FORSLAG ENDELIG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR I ALTA KOMMUNE 2014-2026 KULTUR FOR ALLE - HELE ÅRET - HELE KOMMUNE 1.gangs behandling vedtatt i planutvalget 5. september 2013 sak 40/13. Off. ettersyn 12.09. - 26.10.13. Alta kommune, 14. januar 2014
Innholdfortegnelse 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet 3 2. Hva er et planprogram 3 3. Organisering 3 4. Prosess for planarbeidet 4 4.1 Fremdrift 4 5. Dagens organisering av kulturs ulike fagområder 4 5.1 KF, IKS og AS 4 5.2 Kulturvirksomhetens ansvars og arbeidsområder 5 6. Kulturvirksomhetens rolle i planlegging og gjennomføring av 6 kulturaktiviteter. 7. Medvirkning og informasjon 6 8. Viktige temaer/områder for et aktivt kulturliv i Alta 7 2
1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Kommunestyret i Alta vedtok kommunal planstrategi i sitt møte 26. juni 2012. Strategidokumentet har et punkt om utarbeidelse av kommunedelplan for kultur. Planen skal omfatte hele kulturfeltet med unntak av idrett. Det er vedtatt at Alta kommune skal ha egen kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. For å få en helhet innenfor det kulturvirksomheten omfatter, vil kulturplanen vise til Plan for idrett og fysisk aktivitet. Alta kommune har hatt to vedtatte tema-/kommunedelplaner, den første for perioden 1984-1987, mens siste vedtatte plandokument var for perioden 1999-2008. Alta Vil har vært planverket også for kulturdelen. Det har derfor ikke vært utarbeidet egen kulturplan for Alta kommune etter 2008. Planen skal være et strategisk styringsdokument for Alta kommunes politikk på kulturfeltet frem til 2025. 2. Hva er et planprogram Planprogrammet skal klargjøre formålet med planarbeidet og er et viktig verktøy for tidlig medvirkning. Planprogrammet skal definere tema og beskrive aktuelle utfordringer. Det skal også avklare eventuelle utredningsbehov og si hvordan planleggingen skal gjennomføres. Alle interesserte gis muligheten til å komme med innspill og synspunkter så tidlig i prosessen at det fremdeles ikke er trukket noen konklusjoner. Utarbeidelse av planprogrammet er hjemlet plan- og bygningslovens 4-1. Hvordan planarbeidet skal gjennomføres i Alta kommune er vedtatt i delegasjonsreglementets 5. 3. Organisering Det skal etableres administrative arbeidsgrupper som skal ha fokus på de ulike områder innenfor kulturfeltet. Disse vil ha ansvar for at aktuelle eksterne aktører blir tatt med i diskusjoner/møter. Virksomhetsleder for kultur er leder for arbeidet med rådgiver kultur som sekretær. Disse vil ha ansvar for utarbeidelse av plan og fremdrift i arbeidet. Hovedutvalget for oppvekst og kultur er referansegruppe, mens planutvalget er delegert myndighet til å beslutte oppstart, utleggelse av både planprogram og plan. Kulturplan for Alta defineres som en ny kommunedelplan og i henhold til reglementets 5 pkt. 5.1 skal kommunestyret ha saken til behandling og beslutning. 3
4. Prosess for planarbeidet 4.1 Fremdrift 27. august 2013 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandler forslag til planprogram og kommer med eventuelle endringer/tilføyninger. 5. september 2013 Planutvalget vedtar at planprogrammet skal legges ut på offentlig høring I saksfremlegget ber vi om både oppstart og utlegging av planprogram. 12. september - 26. oktober 2013 Offentlig høring av planprogrammet. Høringsperioden på 6 uker bekjentgjøres sammen med annonsering av oppstart av planprosess. Desember 2013 2. gangs behandling av planprogram i HOK, planutvalg og kommunestyre. Endelig vedtak før planarbeidet starter. Januar mars 2014 Møter med organisasjoner, aktuelle grupper, personer om de aktuelle temaer. Behandle innspill Utarbeidelse av forslag til plan April 2014 Første gangs behandling av forslag til kulturplan i HOK, Planutvalg og kommunestyre. Mai juni 2014 Ute på offentlig høring i 6 uker August - september 2014 Gjennomgang av eventuelle merknader/innspill, ferdigstillelse av planen Oktober 2014 Sluttbehandling i politiske utvalg. Kunngjøring og trykking av plan 5. Dagens organisering av kulturs ulike fagområder Kulturområdet i Alta har de siste 10 årene vært gjennom flere store og små omorganiseringer og endringer. 5.1 KF, IKS og AS Flere av institusjonene som tidligere var i kommunal drift er i dag KF, IKS eller AS. Disse har i dag egne styrer med rapporteringsplikt på årlig regnskap til Alta kommune. Kommunen har representanter i alle styrene. 4
Finnmarkshallen AS etablert i 1997, samme selskap drifter også BUL-hallen. Aurora kino IKS etablert i 2009, felles selskap med Tromsø, Sør-Varanger (Kirkenes og Narvik. Verdensarvsenteret for Bergkunst Alta Museum IKS etablert i 2007. Haldde som kulturarvsted har helt fram til 2010 vært en del av Alta museums fagområder. Kulturvirksomhetens ansvar er å ivareta bygningene og området rundt som et kulturminne. Nordlysbadet Alta KF etablert i 2011. Kommunestyret gjorde nytt vedtak i sak 49/13 hvor avgjørelse er at Nordlysbadet skal tilbakeføres Alta kommune fra og med 01.01.2014 og vil være en virksomhet under oppvekst- og kulturtjenestene. 5.2 Kulturvirksomhetens ansvars og arbeidsområder De ulike fagområder innen kulturfeltet må være på samme linje i organisasjonen og det er derfor viktig at ansvar og temaer for disse plasseres i samme tjenesteområde. Alta kulturskole er den største kulturskolen i Finnmark med ca. 600 elever som gis tilbud innen musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og direksjon. For å kunne gi den best mulige undervisning har skolen til sammen 19 lærere. 6 i 100 %, mens de øvrige er i % -stillinger fra 7 til 80 %. Annethvert år setter skolen opp et stort prosjekt. Dette gir både lærere og elever en unik mulighet til å jobbe på tvers av alle de ulike tilbudene skolen gir. Den kulturelle skolesekken (DKS) i Alta kommune ligger i skolens administrasjon med en 50 % stilling og rektor som nærmeste leder. Alta bibliotek flyttet inn i nye og tidsriktige lokaler i Kunnskapsparken våren 2010. Nye lokaliteter har resultert i flere besøkende, mer utlån, flere arrangementer for alle aldersgrupper, og mer bruk av bibliotekets lokaler og tjenester. Det er i dag 7 5
stillingshjemler fordelt på 8 ansatte. Biblioteket har åpent 3 kvelder i uka og om lørdagene, i alt 43 timer per uke. Ett av bibliotekets fokusområder er formidling av litteratur for barn og unge, blant annet gjennom lesekampanjer, eventyrstund for førskolebarn, samt bibliotekbesøk for alle 1. klassinger i regi av den kulturelle skolesekken. Biblioteket er en viktig arena for livslang læring, kunnskapsformidling og kulturopplevelser. Inkludering og synliggjøring av det kulturelle mangfoldet i dagens Alta, og formidling av vår flerkulturelle identitet og lokalhistorie, er også ett av bibliotekets fokusområder. Biblioteket har et godt samarbeid med lag og foreninger. Biblioteket er et lavterskeltilbud som benyttes av alle aldersgrupper, og er en møteplass for mange ulike brukere. Fra og med januar 2014 etableres og drives turistinformasjon i en 4-årig prosjektperiode, som en del av bibliotekets informasjonstjenester. Bibliotekets ansatte skal serve tilreisende med oppdatert informasjon om Alta som destinasjon. Alta kultursal er kommunens «storstue» når det skal være konserter, teaterforestillinger og er også meget godt egnet til store konferanser. Her får alle, både profesjonelle og amatører, samme oppfølging de 3 ansatte. Hvert år besøker Riksteatret, Hålogaland teater og Beaivvás samiske teater med mellom 4 og 8 forestillinger hver. Alta kultursal har ca. 55 produksjoner hvert år og flere av disse har mer enn en forstilling. Til sammen er det et besøk på ca. 15.000 publikummere. De siste årene er salen oppgradert med nytt lyd/lysutstyr, noe som gir både utøvere og publikum gode opplevelser. Ungdommens Hus (HUSET) er et kreativt fristed for ungdom mellom 13 og 20 år. Huset eies av Alta kommune, mens drift, innhold og aktiviteter i stor grad styres av ungdommene sammen med de tre ansatte. Fokus er i dag på musikk, dans, teater, ungdomsdemokrati og media. På ca. 10000 kvadratmeter er det plass til kafé, møterom. Rockeverksteder, danse-, drama-, designrom, DJ-rom, lydstudio, medieverksted, mekkeverksted og prosjektkontor. Ungdom som jobber med egne prosjekter har fri tilgang til Huset og de fleste brukerne har egne nøkkelkort. Samarbeid med det frivillige organisasjonsliv(lag og foreninger) For Alta kommune er samarbeidet med lag og foreninger meget viktig. Det er det frivillige organisasjonslivet som er bærebjelken innen kulturfeltet og som skjer/tilbys til kommunens innbyggere og gjester året rundt. Lag og foreninger omtales som den tredje sektor, noe som understreker at de offentlige sektorer. har en utenforstående instans som skal tas med på planlegging, råd og høringer osv 6
6. Kulturvirksomhetens rolle i planlegging og gjennomføring av kulturaktiviteter. Kulturvirksomheten har det overordna strategiske ansvar for kulturfeltet i Alta kommune. Det vil derfor være en viktig del i kulturplanen å avklare og synliggjøre kulturvirksomhetens rolle fremover. Hvilke virkemidler skal vektlegges de neste årene når det gjelder - Ivaretakelse av kulturperspektivet - Tilrettelegging internt og eksternt - Veiledning internt og eksternt - Hvilke tjenester skal kommunen v/kulturvirksomheten ha ansvaret for? - Tilskuddsordninger 7. Medvirkning og informasjon Det er viktig å legge til rette for bredest mulig medvirkning fra ulike grupper som har interesse av planarbeidet. Vi oppfordrer derfor lag og foreninger, institusjoner og enkeltpersoner til å komme med innspill. For å få dette til vil det være viktig å få ut mest mulig informasjon gjennom hele prosessen. Informasjonen og medvirkningen kan gjennomføres slik: - Kulturlivet i Alta tas med i planprosessen på ulike nivå og gjennom forskjellige grupper - Samlinger der viktige temaer i planen belyses og drøftes. - Ungdomsrådet får ansvar for dialogen med barn/unge og ungdomsorganisasjonene. Det er viktig at de unge er aktiv i prosessen. - Egen nettside for kulturplanen på kommunens hjemmeside - Facebook - Det må legges til rette for elektronisk innlevering av høringsuttalelser - Innspill kan også sendes på mail og facebook. 7
8. Viktige temaer/områder for et aktivt kulturliv i Alta? Kultur for alle - hele året - i hele kommunen TEMA Kulturarenaer BESKRIVELSE/PROBLEMSTILLING Med et meget aktivt kulturliv i kommunen er det behov for ulike kulturarenaer i hele kommunen. Grendehus og skoler brukes til ulike arrangementer/aktiviteter. Andre steder er i lokaler tilknyttet hoteller, restauranter og lignende. Alta kultursal ble tatt i bruk i 1993 hvor Alta kommune, Statsbygg og Høgskolen i Finnmark (nå UiT) er samarbeidsparter. Å etablere et kultursenter hvor minst en statlig kulturinstitusjon tilknyttes senteret vil gi Alta kommune, kulturarbeidere og ulike kunstuttrykk en flott mulighet til utvikling og samarbeid. Et kultursenter skal være et naturlig sted for alle folkegrupper å etablere seg. Det vil derfor være viktig å legge til rette for at de eksisterende arenaer opprettholdes samtidig som det er fokus på utvikling og tilpasning av nye tilbud og krav til fremtidige arenaer. Det flerkulturelle Alta Et levende Sentrum Alta er en flerkulturell kommune og vi har i dag mange mennesker med ulike trosretninger og bakgrunn. Det vil være viktig å legge til rette for at det finnes møteplasser hvor de ulike etniske grupper kan opprettholde sine tradisjoner fra eget hjemland. Her må også legges til rette for å få et fellesskap med Altasamfunnet. Alta Sentrum er stedet for mange store og små arrangementer hele året. Er det noe som bør gjøres for at området skal bli enda bedre tilrettelagt? Alta kommune vil i samarbeid med organisasjoner og eksterne aktører, utvikle Borealis vinterfestival til å bli størst i Finnmark på snø og is. Det er også flere etablerte musikkfestivaler i Alta kommune samt at det arrangeres mange små og store enkeltarrangementer gjennom hele året. Samhandling med lag og foreninger samt næringslivet i Alta er viktig. Alta kommune bør ha en koordinator som har rollen som kontaktledd med arrangørene ved de mange arrangementer som gjennomføres hvert år. 8
Kulturarv Kulturarv i Alta har mange ulike vinklinger, historikk og stor betydning for hvordan Altasamfunnet skal fremstå. Våre dialekter Altadialekten er i ferd med å bli mer lik over hele kommunen enn den har vært tidligere. Da kunne vi høre hvor i Alta du kom fra, kan vi det nu? Skal vi ta et felles løft for at vi også i fremtiden skal beholde dialekten? Altaelva Altaelva er verdenskjent og mange har det som sitt stor ønske å få lov til besøke Alta og fiske i elva. For Altasamfunnet har elva alltid vært et samlingspunkt og det vil være viktig å bevare elva og miljøet rundt den i fremtiden. Bevare og bruk av Haldde Det er viktig å bevare bygningene på Haldde. På den måten kan Alta synliggjøre kulturminnene og historien rundt. Nordlysobservatoriets historie vil være viktig også i fremtiden. Nordlyset Nordlysobservatoriet hadde sin opprinnelse i Alta og sees i sammenheng med Haldde. Men det mange ikke vet, er at Birkelands nordlysarbeid startet i Bossekop for senere å bli flyttet opp til Haldde. Alta ligger i et område som ofte har nordlys. Det vil være av stor viktighet for reiselivets markedsføring av Alta. Det må utvikles en enhetlig markedsføringsprofil av Alta og Nordlyset. Skifertradisjoner i Alta Skifertradisjonen i Alta kan vise til produksjon helt fra midt på 1800 tallet. I dag er det skiferbruddene viktige leverandører av Altaskifer, både nasjonalt og internasjonalt. Videre utvikling av skifernæringen til også å kunne være en aktør i reiselivet og markedsføringen av Alta vil være viktig. Kåfjord historie Kopperverket i Kåfjord som var i drift fra tidlig på 1800 tallet til tidlig på 1900 tallet gjorde at Kåfjord rundt ca. 1830 var det største stedet i Finnmark. 2.verdenskrig og slaget om Tirpitz er også en viktig del av Kåfjords historie. Kåfjord er også knutepunktet opp mot Haldde. Det vil være viktig å formidle betydningen av Kobberverket og Tirpitz. Verdensarven i Alta Alta har to oppføringer på UNESCOs Verdensarvliste. Verdensarvsenter for Bergkunst Verdensarven består av ca 6000 og ca. 50 hellemalerier fordelt på 5 områder i kommunen. 9
Struves meredianbue i Alta er fjelltoppen «Lille-Raipas» Meredianbuen er et viktig element i geovitenskapens historie. Det vil være viktig å synliggjøre verdensarven og den status disse gir. Barn- og ungdomskultur Hvordan skal kommunen legge til rette for initiativ fra og legge til rette for medvirkning for barn og unge. Alta kommune har eget ungdomsråd som er en naturlig hørings- og samarbeidspart når det gjelder alle saker som omhandler barn og unge. Ungdomsrådet har møte- og talerett i alle politiske organer i Alta kommune. Den Kulturelle Skolesekken har et meget godt innhold og flere av tilbudene legger opp til at elevene er aktive parter i prosessen. Internasjonalt arbeid De fleste ungdomsarrangementer i Alta er i stor grad styrt av ungdommene selv. Alta kommune har et stort potensial til å utvikle samarbeid med andre land. Kulturvirksomhetens fagområder har mange kontaktpunkter med barn/unge, kunstnere osv. Samarbeid og møteplasser i fremtiden blir viktig. Alta kommune har i dag 3 vennskapsbyer. Oulu i Finland Boden i Sverige Apatity i Russland Alta kommune har i de siste årene hatt en meget sporadisk administrativ og politisk kontakt med våre vennskapsbyer. Skoler og idrettslag har med jevne mellomrom besøkt eller hatt besøk fra disse. Det må utarbeides et dokument som synliggjør på hvilke områder Alta kommune skal ha kontakt og/eller samarbeid med de tre vennskapsbyene våre. Folkehelse i hele kulturfeltet Alta kommune skal tilsette en folkehelsekoordinator fra 01.01.14. Det vil være viktig at Kulturvirksomhetens arbeid med Fysak, Byløypa og ti-toppers sees i sammenheng med Folkehelsearbeidet i kommunen. 10