Norske OMF fra et investorperspektiv 19. januar 2017 Mariann Stoltenberg Lind, Senior porteføljeforvalter renter
Hovedpunkter 1. ODIN Forvaltning og vårt perspektiv 2. Kredittmarkedet i 2017 3. Forvaltning av rentefond og norske OMF som investeringsobjekt
ODIN Forvaltning AS Etablert i 1990 100% eiet av SpareBank1 Gruppen Forvaltningskapital: 44 mrd. Hovedkontor i Oslo, filialkontor i Stockholm, Gøteborg og Helsinki Over 280.000 kunder i Norge og utlandet Finansielle instrumenter: Aksjefond Rentefond Kombinasjonsfond Diskresjonær forvaltning ODIN skreddersyr finansielle løsninger på aktivasiden basert på oppdragsgivers kriterier 3
Hva kjennetegner ODIN Forvaltning? Meget sterk lokal forankring. Eies av norske sparebanker. Tydelig nordisk profil i forvaltningen. Ekte aktiv forvalter. Stor nok til å ha «placing power», men ikke så stor at vi MÅ kjøpe papirer vi ikke ønsker å ha i porteføljene. Alle byggeklosser som skal til for å konstruere porteføljer i samsvar med oppdragsgivers preferanser og risikotoleranse (risikobærende evne og risikovilje). Langsiktig investor. 4
Oversikt ODINs rentefond Rentefond i ODIN Kunder ODIN Obligasjon ODIN Kort Obligasjon ODIN Pengemarked ODIN Kreditt Aktiv forvaltning Institusjonelle kunder Private Banking Byggeklosser i en portefølje 5
ODIN som OMF-investor OMF er i utgangspunktet aktuelt for alle ODINs rentefond Har ikke eget OMF-fond ODIN vs. andre OMF-investorer - Rammevilkår er forskjellig fra for eksempel livselskaper og LCRporteføljer i banker Verdipapirfondloven og Bransjestandard (VFF) Spredningsregler for å sikre diversifisering Indeksuavhengige og kan i stor grad velge papirer ut fra «fornuftige» investeringsbeslutninger Mellomstor investor 6
7 Kredittmarkedet i 2017 Positiv start på året spreadinngang i Norge Mange nyemisjoner, som har blitt tatt godt i mot Drivere: ECBs oppkjøpsprogram (tilbud/etterspørsel) Kredittbøker bygges opp Færre bekymringer i norsk økonomi Årsskiftet overstått Avklaring rundt presidentvalget i USA Trusler: Renteoppgang Politisk risiko Norske boligpriser
LCR-reglene har endret markedet Nok et eksempel på hvordan reguleringer påvirker markedet Gitt etterspørsel etter rentepapirer med god kredittkvalitet, kort durasjon, og god likviditet Flere og flere store issues (men hva går ut i markedet?) LCR-reglene har endret prisingen Åpner muligheter for de som ikke er omfattet av reglene 8
LCR-forvaltning LCR-forvaltning, basert på myndighetskrav Level 1 A: Stat med rating bedre enn AA-, andre nullvektere Level 1 B: Covered bonds-utstedelser > 4 mrd NOK Level 2 A: Kommuner, covered bonds-utstedelser > 2 mrd NOK, industriutstedelser > 2 mrd NOK med rating bedre enn AA-
10 Nye priskurver fra Nordic Bond Pricing
Renteforvaltning i et lavrenteregime - Avveininger: risiko vs. avkastningspotensiale - Nedsidefokus: Unngå tap - Diversifisering Risikostyring! 1. Renterisiko 2. Likviditetsrisiko 3. Kredittrisiko Får vi godt nok betalt for risikoen Riktig pris
Kredittkvalitet er viktig ved investering i kreditt Sannsynlighet for konkurs* (5 år) Standard & Poor s 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Investment grade High yield Kilde: Standard & Poor s 2014 Annual Global Corporate Default Study. *) Default
Nei til skyggeratinger i Norden European Securities and Markets Authority (ESMA): «Bare regulerte ratingbyråer kan kredittvurdere selskaper etter en skala» Flere banker sluttet på kort varsel å produsere kredittratinger VFF, Finanstilsynet og andre aktører i dialog med ESMA, men det blir neppe vesentlig endring 13
Konsekvenser i det norske rentemarkedet Kredittratinger: 1. Sentrale i de fleste investeringsmandater 2. Et viktig verktøy i risikostyring og compliance 3. En input til prising av obligasjoner - Det vil fortsatt produseres kredittanalyser, men uten rangering av kredittkvalitet - Mandater må skrives om - Worst case: Likviditeten i det norske rentemarkedet kan bli dårligere, og færre selskaper få tilgang til obligasjonsmarkedet 14
Hva er løsningen? - Første tilpasning: Forvaltningsselskaper er selv ansvarlige for å vurdere om nye investeringer har god nok kredittkvalitet - VFF m.fl. jobber med varige løsninger - Mest nærliggende tilnærminger: 1) Etablere investment grade- og high yield-indekser 2) Spreadkurver definerer investeringsuniverset 15
Likviditetspremier Første prioritet: Rentefondene må være likvide Tilbud/etterspørselseffekter i obligasjonsmarkedet kan gjøre at det er rasjonelt å ikke kjøpe det «alle andre» vil ha Likviditetspremier kan gi ekstra avkastning Porteføljeoptimalisering
Avkastningsvurderinger Får vi godt nok betalt for risikoen? Long / short kredittrisiko (kredittdurasjon, sektor, rating) OMF som defensiv sektor Utviklingen i euromarkedet Basisswap-effekter Begrense antall handler sjelden brå omveltninger Relativ verdi mellom sektorer, enkeltselskaper, løpetider, ratingklasser 17
Utvikling i norske kredittmarginer Noen forklaringer: Bekymring for tilstanden i norsk økonomi Tilpasning til kredittmarginer internasjonalt Likviditet, tilbud/etterspørsel og kvartalsskifteeffekter
Oppsummering OMF er en interessant investeringsklasse pga.: - God kredittkvalitet - Lite avhengig av skyggeratinger - God likviditet - Lave bid/ask-spreader - Interessante spreadnivåer, absolutt og relativt til andre sektorer 19
20