Hvordan når vi i fellesskap de nasjonale målene på IKT-området? En innbygger en journal
Hovedutfordringer for IKT i helse- og omsorgssektoren 1 2 Informasjonsstrukturer og IKT-systemer understøtter ikke arbeidsflyt og helhetlig pasientforløp Elektroniske pasientjournaler er ikke autorativ når det gjelder å inneholde og lagre alle pasientopplysninger som blir generert. 3 Personvern og informasjonssikkerhet er ikke tilstrekkelig ivaretatt 4 Det mangler en styringsmodell med høy gjennomføringsevne og som sikrer koordinert IKT-utvikling 5 IKT-systemer mangler funksjonalitet for beslutningsstøtte og kvalitetsforbedring 6 Det finnes få og begrensede digitale innbyggertjenester 7 Informasjonsstrukturer hindrer automatisk tilgjengeliggjøring av data Tekst 8 9 10 Organiseringen av IKT-funksjonene utnytter i liten grad potensialet i stordrift og muligheter for synergier Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur er ikke tilrettelagt for økt deling av informasjon Ingen av dagens norske og nordiske leverandører tilbyr funksjonalitet på linje med de ledende systemene internasjonalt.
Tidligere hindre for realisering av flere fellesprosjekter LOVGIVNING Lovverket har frem til 2015 begrenset effektiv informasjonsutveksling på tvers av foretakene og mot kommunesektoren. ORGANISATORISK OG POLITISK Organisering og finansiering av helse- og omsorgssektoren er kompleks med mange aktører, ulike finansieringskilder og prosesser som ikke er godt nok samordnet. INFRASTRUKTUR Samhandlings- og kommunikasjonsinfrastruktur har ikke vært tilrettelagt for nye tjenester med mer deling av informasjon.
Endrede rammebetingelser gir nye muligheter LOVGIVNING Pasient- og brukerrettighetsloven skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. LOVGIVNING Pasientjournalloven og ny helseregisterlov muliggjør deling av pasientopplysninger. ORGANISATORISK, POLITISK OG INFRASTRUKTUR Nasjonale arenaer skal bidra til koordinering av IKT-utviklingen og legger til rette for etablering av nasjonale løsninger.
Anbefalinger fra direktoratet for ehelse til HOD Januar 2016 Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet er at en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/ brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger én journal».
Start regional konsolidering Erfaringer rundt anskaffelse og innføring av EPJ/PAS systemer i Helse Nord det tar tid! Oppstart Helse Nords innsynsprosjekt Pasienten får tilgang til timer, labsvar, innsyns log, elektronisk dialog, status henvisning etc. Høy grad av automatiserte administrative prosesser på sykehusene (innskriving/utskriving) - Pasientinformasjon kan deles med fastleger, kommuner, private/idelle organisasjoner i Helse Nord (direkte tilgang til helseinformasjon)? En innbygger en journal 2010 2012 2014 2016 2025+ 2002 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 Pasientene får elektronisk tilgang til egen journal Målbilde for digitale pasient tjenester frem mot 2020 Anskaffelse gjennomført og kontrakt tegnet Innføring av EPJ- PAS/røntgen/patologi/lab som fellessystem er sluttført Innføring av Arena starter Konsolidering EPJ Kurveløsning startes innført Felles datalagring Virksomhet og økonomistyring Høy grad av standardiserte kliniske prosesser i Helse Nord med prosess- og beslutningsstøtte Stor grad av felles tjenester og løsninger regionalt Flere nasjonale felles prosjekter, tjenester og løsninger Høy grad av nasjonal samordning mellom tre av Helseregionene? Stor grad av felles tjenester og løsninger på tvers av helseregionene
Helse Nord synspunkter - Etabler ett langsiktig målbilde som gir klar retning til sektoren gjerne nasjonale fellessystemer. - La spesialisthelsetjenesten gjennomføre regional konsolidering og standardisering før eventuelle større nasjonale anskaffelser gjennomføres for denne delen av sektoren. Kompleksiteten må reduseres! - Endre samhandling fra dagens meldingsstruktur til i større grad hente informasjon (jfr gjenbruk innsyn i pasientjournal). - Det er nødvendig å samle driften hos fastleger i større nasjonale driftsmiljøer samt redusere den lokale beslutningsretten vedrørende innføring av nasjonale standarder/tjenester. - Det er nødvendig med en større grad av finansiering/standardisering/konsolidering innenfor kommunal sektor. - Ta vare på den pasientinformasjonen som er generert i de ulike systemene slik at denne kan representere et grunnlag for forskning i fremtiden! - Både overgangsfasen frem til, og anskaffelser nødvendig for realisering av en innbygger en journal må sees som en helhet og finansieres likeverdig Veien videre Fokus de siste 10 årene. «Rydde regionalt». Fokus de neste 10 årene. «Rydde og bygge nasjonalt». Og i de kommende prosessene - ta vare på og bygg videre på den unike kompetansen som er samlet i de lokale/regionale IKT organisasjonene! 1
Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten 2012 Én innbygger én journal 2015 Felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten 2025+ Målbilde for helseog omsorgssektoren Fire regionale strategier NIKT sin del av det som er felles mellom regionene Kommunesektoren NIKT sin del av samhandling med kommunesektoren
Utfordringer for IKT i helse- og omsorgssektoren frem mot 2025+ 1 2 Hvorfor får vi til å dele den viktigste kjerneinformasjonen med pasientene, men ikke mellom aktørene i Helsesektoren? Hvorfor bygges ikke kjernejournal løsningen ut til å dekke deling av pasientinformasjon i en overgangsfase? 3 Er personvern og informasjonssikkerhet fortsatt hindringer? 4 5 Hva gjør sektoren frem til ambisjonene rundt en innbygger en journal er realisert? - Skal vi alle vente? Vil aktørene være villige til å finansiere egne aktiviteter frem til 2025- eller vil de stoppe/redusere aktiviteter i påvente av Nasjonal Finansiering. 6 Etc. 7 Tekst 8 9 10 Får vi i fellesskap til en fornuftig transformasjonsfase! Nasjonal Strategi for ehelse som legges nå med tilhørende handlingsplan, må beskrive hvorledes transformasjonen bør håndteres på kort/mellomlang sikt.
Spørsmål
IKT-utvikling i Helse Nord fra 2002 til 2014 Alle bilder er illustrasjonsfoto fra www.colourbox.com Støtteslides utdrag fra presentasjon til Helseministeren 7. april 2014 DIPS forum 2016
Henvisning / epikrise Timebestilling Behandlingsplaner Kliniske resultater Spørsmål vedr. diagn. og behandl. Behandlingsplaner Kostnadsdata Kvalitetsdata Timebestilling Service informasjon Rådgivning Timebestilling Kliniske resultater Telemedisinske tjenester Kliniske resultater Helse Nords målbilde fra 2002 Viktig bidrag til visjonen «en innbygger en journal» (Styresak 70-2002) Pasient Arzt Innholdsportal Primærhelsetjeneste Arzt Innholdsportal Helseforetak Felles kliniske og administrative kjernesystemer Service Centre
Administrativ informasjonstøtte Felles administrative systemer innført innenfor: økonomi Fakturaskanning Innkjøp Prosedyre og Kvalitetssystem inkl. avvikshåndtering Intranett/Internett Personalsystem Turnussystem Sak/arkiv system Ledelsesinformasjonssystem (Datavarehus) Standardisering av prosesser, prosedyrer, rutiner etc. del av felles innføring, men har forbedringsområder.
Felles klinisk informasjonsstøtte Systemlandskap 2016 Felles RIS/PACS røntgen system fra Sectra EPJ/PAS system (DIPS) (Sammenslåing pågår) Felles blodbanksystem (LabCraft) SafirLis mikrobiologisystem (Bodø/Tromsø) Sympaty Patologi system (Felles 17. mars 2013) Partus fødesystem Felles syketransportsystem System knyttet til klinisk kjemi (DIPS) (Sammenslåing pågår) MedGen (kun Tromsø) Etc. Sammenslåing til felles systemer med større grad av ensartede prosesser er sluttført 2016 http://www.helse-nord.no/fiks/category31090.html http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheternordland/dkno99022414/24-02-2014#t=4m11s
Konsoliderte systemer Grunnlag for god virksomhetsstyring jfr. stortingsmelding 10 (se støtteslides for eksempler fra Helse Nord) Sammenstilling av rapporter og data Regionale kvalitetsregistre Analyser av pasientgruppers flyt gjennom HF og regionen (SKDE) Tilgang til databaser med anonymisert behandlingsstatistikk Forbedret datafangst Styringssystemer for fortløpende rapportering og styringsdialog Bedre forskning og kvalitet Kilde: HN Styringsportal (SAS Institute)
Elektronisk samhandling Jfr Riksrevisjonens rapport dokument 3:7 (2007-2008) og 3:6 (2013-2014) Elektroniske meldinger Startdato Sluttdato Lab/prøvesvar til primærhelsetjenesten og mellom sykehus 1992 1993 (ukurante formater) Oppgradert 2006 Epikrise og røntgensvar til fastleger Desember-2000 2004 Henvisning fra fastleger Januar-2003 2004 Røntgenrekvisisjon fra fastleger Høst-2003 2004 Applikasjonskvitteringer (kvittering fra mottaker om at meldingen er mottatt). Tilbakemeldingsbrev/ventelistebrev fra sykehus til fastlege Oppkobling av de siste legekontorene i regionen til Norsk Helsenett AS August-2004 2009 August-2004 2009 2004 Epikrise mellom sykehus i regionen 2006 2007 Labrekvisisjoner fra fastleger (ERL) 2007 Under innføring Deling av røntgenbilder mellom sykehus. 1998 2003 Oppgraderet 2008 Felles RIS/PACS 2015 Henvisning mellom sykehus Meldinger kjøpt fra 2014/15?
Benchmark (1:2) Riksrevisjonen dokument 3:7 (2007-2008) «I undersøkelsen er det gjort en beregning av den samlete utnyttelsen av EPJ basert på 18 vanlige arbeidsoppgaver. Beregningen viser at Helse Nord samlet sett har best utnyttelse av EPJ-systemene. Det kan blant annet skyldes at foretakene i Helse Nord har hatt EPJ lenge, og at alle foretakene har det samme systemet». S. 12 «I Helse Nord mottar alle helseforetakene elektroniske henvisninger, mens det fram til høsten 2007 ikke var noen helseforetak i YYYY som kunne motta elektroniske henvisninger» S. 13 «Det er likevel slik at i Helse Nord oppgir legene i alle helseforetakene en høyere bruk av EPJ enn legene i det helseforetaket i Helse xxxx med best utnyttelse». S. 38 «Figur 25 viser at det i Helse Nord er en betydelig større andel av denne informasjonen som utveksles elektronisk enn i de andre regionene.» S. 60
Benchmark (2:2) Riksrevisjonen dokument 3:6 (2013-2014) «Svarene på spørreundersøkelsen viser at det pågår utveksling av epikriser og henvisninger både innad i og mellom helseforetak. Slik meldingsutveksling er i størst grad utbredt innen Helse Nord». S. 47 «Bruken av meldingsutveksling blant fastleger i Helse Nord skiller seg fra fastlegene i øvrige helseregioner ved at papirrutiner i større grad er avviklet». S. 48 «Helse Nord skiller seg fra de andre regionene ved at helseforetak og fastleger i hovedsak utveksler flere av laboratorie- og røntgenmeldingstypene kun elektronisk». S. 48 «I Helse Nord har samarbeidet med kommunene pågått noe lenger på regionalt nivå enn i de øvrige helseregionene, gjennom prosjektet FUNNKe». S. 59 «I intervju opplyser Helse Nord RHF at FUNNKe er etablert for å gi bistand til alle de små kommunene med innføringen av elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetak og kommuner, fordi det regionale helseforetaket erfarer at kommunestrukturen i regionen kompliserer denne innføringen» S. 59
Benchmark Grunnlag for ønskede forbedringer - benyttet i anskaffelsesprosessen av nye kjernesystemer i 2009-2011 ADs orientering til styret i Helse Nord RHF 2008: «Som Riksrevisjonens rapport, dokumentnr: 3:7 (2007-2008) viser gjenstår det fortsatt et arbeid i Helse Nord før EPJ systemene kan sies å bidra til ressurseffektivisering, og det er også her Helse Nord scorer lavt. Dette tyder på at det er et uutnyttet potensial for effektivisering gjennom en større fokus på de interne arbeidsprosessene på foretakene samt fokus på hvorledes de ulike EPJ systemene er bundet sammen». «Det er Helse Nord RHFs vurdering at den tilslutningen som har vært i forhold til vår felles IKT strategi fra helseforetakene samt det langsiktige arbeidet som er gjennomført på foretaksnivå - i sum gir indikasjoner på at vi er fremst i spesialisthelsetjenesten når det gjelder lave kostnader sett i forhold til utnyttelse av elektronisk pasient journal. Det er Helse Nord RHFs ambisjoner å søke å holde fast på denne posisjonen. Imidlertid gir Riksrevisjonens rapport klare indikasjoner på at EPJ systemene fortsatt har ett stort potensial som bidrag for effektivisering av driften». Det er mulig å postulere ut fra tilgjengelige data, at Helse Nord har de laveste kostnadene på IKT men den beste utnyttelsen av EPJ.