. Vår befolkningskonsentrasjon tilsier etter vårt syn en mye sterkere politidekning. For øvrig har vi vært på besøk hos politimesteren som har orientert om politireformen og situasjonen for øvrig. Og i tillegg har både politimester og politistasjonssjef vært her hos meg i møter. Mitt inntrykk er at kommune og politi arbeider godt sammen gjennom samordning av lokale tiltak (SLT ordningen). Men direkte kriminalpolitikk er liksom ikke vår "business". I hvilken grad forsøker dere som lokale politikere å påvirke Justiskomiteens medlemmer, slik dere arbeider opp mot andre sentrale komiteer, utdanning, helse osv.? FOTO: SANDNES KOMMUNE Følelsen jeg sitter med er at det skulle vært mer politi tilgjengelig for våre innbyggere, sier tidligere politimester, nå ordfører Jostein Rovik i Sandnes. Jeg tar hintet. I utgangspunktet har vi god kontakt med Rogalandsbenken, men kriminalpolitikk er noe vi sjelden tar opp med representantene. Trond Helleland (H) leder av justiskomiteen, uttalte i november 2002 på et seminar om politirollen følgende om kriminalpolitisk interesse: Det er ikke så mange politikere som interesserer seg for kriminalpolitikk. Litt enkelt sagt er det vel bare oss 11 i justiskomiteen pluss en statsråd! Men når det gjelder helsepolitikk, skolepolitikk, samferdselspolitikk osv. så er bortimot alle politikere, på alle nivåer interessert i dette. Sannsynligvis skyldes fenomenet at man finner igjen kommunalt og fylkeskommunalt ansvar for disse politikkområdene. Dermed blir også partiorganisasjonene på alle nivåer opptatt av dette. Konsekvensene ved manglende ekstrabevilling dokumentert av Politiets Fellesforbund er: Innbrudd i private hjem etterforskes kun i arbeidstiden Mindre synlig politi i gatene Høyere terskel for utrykning Lengre saksbehandling Patrulje- og etterforskningsvirksomhet reduseres Sommertjenesten i kystbyene reduseres kraftig Ved sykdom settes ikke inn vikarer Bak disse kulepunktene vil det trolig følge avisoppslag over saker hvor politiet ikke har kunnet bistå, eller at politiet var for langt unna da alvorlige ting skjedde. Da begynner det å gå på tilliten løs. Tilliten til at politiet kan ordne opp. POLITIFORUM 6/7 2003 7

Viktig reform av fange Det blir ingen nye løsninger for transport av varetektsfanger i denne omgang. Dette er klart etter at saken ikke ble tatt opp i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der Politidirektoratet (POD) ønsket inntil 40 millioner kroner til prøveprosjekter. Politiet bruker i dag 150 200 årsverk til transport av varetektsfanger, viser foreløpige beregninger. Tallet kan være høyere. AV: ODDVAR LIND ette er både overraskende og -Dskuffende. Hensikten var jo å hente ut gevinster gjennom en mer rasjonell samordning av transportoppdrag og samtidig frigjøre politifolk til operativ tjeneste. Dette burde alle parter være tjent med, sier Arne Jørgen Olafsen som er nestleder i Politiets Fellesforbund. Olafsen har vært med i prosjektgruppen som utarbeidet forslagene til nye transportløsninger. En sentral kilde i politiet sier det slik: Dette er besynderlig. Politikerne har presset denne saken fram. Men så klarer de ikke å få den opp i revidert budsjett. Olafsen mener at transport av asylsøkere har fått mer fokus den siste tiden og at det er noe av forklaringen på utsettelsen av reformen. Prøvedrift neste år? Politimester Ole Petter Parnemann i POD har ledet prosjektgruppen som har utarbeidet forslagene til prøvedrift av fangetransporter og sett på mulighetene for mer permanente løsninger på sikt. Prosjektgruppens arbeid har sin rot i et anmodningsvedtak fra Stortinget til regjeringen, og i fjor høst ble tidsplanen for prosjektet fremskyndet. Prosjektrapporten ble lagt fram i FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Stortinget følger ikke opp. Politiet ønsket inntil 40 millioner kroner til et prøveprosjekt for å finne bedre løsninger for transport av varetektsplasser. Men saken ble ikke tatt med i revidert nasjonalbudsjett. Fremdeles må politiet fortsette å bruke 150-200 årsverk på rene transportoppdrag. 8 POLITIFORUM 6/7 2003

transport utsatt UHO - Folkestads Hjørne Billedtekst fjor høst, og POD arbeider videre med vurdering og tilrettelegging av forslagene. Det legges opp til å prøve ut ulike modeller for fangetransport neste år. En etterfølgende evaluering må gjennomføres før man vurderer permanente ordninger. Et sentralt forslag er å benytte sivilt ansatte transportører, slik at politifolk kan frigjøres til annen operativ tjeneste og kriminalitetsbekjempelse. Dette koster nødvendigvis noe penger, understreker Parnemann. Flere modeller Etter forsøksperioden bør man vurdere hva slags permanent drift vi bør legge oss på. Flere modeller kan tenkes. I prosjektgruppen fattet vi blant annet interesse for en svensk modell, der man har etablert en transportsentral under Kriminalvården med egne ansatte. Den har ansvaret for alle fangtransporter, både i varetekt og under soning, opplyser han. Prosjektgruppen så også på Oslomodellen med bruk av arrestforvarere og transportører i kombinasjon, samt ITverktøyet de har utviklet. Bruk av private aktører som et alternativ til dagens fangetransporter er også behandlet i prosjektrapporten. Uansett hva skal personellgrupper som utfører fangetransporter, mener vi at det bør ligge store gevinster i en mer effektiv samordning av transportoppdragene i politidistriktene i store deler av landet, sier Parnemann til slutt. Tragisk I Hordaland bruker politiet minst 36 960 timer årlig til transport av varetektsfanger, og overbetjent Harald Thue synes det er "tragisk" å bruke så mange ansatte med politifaglig bakgrunn til disse oppgavene. Han opplever det som misbruk av ressurser. Det samme gjør en rekke andre politidistrikter. Det dreier seg om flere stillingshjemler i vårt distrikt, og dette rammer vår primære oppgave som er å bekjempe kriminaliteten, sier Thue som har ansvaret for arrest- og framstillingsenheten ved Hordaland Politi. I Bergen har vi 300 fangetransporter i året, og to politifolk bruker i gjennomsnitt ti timer på hver transport. Disse tallene omfatter også transporter til fremstilling og hovedforhandlinger, forteller han. Vi etterlyser en snarlig løsning på disse problemene, og vi har søkt om å delta i prøveprosjektene som Politidirektoratet foreslår, sier Thue til slutt. "Oslo-modellen" Oslo Politidistrikt bruker sivilt ansatte til transport av varetektsfanger, og det er lederen for arrest- og transportavsnittet, Erik Hågensen, godt fornøyd med. Han mener andre politidistrikter kan lære av disse erfaringene. For øyeblikket er det 84 ansatte som jobber med transport av varetektsfanger og fremstilling i retten i Oslo Politidistrikt. Vi bistår flere politidistrikter på dette området. Vi har et eget dataprogram som brukes til å samordne transportene, og her er det store gevinster å hente, forklarer Hågensen. Vi har ni kjøretøyer, samt en del personbiler som brukes til fangetransporter. De fleste transportene foregår i Østlandsområdet. Vi har også et godt samarbeidet med svenskene om fangetransporter til og fra Svinesund, sier Hågensen til slutt. Politi, politi ropar dei fleste av oss når det trengst. Og vi forventar at politiet kjapt er på pletten når situasjonen krev det. At dei rette avgjerder lynraskt blir tatt og at det handfast blir rydda opp, er berre noko vi reknar med. Vi vil vi ha eit politi som førebyggjer og som effektivt kjempar mot kriminalitet av ulike slag. Og samstundes skal vi ha eit politi sikkert forankra i demokrati, likebehandling og rettferd eit mangfaldig politi som myndig har smilet på lur og gir oss tryggleik. Vi vil ha eit folkeleg politi. Det har vi krav på. Og vi vil ha eit kompetent politi. Dess meir kompetent, dess betre er det for samfunnet for oss. Ei solid grunnutdanning er sjølve grunnmuren i eit slikt byggverk. Men ei rekkje andre tiltak trengst også. Eit slikt verkemiddel er det nye kompetansebaserte lønnssystemet som PF har arbeidd for, både på eiga hand og gjennom UHO. Det har vore mitt klare inntrykk at eit kompetansebasert lønnssystem har hatt oppslutnad også frå arbeidsgjevarsida og frå aktuelle styresmakter. Difor er det mildt sagt underleg at ein ikkje har kome lenger med å sette det ut i livet. Det er ikkje berre ineffektivt, det er rett og slett samfunnsskadeleg dersom gjennomføringa av det nye systemet blir trenert. Dette skjer samstundes med at politiet opplever trongare budsjett enn på lenge. Misforholdet mellom oppgåver og pengar skadar arbeidsmiljøet, men det skadar også etaten. Dette kan ingen vere tent med. Difor sa UHO m.a. følgjande i sine kommentarar til revidert nasjonalbudsjett: "den forebyggende innsatsen og kriminalitetsbekjempelsen svekkes kraftig. Politiets utrykningsterskel høynes og tilgjengeligheten reduseres. UHO ser det som meget uheldig at deler av politireformen nå vurderes reversert." Som samfunn har vi ikkje råd til å la vere å halde oss med eit kompetent politi som er til stades når det trengst og som kan løyse oppgåver på ein tillitsskapande måte. Både lønnssystemet og budsjettet må brukast langt meir offensivt i så måte enn styresmaktene legg opp til. POLITIFORUM 6/7 2003 9

Påvirkes av MC-kriminelle AV: OLE MARTIN MORTVEDT Politiforum har ved flere anledninger rettet oppmerksomheten mot aktiviteten til kriminelle MC klubber. Nylig arbeidet politiet i Trondheim med en sak hvor vissheten om at det var MC relaterte klientell påvirket arbeidsmåten i en offentlig etat. Sør Trøndelag politidistrikt skulle bistå i forbindelse med arrest i inventar i forretningslokaler drevet av et Hells Angeles medlem. I forretningen var det åpnet konkurs på grunn av et større momskrav. For å unngå at verdier i konkursboet ulovlig ble fjernet, begjærte Fylkesskattekontoret arrest i boet. Vanlig praksis er at det er den enkelte saksbehandler hos Fylkesskattesjefen som underskriver slike begjæringer. Denne gangen var det fylkesskattesjefen selv som stod som saksbehandler. Fylkesskattesjef Kjell Erik Schjellvaag ved Fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag, hvorfor valgte dere denne løsningen? Det var tydelig at saksbehandlerne hadde ulyst til å skive under begjæringen fordi at det dreide seg om en person tilknyttet Hells Angeles miljøet. Tanken min ble derfor at det var greit at jeg som fylkesskattesjef frontet utad med å selv skrive under dokumentet. Har dere erfaringer med at kriminelle MC miljøer tidligere har forsøkt å påvirke deres beslutninger? - Nei, men vi er kjent med at andre har vært forsøkt påvirket gjennom ubehagelig nærvær av kriminelle, slik at vi er kjent med metoden. Har fylkesskattekontoret drøftet en fast rutine når det gjelder kontakt med personer relatert til kriminelle miljøer? Nei, ikke ennå. Men det er nærliggende å drøfte dette, og innlede et samarbeid med politiet om slike situasjoner skulle oppstå. Advokatkontor avstod fra jobb som bobestyrer Til å styre konkursboet trenger namsretten en egen bobestyrer, og vanlig praksis er at et lokalt advokatkontor kontaktes. Bare vissheten av at personer kommer fra dette miljøet er nok til å skape ubehag og frykt. Fra Hells Angeles festningen i Trondheim. I denne konkrete saken ønsket ikke advokatkontoret som først ble kontaktet å ta jobben med å være bobestyrer. De velger selvsagt selv sine saker. Men det er påfallende at godt betalte oppgaver som bobestyrer ikke er interessante. Det endte opp med at et annet advokatkontor påtok seg jobben. Jeg oppfattet denne bostyrerjobben som et helt ordinært bostyreroppdrag, sier advokat Terje Lium. Det som muligens var noe problematisk for innehaveren av forretningen var at han trodde at de hadde blitt innvilget en fristutsettelse i forhold til en tvangsoppløsning, noe som tingretten ikke hadde gjort. Opplevde du noe som du oppfattet som truende i forbindelse med din jobb som bobestyrer? Nei, ikke i hele tatt. Jeg oppfattet FOTO: TONE FAGERHOLT innehaveren til å forsøke å ha et ryddig forhold til meg som bobestyrer. Kjent arbeidsform Politiinspektør Harald Moholt ved Sør- Trøndelag PD opplyser til Politiforum at dette er en kjent arbeidsform, også fra internasjonale forgreninger i kriminelle MC miljøer. Han har erfaring med at flere fra miljøet tropper opp på saksbehandleres kontor, og da ikke en, men gjerne flere. Det er klart at saksbehandlere kan føle et ubehag ved slike besøk, og det er også hensikten. I Trondheim har vi faktisk eksempler på at det på kommunalt nivå har gått igjennom radikale byggesaker som følge av slike fremgangsmåter. Vårt råd er at forskjellige etater må sørge for opptre som en etat, og ikke som enkeltpersoner. Kall det gjerne risikospredning, sier Moholt. Vi ser på det som et problem og det er alvorlig for samfunnet hvis kriminelle elementer på denne måten kan påvirke offentlige instanser til å fatte vedtak som sammenfaller med ønskene fra MC kriminelle. Moholt er klar i sitt råd. Etater og kommunale instanser som opplever slike situasjoner som et problem bør snarest ta kontakt med politiet slik at man i fellesskap kan finne frem til en løsning. Kun ved sitt blotte nærvær greier medlemmer av kriminelle MC klubber å virke truende på saksbehandlere i forskjellige offentlige etater. Ta kontakt med politiet for å finne en løsning. Det er et samfunnsproblem om dette får lov til å virke, sier politiinspektør Harald Moholt. 10 POLITIFORUM 6/7 2003

FORBUNDSLEDEREN MENER Slutt med «Svarte-Per» spelet ta ansvaret for den nye lønspolitikken Arbeidsgjevar sentralt har saman med PF forhandla fram ny lønspolitikk. Den skal prioritera den operative tenesta i politi- og lensmannsetaten i samsvar med føringane til Stortinget på Politireform 2000. Avtalen forpliktar arbeidsgjevar på alle nivå, ein kan ikkje velga bort element som ein ikkje er samd i i ettertid. Gjennomføringa av denne lønspolitikken starta i forhandlingane pr. 1.9. 2002. I forhandlingane vart mellom anna alle med 7 år etter PHS overført til ny lønsramme 42 for politibetjent 2 og alle spesialmedarbeidarane i pb 3. Bruken av systemet må no vidareførast for andre grupper, særleg for at GENERALISTEN skal få ein reell karriereveg i både politibetjent 2 og 3. Fram til 1.5.2004 ligg forhandlingsfullmakta ute i politidistrikta/særorgana. Politimeistarane har resultatansvaret og personalansvaret. I Politidirektoratet sin nye overordna personalpolitikk er det peika på at det skal vera samanheng mellom resultatmåla og lønspolitikk. Forhandlingsfullmakta ligg ute hos alle politimeistarane, ein ikkje avstå frå å forhandla om framsette krav. Bruken av 2.3.4., 2.3.5. og 2.3.8. i hovudtariffavtalen er fullt eit lokalt ansvar. Då kan ein ikkje bruka som unnskyldning for å nekte å bruka desse bestemmelsane aktivt "at ein ikkje får lov" av Politidirektoratet. Det er frustrerande å oppleva at POD stadig prøver å innsnevra bruken og forståelsen av det nye GODE lønssystemet (men hevdar at det har dei aldri gjort politimeistarane berre oppfattar det slik eller vil oppfatta det slik). Ein ser at det til og med er distrikt som ikkje vil lysa ut nye stillingar som anna enn politibetjent 1 i LR 41, dette er i strid meg regelverket og vil "diskvalifisera" eldre politibetjentar frå å søka på den stillinga. Politibetjent 1 i LR 41 er ein begynnerstilling i etaten- dette var også partane einige om. Forbundskontoret får nesten dagleg innspel på innsnevrande tolkingar som er "instruert" frå POD, og tillitsvalte som kan fortelja om politimeistrar som vil finna gode lokale løysingar men får ikkje lov av POD eller skuldar på budsjettet. Dette kallar eg "eit svarte Per spel" som heile etaten tapar på. Dette må ryddast opp i, og det reknar eg med skjer etter at Politidirektøren i møte den 13.mai er heilt krystallklar på at forhandlingsfullmakta og ansvaret i samsvar med hovudtariffavtalen ligg ute hos alle politimeistarane. Eg ser fram til at politimeistarane tek dette ansvaret og skapar ro ute i politidistrikta, i dag er det enorm frustrasjon og stor ressurslekkasje som går til lønsdebattar i staden for resultatoppnåelse i kampen mot kriminalitet. ARNE JOHANNESSEN Økt terrortrussel krever nye ressurser Når politiet får nye oppgaver som følge av økt terrortrussel mot Norge, må det følge nye ressurser med. Hvis ikke det skjer, risikerer vi at kriminaliteten øker og befolkningen rammes, sier Arne Jørgen Olafsen som er nestleder i Politiets Fellesforbund. Vi ser også at politirollen endrer seg med de nye oppgavene. Foran ambassader og offentlige bygninger er politiet bevæpnet. Dette har økt i omfang etter 11. september i fjor, repliserer han. Disse oppgavene har bidratt til å kjøre Oslo-politiet økonomisk i grøfta. Hele 40 prosent av Ordensavdelingens driftsbudsjett går i dag til terrorbekjempelse og livvakttjeneste. Her trengs det nye ressurser så raskt som mulig, sier Olafsen til slutt. Politiet utarmes og kan ikke lenger utføre tjenester som publikum forventer og har krav på. Leder for Oslo Politiforening, Arne Jørgen Olafsen er kritisk til muligheten politiet gis til å sørge for alminnelige innbyggeres trygghet. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT POLITIFORUM 6/7 2003 11

Få politidata på SMS Utvidet bruk av mobiltelefon. Politiets datatjeneste har utviklet en løsning som kan forandre hverdagen til operative tjenestemenn og minske trykket på operasjonssentralene. Hva synes du om å få svar på forespørsler på Elys, Strasak, SSP og BOT via kjapp SMS bruk? Eller tilgang til politiets systemer via trådløs bærbar pc? Interessert les mer. Send forespørsel til de sentrale politiregistrene som en SMS melding, og får i løpet av ett kort minutt svar på om den mistenkte er omhandlet i de registre du spør på. Dette kan bli mulig om kort tid. Teknologien er utviklet ved Politiets datatjeneste. TEKST: OLE MARTIN MORTVEDT FOTO: IMAGES BEYOND THE ICE Nå har de tenkt lurt på Politiets datatjeneste, og koblet data og teleteknologi til noe matnyttig for operative politifolk. Med få tastetrykk kan du ved hjelp av mobiltelefonen og SMS foreta selvstendige søk i de fleste sentrale politiregistre. På displayet til mobiltelefonen får du i løpet av kort tid opplysninger om hvor mange ganger en mistenkt person eller bil har vært omhandlet i aktuelle registre. Du slipper å vente på en stresset operasjonssentral, men får svar i løpet av et kort minutt. Og gevinsten er like stor for operasjonssentralen som vil kunne slippe mye av de rutinemessige forespørslene fra utålmodige kolleger som har spørsmål knyttet til de samme registrene. Prosjektleder for nyvinningen er Eivind Røhne hos Politiets Datatjeneste. Han forteller til Politiforum at dette har kommet som en del av et større prosjekt kalt Samband i Politiet (SIP) og undersøkelsene rundt et digitalt sambandssystem. Vi så at trådløse dataoverføringer ikke var i bruk i politiet, og bestemte oss for å forsøke å finne ut hva vi kunne få til. For omtrent 200.000 kroner har vi utviklet to mulige løsninger. Den ene løsningen er basert på mobiltelefon, og den andre på trådløs bærbar pc. Skal politietaten kunne få ta del i dette, må det komme som et konkret oppdrag til Pd fra POD på bakgrunn av etatens ønske, forteller Røhne. Men hva med sikkerheten kan hvem som helst med mobiltelefon nå komme seg inn i politiregistrene? Sikkerheten er godt ivaretatt gjennom at mobiltelefonen som skal brukes må på forhånd være registrert. I en fullskalaløsning vil både IMEI nummer, sim kort nummer og telefonnummer brukes for autentisering. Da vil for eksempel politidistriktene selv definere hvilke telefoner som skal godkjennes og ajourholde eventuelle stjålne eller tapte mobiltelefoneri systemet. I tillegg er selve overføringen av data kryptert av Telenor som vi har samarbeidet med. De kan i tillegg hjelpe til med å spore uautorisert bruk av telefoner som blir stjålet, slik at man kan finne området hvor en slik telefon brukes ifra. Røhne forteller at dette ikke vil være noe verktøy for krisehåndteringer ved store hendelser. Hele overføringene er avhengig av ledig kapasitet på det vanlige GSM nettet mobiltelefonene bruker. Vårt fokus har vært at det nå blir unødvendig å vente på en sikker dataoverføring i form av et digitalt sambandssystem. Med dette systemet kan vi eliminere en del av sambandslekkasjene politiet i dag erfarer, sier Røhne entusiastisk. Det er på tide å dra nytte av de gode og sterke datasystemene som politiet har. Men foreløpig har all informasjon kun vært tilgjengelig for politiet inne på kontoret, men der skjer det primært ikke noe kriminelt. For nødetatene finnes det vanvittig mye godt og robust spesialutstyr egnet for å arbeide med data og telekommunikasjon trådløst. Standard bærbare pcer er nærmest uaktuelle for operativ bruk i en nødetat. Hvorfor skal du være nødt til å reise inn på politistasjon eller lensmannskontor for å ta korte avhør, eller skrive korte rapporter? I dag finnes teknologien der til å bli mer effektive, og gjøre dette ute i felten. Nå er det på tide å bringe konstabelblokka inn i det 21 århundre, og gi politiet tilgang til oppdatert informasjon når de trenger det, og der de faktisk er, sier Røhne. Bra saker I en kort kommentar til Politiforum sier Pål Jordsmyr fra Vestfold Politidistrikt at SMS data ut til politimannen i gata er bra saker, men at det bare kan være starten på noe mer. Jeg forventer at politiet etter hvert får tilgang til dataoverføringer rett ut i bilene. Det vil gi en stor effektiviseringsgevinst, og betyr samtidig at politimannen kan yte bedre service til publikum, sier han. Data ut i bilene. Utstyret finnes. Du kunne tatt de enkle avhørene og de korte rapportene ute i bilen, og skrive rett inn på BL hvis bare politiet hadde hatt tilgang på en kommunikasjonsløsning som gjorde overføring av data mulig. Hvis politireformen skal ha noe for seg med tjenestemennene ute hos publikum, må politifolkene få verktøyet som trengs et digitalt sambandssystem, tidligere kalt Tetra. 12 POLITIFORUM 6/7 2003

Noe for politilederne? AV: OLE MARTIN MORTVEDT Både Norges lensmannslag og Politiets Fellesforbund gjør seg nå lekre som fagforeningen for politilederne. Kampen om medlemmene har tilspisset seg, og det har nå brutt ut i en åpen konkurranse om medlemmene. Konkurransen kan se ut som et "David og Goliat" forhold hvis en ser på styrkeforholdet på ca. 400 medlemmer i Lensmannslaget mot ca. 10.000 medlemmer i Politiets Fellesforbund. Og nå er "David" kastet på dør av "Goliat". Konkurranse under samme tak var ikke lenger forenlig. Et mangeårig kontorfellesskap nærmer seg slutten. Prosjektet "Norske Politiledere" har blitt etablert av Politiets Fellesforbund ut fra en målsetting om å bli en bedre organisasjon. Det å organisere alle krever helhetstenkning, men skape et bedre grunnlag for et sterkt samfunnsengasjement., Det vil være en styrke i forhold til innflytelsen vi som fagforening kan oppnå sier Terje Tømmerås i Politiets Fellesforbund. Og uten å si det, synliggjør at medlemsskap i en fagforening handler om så mye mer enn bare lønn. En oppsplitting av en gruppe ansatte i forskjellige fagforeninger på grunn av ulike kategorier vil svekke fagforeningens totale innflytelse. Både ledere og ansatte i etaten er avhengig av gode rammevilkår. For å få til det må fagforeningen ha et sterkt samfunnsengasjement, fastslår Tømmerås, som hevder at Politiets Fellesforbund (PF) i dag har en sterk innflytelse, og at dette kommer også ledere til gode. Men det kan ikke være bare enkelt å organisere både arbeidsgiver og arbeidstakere under samme organisasjon. De hører nødvendigvis til på hver sin side av forhandlingsbordet. Og motsatt, hvordan skal lederne nå frem i kampen om mer lønn uten å bli beskyldt for å spise opp "lønnskaka" fra sine underordnede? Selvsagt vil det være utfordringer på disse områdene, men det er slike ting vårt prosjekt nå skal finne svar på. PF er den fagforeningen i politi og lensmannsetaten med flest ledermedlemmer. Derfor er det viktig å engasjere seg på disse områdene før rammene blir satt, oppfordrer Tømmerås. Lederrollen i sterk endring Vi ser at lederrollen er i sterk endring. Politireformen setter helt nye krav til rollen som leder. Det er mer fokus på delegering, på måloppnåelse, kompetanseutvikling, bruk av lønns og personalpolitikk, effektivisering og budsjettstyring. Mer ansvar flyttes nedover i organisasjonen, fra POD til det enkelte distrikt og videre til den enkelte driftsenhet. I praksis medfører dette at driftsenhetsledere og andre ledere får en helt annen rolle enn tidligere, sier Tømmerås. Han hevder at PF har vært en stor pådriver for å utvikle nettopp lederrollen på arenaer hvor for eksempel Norges lensmannslag har glimret ved sitt fravær. Vårt prosjekt "Norske Politiledere" skal finne ut av hvordan en fagforening på best mulig måte kan ivareta ledernes behov, og han bedyrer at svarene på ingen måte er lagt. PF er allerede i dag den fagforeningen med flest ledermedlemmer. I tiden frem til PF`s landsmøte i 2004 ligger nå muligheten til å på- virke innen landets største politifagforening. Konkrete spørsmål skal finne svar Det sentrale utvalget Norske Politiledere i PF er topptungt med administrasjonssjefen i Asker & Bærum, Kjell Fagerli, to politiinspektører ved stasjonssjefene i Trondheim Ove Sem og på Grønland Kjell Grobe, samt en lensmann Eystein Loftesnes og politioverbetjent... Fremover mot 2004 skal tre grupper arbeide med spørsmål knyttet til lønnspolitikk for ledere i relasjon til ny lederrolle, fag, arbeidsoppgaver, ansvar og belastning. Målgruppen er organisatorisk plasserte ledere uansett kategori som har personell, budsjett og resultatansvar. I tillegg skal en gruppe se på spørsmål rundt langsiktig lederutdanning relatert til høyskoler og universitet, og hvordan ledere skal integreres/ivaretas i PF i framtiden. Hele poenget er at vi skal skape det beste fora for politiets ledere til å arbeide for bedre arbeidsbetingelser og rammevilkår. Samtidig skal vi skape rammer som ivaretar lederes ofte ensomme posisjon på egen arbeidsplass ved å tilby den sosiale tilhørigheten til noe. Viktig utveksling i Beograd AV: OLE MARTIN MORTVEDT Norsk politi innser at kampen mot organisert kriminalitet må kjempes nærmere kilden. Ti av politiets fremste eksperter på organisert kriminalitet er i disse dager på plass i Beograd for nærmere samtaler med Serbisk politi. i kaller det en "work shop". I dette -Vbilaterale samarbeidet vil norsk og serbisk politi få anledning til å knytte nærmere kontakter. Deltagerne fra begge land har erfaringer med bekjempelse av organisert kriminalitet, og det vil bli en viktig erfaringsutveksling på ledelses og påtalemessig nivå, sier Sverre Monsen i Politidirektoratets internasjonale seksjon. Ved hjelp av midler fra Utenriksdepartementet, legger de nå til rette for dette samarbeidet. Organisert kriminalitet på Balkan forbindes ofte med smugling med både mennesker og narkotika, og det er ikke tvil om at Norge får sin del av problemene. De personlige kontaktene som nå knyttes vil være til stor hjelp når norsk politi eksempelvis skal arbeide med kontrollerte narkotikaleveranser. Vi skal se nærmere på hverandres metoder og lover for å se hvordan vi best mulig kan utvikle et samarbeid. Vår tilnærming til dette er at hvis vi kan hjelpe til i Serbia, hjelper vi også oss selv i kampen mot organisert kriminalitet. Vi kan ikke bekjempe denne type kriminalitet hvis vi ikke deltar der det skjer. Du kan sammenligne det med å lage vindskjermer, sier Monsen. Politiforum vil i neste utgave komme nærmere inn på tema organisert kriminalitet med base Balkan. POLITIFORUM 6/7 2003 13

Vi er opptatt av å forhindre at kriminelle bander og halliker etablerer seg i Norge, sier politimester Beate Gangås. Skjerpet kamp mot menneskehandel i Europa TEKST OG FOTO: ODDVAR LIND Politimester Beate Gangaas i Politidirektoratet (POD) er valgt til leder for Interpols arbeidsgruppe mot handel med kvinner og barn. Det skjer etter en periode med eksplosiv vekst i den globale handelen med kvinner og barn med henblikk på seksuell utnyttelse, også kalt "trafficking" I flere vesteuropeiske land utgjør unge kvinner fra øst og sør mer enn halvparten av sexmarkedet, og mange av dem utnyttes grovt av kriminelle bander og halliker. I Norge er det minst 700 utenlandske jenter som selger sex ifølge en hemmelig Kripos-rapport. I Oslo utgjør disse jentene om lag 50 prosent av prostitusjonsmiljøet, og mange av dem kommer fra Øst- Europa, Russland og Baltikum. Effektive tiltak i er opptatt av å forhindre at krimi- bander og halliker etablerer -Vnelle seg i Norge. Derfor bør det settes inn effektive tiltak for å stoppe denne virksomheten. Hvis ikke det skjer, risikerer vi å få nye tungt belastede og brutale kriminelle miljøer i Norge, sier politimester Beate Gangås i POD som ble valgt til leder for 14 POLITIFORUM 6/7 2003 Norsk politimester valgt til leder for Interpol-utvalg mot «trafficking» Interpols arbeidsgruppe mot "trafficking" 4. april i år. Gangås er til daglig leder for seksjonen som arbeider med organisert kriminalitet i POD. Hun innrømmer at vi må være forberedt på nye utfordringer som følge av at 10 nye land i Øst-Europa og Baltikum blir medlemmer av EU og EØS-området om få år. Lov mot "trafficking" Vi har arbeidet internasjonalt på dette området i noen år. Det er blant annet etablert et samarbeid mellom Norden og de baltiske land om "trafficking". Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn inneholder også tiltak som handler om samarbeid på tvers av landegrensene. Et tiltak er også å fremme et forslag om eget straffebud mot menneskehandel. Vi avventer behandlingen av et slikt lovforslag. Politiet har vært opptatt av muligheten til å benytte et vidt spekter av metoder for å avdekke kriminelle miljøer og bakmenn, noe vi håper en slik lovhjemmel kan gi oss, påpeker Gangås. Justisdepartementet etablerer i disse dager en arbeidsgruppe som skal se på erfaringene med den rettslige reguleringen av prostitusjon i Sverige og Nederland og hvordan vi her hjemme har brukt den relativt nye hjemmelen i straffelovens 203 som forbyr kjøp av seksuelle tjenester av de under 18 år, presiserer hun. I følge hemmelig Kripos rapport er det over 700 utenlandske jenter som selger sex i Norge.

Forsterker innsatsen Stadig flere land og organisasjoner forsterker innsatsen mot sex-handelen og utnyttelsen av kvinner og barn. Det gjelder også Europol og Interpol, for her trengs det samarbeid og tiltak på tvers av landegrensene, sier Gangås. Interpol etablerte den eksisterende arbeidsgruppen mot "trafficking" i 2001, og her er det utarbeidet en egen manual for etterforskerne som jobber på dette feltet. Manualen inneholder "best practices" i kampen mot prostitusjon og menneskehandel, forteller hun. Vi trenger mer kompetanse og bedre metoder på feltet. Vi trenger også bedre operative og strategiske analyser, understreker hun. Vanskelige miljøer Husk at de kriminelle miljøene som driver med sex-handel og prostitusjon er vanskelig tilgjengelig. Det er snakk om mange ulike grupperinger. Politiet stilles overfor store krav når det gjelder å følge med i utviklingen, også fordi disse miljøene ofte er involvert i andre former for kiminalitet, som for eksempel narkokriminalitet og organisert vinning, innrømmer hun. Vi har på langt nær oversikt over sex-handelen og de bakmenn og bander som driver denne virksomheten. Det er store forskjeller fra land til land. I Øst- Europa, Ukraina og Hvite-Russland er det registrert mange tilfeller. Det er likevel galt å si at vi har mistet kontrollen over situasjonen, sier Gangås til slutt. «This is a russian street now» Hvis prostitusjon er slaveri, så la oss ikke tillate hallikene å stille ut sine varer i gatene. Uttalelsen stammer ikke fra justisminister Odd Einar Dørum, men fra Frankrikes høyprofilerte innenriksminister Nicolas Sarkozy som fikk vedtatt en lov som forbyr gateprostitusjon i Frankrike tidligere i år. Blir de prostituerte funnet skyldig, kan de idømmes inntil to måneders fengsel og en bot på 3 750 euro, ca. 28 000 kroner. Utenlandske prostituerte vil bli deportert. Prostituerte uten papirer som gir politiet informasjon om halliker og bakmenn, gis midlertidig oppholdstillatelse i Frankrike. De som mistenkes for å kjøpe sex, kan holdes i varetekt i inntil 48 timer. Hovedhensikten med den nye loven er å ramme halliker og bakmenn som organiserer og profiterer på sex-handelen. Loven er omstridt og blir neppe enkel å håndheve. Årsaken til at liberale Frankrike slår ned på gateprostitusjonen er at kriminelle bander fra Øst-Europa, Vest-Afrika og Asia sender titusenvis av unge jenter til prostitusjon og grov utnyttelse i Frankrike. Tallet på utenlandske prostituerte har økt med anslagsvis 30 prosent på fem år og utgjør minst 60 prosent av alle prostituerte i Frankrike. De har dominert gatebildet i mange franske byer, inkludert Paris, og dette har ført til skarpe reaksjoner. En tilsvarende utvikling skjer i mange vesteuropeiske land. Sverige har vedtatt en lov som forbyr kjøp av sex, mens forbudet i Norge gjelder personer under 18 år. Vi vet heller ikke hvor mange utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge. Bare i Oslo kan det være snakk om 10-20 000 personer, og grensene til Norge er stort sett som en åpen låvedør. Dette gjør jobben vanskelig for politiet og rettsapparatet. Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn, utarbeidet i Odd Einar Dørums departement, er dessuten altfor svak. Nye straffebestemmelser og tiltak bebudes. Inntil videre kan hallikene le hele veien til bankplassen og Skippergata i Oslo, der mange prostituerte fra Russland, Øst-Europa og Baltikum tilbyr sine tjenester. Typisk er uttalelsen fra en russisk hallik til en norsk prostituert i Skippergata: This is a russian street now. Denne gata ligger bare noen steinkast fra Stortinget. Men få politikere ser ut til å bry seg om den fornedrelse og de overgrep mange av de prostituerte utsettes for. I Stortinget var det en sak som virkelig engasjerte politikerne i vårsesjonen: den nye hundeloven. Ellers klirrer det bare i kaffekoppene. Justisminister Odd Einar Dørum omtaler menneskehandel som den tredje største illegale økonomien i verden. Denne handelen er en alvorlig form for profittmotivert og organisert kriminalitet som truer samfunnsorden og demokratiske verdier. Det er godt organiserte miljøer som står bak, skriver Dørum i bladet LO-Aktuelt. Med en slik forståelse i bunn bør det være mulig å få i stand en effektiv lovgivning mot sex-handel og prostitusjon i Norge som går mye lenger enn "hallikparagrafen" og andre bestemmelser på området. Vi vet mer enn nok om de skader og den kriminalitet denne virksomheten medfører, og den er ute av kontroll. Vi trenger en lov som forbyr kjøp og salg av seksuelle tjenester med tilhørende straffebestemmelser og rehabiliteringstiltak. Oddvar Lind POLITIFORUM 6/7 2003 15

Portrettet Norges første gravide politimester Norges første gravide politimester er 40 år unge Christine Fossen. Hun er nygift og har akkurat kjøpt seg nytt hus på Konnerud sammen med sin Arvid. Sønnene skal bli storebrødre en gang i oktober. Vi møter henne på kontoret i politihuset en sen fredags ettermiddag. For øvrig er det "Christine" både blant venner og "undersåtter". Mobiltelefonen kimer uavbrutt og Christine veksler mellom å avtale innkjøp av fotballsko til sønnen og gi en uttalelse til avisa Drammens Tidene. TEKST OG FOTO: ANNE CATHERINE GUSTAVSON eg har det veldig, veldig bra for -Jtiden, sier en tydelig fornøyd politimester. Du har vært politimester i Søndre Buskerud politidistrikt i godt å vel ett år, har det svart til forventningene? Det har absolutt svart til forventningene i den grad at jeg trives veldig godt og faktisk ennå bedre enn det jeg hadde trodd jeg skulle gjøre. Det har vært en veldig positiv overraskelse. Jeg opplever at det er en organisasjon som har masse kompetanse og vi har et veldig godt "Jeg mener at sykefraværet, er en veldig god indikator på hvordan vi har det" samarbeid med fagforeningene, ikke minst med PF. Noen negative opplevelser? Det har til tider vært fryktelig krevende og jeg opplever ofte at jeg føler at jeg svømmer i litt for store sko.. jeg føler meg litt liten i forhold til de oppgavene vi skal løse. Noen dager har jeg bare lyst å gå bare gå hjem og si at "dette var feil, dere må jo bare finne noen andre". Hun ler høyt og hjertelig. - Også er det andre dager hvor jeg synes det går veldig bra og er veldig fornøyd når jeg går hjem. Rett kvinne på rett plass. Men sånn tror jeg det må være, hvis ikke så skjerper du deg heller ikke. Hun forteller at den dagen hun ble utnevnt, kom fagforeningsleder Øyvind Aas på døra hjemme, med blomster og en flaske vin. Jeg ble veldig godt mottatt, sier Christine. I oktober får Søndre Buskerud en politimestervikar? Ja, sier Christine litt blygt, smiler og kikker ned på en voksende mage, derfor har jeg litt dårlig samvittighet. Det har vært mange politimestere her på kort tid. Hun har avklart med POD og Killengreen at etterfølgeren og vikaren skal være en hun kan kommunisere greit med og som kan føre videre arbeidet i hennes ånd. Fase II skal hun selv følge opp i permisjonstiden. Det er helt vesentlig for meg å ha en mening om fase II som inneholder så store omveltninger og hvor vi f.eks skal snakke om driftsstruktruren, sier hun engasjert. Jeg skal jo tilbake i stillingen etter permisjonen og leve med de løsningene vi kommer frem til! Ressurser Ressurssituasjonen Har du lyst å si noen ord om den? Det har jo vært en kjempeutfordring og jeg misliker urettferdighet veldig sterkt som person. Slik ressursene er fordelt har Drammen kommet veldig dårlig ut av ulike årsaker i lang tid. Og derfor sliter jo vi med en ressurssituasjon som er langt under det vi burde ha hatt. Slik sett Ikke alle politimestere har like god grunn til å ha en voksende mage som Christine Fossen var det godt når kriteriebasert bemanningsplan kom med de objektive kriteriene som politiet i liten grad kan påvirke. Det var deilig å se at den nettopp bekreftet det jeg sier og det alle mine forgjengere har sagt: Det er for lite politistillinger særlig i Drammensregionen, sammenliknet med andre politidistrikt! Christine er opptatt av å påpeke at Søndre Buskerud tok konsekvensene av overtallige stillinger i fjor og gjorde det som måtte gjøres nemlig nedbemanne. Nå er det andre som må gjennom den samme tunge prosessen. Det sier alt om hvilken budsjettmessig situasjon vi har vært opp i vi hadde rett og slett ikke råd til å gå med overtallige stillinger. Bonusordning Politimesteren har fått helhjertet honnør fra lokale media for å ha avstått fra en eventuell utbetalt bonus i år. Jeg synes det vil være helt feil signal om jeg skulle få lønnsøkning i en periode hvor budsjet- 16 POLITIFORUM 6/7 2003

tene er så stramme og i en periode hvor vi har et så kritisk søkelys på oss som vi har midt i politireformen, sier hun med overbevisning. Politimesterene skulle i fjor måles på politireformen, resultatmålene og budsjettet samt delta i DAKAS-treningen. I "Det er nok flere av de andre politimestrene som helst hadde sett at unge frøken Fossen hadde holdt munn" tillegg ba Christine om å bli målt i forhold til sykefraværet. Bare for å være på den helt sikre siden at det var ennå en ting jeg ikke kunne klare, sier hun og ler høyt. Hun blir fort alvorlig igjen og poengterer: Jeg mener at sykefraværet, dersom det har en sammenheng med arbeidsmiljøet, at det er en veldig god indikator på hvordan vi har det. Jeg tror ikke at vi får noen til å gjøre en god jobb hvis vi ikke har det bra på jobben! Hun forteller med latter at noen hennes mannlige kollegaer har gitt uttrykk for at de ikke synes noe særlig om hennes uttrykk om å avstå fra bonus. Da vil hun nemlig ødelegge for de andre. Dette er rett nok sagt med et smil om munnen, men Christine leser mellom linjene: Det er nok flere av de andre politimestrene som helst hadde sett at unge frøken Fossen hadde holdt munn, sier hun tydelig fornøyd. Likestilling Likestilling er et uunngåelig tema når man sitter med en av landets to kvinnelige politimestere foran seg. Jeg er ikke fanatisk opptatt av likestilling, men jeg er veldig opptatt av at det skal være rettferdighet. Det skal være like muligheter for kvinner og menn!. Jeg har aldri har opplevd det som noe problem i forhold til min autoritet som politimester. utadvendt, mindre høytidelig og uformell i min væremåte. Det er ikke lett å si hva som er hva. Søndre Buskerud politidistrikt fremstår i alle fall som et godt eksempel der ledergruppen består av totalt 17 personer inklusiv politimesteren, hvorav 5 er kvinner. Et resultat av en bevisst rekrutteringspolitikk. Dynamikken i en slik ledergruppe blir annerledes og bedre hvor begge kjønn er godt representert! Agendaen blir annerledes og ikke minst måten å tilnærme seg ulike tema på. Ledergruppen satte for eksempel nylig av en dag til å diskutere verdier: Hvor viktig er resultater opp mot verdier? Politiforum har fått snusen i at dagen ble fulgt opp med en treretters middag hjemme hos politimesteren selv. 18 personer til middag etter en hard møtedag pytt, pytt. Jeg elsker å lage mat og se at andre hygger seg, sier Christine. Lederfilosofi "Et positivt omsorgsmenneske med temperament og humor. "En leder som stiller store krav til seg selv, men også til sine ansatte". "Engasjert, åpen og uhøytidelig" "Motiverende!" " alltid godt humør!" "Inkluderende lederstil". "Tydelig og klar"! Superlativene hagler fra personer som sitter i ledergruppa eller som har mye med henne å gjøre i jobben. Jeg har ingen bevisst lederfilosofi, sier Christine, men jeg er opptatt av forutsigbarhet, åpenhet og å delegere oppgaver og ansvar. Du kan ikke forholde deg til detaljer når politidistriktet er så stort som der er med alle sine 347 ansatte. Hun er selvlært i faget ledelse og har uten tvil hatt en bratt læringskurve. Politiforum har allikevel ikke fått snev av negative uttalelser om Politimesteren fra noe hold, og da må vi nesten spørre henne selv: Har du intet forbedringspotensiale? Jeg kan helt klart bli tydeligere på møtene, og skjære igjennom dersom diskusjonene tar av, sier hun og tar en stor slurk av vannglasset som står på bordet. Erfaring og realkompetanse er ingen dårlig skole, tenker vi i vårt stille. Fremtid I oktober venter familien en ny verdensborger og de gleder seg alle sammen. "Jeg er ikke fanatisk opptatt av likestilling, men jeg er veldig opptatt av at det skal være rettferdighet. at det skal være like muligheter for kvinner og menn!" Jeg gleder meg veldig til permisjonstiden, men er selvfølgelig spent på hvordan det er å få en baby i hus igjen. Det er mulig de får en litt mer amper politimester etter netter med skriking og tannutbrudd, ler Christine. Jeg er veldig ydmyk og stolt over det politikorpset jeg leder. Det er utrolig mange flinke folk her med mye kompetanse, og som gjør en innmari god jobb, sier tydelig stolt politimester Christine. Hvordan er det å være en av to kvinner i et politimesterkollegie? Det er Christine smaker på spørsmålet. Det synes jeg er et veldig vanskelig spørsmål. - Blant de andre politimestrene så blir jeg selvfølgelig respektert fordi jeg er politimester på lik linje med de andre. Men det er nok situasjoner og diskusjoner hvor jeg av og til kan føle at de kanskje synes jeg har litt rare meninger eller synspunkter. Men hun vet ikke om det fordi hun er kvinne eller fordi hun er ung. Eller kombinasjonen. Enkelte av politimesterkollegaene har vært i stillingen i 20 år, og tilhører en helt annen generasjon. Jeg har kanskje en annen måte å være på, sier Christine ettertenksomt. Jeg er mer "Jeg er ydmyk og stolt over det politikorpset jeg leder" sier en politimester med lynkarriere. POLITIFORUM 6/7 2003 17

FIRE I ETATEN Hva er viktig for sivile i politi og lensmannsetaten? Torun Nordvik, 1. sekretær Salten PD Lønn kommer det kontant som svar på spørsmålet. Deretter kommer hjertesukket vi ønsker å bli respektert av polititjenestemennene. Mange av oss sivile føler at vi ikke blir respektert for den jobben vi gjør, men samtidig føler jeg at det er bedre nå enn før. På mange måter føler sivilt ansatte at vi møter begrensninger fra politiutdannede når vi tilbyr og overta eller hjelpe til med å gå løs på nye oppgaver. Særlig opplever vi at mange av de yngste mangler en forståelse for vårt arbeid. Det er mange gjøremål vi sivile utmerket godt kan gjøre. Heidi Sletten, konsulent ved Asker politistasjon Samholdet og følelsen av tilhørighet til fellesskapet i politiet er det viktigste. Vi sivile må huske å være positive og passe oss for å ikke bli "sutre kjærringe". Vi er så opptatte av hvordan publikum opplever oss, men tenker vi noen gang på hvordan politikolleger oppfatter oss. Vær stolt av den jobben du gjør, vi alle har en unik arbeidsplass. Det eneste som er minus er lønnen vi får for den viktig jobben vi gjør. TA OSS PÅ A TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Nå har de talt. Gjennom Politiets Fellesforbund har politietatens sivilt ansatte fått anledning til å samle inntrykk og ideer til utforming av de mange forskjellige jobbene som sivilt ansatte gjør i norsk politi. Politimann og kvinne våkn opp og spill på lag. Her finner du villige hender til å avlaste en hektisk arbeidsdag. a oss med på de arenaene som tra- er forbeholdt politifolk, -Tdisjonelt der også vi kan delta og være en del av fellesskapet, sier Anita Mikalsen, 1. sekretær ved Helgeland PD Mo i Rana politistasjon. Politiansatte har sine paroler, piketten og trening for operativt personell. Sivile og politifolk har ingen felles arenaer, sier hun og fortsetter hvorfor ikke involver de sivilt ansatte under den årlige OP treningen. Hva har sivile å gjøre på slik trening? For det første ønsker vi tilhørighet og fellesskap. Men hvorfor benytter ikke arbeidsgiver anledningen til å gi sivilt ansatte opplæring i hvordan vi ivaretar egensikkerheten i forhold til de mange publikumsrettede oppgavene vi sivile gjør. Mange av oss kan ha god nytte av kursing i temaet "tegn og symptomer" for bedre å kunne vurdere politiets noe spesielle klientell. Opplæring i enkel bruk av sambandsmidler ville være til hjelp, både for egen sikkerhet, og for å kunne bistå når det "koker" som verst. Og for å kunne være en ressurs nå telefonen dirrer rødglødende, og skranken fylles med iltre journalister mens betjentene er ute. Det hadde det ikke vært av veien med opplæring i å beherske stress og kriser. Husk vi er en meget viktig ressurs på tjenestestedet når det drar seg til, sier Mikalsen engasjert. Og det beste er at det koster nesten ingenting; våre kompetente kollegaer innehar den kunnskapen som skal til for å gjennomføre dette. Slutt å vær "sutrekjærringer" er budskapet fra 1. sekretær Anita Mikalsen ved Helgeland PD. Hun mener at deltagelse og engasjement vil lette jobben med å få en bedre aksept på arbeidsplassen for den betydning sivile har for å nå felles mål. Trening for Operativt Personell (OP) vil også være en arena å møte politimesteren under hans time. Hvorfor er det bare politifolkene som får en slik direkte tilgang til øverste sjef i politidistriktet? Behovet for å møte politimesteren er toveis. Vi får anledning til å høre direkte fra sjefen om situasjonen i distriktet, samtidig som den enkelte ansatte får anledning til å stille direkte spørsmål om tema som berører arbeidssituasjonen. Det kan da umulig være vanskelig å finne tema som også interesserer oss sivilt ansatte, er utfordringen Anita Mikalsen gir politimestrene. Spørsmålet er om politimestrene er klar over hvilke ressurser det bor i sine ansatte som kan trives under de arbeidsforholdene vi har. Hos oss har vi folk som er så fleksible at de i godt voksen alder flyttet med jobben til en annen by og bor på hybel bare for å beholde jobben. Det sier ikke så rent lite, sier Mikalsen Gi oss nye oppgaver Politifolk må ikke være redde for at vi skal ta i fra de oppgaver. Det er viktig å «Vi er uunnvæ 18 POLITIFORUM 6/7 2003

LVOR! Politioverbetjent Egil Moe ved administrasjonen i Troms PD, er sivile i etaten mindre verdt? Nei, selvsagt ikke. Grunnen til at sikkerhetsopplæringen for sivilt ansatte i vårt politidistrikt ikke ble gjennomført i 2002 var rett og slett kapasitetsproblemer. I forbindelse med omorganiseringen og innføring av datasystemet TTA hadde vi ikke kapasitet til mer kursing. Til og med opplæringen for de operative ble utsatt, og vi fikk dispensasjon fra Politidirektoratet til å forlenge den årlige våpengodkjenningen. Det sier litt om hvor presset vi var. Vi har ennå ikke kostnadsberegnet sikkerhetsopplæring for sivile, derfor har vi heller ikke hatt noe tall å forholde oss til. Men i og med at sikkerhetsopplæring for sivilt ansatte ikke er noe som er pålagt oss fra sentralt hold, har vi måttet gjøre de pålagte oppgavene først. FIRE I ETATEN Hva er viktig for sivile i politi og lensmannsetaten? spille på samme lag. La oss få nye oppgaver. Hvorfor ikke la sivile begynne å hjelpe til med å ta fingeravtrykk og foto av kriminelle som skal signaleres, eller overta ansvar og ajourhold planverk og samband. Det er ingen forutsetning for å ha gått på Politihøgskolen for å klare det. En enkel opplæring, så kan polititjenestemennene komme seg raskt ut på patrulje igjen og overlate signaleringen til sivile, sier Britt O. Berg, konsulent ved Målselv lensmannskontor. Målet for Reform 2000 er jo som kjent å frigjøre politiutdannet personell for administrative oppgaver for å få disse ut i gata, mer synlig politi. Ønsker sikkerhetsopplæring Vi har i tre år ventet på et opplegg for sikkerhetsopplæring i Troms PD. I desember 2000 vedtok arbeidsmiljøutvalget (AMU) at sivile skulle få et tilbud når det gjaldt egensikkerhet. Men ingenting har skjedd, sier Berg. Sivilutvalget synliggjør for Politiforum en sterk frustrasjon. Skal det virkelig stå på penger sier det en hel del om synet på oss sivile i motsetning til politiutdannede. Må det virkelig smelle før det skjer noe som tar vår sikkerhet på alvor, sier en opprørt Britt-Oddveig Berg. Vi ønsker en sikkerhetsopplæring tilpasset oss sivile i politiet, sier Britt Oddveig Berg ved Målselv lensmannskontor. Hva synes du om ideen "sikkerhetsopplæring for sivile i politiet"? Jeg synes ideen er god, og vi arbeider nå med å utrede hvor mye dette vil koste. Samtidig skal vi nå drøfte med politimester Fyhn spørsmålet om sivilt ansatte kan utstyres med peppersprayen til rent selvforsvar. Dette særlig for de sivilt ansatte som reiser ut med forkynnelser og lignende. For de har særlig hunder vært et alvorlig problem for utøvelse av deres tjeneste. Spørsmålet blir om dette må sees i sammenheng med våpeninstruksen, og om politimesteren slikt sett kan "bevæpne" sivile. Signalene Politiforum har mottatt er klare. Sivile i Troms PD har nå store forventninger til at administrasjon og politimester Fyhn nå oppfyller det tre år gamle AMU vedtaket. Søk utfordringer Nylig hjemkommet fra Politihøgskolens utdanning i funksjonsrettet ledelse er 1. konsulent Kirsten Helgesen ved Salten PD. Hun er klar i sin melding til sivile i politietaten. Søk utfordringer og lederkurs. Mange sivile har ofte mer personalansvar enn mange operative, og trenger derfor like god tilgang til lederutdanning som politifolkene. Selv har hun personalansvar for syv medarbeidere, og gjennomfører medarbeidersamtaler og ledelse gjennom daglig jobb. Jeg tror at kulturen på arbeidsstedet har mye å si. Sivile må i langt større grad si i fra. Vi har mye å bidra med, også i lederfunksjoner, er Kirsten Helgesens budskap. Husk vi er en bedrift, da gjelder det å ikke skjerme oppgaver for hverandre vi jobber for samme mål. rlige, men ikke så viktige» Britt-Oddveig Berg, Målselv lensmannskontor Anne Kristin Fjellvang, konsulent ved Telemark PD Politiutdannede må få mer informasjon om hva sivile faktisk driver med. Jeg vet at mange politiutdannede ikke er klar over hva sivile gjør og betydningen av jobben de gjør. Politietaten består av så mye mer enn det å lempe fyll. Vi sitter ikke å arbeider med sivile saker fordi vi ikke kom inn på Politihøgskolen. Helene Skogland, konsulent Haugaland og Sunnhordaland PD Sivilt ansatte ønsker å bli verdsatt for den jobben de gjør, samtidig som at vi ønsker en forståelse for at den jobben vi gjør er verdifull. Det er grunn for sivilt ansatte å føle seg stolte over den jobben de gjør, alle er like verdifulle. En manglende følelse av status og likeverd er noe mange sivile føler på. Siviles verdifulle innsats bør gjenspeiles i lønnen. Enkelte sivile føler at de er støttemedlemmer for politimedlemmene i PF. PF`s Sivilutvalg må være ei vaktbikkje for sivilt ansatte, særlig i forhold til lønn og arbeidsmessige spørsmål. POLITIFORUM 6/7 2003 19

20 POLITIFORUM 6/7 2003 LEDIG 64 X 3 SP

Nordkapp lensmannskontor ligger i Honningsvåg, som er kommunesentrum og har størstedelen av kommunens innbyggere. Primærnæringene er fiske, fiskeindustri og turisme. Nordkapp kommune byr på rike og interessante kultur- og friluftsopplevelser. Honningsvåg ligger på Magerøya, og det er fastlandsforbindelse med undersjøisk tunnel. Nordkapp lensmannskontor er en av åtte driftsenheter i Vestfinnmark politidistrikt. Honningsvåg er Norges nest største cruiseskiphavn. Nordkapp har hvert år besøk av mer enn 200 000 turister. POLITIBETJENT Ved Nordkapp lensmannskontor er det ledig 1 fast stilling som politibetjent, 1, 2 eller 3, SKO 1458/1460/1462 fra 1. juli. Det vil ved tilsetting bli foretatt konkret vurdering for lønnsplassering i henhold til kompetanse som kreves i politibetjentstillingen og krav til kompetanse i lønnsrammene 41, 42 og 43. Kontoret består av lensmann, politioverbetjent, politiførstebetjent, 3 politibetjenter og 2 kontoransatte. Kontoret disponerer trivelige lokaler, er godt utstyrt, og kan tilby en variert og utfordrende tjemeste. Stillingen inngår i den ordinære vakttjenesten ved kontoret. Bestått eksamen fra Politihøgskolen/Politiskolen samt plettfri vandel er et krav. Videre kreves gode samarbeidsevner og fleksibilitet, evne til å jobbe selvstendig samt en sunn innstilling til å yte god service for publikum. Ansettelse skjer etter vilkår fastsatt i tjenestemannsloven og personalreglementet for tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten. Fra lønna blir det trukket 2% lovbestemt pensjonsinnskudd. Flytteutgiftene dekkes etter eget regulativ. For øvrig gjelder Statens virkemiddelordning med lavere skatt, nedskriving av studielån med inntil Kr 16.500.- i året, og økt barnetrygd med Kr 3.792.- pr barn. Kvinner oppfordres til å søke. VESTFINNMARK POLITIDISTRIKT Lensmannen i Nordkapp Eventuelle spørsmål vedrørende stillingen rettes til lensmann Per Dyrstad på tlf. 784 76426 / 90892589. Søknad med cv, referanser samt bekreftede vitnemål og attester sendes: Lensmannen i Nordkapp, Postboks 394, 9751 Honningsvåg innen 20.06.03. POLITIFORUM 6/7 2003 21

Sefo etterforskning Politimestere velger lettvinte løsninger TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Sefo får alt for mange unødvendige saker på bordet, hevder advokat Jens-Ove Hagen. Han mener mange politimestere er for kjappe med å sende saker til Sefo. Istedenfor å foreta selvstendige vurderinger, lar mange det gå nesten automatikk i å involvere Sefo når det fremsettes klager mot polititjenestemenn. I realiteten er mange av Sefosakene rene klagesaker hvor det ikke er snakk om mistanke om lovbrudd, mener Hagen. Med mer enn 10 års erfaring i å bistå polititjenestemenn med juridisk hjelp i Sefosaker, saker hvor polititjenestemenn er anmeldt for mistanke om lovbrudd begått i tjenesten, er advokat Jens- Ove Hagen i advokatfirmaet Simonsen Føyen krystallklar. Politimestere må i mye større grad være seg sitt arbeidsgiveransvar bevisst når publikum fremsetter klager mot tjenestemenn. Arbeidsgiver må være mye bedre på å tidlig skille mellom det som dreier som om rene klagesaker som ikke skal behandles av Sefo, og saker hvor det er mistanke om ulovligheter i tjenesten. Tilsvarende gjelder for mange trafikksaker som blir oversendt til Sefo tiltross for at de etter riksadvokatens instruks ikke skal etterforskes. Hvordan opplever polititjenestemenn å bli satt under etterforskning? Som regel meget traumatisk. Politifolk er ærekjære i ordets rette forstand. De har opplagt et mye større problem med å være under etterforskning enn folk flest. Det er viktig å huske at de selv lever Flere saker hvor politifolk er anmeldt burde vært henlagt, sier advokat Jens-Ove Hagen. av å være lovens voktere. Det blir mye tøffere å komme i en situasjon hvor de selv er mistenkt for å ha gjort noe straffbart. Konsekvensene er ofte mye mer omfattende i forhold til jobben enn det andre erfarer. Det innebærer ofte suspensjoner, miste retten til å kjøre utrykning, samt den alminnelige kjennskap arbeidskolleger har om at vedkommende er under etterforskning. Samlet sett gjør dette at mange oppfatter en etterforskning som katastrofal. Jeg har ennå til gode å erfare at suspenderte tjenestemenn betrakter en suspensjon som en velfortjent ferie. Suspensjoner bør vurderes nøye Når saker besluttes oversendt til Sefo, er det mange politidistrikt som automatisk suspenderer den involverte polititjenestemannen. Hagen mener at det ofte er tilstrekkelig å forholde seg til den umiddelbare suspensjonen politimesteren har anledning til å iverksette. At ansettelsesrådene skal forlenge suspensjonene bør bare unntaksvis skje i de alvorligste sakene, mener han. En uke burde være nok til å den nødvendige klarhet i mange saker. "Saken burde vært henlagt, men på grunn av den høye henleggelsesprosenten må politimannen rett og slett finne seg i at saken blir behandlet i retten" Sagt av anonym statsadvokat vel vitende om at saken lå an til frifinnelse Politifolk svært prinsipielle Mange politifolk som settes under etterforskning opplever jeg som nokså prinsipielle. De har en oppfatning om at akkurat deres sak er helt spesiell, og tar meget på vei når de for eksempel mister retten til å kjøre utrykning mens etterforskningen pågår. En del buser ut med: "Skal det være slik, kan det være det samme, ikke snakk om at jeg gidder å kjøre utrykning igjen". Det er viktig at den enkelte er seg det alvorlige ansvaret bevisst når det gjelder å kjøre utrykning. Husk at skadepotensialet for utenforstående publikum er voldsomt stort når det drives utrykningskjøring. Derfor er det helt vesentlig at utrykningssjåførene nøye vurderer alvorligheten av årsaken til at bilen skal forfølges, nødvendigheten av at det gjøres mot rødt lys og lignende. Dette må veies opp mot ulykkes- og skaderisikoen som både involverte sjåfører og publikum utsettes for, sier Hagen. Fylt av erfaringer fra nettopp slike saker. Spør Politiforum I kommende utgaver av Politiforum vil advokat Jens-Ove Hagen svare på juridiske spørsmål som lesere har knyttet til arbeidet innen politiet. Send dine spørsmål på Internett til: redaktor@pf.no, på politinettet: outlook express. bruk bid: amo014 til Ann May Olsen. Tema kan være alt fra suspensjoner, tap av ansiennitet, Sefosaker, erstatningssaker og arbeidssrettsaker. Juridisk bistand som medlem av Politiets Fellesforbund kan medføre hjelp av blant annet advokatfirmaet Simonsen Føyen ved advokat Jens-Ove Hagen. De har lang erfaring med Sefosaker, yrkesskader og arbeidsrettsaker. Med over 30 partnere og mer enn 60 ansatte advokater representerer firmaet både tyngde og bredde i sin juridiske bistand. I 2002 innvilget Politiets Fellesforbund økonomisk støtte til advokathjelp i 67 saker. Samlede utgifter for fagforeningen var i samme år 1,1 millioner kroner. Om juridisk bistand har Politiets Fellesforbund uttalt at målsettingen er at medlemmer skal være trygg på å få en ordentlig behandling. Du må være medlem av Politiets Fellesforbund Saken må være knyttet til en tjenestelig handling. Økonomisk støtte til juridisk hjelp kan foruten ved straffesaker og disiplinærsaker også gis til andre saker som kan relateres til tjenesten eller søkerens yrkesrolle. Ta kontakt med din lokallagsleder om du har spørsmål til ordningen. Regjeringen har nå lagt fram sitt forslag til fremtidig organisering av nytt etterforskningsorgan for politiet og påtalemyndigheten. Den ligger o på Odin, under Ot.prp. 96 (2002 2003) 22 POLITIFORUM 6/7 2003

MÅNEDENS LOKALLAGSLEDER UP vil ikke til Stavern flytting til Stavern leir dukket opp. Mange av disse har ingen mulighet til å flytte med jobben, og i godt voksen alder oppfattes dette som en alvorlig trussel i forhold til å beholde jobben, sier Wold. Han kan ikke se at det er mange gode argumenter for å flytte fra dagens lokaliteter ved Alnabru der UP i dag har kontorer. En rimelig husleie, nærhet til Trygg Trafikk, Politidirektoratet og politiets særorganer er også argumenter UP`s tillitsmannsapparat fremmer i kampen mot å bli flyttet. For de fast ansatte i UPs stab oppfattes situasjonen som lite hyggelig, og Wold og hans medlemmer etterlyser en synlig gevinst av å flytte til Stavern. Jeg sitter med følelsen at det er vikarierende motiver for å flytte UP. I denne saken er det mer politikk enn økonomi og praktisk tenkning. En flytting vil føre en allerede hardt presset stab enda mer på reise for å delta på møtene som i all hovedsak foregår i Oslo, sier Wold. Bjørn Wold, 49 år Lokallagsleder for UP lag Organiserer alle fast ansatte i UP 30 medlemmer spredt over hele landet Vil ikke flytte UP. Bjørn Wold, lokallagsleder for UP etterlyser faglige argumenter for å flytte UP til Stavern. TEKST OG FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT Inne i et eldre ærverdig trehus ved siden av politihuset i Trondheim finner vi lokallagsleder Bjørn Wold. Mannen er ikke den som sliter kontorpulten mest, som både lokallagsleder og distriktsleder i Utrykningspolitiet (UP) er han for det meste på vei til ett eller annet. Det mest typiske arbeidsmiljøet å gjøre intervjuet ville trolig vært i den uniformerte volvoen på utsiden av kontoret. Jeg tror du skal lete lenge etter å finne en arbeidsplass som gir så mye, utbryter Wold i det Politiforum stiger over terskelen. UP er en trivelig arbeidsplass hvor vi treffer mange interessante folk både innenfor og utenfor politiet. Dessuten mener vi at vi gjør en samfunnsmessig god jobb. Vi mener å kunne dokumentere at vår målrettede innsats kan leses rett ut av ulykkesstatistikkene. På ett spesielt belastet ulykkespunkt i vårt distrikt har vi i nå i en lengre periode ikke registrert verken dødsulykker eller ulykker med alvorlig skade etter at vi satte inn målrettet politi innsats der, sier han stolt for å nettopp underbygge viktigheten av UP`s arbeid. UP vil ikke til Stavern Mange av de fast ansatte i staben hos UP i Oslo er deppa etter at ryktene om en mulig Så mye satset vi, så mye fikk vi tilbake. Det svir på pungen år UP er ute! 3,2 millioner bøtekroner og Bjørn Wold på begynnelsen av 90 tallet. Resultatet av et år med forelegg og bøter fra UP i Sør-Trøndelag. Spredt lokallag Finnmarkingene kan bare klappe igjen når det gjelder å klage på store avstander. Våre medlemmer er spredt over hele landet. Lokallaget har leder i Trondheim, nestleder i Bodø, sekretæren i Oslo og kasserer i Drøbak. Tiltross for det har vi nær 100 prosent fremmøte på våre årsmøter, sier en stolt Wold. Jeg mener at de som er innbeordret til UP bør organiseres i UP laget I dag faller disse organisasjonsmessig mellom to stoler, og rent fagforeningsmessig blir det uheldig, sier Wold. Mangler lokal forhandlingsrett Det føles urettferdig, og jeg skjønner ikke logikken i at vi fast ansatte i UP ikke skal ha lokal forhandlingsrett. Alle de andre lokallagene har fått lokal forhandlingsrett på lønnsspørsmålet, hvorfor ikke vi, undrer Wold. Vi har en mengde lønnsskjevheter som POD har skapt. Disse må vi få ryddet opp i sier lokallagslederen, og lar blikket falle på et bilde på veggen. Der er det nok penger pengene tilsvarer det UP i Sør-Trøndelag inndro til statskassen tidlig på -90 tallet. Uten at det ble sagt under intervjuet, vi kan bare ane konturene av tanker hvis bare politiet kunne disponere bøtepengene POLITIFORUM 5 2003 23

POLITIETS FELLESFORBUND Vår saksbehandler Gry Jorunn Holmen, tlf. 23 16 31 06 Vår dato 22.05.2003 Til Justisminister Odd Einar Dørum Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo DU HAR IKKE FULLFØRT JOBBEN DØRUM Bemanningsplanen for politiet er ikke lagt fram. Derimot er kriteriene for fordelingen laget. Når får vi se bemanningsplanen, Odd Einar? Foreløpig har vi bare sett en liste med hvilke politidistrikt som mister stillinger og hvilke som får. Men denne omfordelingen er et for dårlig svar på oppdraget fra Stortinget. Det ville ha en bemanningsplan for norsk politi i et femårsperspektiv. Allerede i 1997 ble det konstatert at norsk politi manglet 1900 ansatte. Siden den tid har en del nye stillinger kommet til, men fortsatt mangler vi ca 500-900 i forhold til behovet som ble konstatert den gangen. Når skal du komme med en bemanningsplan som viser hvor mange stillinger vi mangler i dag, Odd Einar? Gode kriterier Den gang du fikk oppdraget fra Stortinget i 2001 om å lage en bemanningsplan, tolket Politiets fellesforbund det slik at det skulle lages objektive kriterier for bemanning i det enkelte politidistrikt. Deretter skulle kriteriene brukes for å bestemme hvor mange stillinger de enkelte distriktene i politi-norge skulle ha. De objektive kriteriene er på plass. Vi er alle enige om at den delen av jobben er bra gjennomført. De vedtatte kriteriene er et godt utgangspunkt for å bemanne politidistriktene. Men deretter glipper det. Når vil du ha bemanningsplanen klar, Odd Einar? Agder og Vestfold taper mest Den omfordelingen av stillinger som du har lagt opp til viser at Agder politidistrikt taper mest: Der forsvinner opp mot 50 stillinger. Politimester Hareide sier i mediene at færre folk på kontoret helt klart vil gå ut over tjenestetilbudet og servicen til publikum. Vestfold mister 35 stillinger. Østfinnmark og Nord-Trøndelag kommer heller ikke heldig ut av fordelingskabalen, de mister ca 30 stillinger hver. Også Hedmark, Telemark, Haugaland og Sunnhordaland, Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Helgeland, Midtre- Hålogaland, Vestfinnmark og Sogn og Fjordane mister stillinger. Ingen har for mange stillinger, Odd Einar. Troms og Søndre Buskerud vinner mest På den andre siden sitter vinnerne. Troms får 40 nye stillinger. Politimester Christine Fossen i Drammen er storfornøyd med sine 30. Men hun understreker at selv om hennes distrikt har vært underbemannet, betyr ikke det at andre distrikt har hatt for mange stillinger. Lær av den svenske justisministeren I Sverige har myndighetene nylig gjort en vurdering av ressursene i politiet. Konklusjonen der ble at etaten må tilføres 3000 4000 nye stillinger. Kanskje det er på tide med et studiebesøk, Odd Einar? Motivasjonen svekkes Etaten har vært gjennom omstilling og rasjonalisering for å blir bedre. De ansatte har vært positive til omstillingen og gjort så godt de har kunnet. Takken for mange er at de frigjorte årsverkene (og mer til) blir fjernet fra mange politidistrikt. Dette svekker motivasjonen for å gjøre en god jobb. Det håper vi du forstår, Odd Einar. Mer komplekse saker Kriminaliteten i det norske samfunnet øker. Politiet ser at utviklingen går mot mer organisert kriminalitet, som i tillegg ofte krysser landegrensene. Med andre ord blir sakene mer komplekse. Politiet er i ferd med å komme på hæla i kampen mot kriminaliteten, da kan ikke du som justisminister Odd Einar mene at du vil inndra ressursene? Du har ansvaret Du Odd Einar har ansvaret for at ingen politidistrikt må redusere antallet stillinger, heller ikke med tekniske grep som ved å redusere budsjettene gradvis de neste 10 årene. Når får vi se en god bemanningsplan for de neste 5-10 årene? Med hilsen Arne Johannessen Forbundsleder kommentar kommer 24 POLITIFORUM 6/7 2003

Stoff til innlegg og debatt merkes: «Innlegg og debatt», og sendes Politiforum enten pr. e-post: redaktor@pf.no eller via Anne-Mette Lutro med g-mail adresse: aml007 Vi oppfordrer til å gjøre innleggene så korte og presise som mulig. Innlegg over 1,5 A4 side eller 5.500 tegn (med mellomrom) vil bli forkortet eller refusert. Navn og telefonnummer må oppgis. AV: TORE PLUKKERUD, UP 45 231 Jeg og makker kjører sivil videobil og deltok for noen uker siden i en trafikkaksjon på E18 i Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Vestfold. På tur ned Lierbakkene mot Drammen blir vi forbikjørt av en bil og starter en dør til dørmåling på denne. Målingen avsluttes og viser seg å kvalifisere til et forelegg på kr 4000,-. Vi stopper vedkommende. Det er jeg som har målt og følgelig er det jeg som går frem til føreren. Føreren viser seg å være en fra samme kull på politihøyskolen. Det blir litt småprat før jeg sier hva det gjelder og at han nok må ta med førerkort og vognkort og bli med bak i videobilen. Jeg forklarer målingen og han godtar denne. Vi vet jo begge hvordan systemet fungerer. Foreleggets størrelse blir presentert og dette blir godtatt, så jeg fyller ut forelegget. Han signerer og får utlevert kopi og giro før han drar videre. Det ble et kort og litt ubekvemt møte. Jeg tenkte mye på situasjonen i timene etterpå. Ingen behagelig arbeidsoppgave. Det er aldri stas å skrive ut høye forelegg. Samtidig har vi faktisk en jobb å gjøre, et regelverk å håndheve. Reglene er de samme for alle, også politifolk. Personlig synes jeg heller ikke forholdet er bagatellmessig når hastigheten kvalifiserer til forenklet forelegg på kr 4000,-. Hvis historien hadde endt med dette synes jeg ikke den hadde vært noe å skrive om. Det som skjedde noen timer senere, litt utpå kvelden, gjør den en smule innlegg & debatt Kolleger på ville veier? mer problematisk. Min private mobiltelefon ringer. Det er kollegaen på tråden. Jeg tenkte umiddelbart at nå ringer han for å beklage og si noe slikt som at det var hans feil og at vi bare har gjort jobben vår. Der tok jeg feil. I korthet gikk samtalen ut på følgende: Han åpner med å si at han og en annen kollega, også fra samme kull på PHS, har sittet på jobb og snakket litt sammen om saken. Så spør han om det ikke er vanlig å gi litt rabatt til politifolk. Jeg svarer at det er noe som ikke forekommer der jeg jobber. Jeg fremholder at det tross alt er snakk om en måling med en videobil. Han spør om ikke dette er en gjennomsnittsmåling. Jeg kan bekrefte at det er det. Han svarer da at i det distriktet han jobber er det vanlig å se gjennom fingrene med kolleger i slike tilfeller. Da han skjønner at det ikke er noen vei å komme legger han bare brått på røret. Det handler om integritet Dette er et tema som har vært diskutert kolleger imellom med ulike utfall og meninger. Jeg hadde tenkt igjennom det på forhånd og bestemt meg for hva jeg skulle gjøre. Både jeg og makker har også samme mening om dette. Hvis vi har bestemt oss for å stoppe en bil og reagere mot et forhold spiller det ingen rolle hvem som viser seg å sitte bak rattet. En annen ting er at vi i trafikken snakker om forseelser. Hvis jeg lar en kollega slippe unna et slikt forhold, har jeg begått en tjenesteunnlatelse som jeg i ytterste konsekvens kan miste jobben for. Dette er vel faktisk en forbrytelse? I tillegg er vi to i bilen som løper denne risikoen. Hvorfor skal vi begå en forbrytelse for å dekke over en kollega som har kjørt for fort? Det finnes eksempler på politifolk som har fått reaksjoner etter liknende situasjoner. Det er heller ikke noe alternativ å "skrive ned" målingen. Vi har de tallene vi har og såfremt målingen er i henhold til instruks er det ikke noe å gjøre med den. Vi konstruerer ikke målinger. Vi observerer andres atferd og reagerer utfra dette. Er det slik at det er sett på som firkantet å håndheve enkelte deler av lovverket, mens det er greit å håndheve andre deler? Hva gjør det med min moral hvis jeg lar være å reagere overfor kollegaen i situasjonen jeg opplevde? Hvilke lover skal det i så fall være tillatt for politifolk utenfor tjeneste å bryte, og hvem skal avgjøre det? Hva om du som politimann i tjenesten blir vitne til en eller annen straffbar handling begått av en du kjenner igjen som kollega. Hva gjør du? Vil du reagere med de midler som er tjenlige og kanskje pålagt deg? Er dette noe du ellers ville reagert mot? Er det en tjenesteunnlatelse ikke å reagere? Hva slags forhold ville du fått til denne kollegaen i ettertid? Ville du ha gjort ham kjent med din observasjon? Ville han ha vært deg en tjeneste skyldig? Så vidt jeg husker er dette temaet behandlet under politiutdannelsen. Vi har alle stått i retten og forklart oss. Vi avlegger ed og legger frem det vi har å komme med. Ennå er det oftest slik at politifolk blir trodd på det de sier i retten. Jeg ønsker ikke å stå der og forklare meg for å få noen dømt, samtidig som jeg systematisk har lukket øynene for andres lovbrudd. Hva vil skje med vår troverdighet over tid hvis dette skal være normalen. Noen vil kanskje si at det er søkt å trekke denne sammenlikningen, men er det nødvendigvis det? Kan vi stå for det vi gjør? Foreningsarbeid + troverdighet = (nesten) sant! AV: FINN-ARILD BYSTRØM I 1999 gikk jeg ut sammen med vel 380 andre håpefulle studenter som i tre år hadde gått å ventet på en ting, den første lønningen. I juli var den der og slippen fortalte oss hvor mye staten satte pris på oss. For å være ærlig, syntes jeg ikke det var særlig mye. Jeg tenkte med skrekk og gru på de som skulle betale en husleie i Oslo pluss div faste utgifter på de almissene som vi var til gode sett med. I senere tid har jeg blitt fortalt og lest at det er vanskelig for en enslig konstabel å klare seg i tigerstaden. Det har til og med hendt at enkelte ikke blir regnet som kredittverdig ved søknad på huslån på den lønningen som vi starer med. Ok et sted må man jo starte, så vi får vel akseptere dette. I håpet om at lønningen skulle stige ved de neste lønnsoppgjørene og ved tjenesteansiennitet. For å hoppe noen år frem i tid, til 2002 så ble det forespeilet at dette året skulle blir en lønnsfest for politiet. Året før hadde både lærerne og sykepleierne fått så det monnet, men selvfølgelig ikke nok. Lønnskampen deres fortsatte med gode resultater også i 2002. De høye herrer i vårt eget forbund, PF vedtok at i denne hovedperioden skulle man jobbe for å øke grunnlønningene til politiet med opptil 70.000 kr. Bra tenkte jeg, nå skal vi endelig bli hevet til et akseptabelt nivå. Det ble også sagt at det var viktig å skape lønnsforskjeller innad. Dette ville medføre til at en- POLITIFORUM 6/7 2003 25

innlegg & debatt kelte grupper blir hevet hver sin gang. Således skulle det bli mer på den enkelte i det lange løp. Ok tenkte jeg det vil kanskje skape misnøye på kort sikt, med tanke på de som ikke får like mye, men et sted må vi jo starte, så vi får vel akseptere dette. Fagforeningen poengterte det faktum at færre ønsket å søke seg til etaten, og at en heving av grunnlønningen til de yngste var viktig for å få det mer attraktivt å søke seg til yrket. Det var lurt tenkte jeg, og så den klingene mynt enda nærmere. Ukene gikk og lønnsforhandlingene var det nesten ingen som fikk med seg. Ikke var den å lese på internett, ikke var den å lese på mail og ikke var den å høre på radio eller se på kongelig norsk fargefjernsyn. Det er mulig at det var innslag her og der, men dette er følelsen jeg sitter igjen med nå i etterkant. En dag, før sommerferien 2002 fikk jeg en beskjed om at lønnsoppgjøret var ferdig. Hovedtrekkene var satt og resultatet ble følgende Ja hva ble egentlig resultatet? Kan noen forklare meg det? Nei, det var ikke det. Jeg får sjekke neste lønningsslipp tenkte jeg. Den tolvte neste måned så jeg resultatet. Får å si det sånn, jeg kunne vel likså godt sett på lønningslippen for de foregående månedene. Det var ikke mange spor etter de 70.000 som var lovet eller 35.000 kr som skulle komme dette året. I tillegg var det bestemt at vi yngste, vi som det skulle satses på i første omgang ikke ble tilgodesett med mer enn almisser. Ok, tenkte jeg vi gikk jo med på å skape lønnsforskjeller, så dette må vi vel kanskje akseptere. Jeg får i stede rette blikket fremover å se frem til 1.9.02 oppgjøret og mellomoppgjøret i mai 2003. Skal de komme i mål på kravet om 70.000 kr må jo disse oppgjørene gi en bra gevinst. 1.9.02 oppgjøret kom og gikk, og hadde du ikke, var det 40 års ansiennitet, eller 300 kurs, eller doktorgrad i et eller annet før du gikk inn i etaten så fikk du ikke noe der heller. Dette er selvfølgelig satt på spissen, men her beskriver jeg en følelse som sikkert ikke er fremmed for andre. Endringene etter lønnsoppgjøret kom vel i at vi mistet bl.a. en av etatens fineste titler, politioverkonstabel. I stedet fikk vi betjent 1, 2 og 3. Det heter fortsatt 1. betjent og den må man ikke sammenligne med betjent 1 for betjent 1 er under 1.betjent og for så vidt også under betjent 2 og 3. Forvirrende? Ikke på langt nær så forvirrende som de forklaringene jeg fikk på hvor mye vi egentlig hadde fått i lønnsoppgjøret dette året. For selv med vidflyktige forklaringer fra flere som skulle ha hatt greie på det, var det ikke mer lønn på neste lønningsslipp. Ok tenkte jeg, det er sikkert bare jeg som ikke har greie på det, så jeg får vel kanskje akseptere dette. Jeg får se frem til lønnsoppgjøret i mai 2003. For da må jo foreningen våres stå på kravet om økning av grunnlønningene til politiet. Nå er det mai 2003, I skrivende stund er det 1 mai 2003 og jeg har nettopp lest på tekst-tv at vi nettopp har hatt et lønnsoppgjør. I år så har vi godtatt et såkalt null oppgjør. Ikke det at dette en noe forskjellig i fra de andre oppgjørene som jeg har hatt i etaten, men denne gangen er de imidlertid såpass ærlige at de kaller en spade en spade. UHO som er hovedforbundet våres gikk med på dette for å vise moderasjon sammen med andre hovedforbund. I solidaritetens navn burde vel dette forbundet med PF i spissen gått inn og sagt at politiet i flere år har blitt taperne i lønnsoppgjøret og det bør vi gjøre noe med. Uten at jeg har dokumentasjon på dette, trur jeg ikke at noen forbund har tapt mer i lønnskampen innenfor et og samme hovedforbund enn det vi har gjort etter at vi kom inn i UHO. Både lærere og sykepleiere har fått dugelige tillegg, mens vi følelsesmessig rett og slett har stått i bakgrunnen med lua i hånden og sett på. Det siste har jeg belegg for å si. Det er jo bare å sjekke lønnsslippen min. Det er et poeng at lønn ikke er alt, men det er lønna jeg lever av. Og det gjør faktisk forbundet også. Følelsen av å bli snytt av sitt eget forbund gjør noe med en. Jeg skal gjerne være med på en moderasjonslinje, men jeg akseptrer ikke at jeg skal bli taperen for at andre skal få det vi også skulle ha hatt. Jeg regner med at "noen" har en knakende god forklaring / unnskyldning på hvorfor ting har blitt som de har blitt, men det er et faktum at i lønningsposen min øker det forsvinnende lite. Når forbundet i tillegg i forkant av denne hovedperioden kommer med løfter og krav som forsvinner fortere enn politikernes fete valgflesk og lovord, tenker man ikke lenger, ok dette må jeg vel akseptere, men er det andre som kan gjøre denne jobben bedre en PF? Jeg avslutter med et av de beste uttalelsene som er gjort i politiet. det er hentet fra den gangen vi ikke stod med lua i hånden, men faktisk viste handlekraft i stede for blyghet. Det er noen år siden nå, men lite har forandret seg på lønnsfronten så ordtaket passer ennå; "Det er moro å jobbe i politiet, til og med lønna er latterlig". Ja til kommunalt ordenspoliti i Oslo AV: SVENN KRISTIANSEN, VARAORDFØRER OG GRUPPELEDER OSLO FREMSKRITTSPARTI Byrådet i Oslo fikk nylig flertall i bystyret for å søke Kommunal-og regionaldepartementet om å sette i gang et forsøksprosjekt med kommunalt ordenspoliti i Oslo. Oslo Fremskrittsparti støtter saken og er glad for at dette nå endelig kan bli realitet. Denne saken har vi jobbet for i mange år. Bystyremedlem Ivar Johansen, Sosialistisk Venstreparti, har i nr. 4 et innlegg som det er nødvendig å imøtegå. Johansen er i mot et kommunalt ordenspoliti og mener at staten skal ha monopol på bruk av fysisk makt. Jeg mener at nettopp nærheten til problemene, det å ha tid til å opparbeide seg lokal kunnskap, vil medvirke til at vi får et bedre politi. Det vi ser i dagens Oslo, er ganske sikkert et politi som ønsker å utvikle denne kunnskapen, men som gang på gang opplever at de ressurser som skulle settes inn til å forebygge og bekjempe hverdagskriminaliteten, taper i kampen mot nasjonale oppgaver. Det er ambassadevakthold, statsbesøk og toppmøter som stikker av gårde med "seieren". Dessverre er det slik at Oslos egne problemer alltid vil komme sist i forhold til disse oppgavene. Det er ikke lenge siden vi fikk høre at terrorberedskapen ved den amerikanske, britiske og israelske ambassade nå beslaglegger så mye som 26 POLITIFORUM 6/7 2003

innlegg & debatt 35 40 polititjenestemenn daglig. Som følge av dette er det igjen satt inn begrensende tiltak som rammer Oslos befolkning. Det skal nå patruljeres enda mindre i gatene i ukedagene. Vi skal nå bare se politipatruljer i helgene. Politiposten på Romsås, stasjonen som halverte kriminaliteten i området, ble nedlagt i mars. Både Ivar Johansen og jeg er enige om at kriminaliteten i Oslo er blitt råere. Som Johansen påpeker, er det bekymringsfullt at stadig flere tar med seg kniver og andre våpen når de skal ut på byen. Johansen mener at dette illustrerer "at et kommunalt ordenspoliti lett og uforvarende kan komme bort i til dels alvorlige voldssituasjoner som krever særskilt spisskompetanse og betydelig ressursinnsats". Samtidig ser han Natteravnene som mer egnet til å utføre oppgaven enn tradisjonell gatepatruljering. Jeg ønsker meg den gode, gamle konstabelen tilbake. Han, eller hun, som var lommekjent i bydelen og kjente sine pappenheimer. Oslo Fremskrittsparti ønsker et synlig og desentralisert politi med lokale politistasjoner i flere bydeler. Vi ønsker oss et politi som også kan være til stede der vi antar at ting vil skje. Da hadde det vært mange barn som hadde sluppet den traumatiske erfaring det er å bli robbet av andre barn. Alle visste nemlig at det var etter kinotid på Nasjonalteatret at barneranerne dukket opp. Og i Korketrekkern. Vinterens barneransbølge er nå oppklart, og èn konklusjon er at mindreårige enslige asylsøkere må få en helt annen type oppfølging fra samfunnets side enn hva som har vært tilfelle til nå. Jeg er ikke uenig med Ivar Johansen i at forebyggende virkemidler som tilskudd til frivillighet, må settes inn. Men dagens harde realiteter tilsier dessverre at det ikke er nok bare å styrke de "positive" virkemidler, det må økte bevillinger til politiet i tillegg. Samtidig må Oslo Bystyre gis mulighet til å påvirke og medvirke i budsjettprioriteringene vedrørende de deler av Oslo Politidistrikt som arbeider med forhold som angår Oslo alene. Oslo Fremskrittsparti tar derfor til orde for at Oslo Politidistrikt deles i en lokal og en nasjonal del. Oslo Bystyre må gis vesentlig innflytelse på den lokale delen, slik at prioriteringer som angår sikkerhet og trygghet for byens innbyggere, kan påvirkes av kommunen. Utilsiktet resultat av lønnsoppgjøret AV RUNE INSTEBØ, STOVNER POLITISTASJON, OSLO I Politiforum 1 2003 hadde jeg et leserinnlegg vedrørende lønnsoppgjøret, som gikk på avlønning av eldre spesialmedarbeidere vs yngre. Jeg fikk ikke noe svar på mitt leserinnlegg fra PF. 13.05.03 var leder i PF Arne Johannessen og forhandlingssjef i PF Victor- Bjørn Nilsen tilstede på et medlemsmøte ved Oslo politiforening for å informere om årets lønnsforhandlinger og kompetansekriteriene. Jeg tillot meg i dette fora å gjenta hovedessensen i mitt leserinnlegg. Etter mitt forrige leserinnlegg har jeg fått høre at det vil ta 4-5 år før denne forskjellen er jevnet ut. Victor-Bjørn Nilsen svarte at denne forskjellen mellom yngre og eldre spesialmedarbeidere var et utilsiktet resultat av lønnsoppgjøret. Videre opplyste han at denne forskjellen nok ikke ville bli jevnet ut i det inneværende år. Han mente at det ikke ville ta så lang tid som 4 5 år før forskjellen var jevnet ut. Imidlertid "sparket" han denne utfordringen "elegant" over til Oslo politiforening. Det blir altså Oslo politiforening som må rette opp dette utilsiktede resultatet, for medlemmene i Oslo. Jeg trodde organiseringen var noe annerledes ved vår fagforening, men her tok jeg feil. Var det ikke PF som foretok lønnsforhandlingene hvor dette utilsiktede resultatet oppstod? I forbindelse med lønnsoppgjøret pr 1.9.02 ble det sendt ut orientering fra PF til medlemmene. På side en i denne orienteringen står det: " Samtidig ville vi ved våre prioriteringer synliggjøre at operativ tjeneste er et satsningsområde." Hva mener PF er operativ tjeneste? Slik jeg definerer det, (og veldig mange med meg) er det vi som jobber døgnkontinuerlig som tilhører den operative tjenesten. Viser til definisjonen i Stabshåndboken for politiet, pkt. 1.8.2.2: "Operativt personell er tjenestemenn i politi og lensmannsetaten som utfører tabellert/døgnkontinuerlig tjeneste, eller som etter særlig ordre, skal utføre første innsats i redningstilfelle, eller for å opprettholde offentlig ro, orden og sikkerhet." På side 2 i skrivet fra PF står det følgende: "Politibetjent 1 og 2 som er etterforskere ved organisert etterforskningsenhet gis to lønnstrinn opprykk, det vil si alternativ plassering i lønnsramme 41 eller 42 for det tidsrom de tjenestegjør ved slik enhet. - PF er uenig i at dette kun skal gjelde ved organisert etterforskningsenheter, og har fått inn en protokolltilførsel der vi gir uttrykk for at alle etterforskere bør stilles likt." Resultatet har jo blitt meget "skjevt" ved etterforskningsenhetene: førstebetjenter som avlønnes i ltr. 43, spes med i ltr. 42, mens eldre etterforskere i ltr. 47. Hvor er logikken i dette, skal vi forstå det dit hen at dette også er et utilsiktet resultat fra PF sin side? Det jeg reagerer meget strekt på er PF sin bruk av ordet operativ tjeneste. Er det etterforskere PF mener gjør operativ tjeneste? Ønsker ikke PF å prioritere tjenestemennene ut i gaten "det synlige politi" det som den "vanlige" politimann kaller den operative tjenesten? Hvor blir det av logikken når det nå er etterforskerne som får høyere lønn? Ved innveksling av den faste overtiden, for noen år siden, fikk de som kjent fra ett til fire lønnstrinn. Således vil de nå være fra tre til seks lønnstrinn bedre avlønnet enn tilsvarende tjenestemenn ved ordensavsnittene, les operativ avsnitt. Dette vil i alle fall ikke fremme tanken om å gjøre det attraktivt å tjenestegjøre ute i gaten. Videre vil det ikke være attraktivt for eldre tjenestemenn med spesiell kompetansen og interesse for fagfeltet å tjenestegjøre ute i gaten. Er dette forenlig med Politireform 2000? Ønsker ikke også PF et synlig politi slik de har snakket om i lang tid? Eller er også dette et utilsiktet resultat fra PF sin side. Jeg avslutter mitt innlegg med følgende spørsmål: Hvordan skal medlemmene ha tiltro til PF når de "unnskylder" resultater med ordet utilsiktet og overlater til lokallagene å rydde opp i disse resultatene? POLITIFORUM 5 2003 27

innlegg & debatt Forhandlinger med mål og mening AV:FORHANDLINGSSJEF VICTOR-BJØRN NIELSEN PF har høye mål for lønnspolitikken, og vi har ganske presise mål for hva vi vil oppnå. Målene kommuniserer vi både til arbeidsgiver og til medlemmene til medlemmene for bl.a. å skape forventninger som vi igjen er avhengige av for i forhandlinger å komme så nær opptil målsetningene som mulig. Det er flere parter i forhandlingene, og hver av partene har oftest forskjellige mål og motiver. Oppgaven er å utforske interessene til de forskjellige partene for å komme fram til en felles løsning. Det er ikke overraskende at fagforeningene har målsetting om en høyere lønnsutvikling enn arbeidsgiver, eller andre grupper de ønsker å prioritere. PF er én organisasjon som forhandler på forskjellige arenaer. Vi søker å tilpasse kravene på de forskjellige arenaene til mulighetene på hver av dem, og slik at helheten blir best mulig. I 2002 skjedde det store endringer med både stillingsstruktur i sentrale forhandlinger der UHO var forhandlingspart for PF, og i innplasseringen i denne strukturen der PF forhandlet med POD. Det var ikke mulig å få lagt alle brikkene på helt riktig plass i forhandlingene i 2002, det må skje over flere år med forhandlinger. I 2003 med 0-oppgjør fikk vi ikke mulighetene til å fortsette arbeidet på sentralt nivå. Noen muligheter ligger på det lokale nivået, men dessverre uten medbrakte penger fra et sentralt lønnsoppgjør. Det har hele tiden vært meningen at skjevhetene mellom "unge" og "eldre" spesialmedarbeidere i alternativene i ny LR43, skulle rettes opp i senere års lokale forhandlinger. Det har også vært meningen at de lokale forhandlingene skulle ut til politidistriktene så fort som mulig. Det skjedde etter planen i 2003. De "unge" spesialmedarbeiderne i Oslo er gitt muligheter til en bedre lønnsutvikling enn de "eldste". Det var en av mulighetene som lå i dette oppgjøret, og som PF grep. Det vil si at det i kommende lokale forhandlinger vil være mindre behov for å bruke av pottene for å løfte de yngste, og følgelig skaper det større muligheter for å løfte de "eldste". Samlet sett vil dette gi den beste lønnsutviklingen. Det vil medføre urettferdigheter i en periode, men bedre lønnsutvikling for gruppen som helhet. Det forutsetter selvfølgelig at de lokale partene prioriterer å gjøre noe med problemet. Vurderingen av at det skal ta 4 5 år å rette opp skjevhetene for spesialmedarbeiderne, bygger på de prioriteringene som de lokale partene har gjort. Der har du muligheter for å påvirke i ditt lokallag. Når vi sparker utfordringen over til lokallaget, så er det meningen å plassere ansvaret der forhandlingsfullmaktene ligger. Ansvaret går ikke fra en forening til en annen, men fra en arena til en annen innen den samme organisasjonen med de samme overordnede målsettinger. PF har prioritert høyere lønn til de operative mannskapene i både målsettinger og krav. Konkret i årlige forhandlinger 2002 krevde vi ett lønnstrinn til alle i operativ tjeneste. Arbeidsgiver hadde andre prioriteringer, bl.a. med bakgrunn i tilbakemeldinger fra politimestere som hadde problemer med å rekruttere personell til etterforskeravdelinger. Når PF ikke fikk gjenomslag for sine prioriteringer, tok vi protokolltilførsel på at vi var uenige i at kun pb1 og pb2 ved organiserte etterforskningsenheter skulle gis 2 lønnstrinn ekstra, men at vi ut fra en helhetsvurdering likevel valgte å akseptere. Tilbudet var så godt at vi ikke kunne si nei, til tross for at det var på tvers av våre egne prioriteringer. Situasjonen med pb1 og pb2 som nå avlønnes høyere enn tidligere spesialmedarbeidere og politiførstebetjenter har jeg omtalt som en utilsiktet virkning av lønnsoppgjøret. Det er en utfordrende situasjon, og ikke i tråd med PFs målsettinger i fjordårets forhandlinger. PF står fortsatt på at det skal bli mer attraktivt å arbeide med ordenstjeneste, og at denne tjenesten må oppgraderes både lønns- og statusmessig. PF holdning i dette spørsmålet er helt på linje med uttalte holdninger i Storting og politisk ledelse i Justisdepartementet. PF unnskylder ikke resultatet av forhandlingene i 2002. Tvert i mot er vi stolte av å ha gått i bresjen for en ny stillingsstruktur med kompetansebaserte karriereveger for grunnstillingene. Vi er ikke like stolte av PODs oppfølgning og gjennomføring. Her er forventningene hos alle de som kan bli omfattet av en slik karrieremulighet, svært viktig for at arbeidsgiver ikke skal få slippe unna å ta systemet i bruk. Arbeidsgiver har muligheten til å bruke forventningene positivt til å oppnå økt kompetanse på områder som er viktige for resultat- og måloppnåelse, og i tillegg skape økt motivasjon. Eller å trenere iverksettelsen, og få økt frustrasjon. Når vi overlater stafettpinnen til lokallagene så er det helt i tråd med PFs lønnspolitikk og vedtak i våre besluttende organer. Lokallagene er bedre skodd enn noen gang til å ta dette ansvaret. Vi håper og tror at lokal arbeidsgiver også er sitt ansvar bevisst. Partene har en utfordrende oppgave i 2003. Budsjettene er meget stramme og det følger ingen penger med den lokale forhandlingsretten. For at det nye karrieresystemet skal bidra til bedre lønnsvekst, må også det enkelte medlem bruke sine krefter konstruktivt. Forventningene til arbeidsgiver må kanaliseres dit, og når karrieresystemet blir tatt i bruk må den enkelte sørge for å at det fører til bedre resultater. «Vi står han av» 62 mil ingen hindring for å hjelpe kollega AV: TO ENSOMME RYTTERE PÅ FINNMARKSVIDDA, ROBIN LINDBERG OG FREDDY OLAUSSEN Som alle vet er Finnmark et fylke med store avstander. Dette stiller ansatte i politiet overfor mange utfordringer. Fredag 25.april hadde vi vakt ved Karasjok lensmannskontor. Vi tok med laseren og stilte oss opp i 60-sonen like utenfor sentrum av Karasjok med høy laserføring og solbriller. Dette så ut til å bli en fin dag. Vår gode kollega i Kjøllefjord hadde det ikke så bra. Nok en dag alene på vakt. Han skulle ransake en bolig og pågripe personer i et narkotika rede. Han hadde mistanke om at det var fire personer i huset som erfaringsmessig ikke var "helt gode". Egensikkerheten sto i fare. Operasjonssentralen ble forespurt om det var mulig for bistand. Lensmannen i Karasjok tenkte seg ikke om to ganger, 28 POLITIFORUM 6/7 2003

innlegg & debatt han beordret sine to vakthavende til Kjøllefjord. Trengte de hjelp så skulle de få det. Dagen ble snudd opp ned i løpet av ett minutt. Fra å kose oss i solen med våre nyinnkjøpte solbriller, var vi på vei i hui og hast til Kjøllefjord. Dette er en strekning på 310 km (en vei). Alle avtaler som var gjort med henting av barn i barnehage, handle på butikken, middag kunne vi bare glemme. Dette er hverdagen for oss og våre familier. Det var tørr, bar asfalt og sommer da vi startet fra Karasjok. En rask tur innom Shell i Lakselv var nødvendig. Både bil og personell fikk tilstrekkelig påfyll av næring, det ikke vokser bensinstasjoner på trær på denne strekningen. Etter at vi hadde passert Lakselv tok det ikke lang tid før telehiven slo i mot oss. Våren var satt inn. Store hull, dumper og svingete veier var en påkjenning. Vi følte oss som to ristete milkshaker etter en stund. Pølsen vi hadde fortært var iferd med å komme opp. Været ble dårligere og dårligere da vi nærmet oss den beryktede riksvei 888 Bekkarfjord - Hopseidet. Her slo vår og vinter inn samtidig. Snø og is tettet seg opp under hjulgangene slik at det var problemer med å svinge. Is og stein slo opp under bilen og det snødde tett. På hver side av bilen hadde vi to meter brøyteskavler. Etter flere timers kjøring var Kjøllefjord i sikte. Da vi parkerte ville kroppen ikke lystre da vi skulle gå ut av bilen. Beina var nummen og kroppen fri for næring. Vi var rett og slett mørbanket. Etter å samlet oss, iførte vi oss lettvesten, tok den 50 kilos rambukken mellom oss og entret lensmannskontoret. Vakthavende i Kjøllefjord hadde også fått bistand av en betjent fra Mehamn. Vi var nå fire politibetjenter. Egensikkerheten var bedre en noen gang. En rask kopp kaffe og vi var klar til aksjon. I beste Egonstil tok vi oppstilling utenfor boligen til mistenkte og ringte på. Døra gikk opp og hasjlukta slo i mot oss. Vi glemte snart at vi hadde 310 km i beina og baken. Etter noen timer var vi ferdig. Denne aksjonen resulterte i 1 pågrepet, beslag av omtrent 300 gram hasj, amfetamin, tabletter og brukerutstyr. Etter vi var ferdig med vårt oppdrag i Kjøllefjord var det bare og returnere til reservetjenesten i Karasjok. Hjemreisen kom til å bli like lang. Klokken 2200 var vi tilbake i Karasjok. Dette oppdraget tok 11 timer, vi kjørte 620 km, fylte 74 liter bensin, spiste to pølser, to kyllinger, 1,5 liter brus, en sjokolade, pågrep en person og fant narkotika. Men det viktigste var at vi kunne bistå en politibetjent som var alene på vakt og ikke kunne løse oppdraget uten at egensikkerheten sto i fare. PRESSEKLIPP Utslitt ramlet i ned i våre sofaer klare til nye oppdrag i Karasjok. Vakthavende i Kjøllefjord gjorde de riktige tingene. Han ba om bistand. Det er aldri for langt når man skal bistå. Egensikkerhet må gå foran. Slagordet må være "En for alle, alle for en". "Vi står han av". LEDIG 2 SP X 92 MM Politifolk er også mennesker «Oppsiktsvekkende dom i lagmannsretten» «Politifolk er også mennesker, slo lagmannsretten fast i går» Betryggende opplysning fra avisen Hamar Arbeiderblad «Hemmelig våpen» Oslopolitiets hjemmesider inneholder nyttig informasjon, også på engelsk, for dem som har tenkt seg til den norske hovedstaden. Det kan blant annet være interessant i vite hva ordensmakten har å rutte med av ressurser. Vi siterer: The police force has aprox. 370 uniformed and plain policecars, 4 politceboats, 20 motorbikes, 18 horses, 24 police dogs and 4 explosive dogs. Forsiktighet anbefales følgelig dersom man skulle påtreffe politihunder i tigerstaden. ER den hunden ladd? kan være et pertinent spørsmål" POLITIFORUM 5 2003 29

Geir Inge Høllesli til minne Det var med stor sorg vi mottok meldingen om Geir Inge`s bortgang i påskehelgen. En dyktig og avholdt venn og kollega er dermed gått bort. Han ble uteksaminert fra Politiskolen i 1987, og begynte da ved Rogaland politikammer i Sandnes. Han hadde videre tjeneste ved Hjelmeland lensmannskontor samt Strand og Forsand lensmannskontor. Det som kjennetegnet Geir Inge var hans dyktighet, omtanke og respekt. Han vil bli husket som et eksempel på generalisten i etaten. Geir Inge var alltid rolig, og fikk respekt av alle han var i kontakt med, på grunn av sin sindige og fine væremåte. Flere vil huske han fra politiidrett der han var med på fotball- og håndballag. At hans interesse også kom oss alle til gode viste han gjennom sitt engasjement i fagforeningsarbeidet, alltid saklig og reflektert i alt sitt virke. Da sykdommen rammet viste han oss alle hvilket stort menneske han var. Aldri klaget han, og det var med beundring vi fulgte ham gjennom kreftsykdommen. Han fikk oppleve at kullet fra -87 stilte opp på jubileumsfeiring i fjor, og det satte han stor pris på. Geir Inge fikk tre kjekke gutter, og de fikk oppleve en far som viste dem omtanke og kjærlighet. Selv var Geir Inge en ivrig fisker og jeger. Guttene hans fikk mange fine opplevelser. De lærte tidlig å sette pris på friluftsliv og turer i Ryfylke, med far som guide og læremester. Han var lommekjent i området. Dette fikk han nytte av både i fritiden og i sitt arbeide. Da Geir Inge traff Åslaug som også jobbet i etaten, gledet vi oss med dem. De fikk en tid sammen før sykdommen rammet, og vi som fulgte dem så med beundring på hvilken kjærlighet og omsorg de viste hverandre. Ikke minst i tiden etter at Geir Inge fikk beskjed om sykdommen. En stor takk går fra oss alle med beundring for den ro og styrke dere viste oss alle i denne tiden. Geir Inge ble bare 38 år gammel. Det er med stor takk vi lyser fred over hans minne og våre tanker går nå til de tre guttene, Åslaug og hans familie. Einar Johannessen Så skjedde det som vi egentlig var klar over, men ikke ville innse vår kollega og venn Torill Foss forlot oss den 4. januar 2003, nær 56 år gammel. Det var på forsommeren i fjor vi skjønte at hun var alvorlig syk. Dessverre tapte hun kampen mot kreften sjøl om hun kjempet til siste slutt. Alle vi som var kollegaene hennes syntes det var og fortsatt er, helt uvirkelig. Det er som om vi hver dag venter å se henne og vi kan ikke fatte at hun er borte. Hun begynte ved Kongsvinger politikammer første gang i et vikariat 1978 79. Deretter kom hun tilbake i 1986 og arbeidet her hele tiden etter det. Torills oppgaver var tilknyttet journalkontoret der hun ble en "racer" på blant annet samordning/deling av saker. Hun hadde god kontakt både med husets folk og lensmannsetaten. Torill var en humørspreder. Hun lot ikke en anledning gå fra seg hvis hun øynet muligheten til å gjøre "hyss". Det var alltid liv og røre rundt henne, og hun hadde også egne meninger som hun aldri "dyttet under en stol". Ofte ble det diskusjoner og høylydt prat, men hun var også lydhør for andres meninger og ønsker. I jobbsammenheng var hun framsynt, og sterkt engasjert i sitt arbeid, og hun var aktivt med i styret i Politiforeningen i en årrekke og bidro til at vi som arbeidskamerater hadde stor tillit til henne. Torill var praktisk anlagt. Hun likte å reparere alt fra stiftemaskiner til printere. Det andre ikke fikk til og ble Torill Foss til minne irriterte for, tok Torill som en utfordring og som oftest fikk hun orden på tingene. Hun var det vi kaller nevenyttig. I forbindelse med omorganiseringen av politietaten hadde hun mange synspunkter og var med i arbeidsgrupper så lenge hun klarte. Utpå høsten ble hun dårligere og siste gang hun var innom arbeidsplassen kom hennes mann Sverre trillende med henne i rullestol fra sykehuset der hun hadde plass når hun trengte det. Helt til det siste tenkte hun på arbeidsplassen og kollegaene. Hver gang noen snakket med henne på telefonen eller besøkte henne, så spurte hun om hvordan det gikk med omorganiseringen. Foruten jobben, var det familien som opptok Torill mest. Hun og Sverre rakk både å feire sølvbryllup og bli besteforeldre til ei lita tulle. Vesle Nora ble Torills lille maskot, som hun stolt viste fram hver gang hun fikk besøk av henne på jobben. Dørene hos Torill og Sverre sto alltid åpne for de to barna deres samt familie og venner. Sammen hadde hun og Sverre alltid prosjekter på gang når det gjaldt hus og hjem. Vi som fikk dele mange yrkesaktive år med Torill har uendelig mye å takke henne for. Fremst av alt i minnerekken står hennes personlige egenskaper et varmt og forståelsesfullt menneske. På vegne av etaten sender vi henne varme tanker for å ha vært en enestående kollega og trofast venn i både glede og sorg og lyser fred over hennes gode minne. 30 POLITIFORUM 6/7 2003 Kollegaer ved Retts- og påtaleenheten, Kongsvinger

1,3 millioner skudd trukket tilbake Etter uhell på Løvenskiold skytebane, har nå Politiets Materielltjeneste etter anmodning fra hovedverneombud Ole Valen trukket ca 1.3 millioner brasilianske treningsskudd i caliber 38 fra videre bruk. Grunnen var at deler av kulen oppløste seg i det den forsvant ut av løpet, slik at tjenestemann fikk fragmenter på hånden. Ingen alvorlig skade skjedde. Jeg er veldig godt fornøyd med at PMT handllet så raskt og resolutt som de gjorde i denne saken, sier Ole Valen til Politiforum. POLITIFORUM 6/7 2003 31

bokanmeldelse Vis meg ditt kroppsspråk AV: JARL M. PEDERSEN Gjennom den utfordrende tittelen "Vis meg ditt kroppspråk og jeg skal si deg hva du oppnår" skapes det forventninger til Live Bressendorf Lindseths bok. Boka som er på vel 200 sider tar for seg nonverbal kommunikasjon. Gjennom et lettlest språk presenterer forfatteren mange dagligdagse situasjoner som viser betydningen av kroppspråk. Vi får beskrevet personer som for første gang skal delta i et debattprogram, forførende og drepende blikk, beskrivelse av ulike sinnstemninger, gesters betydning i ulike land, samspill mellom to personer, m.v. Forfatteren går også inn på beskrivelse av hjernen, elementer fra minnepsykologi og vår evne til å oppfatte. Forfatteren presenterer deretter temaet "kroppspråk og løgn" og temaet løgndeteksjon. Videre omhandler boka betydningen av språkbruk og ordvalg, lytting, spørsmålstilling, presentasjonsteknikker, samt flere andre interessante temaer. Alle disse temaene bør være interessante for polititjenestemenn. Vi nikker gjenkjennende til beskrivelsene, påstandene og de konklusjoner som trekkes. Boka gir liv til et komplekst område. Men gir boka alle svarene? Hva med de påstander som fremsettes? På den første siden i boka påstår forfatteren at kroppspråket "utgjør over 90 % av påvirkningskraften når vi snakker med hverandre ansikt til ansikt". Det er ingen tvil om at prosentandelen er høy, men ekspertene er delte på hvor stor grad kroppsspråk utgjør av påvirkningskraften, samtidig som målemetodene er usikre. På samme side omtaler forfatteren Aristoteles som psykologiens far. Det overrasker meg. Han er vel mer kjent for sitt bidrag innenfor logikk, som grunnlegger av biologien og som en svært allsidig vitenskapsmann. På den neste siden opplyser forfatteren at Munchs bilde, "Pubertet", ble malt i 1895. Det bør nevnes at "Pubertet" finnes i flere versjoner, både som litografi og som maleri. Produksjonen av disse spenner forøvrig over en lang tidsperiode. På samme side viser forfatteren også til funn av rester av utdødde folkestammer i Afrika uten stemmebånd som en underbyggelse av påstandene om kroppsspråkets betydning som kommunikasjonsmiddel hos urmennesker. Jeg synes det er å dra det litt langt. Dette er for øvrig ukjent for eksperter innenfor sosialantropologi. Etter disse skuffelsene velger jeg å avslutte evalueringen av påstandene i boka. Jeg fokuserer deretter på forfatternes beskrivelse av temaet løgn og løgndeteksjon. Et tema som er særdeles aktuell for etterforskere. På baksiden av boka opplyser forfatteren at boka også gir "praktisk informasjon om løgn og hvordan vi kan avsløre den, samtidig som den fokuserer på hvor vanskelig det kan være." Her har forfatteren et viktig poeng i følge mange undersøkelser er det svært vanskelig å avsløre løgn. Forfatteren trekker frem påstander som "korte nølinger blir ofte assosiert talefeil forårsaket av nervøsitet eller løgn, men ", "ofte kan vi spore endringen i atferden og motstridende signaler hos en person som skrøner", "løgnere blir ikke sjelden avslørt fordi de er uforsiktige med sine uttalelser", "hvis vi imidlertid lytter nøye til stemmesvingningene også når vi ser den vi snakker med, oppdager vi at de kan bidra med mange ledetråder", "når bedrageren mister grepet lekker signalene i alle retninger" og "en løgner på gyngende grunn bruker av og til forskyvningssignaler". Der hvor det finnes forskning til å verifisere og eventuelt presisere påstandene velger likevel forfatterne å bruke unyanserte og udokumenterte påstander. Dette er etter min mening bokas største svakhet. Som fagbok nærmer den seg et sammensurium av synsing, udokumenterte påstander og generalisering av forfatterens Anmelder er spesialetterforsker på Verdipapirteamet på ØKOKRIM. han har gjennomført studier innenfor finans og økonomi på BI, ADB på Datahøgskolen og Risk Management på Universitet i Linkøping. Han holder nå på med en mastergrad innenfor Business Administration. egne erfaringer. I tillegg viser hun til egne undersøkelser, uten at leseren får anledning til å kontrollere validiteten i disse. Når boka i tillegg mangler de mest elementære referanser til eksperter på kroppspråk eller vitenskapelige undersøkelser på området, er det en naturlig konklusjon å la boka bli liggende i butikken. Forfatteren er åpenbart en kunnskapsrik person innenfor fagområdet. Jeg anbefaler forfatteren å gjøre en ny bok. 32 POLITIFORUM 6/7 2003

Forbundsleder Arne Johannessen, tlf. 23 16 31 00, priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 Forbundssekretærer Victor-Bjørn Nielsen, tlf. 23 16 31 10, mobiltlf. 92 80 90 00 Elisabeth Lund, tlf. 23 16 31 14, mobiltlf. 92 83 92 17 Terje Tømmerås, tlf. 23 16 31 13, mobiltlf. 92 89 64 67 Jan Erik Haugland, tlf. 23 16 31 15, mobiltlf. 92 81 00 62 Espen Jarle Hansen, tlf. 23 16 31 09, mobiltlf. 93 49 48 29 Distriktssekretærer Egil Haaland, tlf. 23 16 31 16, mobiltlf. 92 89 64 77 Andreas Nilsen, tlf. 23 16 31 11, mobiltlf. 92 05 47 47 Informasjonsrådgiver Gry Jorunn Holmen, tlf. 23 16 31 06, mobiltlf. 93 08 97 30 Administrasjonssjef Jørgen Hellwege, tlf. 23 16 31 17, priv. 22 50 22 13, mobiltlf. 92 89 64 73 Administrasjon Anne-Lise Hafsten, tlf. 23 16 31 21, Mona Hagen, tlf. 23 16 31 04, Inger Larsen, tlf. 23 16 31 12, Anne-Mette Lutro, tlf. 23 16 31 20, Ann May Olsen, tlf. 23 16 31 00, Gry Berger, tlf. 23 16 31 05 Forbundsstyret: Arne Johannessen, forbundsleder, tlf. 23 16 31 00, tlf. priv. 57 68 42 57, mobiltlf. 92 89 64 61 Arne Jørgen Olafsen, forbundsnestleder, tlf. 22 66 80 10, tlf. priv. 64 86 91 47, mobiltlf. 92 61 75 00 Jan Gunnar Bøe, tlf. 55 55 68 36, mobiltlf. 92 89 64 64 Modolf Haraldseid, tlf. 52 86 81 03, mobiltlf. 92 89 64 65 Øyvind Aas, tlf. 32 80 55 00, mobiltlf. 92 29 90 11 Marianne Nordås Frøland, tlf. 70 11 87 00, mobiltlf. 92 89 64 75, priv. 70 15 05 06 Harald Jakobsen, tlf. 75 54 58 00, mobiltlf. 92 89 64 66 Even Bjørsom, tlf. 22 66 80 55, mobiltlf. 92 89 64 68 Bjørn Enge, tlf. 73 89 91 68, mobiltlf. 91 15 62 25 Landsstyret forøvrig: Tom Fossmark, Elise Gotliebsen, Sigve Bolstad, Ole Jan Kjendlie, Kareen Gjesteland, Jan Martin Skulstad, Odd Morten Pettersen, Bente Elisabeth Bugge, Bjørg Hokstad Ahlbom, Janne Stømner, Torbjørn Finn, Tore P. Bakken, Tore Kampen, Ole Tom Fossnes, Tom Johnsen, Stein-Olaf Røberg, Anja Fjerdingen, Lars Reiersen, Dag Guttormsen, Bjørn Ustad, Gunnar Larne, Oddvar Solheim, Gry Sagli Solstad Kontrollnemnda: Morten Holt, Ivar Solum, Berit Aslaksen Sivilutvalget: Leder Nina Schjelderup, Hordaland politidistrikt, tlf. 55 55 61 75, mobil 92 61 04 86 Lederutvalg: Leder Kjell Fagerlid, Asker og Bærum politidistrikt, tlf. 67 57 62 62 Likestillingsutvalg: Leder Annie Sandersen Skotaam, tlf. 35 59 10 00 Hovedverneombudet for politi- og lensmannsetaten: Ole Valen tlf. 23 16 31 61, Storgt. 32, 0184 Oslo telefax: 23 16 31 40, mobiltlf. 90 67 75 60 Varahovedverneombud: Torbjørn Aas, Oslo Politidistrikt, tlf. 22 66 90 50 Forbundskontoret: Besøksadresse: Grønlandsleiret 25, 2. etg. Postadresse: Postboks 8101 Dep., 0032 Oslo Kont.tid: Mand. og onsd. kl. 10.00 14.00 Tlf./tlf.sv.: 22 66 90 95, telefaks 22 70 50 87 Bankgiro: 0521.8831046 Postgiro: 0532.0844969 POLITIETS FELLESFORBUND STIFTET 16. MAI 1905 Storgt. 32, 0184 Oslo Telefon: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Postgiro: 5 13 72 78 Bankgiro: 1600.42.58790 Internett: www.pf.no E-post: pf@pf.no Forsikringskontoret: 23 16 31 00 Politiets Pensjonistforbund Forbundsstyret: Forbundsleder/redaktør: Nestleder: Forbundssekretær: Kasserer: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Magnar Myrmel Jon Agnar Løken Olav R. Haugen Ingrid Mørkhagen Eivind Engen Torfinn Tveito Kjell Garder Gratulerer 60 å r RYTTERAGER, JAN ERLING, 13.07.1943, 60 Oslo Politiforening HAUGAN, WENCHE S., 05.07.1943, 60 KRIPOS` Forening ENGVOLD, SOLBJØRG MARIE, 06.07.1943, 60 Hedmark NES, SOLVEIG, 30.07.1943, 60 Sogn og Fjordane KRISTIANSEN, TORE JOHAN, 09.08.1943, 60 Vestfold HILLESTAD, FAY LILLIAN, 06.08.1943, 60 Salten 50 å r NØRSTERUD, EGIL, 25.07.1953, Oslo Politiforening ALVÆR, LEIF, 15.07.1953, Økokrim BERG PER-ØYVIND, 20.07.1953, Østfold MATHISEN, MARIT HARLEM, 24.07.1953, Østfold LUNDBY, METTE, 31.07.1953, Romerike STENBECK, TERJE, 15.07.1953, Gudbrandsdal SVEEN, ROALD, 16.07.1953, Gudbrandsdal KRISTOFFERSEN, EINAR, 12.07.1953, Vestfold FINK, ANNE, 15.07.1953, Telemark SURDAL, ROLV GUNVALD, 07.07.1953, Rogaland KNOPH, PER, 11.07.1953, Rogaland TJENSVOLL, OVE HARALD, 23.07.1953, Rogaland RINGVOLL, RAGNAR, 08.07.1953, Agder NORDSTRØM, GEIR, 08.07.1953, Hordaland CHRISTENSEN, ERLING, 11.07.1953, Hordaland ALVSEIKE, BJØRN, 11.07.1953, Haugaland og Sunnhordland OLSEN, BERIT OSGUNN, 04.07.1953, Nordmøre og Romsdal STRØM, ERLING, 24.07.1953, Nordmøre og Romsdal ALMBAKK, WENCHE TRONSMO, 08.07.1953, Sør-Trøndelag BERG, IVAR, 31.07.1953, Sør-Trøndelag MARKUSSEN, ODDMUND, 17.07.1953, Hlogaland JACOBSEN, JORUNN, 23.07.1953, Helgeland NERMO, ODD-BJØRN, 29.07.1953, Troms JOHANSEN, TOR, 28.07.1953, Vestfinnmark TENNINGEN, LIV, 10.08.1953, Oslo Politiforening SKJOLDE, JAN-ARNT, 18.08.1953, Asker og Bærum GJERDINGEN, VENKE KOLSET, 10.08.1953, Follo SÆTHER, THOR OLAV, 27.08.1953, Østfold GJEITSUND, SOLFRID, 04.08.1953, Romerike STENUMGÅRD, VIKTOR, 08.08.1953, Gudbrandsdal NORDSKOG, EIVIND CHR., 28.08.1953, Søndre Buskerud HOLT, THOR GUNNAR, 01.08.1953, Vestfold DALLAND, PER AMUND, 14.08.1953, Vestfold ENGELSTAD, TOR H., 17.08.1953, Vestfold AMUNDSEN, GAUTE, 31.08.1953, Vestfold RØDAL, KNUT PETTER, 08.08.1953, Rogaland EGELAND, BENTE NESSLER, 15.08.1953, Rogaland WERNESS, ODD ARILD, 18.08.1953, Rogaland SØDAL, HANS KRISTIAN, 13.08.1953, Agder BREKKHUS, HARALD, 08.08.1953, Hordaland SANDTORV, HELGE, 12.08.1953, Hordaland GJÆRDE, VIGDIS, 14.08.1943, 60 Haugaland og Sunnhordland HUSBY, SIMON, 22.08.1953 50, Sør-Trøndelag ANTONSEN, LENA, 23.08.1953 50 Sør-Trøndelag KYLLO, BJØRNAR, 07.08.1953, Nord-Trøndelag GARBERG, TROND, 16.08.1953, Nord-Trøndelag HÆTTA, KJELL ARNE, 30.08.1953, Øst-Finnmark 25 års tjeneste i Politiet Vi har «gullklokka» Et ærverdig symbol egnet til å dele ut ved markering av ansattes 25 års jubileum i etaten. Med riksvåpenet trykket i tallskiven, fremstår uret som spesielt. Uret er en Certina DS doublé, som leveres med safirglass og 2 års garanti. Pris kr. 2.500, fritt levert. Dame og herremodell. Vi graverer inn jubilantens navn, tjenestested og år for 25 års tjeneste (inkludert i prisen). POLITIFORUM 6/7 2003 33

Politiets skjeve verden Politiets skjeve verden AV: REIDAR JOHNSEN, POLITIOVERBETJENT, PORSANGER LENSMANNSKONTOR Lakseoppsyn med «Den flygende lensmannen» I april 1976 tiltrådte jeg fast stilling som lensmannsbetjent ved Porsanger lensmannskontor i Lakselv. På den tiden var det "liv" i fjorden, og i laksesesongen var det satt ut et sted mellom 100 200 kilenøter rundt hele fjorden. John M. Sivertsen var lensmann, og hadde flysertifikat både for sjø-og landfly. I 1964 kjøpte han sitt første fly, en Piper Cub som han benyttet til oppsyn av distriktet. De som våget å fiske etter stengetiden, var aldri trygge for kontroll fra luften av "Den flygende lensmannen" som Sivertsen ble kaldt. Når lensmannen skulle ut på oppsyn, måtte alltid en av betjentene være med som "observatør" for å se etter det ulovlige, og i sær ved kontroll av laksenøtene i fjorden. Og som lensmannen brukte å si, selv måtte han konsentrere seg om å holde flyet i luften, og ikke drive med andre ting. På den tiden var det kun 2 av betjentene som "turde" å være med på oppsynsturene. Når ikke var folk fra kontoret kunne være med, ble som regel enten en montør fra stedets kraftlag, eller kommunens skatteoppkrever tatt med som observatør. Hvorvidt det var frivillig eller ei vites ikke. Det var lensmannsbetjent Ove Akselsen, nå politiadvokat i Vardø og undertegnede som ofte var med på turene. Aspiranten ble nærmest beordret med, og turde han ikke det, så var han "ikke egnet i politiyrket", og "hadde dårlige nerver". Skulle aspiranten videre på politiskolen, så måtte han stålsette seg å vise seg som en mann. På den tiden ble ennå John Wayne filmer vist. Jeg vil spesielt nevne en tur under oppsynstur utover fjorden sommeren 1976. Før avgang fra Banak flyplass fikk jeg grundig "flyundervisning" vedrørende bruk av stikka og pedalene. Etter at lensmannen hadde gått gjennom alle prosedyrene som måtte i aktas, ble flyet løsnet fra krokene i asfalten. Lensmannen slo på radioen og kalte opp tårnet: "A-kei, dette er lensmannen, jeg skal ut på lakseoppsyn og letter nå ", og deretter slo han av radioen uten å vente på svar i fra tårnet for klarering til å lette. Jeg må nevne at lensmannskontoret like forut hadde mottatt sitt første foto apparat fra Justisdepartementet av merke "Minolta Automatic". Apparatet var tatt med for å sikre fotobevis. Etter ei stund så vi et ulovlig garn, og gikk lavere for å kunne ta bilder av "ulovligheten". I området ved Sortvik var det alltid noe vanskelig å fly fordi vinden ofte slo ned mot sjøen fra fjellet. Det "flygeren" gjorde, var å øke turtallet på maskinen, samtidig som pedalene og stikka fikk fart på seg. Flyet gikk sidelangs nedover mot venstre, samtidig som lensmannen ropte at jeg måtte fotografere laksegarnet. Det var en noe ubehagelig tur nedover. Flyet falt til tider loddrett ned, og jeg følte at jeg lettet fra setet og kun hang fast i selen som var spent over skuldrene. Men jeg fikk tatt noen bilder av garnet. Da lensmannen endelig dro flyet opp, trodde jeg at vi var ferdig med oppdraget. Han spurte om jeg hadde fått tatt skikkelige bilder. Jeg svarte som sant var at jeg ikke trodde at de ble av beste kvalitet. Det skulle jeg aldri ha sagt! Vi tar "en runde til" kom det kontant. Etter å ha steget til en viss høyde, bar det nedover igjen. Hva skulle jeg gjøre, jeg kunne ikke be han om å stoppe, det var bare å bli med på ny tur. Jeg tenkte på hunden "Snoopy" som lå på taket av hundehuset og drømte om at han var "Den røde Baron" under 1.verdenskrig. Det var bare mitraljøsen og skytingen som manglet. Nok en gang fikk jeg klemt av noen bilder, men hvor skarpe de ble hadde jeg ingen anelse om. Da lensmannen dro opp flyet igjen, og kom i en viss høyde, spurte han igjen om hvordan fotograferingen hadde gått. "Kjempe bilder", svarte jeg, og tok ikke sjansen på nok en tur. Ved landing på Banak flyplass, ble samme prosedyre gjentatt. Lensmannen kalte opp tårnet, slo av radioen og landet. Det hører med til historien, at når lensmannen skulle opp i luften, eller lande, så måtte SAS med DC-9, eller forsvarets Starfightere avbryte landingen, eller vente med avgang til lensmannen enten hadde landet eller lettet. Han ble ved en anledning innkalt til samtale i tårnet angående sine egne prosedyrer. Samtidig ble han anmodet om å ha radioen på hele tiden, og følge tårnets instrukser. Men lensmannen fortsatte på samme måten som før. Han fløy i ca. 17 år og hadde ca. 800 timer bak spaken skadefritt. Ved sin avgang i 1981 fikk han kongens fortjeneste medalje i sølv for nesten 40 års tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Det kan sluttvis nevnes at da bildene ble fremkalt, var det noen uskarpe bilder som ikke egnet seg å føre en sak i retten med. Bilder fra det første stupet viste riktignok noen uskarpe bilder av et garn i sjøen. Fra det andre stupet var det kun bakhodet og det grå håret til lensmannen og deler av dashbordet til flyet som kunne tydes. Lensmannen tilføyde imidlertid at vi nok hadde skremt tjuv fiskerne med disse to stupene. Men jeg måtte svare som det var, at det var vel heller meg han hadde skremt, og ikke tjuvfiskerne. Per Holmvik i Hammerfest utfordres til neste utgave med en politihistorie fra virkeligheten. 34 POLITIFORUM 6/7 2003

ANN FAGBLADPRESSEN KOMMER MULIGENS POLITIFORUM 4 2002 35

Adresseendring sendes på g-mail til Ann May Olsen: amo014 eller tlf. 23 16 31 00 Returadresse: Storgata 32, 0184 OSLO 1 ANNONSE NORSKE PUBLIKASJONER