NAMSOS KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR

NAMSOS KOMMUNE KOMMUNAL PLAN FOR

0.0 Forord Namsos kommunestyre vedtok i møte 7.februar 2002 å sette i gang arbeidet med en kommunal plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser for 2004 2007. Kommunen må til en hver tid ha en slik plan som forutsettes rullert hvert år og som skal revideres i hver kommunevalgperiode. Resultatet av arbeidet ble Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser 2005 2007 vedtatt av kommunestyret 12.desember 2004. Dette arbeidet med revisjon av planen startet med annonsering i lokale media 12.05.2006. Foreliggende plan for perioden 2007 2010 betraktes som en videreføring av plan for 2005 2007 med endringer og justeringer som erfaringer og økonomiske muligheter tilsier. Planen skal være et viktig styringsverktøy for kommunen for å håndtere ansvaret for utvikling og utbygging av anlegg og friluftsområder. Det vil være viktig å kunne dokumentere disse interessene med hensyn til samordning og prioritering i budsjettsammenheng. Det er også sentralt å kunne avklare eventuelle arealkonflikter i forhold til andre interesser og eksisterende planer. For Nord-Trøndelag fylkeskommunen er planen viktig som informasjonsgrunnlag i arbeid med handlingsplan for tildeling av spillemidler, Særlig innefor kategorien større anlegg. Det er lagt vekt på å få til en mest mulig oversiktlig og enkel framstilling som samtidig inneholder de elementer som kreves for at planen kan bli et godt arbeidsdokument og oppfylle formelle krav til planframstilling. Namsos kommune retter en takk til lag og enkeltpersoner som har bidratt både muntlig og skriftlig til å gi planen den helhet og det løft vi mener den har fått. 1.0 Sammendrag Namsos kommune ønsker: FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER FOR ALLE BEDRE HELSE ØKT LIVSKVALITET STØRRE TRIVSEL MEST MULIG AKTIVITET I NÆRMILJØET BREDDE- OG KONKURRANSEIDRETT HÅND I HÅND NAMSOS KOMMUNE SKAL VÆRE EN FOLKEHELSEKOMMUNE Alle i Namsos kommune skal gis anledning til å drive fysisk aktivitet, friluftsliv, mosjon og lek på det nivå som det til enhver tid er interesse og behov for, og som det ligger naturlig til rette for i kommunen. Fysisk aktivitet skal være en naturlig del av hverdagen og prioriteres som en viktig fritids-, trivsels- og helsefremmende aktivitet, uavhengig av alder, helse og bosted. For Namsos kommune betyr dette bl.a. barn og ungdom skal stimuleres til å drive fysisk aktivitet. det skal utvikles et positivt og selvstendig forhold til fysisk aktivitet og naturopplevelser hos skoleelevene. alle, uavhengig av funksjonshemning, skal ha mulighet til å delta på de fleste fysiske aktiviteter Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 1

det skal gjennomføres en offensiv og framtidsrettet politikk for fysisk aktivitet og naturopplevelser. det skal være enkel tilrettelegging for det nære friluftsliv målsettingen er samarbeid med næringsliv og lag og foreninger om fysisk aktivitet og naturopplevelser. så langt det er mulig å følge opp gode initiativ som kommer fra befolkningen det skal være tilgjengelig informasjon om aktiviteter, anlegg og områder innenfor fysisk aktivitet og naturopplevelser. En realisering av delmålene fremmes gjennom: gode anlegg med forsvarlig økonomisk drift. samarbeid på tvers av fagfelt og sektorgrenser. mer interkommunalt samarbeid. statlig, fylkeskommunal og kommunal støtte til anlegg og drift, alt etter gitte rammevilkår og politiske vedtak. fokus på å sikre arealer til friluftsliv og idrettsaktiviteter gjennom den løpende arealplanleggingen. samvirke og samarbeid mellom kommunen som forvalter og frivillige organisasjoner. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 2

Innhold 0.0 Forord... 1 1.0 Sammendrag... 1 2.0 Innledning og bakgrunn for planen... 4 2.1 Plangrunnlag... 4 2.2 Statlige føringer... 4 2.2.1 Statlig idrettspolitikk... 4 2.2.2 Statlig friluftspolitikk... 5 2.2.3 Rikspolitiske retningslinjer... 5 2.2.4 Universell utforming... 5 2.2.5 Estetikk og miljøhensyn... 5 2.2.6 Spillemidler... 5 2.2.7 Hvem kan søke?... 6 2.2.8 Lokale aktivitetsmidler:... 6 2.2.9 Stønadsordning for spillemidler til utstyr: 6 2.2.10 Kommunale kulturmidler:... 6 2.2.11 Miljøtiltak i landbruket.... 6 2.2.12 Midler til friluftsliv... 6 2.3 Definisjoner... 7 2.3.1 Rullering... 7 2.3.2 Revisjon... 7 2.3.3 Idrett... 7 2.3.4 Fysisk aktivitet... 7 2.3.5 Friluftsliv... 7 2.3.6 Friluftsområder... 7 2.3.7 Friområder... 7 3.0 Utviklingstrekk i kommunen... 7 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet... 7 3.2 Befolkningsutvikling.... 8 3.3 Helsesituasjonen i Namsos Kommune.... 9 4.0 Kommunens idretts- og friluftspolitkk... 10 4.1 Visjon... 10 4.2 Hovedmål:... 10 5.0 Evaluering av forrige plan (2005 2007).... 11 6.0 Forholdet til andre kommunale planer... 12 6.1 Kommuneplanen... 12 6.2 Kommuneplanens arealdel og lokalisering av idrettsanlegg... 12 6.3. Forholdet til økonomiplan... 12 6.4. Frivillighetsmelding... 13 6.5. Plan for folkehelsearbeidet... 13 7.0 Planprosessen... 13 8.0 Beskrivelse av nåsituasjonen... 13 8.1 Påbegynte og ferdigstilte anlegg i planperioden... 14 8.2 FYSAK... 14 8.3 Drift og vedlikehold av anlegg... 15 8.4 Økonomi... 16 9.0 Handlingsprogram 2007 2010... 16 9.1 Utbygging... 16 9.1.1 Ordinære anlegg... 16 9.1.2 Nærmiljøanlegg... 17 9.1.3 Friluftsanlegg... 18 9.1.4 Kulturbygg... 19 10.0 Kart... 19 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 3

2.0 Innledning og bakgrunn for planen Kultur- og kirkedepartementet stiller krav om at det skal utarbeides anleggsplan for idrett og friluftsliv. En slik plan er et vilkår for å komme i betraktning ved tildeling av spillemidler. Dette er imidlertid ikke bare er en plan for idrettsanlegg, og den har derfor fått tittelen: Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Planen skal også medvirke til en bedre behovstyrt planmessig utbygging av områder og anlegg i kommunen. Det er et mål at planen for idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv skal sees i en helhetlig og bred sammenheng hvor anlegg er ett av flere virkemidler. Planen skal ivareta ansvaret for å legge til rette for kommunens innbyggere (Plan- og bygningsloven 20-1). Planen er et viktig dokument for lag og foreninger, idrettsrådet, politikerne og administrasjonen, da den peker på de viktigste satsingsområdene innefor idrett og friluftsliv. For å realisere de prioriterte tiltakene i planen er det en forutsetning med et godt samarbeid mellom frivillige lag/foreninger og kommunen, og at kommunen som forvalter evner å stille tilstrekkelig økonomiske midler til disposisjon til formålet. Planen skal rulleres hvert år og revideres i hver kommunevalgperiode (hvert 4. år) 2.1 Plangrunnlag Planen er utarbeidet med utgangspunkt i veiledningshefte Kommunal planlegging for fysisk aktivitet og friluftsliv Kulturdepartementet 2000, og er i samsvar med Plan- og bygningsloven 20-5. Det vises også til statlig handlingsplan Sammen for fysisk aktivitet (2007 2009) og Nord- Trøndelag fylkes Handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2006 2009. Disse skal sammen med den kommunale planen legges til grunn for prioriteringer og aktiviteter i planperioden. Planen må også ses i sammenheng med følgende stortingsmeldinger: - St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. - St.meld. nr. 39 (2000 2001) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. nr. 23 (2001 2002) Bedre miljø i byer og tettsteder - St.meld. nr. 39 (2001 2002 Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge - St.meld. nr. 16 (2002 2003) Resept for et sunnere Norge Folkehelsepolitikken St.meld. nr. 40 (2002 2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Strategier, mål og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. 2.2 Statlige føringer Mål og rammer for den nasjonale politikken blir formidlet gjennom stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv, bestemmelser for tilskuddsordninger med videre. 2.2.1 Statlig idrettspolitikk Som begrunnelse for medvirkning og støtteordninger til idrettsformål har staten tradisjonelt framhevet at idrett og fysisk aktivitet både har en egen- og en nytteverdi. Beskrivelsen av idrettens egenverdi tar utgangspunkt i at det sentrale er selve opplevelsen av å utøve aktiviteten. Et annet hovedargument er at utøvelse av idrett ofte er ensbetydende med deltagelse i et fellesskap. Idrettens nytteverdi er fra statens side særlig knyttet til helseperspektivet. Den positive effekten som fysisk aktivitet har for det forebyggende helsearbeidet bidrar til å styrke berettigelsen av statlig støtte. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 4

Gjennom rammefordeling av spillemidler til fylkeskommunene søker departementet å ivareta hensynet til at det skal være noenlunde lik tilgang på anlegg for befolkningen, uavhengig av bosted. 2.2.2 Statlig friluftspolitikk Miljøverndepartementet har det formelle ansvar for politikkutforming for friluftsliv. Begrunnelsen for å ha en offentlig friluftspolitikk er basert på helsepolitiske og miljøpolitiske argumenter (St.meld. 39 (2000-2001) Friluftsliv, en veg til høyere livskvalitet ). Namsos kommune er deltager i regionalt samarbeid mellom kommunene i Midtre Namdal gjennom Midtre Namdal Regionalråd (MNR). De enkelte kommuner har delegert ansvaret for oppgaver til MNR. Fordeling av friluftsmidler er en av oppgavene som er delegert til MNR og blir administrert av Overhalla kommune. 2.2.3 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) I sammenheng med kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet vil rikspolitiske retningslinjer for barn og unge og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging være aktuelle. Disse RPR-ene kan i noen tilfeller virke mot hverandre, spesielt i tettbygde strøk med stort press på arealene. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging fører som regel til fortetting, noe som kan gå ut over aktuelle områder for nærmiljøanlegg. Samkjøring av RPR-ene krever derfor spesiell omtanke og tverrsektorielt samarbeid. 2.2.4 Universell utforming Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, jfr. St.meld. nr 8 (1998-99) Deltaking og likestilling. I NOU 2007:8 Likeverd og tilgjengelighet, fremmes lovforslag for å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Forslagene har også til formål å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. 2.2.5 Estetikk og miljøhensyn Idretts- og friluftsanlegg har ofte en framtredende rolle og sentral plass i lokalmiljøet og landskapet. Det må derfor stilles store krav til utformingen av anlegg og områder. Ved forhåndsgodkjenning av planer for anlegg som bygges med offentlig støtte, skal de estetiske kvalitetene tillegges vekt. Økonomiske virkemidler Staten har følgende virkemidler for å stimulere til utvikling av idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv: 2.2.6 Spillemidler Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill m.v. og overskuddet fordeles med 50% hver til idrettsformål og til kulturformål. Det kan søkes om spillemidler til: Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 5

Bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet, og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Nærmiljøanlegg dvs. anlegg eller område som er lagt til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og gjerne i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Lokale kulturbygg, dvs. bygg som samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus, bydelshus og organisasjonseide forsamlingshus. Spillemidler til lokale kulturbygg er en egen bevilgning fra staten til fylkeskommunen. Retningslinjer for bruk av disse midlene vil bli utarbeidet av Nord-Trøndelag Fylkeskommune høsten 2006. 2.2.7 Hvem kan søke? Søkere på spillemidler kan være kommuner / fylkeskommuner, idrettslag / organisasjonsledd i Norges idrettsforbund (NIF), sammenslutninger organisert under Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Norges Bilsportforbund eller Det Frivillige Skyttervesen, aksjeselskaper / allmennaksjeselskaper, stiftelser eller andre sammenslutninger. For nærmiljøanlegg kan også velforeninger og borettslag være søkere. 2.2.8 Lokale aktivitetsmidler: 10% av spillemidlene til idrettsformål er øremerket lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom. Norges Idrettsforbund har, gjennom idrettsrådene, ansvaret for distribuering av disse midlene. For Namsos kommune utgjør dette i 2006 kr. 351.000 2.2.9 Stønadsordning for spillemidler til utstyr: Ca. kr. 10 mill. av spillemidlene gis som tilskudd til innkjøp av utstyr. Bare lag og foreninger tilknyttet NIF kan søke om støtte til tilskudd. Det enkelte særforbund foretar prioriteringer. 2.2.10 Kommunale kulturmidler: De kommunale kulturmidlene går til delfinansiering av drift av og tiltak i lag og foreninger i Namsos kommune 2.2.11 Miljøtiltak i landbruket. Landbruksdepartementet gir støtte til miljøtiltak i landbruket. Dette kan også omfatte stier, turveier, informasjonstavler osv. 2.2.12 Midler til friluftsliv Sikring av friluftslivets arealbehov anses som en offentlig oppgave, der Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene har ansvar for å holde i hevd den tradisjonsrike ferdselsretten i utmark, og å yte tilskudd til oppkjøp av viktige områder for friluftsliv. Det bevilges en egen andel av spillemidlene til byggetiltak og løypetiltak i fjellet. Disse midlene fordeles av Den Norske Turistforening etter søknad. Friluftsmidler fra Nord-Trøndelag fylke fordeles til kommunene. For Namsos kommune administreres disse midlene gjennom MNR. Prosjekt FYSAK i Namsos kommune og Nord-Trøndelag disponerer også midler som brukes for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen. Dersom FYSAK-prosjektet skal videreføres, må det bevilges kommunalt tilskudd fra 2007. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 6

2.3 Definisjoner 2.3.1 Rullering Med rullering menes mindre vesentlige endringer av handlingsprogrammet. Så lenge rullering kun medfører endringer på prioriteringslisten av allerede oppsatte anlegg, aksepterer departementet at den politiske behandlingen delegeres til hovedutvalg. Idrettsråd og andre involverte parter i kommunen får handlingsprogrammet til uttalelse. Nærmiljøanlegg og mindre ordinære anlegg med støtte fra spillemidlene opp til maksimum for nærmiljøanlegg kan tas inn i en slik rullering. 2.3.2 Revisjon Med revidering menes en fullstendig saksbehandling etter plan- og bygningslovens 20-5, med sluttbehandling i kommunestyret. Vesentlige endringer av planen skal behandles på samme måte som ved revidering av planen. 2.3.3 Idrett Med begrepet idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. 2.3.4 Fysisk aktivitet Med begrepet fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og lekpregede aktiviteter. 2.3.5 Friluftsliv Miljøverndepartementet definerer friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Kulturdepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. 2.3.6 Friluftsområder Med friluftsområder menes store, oftest uregulerte, områder som i hovedsak er i privat eie, og som omfattes av allemannsretten. Det er ikke krav om parkmessig opparbeidelse, kun tilrettelegging for funksjon og bruk. Områdene benyttes til turliv, jakt, fiske, trim og aktiv trening. 2.3.7 Friområder Med friområder menes avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene er vanligvis ervervet, opparbeidet og vedlikeholdt av kommunen, og kan være parkanlegg, turveier, lysløyper, lekeplasser, nærmiljøanlegg og badeplasser, men også omfatte inngrepsfrie naturområder, for eksempel koller, sletter og bakker i nærmiljøet. 3.0 Utviklingstrekk i kommunen 3.1 Generelle utviklingstrekk i samfunnet Det er sterke holdepunkter for å påstå at befolkningens livsstil og aktivitetsvaner går i en mer passiviserende retning. Barn er mindre aktive enn tidligere, mer tid blir brukt foran fjernsyn, video eller datamaskin. Transport med bil / buss til skole og fritidsaktiviteter øker. Den store endringen i trenings- og mosjonsvaner, og livsstil, skjer i perioden 15 25 år. Livsstilen ser deretter ut til å feste seg og varierer lite fram til pensjonsalderen. Størst økning i inaktivitet skjer i alderen 17 20 år. Det innebærer at stadig færre ungdom deltar på organiserte aktiviteter og er medlemmer av idrettslag. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 7

Tendensen til inaktivitet er den samme også i Namsos kommune, og kommunen ønsker sammen med lag og foreninger å finne tiltak som kan begrense frafallet i organiserte og uorganiserte aktiviteter i aldersgruppen over 15 år. 3.2 Befolkningsutvikling. Figur 1 viser befolkningsutviklingen i Namsos kommune fra 1964 til 1.januar 2006. Som en ser har veksten i befolkningen vært relativt jevn og ligget på vel 400 personer per 10-år. 13 000 12 500 12 000 11 500 11 000 10 500 Befolkningsutvikling 1964-2005 10 000 1964 1969 1974 1979 1984 1989 1994 1999 2004 1964-2005 Figur 1 Figur 2 viser framskrivning av befolkningen i Namsos fra 2006 til 2025 forutsatt middels nasjonal vekst. Folketallet vil stige med 1000 innbyggere i løpet av de nærmeste 20 år. Det vil si at økningen vil fortsette i tråd med veksten fram til i dag.. Framskriving av befolkningstall Antall innbyggere 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 12498 12650 12912 13170 13445 2005 2010 2015 2020 2025 År Namsos Figur 2 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 8

Utvikling i folketall fordelt på aldersgrupper vises i figur 3: Figur 3 Hentet fra kommuneplan 2001-2015 Prognosen viser at de eldste aldersgruppene øker mest, mens det for aldersgruppen inntil 44 år er en stagnasjon eller tilbakegang. Vekst i folketallet er bl.a. knyttet til kultur, opplevelser og oppvekstvilkår i kommunen. Ved å tilrettelegge for idrett og friluftsliv sammen med satsing på næringsutvikling vil kommunen kunne arbeide for å snu den utviklingen som her er skissert i de yngste aldersgruppene. 3.3 Helsesituasjonen i Namsos Kommune. Tallene baserer seg på statistikk meddelt til fylkestrygdekontoret gjennom den offisielle sykmeldingsstatistikken. 1. kvartal 1. kvartal 1. kvartal 1. kvartal 1. kvartal 2006 2005 2004 2003 2002 Hele landet 6,20 % 5,80 % 7,30 % 7,30 % 7,10 % Nord-Trøndelag 6,70 % 6,00 % 7,60 % 7,80 % 7,50 % STEINKJER 6,20 % 5,90 % 7,30 % 8,20 % 7,10 % NAMSOS 7,80 % 6,70 % 9,50 % 9,00 % 8,20 % Namsos kommune ligger betydelig høyere på sykmeldingsstatistikken i samtlige år fra 2002 til 2006 enn landsgjennomsnittet og Steinkjer kommune som det er naturlig å sammenligne seg med. Etter en positiv utvikling i IA- året 2005, ser en igjen at sykmeldingsstatistikken beveger seg mot gamle høyder. 1. kvartal 2006 1. kvartal 2005 1. kvartal 2004 1. kvartal 2003 Allmenne og uspesifiserte lidelser 1086 752 1541 1048 Sykdommer i fordøyelsesorganene 926 908 893 675 Sykdommer i hjerte/kar-systemet 1183 943 1178 882 Muskel/skjelett - lidelser 10219 7940 12035 12007 Sykdommer i nervesystemet 688 759 738 888 Psykiske lidelser 4240 3021 4395 4444 Sykdommer i luftveiene 1442 988 1042 1572 Svangerskaps-sykdommer 600 882 1157 778 Annet 2000 1172 2229 1813 Tapte dagsverk i alt i kommunen 22387 17371 25213 24113 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 9

Belastningslidelser fra muskler og skjellett er gruppen lidelser som desidert medfører det største antallet av legemeldte sykefravær (sykmeldinger). Psykiske sykdommer er også tungt representert i antallet legemeldte sykmeldingsdager. I tillegg til denne statistikken kommer alle fraværsdagene som bare meldes ved egenmeldinger.. 4.0 Kommunens idretts- og friluftspolitkk 4.1 Visjon Idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er samme visjon som staten legger opp til i sin stortingsmelding nr. 14 Idrettslivet i endring. 4.2 Hovedmål: Tilrettelegge for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle. Med dette menes all idrettslig aktivitet, mosjon og fysisk utfoldelse som både fremmer helseaspektet og også den egenverdi aktivitetene har i seg selv. Målsettinger: Tilrettelegge for uorganisert aktivitet (spesielt ungdom i alderen 15-20 år) gjennom prioritering av anlegg og opplegg for disse Konkrete planer for samarbeid mellom ulike lag og foreninger samt kommunen Bevare naturlige friområder/friluftsområder i nærheten av skole/ boområde, samt bygge naturvennlige nærmiljøanlegg i og rundt disse Følge opp planutkast for Kleppen Idrettspark som sikrer den organiserte og uorganiserte aktiviteten. Kleppenområdet skal være et senter for fysisk aktivitet i Namsos. Tilrettelegge for fysisk aktivitet flere steder i kommunen Mer åpne og tilgjengelige anlegg. Anlegg bør i størst mulig grad kunne brukes også utenfor organisert trening Prioritere planer, anlegg og tilrettelegging som i hovedsak fremmer fysisk aktivitet Alle anlegg tilrettelegges i hovedsak for funksjonshemmede Legge til rette for arrangement hovedsakelig ment for funksjonshemmede Fremme helse og forebyggende arbeid gjennom spesielle tiltak. Fokusere på rehabilitering av allerede eksisterende anlegg. Eventuelt sanering av anlegg som ikke er i bruk Anlegg og inngrep skal tilpasses miljøet best mulig ift. utforming, plassering, estetikk og biologisk mangfold Innvandrere og flyktninger bør i størst mulig grad integreres som en naturlig del av eksisterende lag og foreninger Ved prioritering av nyanlegg og eksisterende anlegg bør de deler av kommunen med lav anleggsdekning gis høy prioritet Virkemidler Anlegg skal i større grad være åpne for uorganisert trening. Flerbrukshall/Fotballhall i Kleppen bør ha en tid hver uke hvor det praktiseres åpen hall, dvs. uorganisert aktivitet under tilsyn. Kommunen bør i løpet av planperioden vurdere å subsidiere bruken av egne anlegg, og i særlig grad barn og unge, og følge opp vedtak i Norges idrettsforbund om at barn og unge Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 10

(opp til 19 år) skal kunne leie anlegg gratis. Dette kan for eksempel skje gjennom en gradvis nedtrapping av leiesatser. Alle naturlig avgrensede boligområder skal ha tilgang til et friområde tilpasset aktiviteter for barn (nærmiljøanlegg). Sikring av arealer til slike friområder er viktig, særlig i sentrumsnære strøk. Dette blir det tatt hensyn til i Kommuneplanen.. I tillegg vil kommunen sikre nærmiljøanlegg i forbindelse med reguleringsplaner for boligområder slik at disse betales av utbygger og driftes av velforening/borettslag. Kleppen Idrettspark skal bli kommunens aktivitetssentrum og et rekreasjonsområde. Det bør være plass til både tradisjonelle idretter og nye aktiviteter. Det skal også være plass for uorganisert aktivitet. Ved prioriteringer opp mot spillemidler vil anlegg som fremmer fysisk aktivitet fortrinnsvis komme først. Ingen anlegg blir godkjent for tildeling av spillemidler og kommunalt tilskudd uten at det er vurdert tilrettelegging for funksjonshemmede og tatt hensyn til plassering, estetikk og miljø i tilstrekkelig grad. For å fremme fysisk aktivitet anbefales alle virksomheter å avsette tid til fysisk aktivitet i arbeidstida. Dette gjelder både offentlig og privat sektor. Klubber og lag oppfordres til aktivt å invitere innvandrere og flyktninger til sine aktiviteter og arrangement. Kommunen vil ta initiativ til aktivisering/integrering av enkeltgrupper og personer. En rekke organisasjoner har friluftsaktiviteter på sitt program, både når det gjelder aktiviteter for barn og voksne. For å videreføre de mange positive aktivitetene er det viktig å støtte opp omkring de ulike tiltak som drives i regi av disse lagene. Det er et økende behov for rehabilitering av eldre anlegg. Dette vil være en prioritert oppgave både for kommunens egne anlegg, men også for anlegg eid av andre. Namsos kommune skal bistå lag og foreninger med råd og veiledning i forhold til planlegging av anlegg og aktivitet, og prosedyrer med søknader. 5.0 Evaluering av forrige plan (2005 2007). Det var stor aktivitet på utbyggingsfronten i forrige planperiode, og Namsos kommune har gjennomført store prosjekter som rehabilitering av OASEN Svømmeanlegg og bygging av Flerbrukshall / Fotballhall. Namsos kjøre- og rideklubb gjennomfører en omfattende utbygging av Namsos ridesenter. Disse prosjektene har fått tilsagn om spillemidler som ventes utbetalt i løpet av perioden fram til 2008. En del prosjekter (både ordinære anlegg og nærmiljøanlegg) som står i handlingsprogrammet er enda ikke gjennomført. Dette skyldes hovedsakelig at prosjektene ikke er blitt tilført spillemidler. Rammen for tilskudd av nasjonale spillemidler som går til anlegg, ser ikke ut til å øke, og en må forvente enda sterkere konkurranse om disse midlene. Denne planen tar konsekvensen av denne utviklingen og en velger å begrense antall anlegg som prioriteres for hvert år. Namsos kommunes administrasjon erkjenner at en del mål og tiltak i forrige plan har vært for ambisiøse sett i forhold til kommunens økonomi. Som en konsekvens av dette har en i denne planen forsøkt å sette opp realistiske målsettinger som er mulige å nå ut fra kommunens økonomiske situasjon. Den planen som her revideres har vist seg å være et nyttig redskap i planleggingen av anleggsutbygging. Når det gjelder den fysiske aktiviteten har ikke planen i like stor grad vært brukt, og det er en målsetting at denne planen skal få en sterkere forankring hos alle som er opptatt av fysisk Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 11

aktivitet og naturopplevelser. Dette forsøkes oppnådd ved å involvere flere i arbeidet med planen, og ved å gjøre planen mer kompakt og dermed lettere tilgjengelig. 6.0 Forholdet til andre kommunale planer 6.1 Kommuneplanen Kommuneplanen(2001 2015, strategidelen) er kommunens hovedplan og skal gi de overordnede føringene bl.a. for kommunens del- og sektorplaner. I planen heter det at barn og ungdom og kultur skal være satsingsområder, og følgende punkter legger føringer for plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: - Planlegge for en forsvarlig balanse mellom bruk og vern av naturressurser - Kreative læringsarenaer i og utenfor skolen - Gode møteplasser og kulturarenaer - En god dialog mellom Namsos kommune og lag og foreninger - frivillighetsarbeid - Det må legges til rette for sang- musikk- og idrettsliv - Attraktive bo- og oppvekstmiljøer - Lek og skapende aktivitet er fundamentet for barns utvikling. - Være attraktiv for etablering 6.2 Kommuneplanens arealdel og lokalisering av idrettsanlegg Kommuneplanens arealdel har et langsiktig perspektiv på vanligvis 12 år, bestående av plankart, eventuelt med særskilte kommunedelplaner for avgrensede områder og bestemmelser og er et juridisk bindende dokument. Arealbehov for idrettsformål, friluftsformål og nærmiljøanlegg som dokumenteres gjennom arbeidet med kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet, må i tilstrekkelig grad innarbeides i kommuneplanens arealdel. Det er derfor vesentlig at arbeidet er koordinert med administrativ fagansvarlig og politisk myndighet for det overordnede arealplanarbeidet i kommunen. Dimensjon på anlegg, både med hensyn til hvem brukerne er, antall brukere og fysisk utforming må bestemme lokalisering. Nærmiljøanlegg har stor betydning som sosial møteplass. Slike anlegg skal derfor lokaliseres i tilknytning til skole, andre oppholdsområder eller boligområder. Ved plassering i boligfelt må anleggene få en slik utforming og plassering at de ikke skaper unødige støyproblemer. 6.3. Forholdet til økonomiplan Handlingsplanen som er en del av kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet skal gi estimerte kostnader og forslag til fordeling på ulike aktører. Det er avgjørende at handlingsplanen kobles opp mot kommunens økonomiplan. I økonomiplanen 2007 2010 finner vi følgende formuleringer: Gjennomføre Fysak- og andre kulturelle og helsefremmende tiltak (fysisk aktivitet til flere). Vedlikeholde, utvikle og rehabilitere Namsoshallen/Kleppen og øvrige arenaer i henhold til eventuelle vedtak Sikre god utvikling i kulturanleggene, herunder de kommunale idrettsanleggene og kulturhuset/kulturhotellet. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 12

6.4. Frivillighetsmelding I Namsos kommune er det startet arbeid med en frivillighetsmelding. Våren 2006 er det gjennomført en kartlegging av lag og foreningers ønsker, behov og forslag til forbedringspunkter overfor den kommunale forvaltningen. Resultatet av kartleggingen vil bli lagt fram til videre drøfting med lag og foreninger vinteren 2006/2007. Planen skal være ferdig utarbeidet i løpet av 2007. Det tas sikte på at arbeidet skjer i nær kontakt med den nasjonale frivillighetsplanen som skal behandles i Stortinget i løpet av 2007, og med det arbeidet og den forskning som skjer gjennom Frivillighet Norge. Namsos kommune har også søkt høyskolemiljø om å få tildelt studentoppgaveprosjekt med utgangspunkt i hvordan en skal styrke samarbeid og kommunikasjon mellom frivillig sektor, offentlig sektor og næringslivet i Namsos kommune. Når meldingen foreligger, vil den komme med forslag og kunne være retningsgivende for samarbeidet mellom Namsos kommune og frivillige lag og foreninger. 6.5. Plan for folkehelsearbeidet Denne planen er også planlagt ferdigstilt i 2007 og vil bl.a. beskrive helsesituasjonen i Namsos kommune i et større perspektiv. 7.0 Planprosessen Revisjon av planen startet med kunngjøring i Namdalsavisa den 12.mai 2006. I tillegg er lag og foreninger kontaktet via elektronisk post og brev. Det ble opprettet en referansegruppe bestående av 4 representanter som samlet dekker et vidt spekter av interesser. I løpet av prosessen er det kommet en rekke innspill både muntlig, per brev og hovedsaklig per e-post. De fleste innspill er knyttet til konkrete anlegg som ønskes tatt med i handlingsplanen. Den 20.oktober 2006 ble det etter vedtak i Drift sendt ut et planutkast på høring. Høringen ble annonsert i lokalavisa, og idrettslag, velforeninger og friluftsorganisasjoner ble informert via e-post eller vanlig post. Nord-Trøndeag fylke, Statens vegvesen og NTE ble tilskrevet. Ved fristens utløp forelå det 7 skriftlige tilbakemeldinger. Det har hele tiden vært et mål å engasjere kommunens innbyggere gjennom lag, foreninger og privatpersoner for å få en plan som oppfattes som et viktig arbeidsverktøy, og som igjen fører til at en kan oppnå gode resultater. Revisjon av planen har tatt utgangspunkt i tidligere plan (2005 2007) med målsetting om å gjøre planen mer kompakt, og med det som kan vurderes å være et mer realistisk handlingsprogram 8.0 Beskrivelse av nåsituasjonen En forholdsvis stor andel av spillemidlene i Nord-Trøndelag har de seneste årene blitt kanalisert til Namsos kommune pga vedlikehold / utbygging av store anlegg. OASEN svømmeanlegg er blitt rehabilitert, det er bygd flerbrukshall og fotballhall, et regionalt ridesenter er under utbygging, Vemundvik skytteranlegg er utbygd og store utbygginger er gjennomført i Spillum idrettspark. Ettersom Namsos kommune i stor grad har startet bygging av anlegg før spillemidlene har kommet er det et etterslep på tildeling av spillemidler. Namsos kommune som utbygger kan derfor ikke påregne og få spillemidler til nye prosjekter før i 2008 da rehabilitering av Gammelhallen står på prioriteringslista. Aktuelle anlegg i kommunal regi er kunstgressbane, rehabilitering av Kleppen Idrettspark og eventuell flerbrukshall i forbindelse med utbygging av Bangsund skole. Når disse prosjekter skal realiseres er avhengig av den kommunale økonomi og de prioriteringer som gjøres i kommunens økonomiplan. På nærmiljøanleggsiden ser en at det er ønske om ballbinge i tilknytning til flere skoler. Det er også lagt fram et godt forslag til ferdigstillelse av bymarka. Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 13

8.1 Påbegynte og ferdigstilte anlegg i planperioden Namsos kommune Namsos kommune Namsos kommune Namsos kommune Spilum IL Spillum IL Vemundvik skytterlag Namsos kjøre- og rideklubb Klinga bygdelag Overhallsveien 1 PELESOTEN Klinga IL Botnan IL Daltrøa velforening Høknesåsen velforening Høknesåsen velforening Svenskbyen velforening Namsosmarkas venner Andsjøåsen skileikanlegg Namsos volleyballklubb Namsos O-klubb Rehabiltering av Oasen Flerbrukshall/fotballhall Tursti Spillum Namsos skistadion Ballbinge Friidrettsanlegg, Sandballområde, O-kart Skyteanlegg Rideanlegg Turveg Tilbygg Balløkke Garasje/smørebu, trimløype/tidtagerbu Skileikområde Naturleikeplass Skileikområde Svenskbyen balløkke Alhusvatnet tursti Andsjøåsen velforening Sandvolleyballbaner Spillumsmarka O-kart 8.2 FYSAK Namsos kommune søkte om og fikk status som FYSAK-kommune i Nord-Trøndelag fra og med 2004. FYSAK står for fysisk aktivitet til flere, og er et viktig redskap for å nå mål i denne planen. Bakgrunnen for prosjektet er at nordmenns livsstil har endret seg mye de siste ti-årene. Det stilles mindre krav til fysisk utfoldelse i arbeidslivet og vi er i ferd med å miste vår tradisjon med å være ute i skog og mark. Dette har ført til helsemessige konsekvenser, og sykdommer som følge av livsstil, er sterkt økende. Fylkestinget i Nord-Trøndelag var positiv til prosjektet, og søkte Staten om å komme med i det nasjonale nettverket for FYSAK-fylker samt å få midler til rådighet. Fylkeskommunens hovedmål for FYSAK-prosjektet er: Bygge ut og støtte opp om tilbud til befolkningen som øker omfanget av tilpasset fysisk aktivitet i alle aldersgrupper og livsfaser. Tiltaksplanen for Namsos kommune har følgende mål: Å støtte eksisterende tiltak og etablere nye. Dette må også gjøres blant grupper med særlige behov og i alle aldersgrupper. I tillegg må også nye innbyggere deriblant flyktninger involveres. Det må understrekes at tilbudet skal være lavterskel-preget. Målsetningen er at de tiltak som iverksettes og etableres, etter relativ kort tid skal være selvgående og selvfinansierende. Det må etableres et forpliktende samarbeid mellom frivillige lag og kommunens politiske ledelse og forvaltning. Det må legges til rette for fysisk aktivitet på ulike arenaer. Eksempler på støtte som er gitt til tiltak i FYSAKs regi: Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 14

Idrettslag - trimaktiviteter ved anlegg, i natur, Brurunden m.m. Jeger & Fiskeforeninger - Trimaktiviteter i naturen. Velforeninger - Trimaktiviteter i nærområdet. Bedriftsidrett - Båttrim, mosjonsarrangement. Hagelag - Hundremeterskogen, for alle. Flyktningetjenesten. - Trim for flyktningedamer. Helhetlig rehabilitering, psykiatritjenesten - Aktiviteter for brukere. 8.3 Drift og vedlikehold av anlegg Det er i Namsos kommune et stort antall både lagseide og kommunalt eide anlegg. Hovedtyngden av kommunale anlegg er plassert i Kleppen Idrettspark og Bymarka / Namsos skisenter. Driften av kommunale anlegg skjer ved hjelp av egne ansatte og i tillegg gis det tilskudd til lag for drifting av Bymarka, Namsos skisenter og Bråten. Med kommunens anstrengte økonomi er det begrensede midler til drift og vedlikehold, og med den store anleggsmassen som er i Kleppen Idrettspark og med knapp bemanning, er kommunen avhengig av et godt samarbeid med lag og foreninger. Kommunen vil se på muligheten for å inngå ytterligere samarbeid om drift av anlegg. Dette gjelder spesielt for anleggene i Bymarka, Namsos skisenter og Bråten. Ved å spille på lag med de frivillige får en mest igjen for pengene. For å stimulere frivilligheten må kommunen vurdere økning av tilskuddene. Sanering av anlegg som ikke er i bruk må vurderes fortløpende. Rundt om i kommunen utføres en omfattende dugnadsinnsats for å holde anlegg ved like. Ofte er driften avhengig av noen få personer, og når disse trekker seg tilbake blir det problemer med vedlikehold av anleggene. Det er derfor viktig at det foreligger gode planer for drift i forbindelse med forslag om å bygge nye eller renovere anlegg. Vellykket drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv kan være avhengig av praktiske planløsninger, hensiktsmessige materialvalg, dimensjonering av anlegg og tilrettelegging. Valg av løsninger vil ha store konsekvenser for drift og vedlikehold. Når det gjelder bygging av nye anlegg er det viktig at prosjektene er så godt planlagt at mest mulig av kostnadene er kjent før man setter i gang med å bygge. Kommunens økonomiske stilling kan per i dag ikke skape forventning om at det i planperioden vil bli vesentlig økning i tilskudd til drift av kommunale eller lagseide anlegg, og utfordringen vil være å drive anleggene forsvarlig innenfor nåværende økonomiske rammer og vurdere alternative løsninger Utgifter til drift og vedlikehold kan dekkes ved: Kommunale bevilgninger Leieinntekter fra brukerne Billettinntekter Tilskudd Reklame Dugnadsinnsats Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 15

8.4 Økonomi Drift av både kommunale og lagseide anlegg medfører utgifter for kommunen. Følgende tall er hentet fra budsjett 2006: Støtte lag/foreninger, barn og ungdom kr. 106.000 Støtte idrettslag, gratis lokaler kr. 170.000 Støtte idrettslag, lysløyper kr. 110.000 Arbeidskraft Kleppen Idrettspark kr. 1.458.000 Andre driftskostnader kr. 691.000 Strøm lysløyper kr. 110.000 Sum kr. 2.635.000 9.0 Handlingsprogram 2007 2010 9.1 Utbygging 9.1.1 Ordinære anlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Bygging av et anlegg kan altså starte før spillemidler tildeles. Prioritert gruppe perioden 2007-2010 Anlegg Total Kost. Anleggstart, finansiering (i 1.000 kr) 2007 2008 2009 2010 Spillemidler Spillemidler Spillemidler Spillemidler Flerbrukshall flerbruksdelen 17.098 2.850 Ridebane Namsos kjøre- og 2.247 450 450 rideklubb Flerbrukshall fotballdel - Namsos 27.543 2.360 2.360 kommune Lysanlegg Lissmoen 314 126 Gullvikmoen IL Dagturhytte Sætertun Namsos 169 68 O-klubb Utbygging av skoledelen i Namsoshallen (Ingen tilskudd) Namsoshallen, rehab Namsos 8.000 1.600 kommune Ridesti Namsos kjøre og rideklubb 1.302 521 Kunstgress Kleppen 6.700 2.600 Rehabilitering av Toppen - 333 167 Otterøy IL 3 nye hull Namsos golfklubb 600 80 80 Klubbhus Bråten Gullvikmoen 1.473 589 IL O-kart Lennamarka Namsos O- klubb 226 110 Snøkanoner Bråten Nye NIL Alpin/Namsos kommune Vannings-/sanitæranlegg, ny driving 400 160 range Namsos golfklubb Elektroniske skiver Vemundvik skytterlag 646 258 Kunstgressbane Spillum IL. 5.072 1.015 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 16

O-kart Engan Namsos O-klubb 337 138 Speakerbod Kleppen. NIL Fotball 200 80 2007 2008 2009 2010 Utbedringer lysløypa Fossbrenna 400 160 Namsos skisenter. Fossbrenna AL/ Namsos kommune Kleppen Idrettspark opprustning av hovedbanen Utbedring greener Namsos 410 164 golfklubb Klubbhus Bangsund IL Fotball Elektroniske skiver Bangsund skytterlag 7-er treningsbane Gullvikmoen IL 100 40 Uprioritert gruppe for planperioden 2011 2013 Estimert kostnad Bangsund flerbruks- og volleyballhall Namsos kommune Friidrett, ulike tiltak Spillum il 100 Uthus - Bangsund IL Fotball Tennisbanene i Kleppen Overbygg/hall - Namsos kommune Rehab. tribune - Bangsund IL Fotball Lysløype Foss Botnan Botnan IL Uteområde v/klubbhus- idr.park, inkl. belysning Spillum IL 100 Tiltak ved idrettsanlegg Spillum IL Rehab. lysløype Bangsund IL skigruppa Rehab. standplass Klinga skytterlag Rehab. lysløype Bymarka, lys Namsos kommune Tursti, skileikanl. Løypenett Bymarka Ramsvikskogen Vel Kleppen Idrettspark, Hovedbanen lagerbygg/servicebygg m/sanitæranlegg Rehab. lysløype Årnes, Otterøya UL Fram Tennisbanene Kleppen Utvidelse med 1 bane Namsos tennisklubb Flerbrukshall/volleyballhall Otterøy skole 5.000 Bygging av K-10 bakke, Namsos skisenter - NIL hopp Kunstgressbane Gullvikmoen IL Rehab. K15. K25 og K45 hoppbakker Namsos skisenter Ishall 9.1.2 Nærmiljøanlegg Tabellen viser planlagte anlegg, forventet tilskudd av spillemidler og hvilket år tilskudd kan forventes. Når et anlegg er godkjent av kommunens godkjenningsutvalg kan bygging starte. Bygging av et anlegg kan altså starte før spillemidler tildeles. Prioritert gruppe 2007-2010 Anleggsprosjekt Kost. Andel spillemidler, tildelingsår (1.000 kr) Spillemidler Spillemidler Spillemidler Spillemidler 2007 2008 2009 2010 Prioritert gruppe Lysløype Spillum, oppgradering Spillum IL 439 186 Ballbinge ved Otterøy skole Otterøy IL 501 200 Rehabilitering/ ombygging av skoleplass Namsos barneskole Ballbinge Høknes b/nil Fotball 452 200 Ballbinge Vestbyen skole, Vestbyen skole/ Gullvikmoen IL 410 200 Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 17

Ballbinge Bråten Gullvikmoen IL 430 200 2007 2008 2009 2010 Ballbinge Høknes u-skole 450 200 Utvidelse turløype 130 65 Gullvikmoen IL Naturleke- /ballplass Setertun 180 95 Tennisbane Kleppen Gjerde 3m + port m/kortlås Namsos tennisklubb Balløkke, gress Høknes u.skole Hinderløype Vemundvik IL Videreutvikling av skileikanlegg 100 50 Vemundvik IL Tennisbane Kleppen Vegg for slagtrening Namsos Tennisklubb Storvika nær O-kart Spillum il Skateboardramper Høknes u- skole Uprioriterte gruppe for planperioden 2011 2013 (nye tiltak kan tas inn ved den årlige rullering av handlingsprogrammet) Klatrevegg Otterøy skole Balløkke Klinga Skileikanlegg Klinga Fredriksbergparken Namsos kommune Skileikområde Alhusstrand Vel Aktivitetsområde Vestre Havn Vel Volleyballbaner, klatrevegg, basketområde, sittegrupper Høknes u-skole 9.1.3 Friluftsanlegg Prioritert gruppe perioden 2007-2010 Anleggsprosjekt Sandvika fritidsområde, oppgradering Støtteforeningen for Sandvika fritidshjem / Høknes u-skole Handicapfiskeplass og badeplass - Alhusvatnet Fiskekultivering, Barstad, Spjøtvatnet Namdal sykehus Benker Spillumsmarka Spillum IL Uprioritert gruppe for planperioden 2011 2013 Høgfætdammen Rep./Sikr. Aursunda fiskeadm. Grillhus/klubbhus Rødbergvik Botnan IL Total Anleggstart anl.kostnad 2007 2008 2009 2010 115 200 Tursti, Botnantrampen - Botnan IL Fredriksbergparken Namsos kommune Natursti Selnes grendelag Badeplass Beboerne i Vemundvik Plantelære og kompostering Bangsund skole / Namsos hagelag Sansehage v / Klinga bo- og servicesenter Klinga bs / Namsos hagelag Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 18

9.1.4 Kulturbygg Prioritert gruppe 2007-2010 Anleggsprosjekt Total anl.kostnad Namsos kulturhus, rehab Namsos Rock City Namsos kommune Anleggstart Uprioritert gruppe for planperioden 2011 2013 Rian-galleri, kunstskole N-T Fylkeskommune 2007 2008 2009 2010 10.0 Kart Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2007 2010 19