«Orkland kommune» Drøftingsnotat «Veien fram mot ny kommune» Rådmannsgruppa 19. september 2016 Bildet er fra vennskapsuka ved Orkanger Barnehage 1
Innhold 1. Rådmannsgruppas anbefaling... 3 2. Bakgrunn for notatet... 4 3. Råd og anbefalinger på veien til å bygge en ny kommune... 5 4. Spilleregler for vår prosess... 5 5. Revidering av intensjonsavtale... 6 6. Usikkerhet rundt antall kommuner... 6 7. Størrelse på kommunestyre og formannskap... 7 8. Politisk organisering av fellesnemd og interimsstyret... 7 8.1. Liten nemd... 8 8.2. Formannskapene som fellesnemd... 8 8.3. Klare og tydelige fullmakter til nemda... 9 8.4. Partssammensatt utvalg... 10 8.5. Organisasjonskart... 10 9. Administrativ organisering... 10 9.1. Skal prosjektleder være rådmann i ny kommune?... 10 9.2. Når skal prosjektleder være på plass?... 11 9.3. Ekstern eller intern utlysning av prosjektleder/ ny rådmann?... 11 9.4. Rådmannsgruppa er en referansegruppe i prosjektet... 11 9.5. Roller og oppgaver inn i organisering av prosjektet... 12 9.6. Sentrale styringsdokumenter... 12 10. Navn på den nye kommunen... 12 11. Interkommunalt samarbeid... 13 2
1. Rådmannsgruppas anbefaling Vedrørende prosessen Prosessen fram mot ny kommune må bygge på råd og erfaringer fra andre kommuner som har vært igjennom tilsvarende kommunesammenslåinger. Det er viktig med en prosess som bygger på gjensidig tillit og der det brukes tid på informasjon og forankring av beslutninger. Det er ønskelig med god involvering av tillitsvalgte. Sammen skal vi bygge en ny kultur og en ny kommune. Fellesnemda, Arbeidsutvalg og partssammensatt utvalg Fellesnemda er styret for sammenslåingsprosessen, og må få vide og tydelige fullmakter fra kommunestyrene. Den må settes sammen slik at den får beslutningsmyndighet til å ta sentrale avgjørelser for ny kommune fram mot sammenslåingstidspunktet. Rådmannsgruppa vil anbefale at fellesnemda sammensettes av formannskapene i de fire kommunene. Det gir ei felles nemd med 28 representanter. Det vil gi god kjønnsbalanse og partimessig forankring, og det vil gi beslutningskompetanse fra de fire kommunene. Nemda velger selv leder og nestleder (jfr. Inndelingslova 26). Det anbefales å sette ned et arbeidsutvalg bestående av ordfører og en fra opposisjonen i hver av de fire kommunene. Arbeidsutvalget innstiller ovenfor nemda. Det settes ned et partssammensatt utvalg bestående av arbeidsutvalget og fire tillitsvalgte, hvorav en fra hver av de fire kommunene. Partssammensatt utvalg skal innstille ovenfor nemda i saker som omfatter personalområdet. Fram mot at ny kommunestruktur er vedtatt i Stortinget vil interimsstyret ha lik sammensetning som fellesnemda, og ha en tilsvarende funksjon som fellesnemda. Nytt kommunenavn Rådmannsgruppa anbefaler Orkland kommune. Kommunestyret og formannskapets størrelse Rådmannsgruppa anbefaler at intensjonsavtalen opprettholder kommunestyre på 51 medlemmer og et formannskap på 11 medlemmer. Prosjektleder for sammenslåingen Rådmannsgruppa vil anbefale at prosjektleder for prosessen også blir rådmann for den nye kommunen. Rådmannsgruppa anbefaler at interimsstyret utarbeider en beskrivelse på hvilken kompetanse og egenskaper prosjektleder/ ny rådmann skal besitte. Det er viktig at det legges opp til en ryddig prosess knyttet til tilsetting av prosjektleder/ ny rådmann. Denne prosessen bør starte så raskt som mulig. Interimsstyret får fullmakt til å ansette prosjektleder/ ny rådmann etter innstilling fra partssammensatt utvalg. 3
2. Bakgrunn for notatet Orkdal, Agdenes, Meldal og deler av Snillfjord skal sammen bygge en ny kommune. Dette ble vedtatt i kommunestyrene i perioden 22. juni- 30. juni. Den nye kommunen trer i funksjon fra 1.1.20, men erfaringer fra andre kommuner gjør at departementet anbefaler alle å komme raskt i gang med sammenslåingsprosessen. Fylkesmannen skal legge fram sin innstilling til ny kommunestruktur i oktober, og endelig struktur skal vedtas av Stortinget våren 2017. Kommunesammenslåingsprosessen kan deles inn i 3 faser, hvor vi er ferdig med første fase med innledende samtaler og vedtak i den enkelte kommune. I den andre fasen skal intensjonsavtalen revideres. Kommunene må enes om en organisering av sammenslåingsprosessen og utarbeide sentrale styringsdokumenter. Den tredje fasen er den formelle fasen etter at Stortinget har vedtatt ny struktur. Fellesnemda er ikke formelt nedsatt før etter at ny kommunestruktur er vedtatt i Stortinget, og fram til stortingsbehandling vil interimsstyret være styret for prosessen. Det har etter at vedtakene ble fattet i kommunestyret vært flere møtepunkter mellom de fire kommunene som skal gå sammen for å bygge en ny kommune sammen. Rådmannsgruppa møttes like etter ferien for å enes om en felles tilnærming og en felles presentasjon om sammenslåingen til bruk internt og eksternt i kommunene. Den har også vært et felles utgangspunkt for å få politiske innspill til videre prosess. Det har vært ei samling om sammenslåing der alle fire kommunene deltok hos fylkesmannen. Det har vært to møter med forhandlingsutvalget, 25.08 og 05.09. På sistnevnte møte fikk rådmannsgruppa i oppgave å lage et drøftingsnotat for revidering av intensjonsavtalen og for organisering av sammenslåingsprosessen. Det legges opp til en drøftingssak i alle formannskapene før møte i forhandlingsutvalget. Forhandlingsutvalgets vedtak legges fram til behandling i kommunestyrene. Formannskapene møtes i perioden 27. september-5. oktober. Forhandlingsutvalget møtes 6. oktober. 4
3. Råd og anbefalinger på veien til å bygge en ny kommune I veilederen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Å bygge en ny kommune råd fra tidligere sammenslåinger, er det sammenfattet erfaringer fra andre kommunesammenslåinger. Veilederen tar for seg erfaringene og gir råd i prosessen fra kommunene har vedtatt sammenslåing, og fram til ny kommune blir etablert. Rådmannsgruppen ønsker at disse anbefalingene blir en premiss inn i arbeidet og i organisering av prosessen. 20 råd i prosessen Kom raskt i gang med prosessen etter vedtak er fattet Tilstreb likevekt i gjennomføringsprosessen Lag tidlig en oversikt over hva som må være ferdig til sammenslåingstidspunktet Lær av andre Deleger vide og tydelige fullmakter til Fellesnemden Sørg for at prosjektleder er på plass så tidlig som mulig Ta stilling til om prosjektleder skal være rådmann for den nye kommunen Utarbeid framdriftsplan tidlig Utarbeid en informasjonsplan tidlig Sørg for kompetanse og kapasitet i prosjektorganisasjonen fra dag 1 Sørg for å ha på plass toppledelse for den nye kommunen tidlig Enhetsledere bør på plass tidlig Lag en plan for gevinstrealisering Sørg for god medvirkning av tillitsvalgte i hele prosessen Lag omstillingsplan/ prosedyre for overføring av personell til ny kommune Involverer ansatte i arbeidsgrupper på tvers for å utvikle tjenesteområdene i den nye kommunen Kartlegg behov for lønnsharmonisering og hvordan denne skal skje Samkjør økonomisystemer og budsjett det siste året før sammenslåing Ha tidlig fokus på samkjøring av IKT og arkiv Lag felles plan for kulturbygging som omfatter både egne ansatte og innbyggere. Disse 20 anbefalingene utdypes på side 25-27 i veileder fra KMD Å bygge en ny kommune råd fra tidligere sammenslåinger». 4. Spilleregler for vår prosess En av bærebjelkene så langt har vært gjensidig tillit mellom kommunene både på politisk og administrativt nivå. Det er viktig å legge opp til en prosess videre som ivaretar denne tilliten. Alle fire kommunene må operere med en åpen agenda, og sammen skape en kultur der vi er rause med hverandre. Det betyr at vi må sette av tid og ressurser til informasjon, involvering og forankring. Det er ønskelig å ha en god involvering av tillitsvalgte, og åpne prosesser fram mot vedtak fattes. Samtidig blir det også viktig å skape en kultur der vi unngår omkamper, og der det er lojalitet til beslutningene når de er fattet. Sammen skal vi bygge en ny kommune med en felles kultur. Verdier vi ønsker at skal kjennetegne vår prosess: God dialog og gjensidig tillit Åpen agenda Raus og positiv 5
Samordnet og forankret Involvering og god informasjon Målrettet og fokusert Lojal når vedtak er fattet God involvering av tillitsvalgte 5. Revidering av intensjonsavtale Intensjonsavtalen ble undertegnet 13. mai 2016 av Orkdal, Meldal, Agdenes, Snillfjord, Skaun og Rindal.. Etter behandling i kommunestyrene valgte kommunestyrene i Skaun og Rindal å stå alene. Intensjonsavtalen må revideres som følge av at antall kommuner ble redusert, og i hovedsak vil revideringen være knyttet til: Antall kommuner som er med på avtalen Sammensetning av nemd og interimsstyre Antall i kommunestyret og formannskap Navn på den nye kommunen I tillegg vil det være behov for å bestemme en tydeligere struktur knyttet til administrativ organisering av sammenslåingsprosessen. Dette beskrives i kapitel 9 i notatet. 6. Usikkerhet rundt antall kommuner Fylkesmannen skal legge fram et forslag til vedtak i løpet av oktober. Dette forslaget skal endelig vedtas av Stortinget i løpet av våren 2017. Det har kommet signaler om at fylkesmannen kan foreslå at Rindal skal slås sammen med Orkdalsalternativet. Dersom fylkesmannen foreslår dette, vil det være et usikkerhetsmoment som er med i kommunesammenslåingsprosessen fram mot Stortingsbehandlingen våren 2017. Erfaringer fra andre sammenslåingsprosesser er tydelig på at det er viktig å komme tidlig i gang, og det er enighet om at denne usikkerheten i minst mulig grad skal påvirke vår prosess. Det er komplisert nok med en sammenslåingsprosess med fire kommuner involvert. Det er derfor diskutert i forhandlingsutvalget at det er behov for ei felles holdning til hvordan vi skal forholde oss til denne usikkerheten knyttet til antall kommuner: Det er de kommunene som har positivt vedtak i kommunestyret knyttet til prosessen som skal delta i interimsstyret. Det betyr Agdenes, Meldal, Snillfjord og Orkdal. Dersom fylkesmannen i oktober foreslår at Rindal blir en del av den nye kommunen, vil ikke Rindal komme inn i prosessen før etter Stortingsbehandlingen våren 2017, så fremt de ikke tar opp saken på nytt i sitt kommunestyre og fatter et positivt vedtak. 6
7. Størrelse på kommunestyre og formannskap Størrelsen på kommunestyre og formannskap i dag: Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Formannskap 5 7 5 11 Kommunestyret 17 19 17 35 Intensjonserklæringen sier at den nye kommunen skal ha et kommunestyre på 51 representanter og et formannskap på 11 representanter. Det bør tas stilling til om antallet skal revideres som følge av at den nye kommunen blir bestående av fire og ikke seks kommuner. Kommuneloven 7 sier følgende om størrelsen på kommunestyret: under 5000 innb. minst 11 medlemmer 5 001-10 000 innb. minst 19 medlemmer 10 001-50 000 innb. minst 27 medlemmer 50 001-100 000 innb. minst 35 medlemmer Over 100 000 innb. minst 43 medlemmer Den nye kommunen vil få opp mot 18 000 innbyggere. Størrelsen på kommunestyre og formannskap ble diskutert på forhandlingsutvalgets møte 5. september. Forhandlingsutvalget ønsket å opprettholde et kommunestyre og formannskap på hhv. 51 og 11 medlemmer i den nye kommunen. Begrunnelsen var hensynet til demokrati og deltakelse, og at det var viktig med et stort kommunestyre i starten. 8. Politisk organisering av fellesnemd og interimsstyret Fellesnemnda har en særlig viktig rolle i å ta beslutninger på vegne av den nye kommunen, og legge rammer for hvordan de «gamle» kommunene skal forberede seg på en sammenslåing. En viktig betraktning i etablering og sammensetning av prosjektorganisasjonen handler om hvordan en kan sikre en hensiktsmessig sammensetning på tvers av kommuner. Fellesnemda oppnevnes etter inndelingslova 26. Nemda skal velges av og blant kommunestyremedlemmene, og sammensetningen bør avspeile innbyggerantallet i den enkelte kommune. Det må være minimum tre representanter fra hver kommune i nemda. Ett av rådene i veilederen fra KMD «Å bygge en ny kommune», er at likevekt bør tilstrebes i gjennomføringsprosessen. Dette kan innebære at små kommuner har større representasjon enn det innbyggertallet skulle tilsi. Fellesnemda kan først settes ned når Stortinget har vedtatt ny kommunestruktur. Fram mot stortingsvedtaket vil det være et interimsstyre som fyller fellesnemdas rolle. Det er i intensjonsavtalen enighet om at interimsstyret vil ha samme sammensetting og funksjon som fellesnemda. Antall medlemmer i nemda er et av punktene i intensjonsavtalen som må revideres som følge av at det ble fire og ikke seks kommuner med i sammenslåingsprosessen. Da intensjonsavtalen ble 7
utarbeidet var det sentralt å enes om ei fellesnemd som ikke ble alt for stor, og avtalen innstiller på ei nemd på 22 medlemmer: Kommune Snillfjord Rindal Agdenes Meldal Skaun Orkdal Totalt Antall 3 3 3 3 4 6 22 nemd Erfaringer fra andre kommuner viser at fellesnemda er sentral i arbeidet, og det er viktig at kommunestyrene delegerer klare og tydelige fullmakter til nemda. Det har kommet signaler på at det viktig å gjøre en ny vurdering på om en bør ha en stor eller liten nemd. 8.1. Liten nemd En mindre nemd er mer fleksibel, mer ressurseffektiv, og kan gjøre at det er enklere å skaffe konsensusbeslutninger. En mindre nemd kan bidra til at vi får representasjon som oppleves likeverdig mellom kommunene. En liten nemd har vært premiss inn i arbeidet med intensjonsavtalen, og ulike modeller har vært opp i diskusjonene. Tabellen oppsummerer noen av forslagene: Mulige Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Totalt sammensetninger av nemd Intensjonsavtale 3 3 3 4 13 1.4.16 Intensjonsavtale 3 3 3 6 15 13.5.16 Forhandlingsutvalget 3 3 3 3 12 En av utfordringene med ei mindre nemd er kjønnsbalansen. De fleste kommuner vil prioritere å ha med ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. I de fleste kommunene vil dette gjøre at kommunen i hovedsak er representert av menn, og samlet sett gi skjev kjønnsbalanse. Det kan også være en utfordring med tilstrekkelig forankring, og færre politiske partier vil være representert. Dette er forhold som gjør det vanskelig å delegere tilstrekkelig avgjøringsmyndighet til nemda, og beslutningsprosessene vil ta lengre tid. 8.2. Formannskapene som fellesnemd I flere kommunesammenslåinger har nemda bestått av formannskapene. Fordelene med formannskapene som nemd er at det sikrer god partimessig forankring, god kjønnsbalanse og det gjør at det er beslutningsmyndighet fra de eksisterende kommunene tilstede i nemda. Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Totalt Prosent Menn 3 4 3 6 16 57 % Kvinner 2 3 2 5 12 43 % Totalt 5 7 5 11 28 100 % 8
Formannskapene ville gitt ei nemd på 28 medlemmer, og en kjønnsbalanse med 57 % menn og 43% kvinner. Agdenes Meldal Snillfjord Orkdal Totalt Felleslista for 2 2 bygdeutvikling Arbeiderpartiet 1 4 3 4 12 Tverrpolitisk liste 1 1 Senterpartiet 1 2 2 1 6 Fremskrittspartiet 1 1 Orkdalslista 2 2 Pensjonistpartiet 1 1 Høyre 1 1 Venstre 1 1 Småbylista 1 1 Orkdal Totalt 5 7 5 11 28 Fellesnemda vil få bred politisk sammensetning. Alle de politiske partiene er representert, bortsett fra SV, KRF, og Bergmannslista i Meldal. Det som kan være en kritikk mot formannskapene som nemd er at Orkdal har et betydelig større formannskap enn de andre, og således flere i nemda. Likevel er det slik at ingen kommuner vil ha flertall alene i nemda. En annen kritikk er om ei nemd på 28 blir for stor til å finne konsensusløsninger. Dette kan løses med at fellesnemnda kan gi et arbeidsutvalg delegert myndighet til å gjøre vedtak i enkeltsaker, eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter. Arbeidsutvalget kan følge sammenslåingsprosessen, fatte vedtak på områder fastsatt av fellesnemnda og innstille saker til denne i samarbeid med prosjektleder. Arbeidsutvalget kan settes sammen med ordfører og opposisjonsleder fra alle kommuner. Det vil sikre full likeverdighet i utvalget, og arbeidsutvalget vil bestå av 8 personer. 8.3. Klare og tydelige fullmakter til nemda Det er viktig at fellesnemda blir et effektivt organ for å bygge den nye kommunen i fasen mellom sammenslåingsvedtaket og iverksettingsvedtaket. Det er viktig at nemda får vide fullmakter for å utforme den nye kommunen, og det vil være krevende og stadig skulle gå tilbake til kommunestyrene for å få fire likelydende vedtak. Det må utarbeides klare mandat for å tydeliggjøre fellesnemdas handlingsrom, og rolledelingen mellom nemd og kommunestyret. Fellesnemda kan få fullmakt til å ansette personale, herunder for eksempel ny rådmann og revisor. Fellesnemda kan også få fullmakt til å videreføre deltakelse i interkommunalt samarbeid for den nye kommunen. Funksjonsperioden for nemden går ut i det det nye kommunestyret er konstituert. Fellesnemda har ikke beslutningsmyndighet på driften i den enkelte kommune. Endelig mandat for fellesnemda fastsettes i et eget reglement (jfr. Inndelingslova 26). 9
8.4. Partssammensatt utvalg De fleste kommuner som har slått seg sammen, har etablert et partssammensatt utvalg sammensatt av representanter fra fellesnemnda og tillitsvalgte. Å involvere tillitsvalgte så tidlig som mulig vil kunne bidra til gode prosesser. Partssammensatte utvalg er en måte å gjøre dette på. Partssammensatt utvalg innstiller til fellesnemda i saker som angår arbeidsforhold. Rådmannsgruppa vil anbefale at dersom det ønskes en liten nemd, så vil partssammensatt utvalg være fellesnemda pluss 4 tillitsvalgte, én fra hver av kommunene. Dersom en ønsker en større nemd, for eksempel med formannskapene, vil partssammensatt utvalg være arbeidsutvalget pluss 4 tillitsvalgte, én fra hver av kommunene. Det vil bli opp til de tillitsvalgteden enkelte kommune hvordan de bestemmer hvem som skal representere dem. 8.5. Organisasjonskart Under er det tegnet et organisasjonskart for de ulike måtene å organisere fellesnemden og partssammensatt utvalg på: Formannskapene som fellesnemd En mindre fellesnemd uten arbeidsutvalg 9. Administrativ organisering 9.1. Skal prosjektleder være rådmann i ny kommune? Det er hensiktsmessig å ansette en prosjektleder som kan planlegge, administrere og drive fram sammenslåingsprosessen. Prosjektleder bør ha klare fullmakter fra fellesnemnda for å kunne jobbe effektivt. Ofte har prosjektlederen også vært ansatt som den fremtidige rådmannen i den nye kommunen. Det er da viktig at det er klarhet rundt forholdet til de eksisterende rådmennene. Fordelene med at prosjektleder også er fremtidig rådmann er at vedkommende får eierskap til de 10
løsninger som velges, ulempen er at det kan skape lojalitetskonflikter mellom ansatte og rådmannen i den enkelte kommune. Dersom en ønsker at prosjektleder også skal være den nye rådmannen, må interimsstyret få fullmakt til å ansette prosjektleder/ny rådmann. 9.2. Når skal prosjektleder være på plass? I de fleste kommunesammenslåinger har en startet prosessen med å få på plass prosjektleder umiddelbart etter at vedtakene er fattet, og før sammenslåingen er vedtatt i Stortinget. Dersom det er et ønske om å vente til etter Stortingsvedtaket våren 2017, er det en mulighet at rådmannsgruppa i fellesskap kan fungere som prosjektleder. Utfordringer med en slik modell er klare ansvarslinjer og tydelige roller. Det er en utålmodighet i organisasjonene etter å starte dialogen i faggrupper på tvers av kommunene for å bli bedre kjent og bli kjent med hverandres styrker og svakheter. Det er viktig å få en prosjektleder på plass slik at en kan strukturere denne dialogen, og hente mest mulig av momentet. 9.3. Ekstern eller intern utlysning av prosjektleder/ ny rådmann? I forhold til valg av prosjektleder og ny rådmann er det viktig at det er ryddige prosesser preget av åpenhet og tillit. Det er viktig at det utarbeides en beskrivelse av hvilken kompetanse og egenskaper prosjektleder skal besitte. Interimsstyret bør avklare kvalifikasjoner for rollen som prosjektleder og ny rådmann. Dette bør gjøres før det tas stilling til en eventuell ekstern utlysning. I kommunene som har slått seg sammen, er det i tillegg foretatt juridiske vurderinger av om en eller flere rådmenn i dagens kommuner har fortrinnsrett (rettskrav) til stillingen som prosjektleder og rådmann. En slik vurdering gjøres i etterkant av at det oppstilles krav til rollen og tar dermed utgangspunkt i veiing av de krav og forventninger politikerne har til den som skal inneha rollen. 9.4. Rådmannsgruppa er en referansegruppe i prosjektet Det er viktig å involvere rådmannsnivået inn mot kommunesammenslåingen. Alle de fire rådmenn skal være administrasjonssjef i sin kommune fram mot sammenslåingstidspunktet, og vil være ansvarlig for at tjenesteproduksjonen opprettholdes. Alle kommunene skal ha forsvarlig drift, samtidig som det gjøres tilpassinger i drifta fram mot sammenslåingstidspunktet. Rådmannsgruppa vil være en viktig kraft i prosessen for å få gjennomført vedtak underveis, og få konstruktive prosesser fram mot sammenslåingen. Det er viktig at prosjektleder har tett og jevnlig dialog med rådmannsgruppa, og at alle saker forankres i rådmannsgruppa før behandling i fellesnemda. 11
9.5. Roller og oppgaver inn i organisering av prosjektet Interimsstyret/Fellesnemd: Skal ansette prosjektleder og ny rådmann Skal vedta sentrale dokumenter: Framdriftsplan/ prosjektplan Økonomiplan for sammenslåingsprosessen Omstillingsplaner/ planer for overføring av personell Informasjonsplaner Planer for kulturbygning og sosiale aktiviteter Interimsstyret/fellesnemd følger gjennomføring og milepæler underveis gjennom rapportering fra prosjektleder Arbeidsutvalg (AU) AU innstiller i saker ovenfor interimsstyret/ fellesnemd AU får fullmakt fra fellesnemda til avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker, eller i saker som ikke er av prinsipiell karakter Partssammensatt utvalg: Innstiller i saker som angår personalområdet Prosjektleder: Ansvarlig for framdrift og prosjektplan, og innstiller ovenfor AU/partssammensatt utvalg/interimsstyret/ fellesnemd. Rådmannsgruppa: Referansegruppe for prosjektleder. Alle saksframlegg skal forankres i rådmannsgruppa før behandling i interimsstyret/ fellesnemd. 9.6. Sentrale styringsdokumenter Det er flere styringsdokumenter som bør være på plass i en tidlig fase. En overordnet prosjektplan med klare milepæler er viktige dokument for prosjektleder og fellesnemnd. Sentrale dokument som må utarbeides så tidlig som mulig i fase 2 er: Revidert intensjonsavtale Framdriftsplan/ prosjektplan Omstillingsplaner/ planer for overføring av personell Informasjonsplaner Økonomiplan for sammenslåingsprosessen Planer for kulturbygging og sosiale aktiviteter 10. Navn på den nye kommunen I intensjonsavtalen er det enighet om at den nye kommunen skal hete Orkladal. Det har etter vedtakene om sammenslåing blitt en debatt om navnet på den nye kommunen. Kritikken mot navnet Orkladal har vært at det i hovedsak omfatter Orkdal, Meldal, Rennebu, Rindal, og at Snillfjord og Agdenes ikke er en del av dalen. I tillegg har en det kommet kritikk mot at Orkladal har tre stavelser, og således er tungt å uttale. 12
I forhandlingsmøte 5. september ble det enighet om å innstille på Orkland kommune. Orkland er mer inkluderende som favner Orkla og omland. Navnet har to stavelser og er lett å uttale. Opprinnelsen til navnet er gamle Orkland kommune som gikk inn i Orkdal kommune i 1963, og som hadde Svorkmo som tettsted. Endelig navn fastsettes i kongelig resolusjon, og da vil det legges stor vekt på kommunenes egne ønsker (Jfr. kommuneloven 3). 11. Interkommunalt samarbeid Kommuner som har fattet vedtak om sammenslåing bør tidlig skaffe seg oversikt over hvilke interkommunale samarbeid de deltar i og hvilken form disse samarbeidene har. Kommunene må ta stilling til hvilke interkommunale samarbeid det er aktuelt å videreføre i den nye kommunen. Formen samarbeidet har, blir avgjørende for hvordan prosessen for eventuell uttreden eller oppløsning av samarbeidet skal skje. Det bør gjøres en vurdering i alle de fire kommunene om følgende spørsmål: Hvilke interkommunale samarbeid bør ikke påvirkes av kommunesammenslåingsprosessen? Hvilke interkommunale samarbeid bør revurderes som en følge av kommunesammenslåingsprosessen? Er det noe tjenestesamarbeid som bør utvides/ utvikles mellom de fire kommunene før 1.1.2020? Påvirker kommunesammenslåingen regionsamarbeid og samarbeid i fagnettverk? Snillfjord kommune har den mest sammensatte utfordringen i forhold til strategi i forhold til interkommunalt samarbeid, da de skal deles i tre, og allerede i dag samarbeider i tre retninger. 13