Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Prosesskode 1 Standard beskrivelse for vegkontrakter Hovedprosess 1-7 retningslinje Håndbok R761 R761
Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt i 10 hovedtema der hvert tema får sin unike 100-nummerserie. Under hvert hovedtema er håndbøkene, som før, gruppert etter normaler, retningslinjer og veiledninger. Håndbøkene får oppdaterte kryssreferanser til de andre håndbøkene i samsvar med det nye nummereringssystemet. Se håndboksidene (www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker) for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og dokumentspeil som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det faglige innholdet er uendret. Det er kun håndboknummeret på forsiden og kryssreferanser som er endret. Nye håndboknummer influerer ikke på gyldigheten av separate kravdokumenter, som for eksempel rundskriv, som er tilknyttet håndbøkene med den gamle nummerserien. Denne håndboken erstatter etter omnummereringen håndbok 025, Prosesskode 1: standard beskrivelsestekster for vegkontrakter: hovedprosess 1-7, 2012 Vegdirektoratet, juni 2014
Håndbok R761 Prosesskode 1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter Hovedprosess 1-7 Desember 2012
Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Denne håndboka finnes kun digitalt (PDF) på Statens vegvesens nettsider, www.vegvesen.no. Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer: Nivå 1: Oransje eller grønn fargekode på omslaget omfatter normal (oransje farge) og retningslinje (grønn farge) godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Nivå 2: Blå fargekode på omslaget omfatter veiledning godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet. Prosesskode 1: standard beskrivelsestekster for vegkontrakter: hovedprosess 1-7, 2012 Nr. R761 i Statens vegvesens håndbokserie ISBN 978 82 7207 668 8
Forord Denne utgivelsen av håndbøkene R761 og R762 erstatter utgavene fra 2007. Det er gjort mindre omformuleringer i innledende tekst, kapitler 4 og 5. I kapittel 4.3 er listen over hvilke kostnader som skal inkluderes i enhetsprisene utvidet til også å omfatte forsikringer/dekning av risiko, sikkerhetsstillelse, provisjoner og kapitalkostnader. Spesielt for håndbok R761, Prosesskode 1: Beskrivelsestekstene i håndbok R761, Prosesskode 1, (hovedprosess 1 til 7), Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter er oppdatert med følgende som hovedhensikter: å ta hensyn til nye tekniske løsninger, krav og standarder, oppdatere i henhold til siste revisjon (2011) av håndbok N200 Vegbygging, samt NArundskriv nr. 12/09 om nye krav og bestemmelser knyttet til oppbygging og frostsikring av vegkonstruksjoner, oppdatere i henhold til Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7, noe omstrukturering og omformulering for å oppnå større klarhet i beskrivelsene. Håndbok N200 Vegbygging gjennomgår nå en ny og omfattende revisjon. Dette vil blant annet innebære at en del krav til materialer og utførelse som i dag finnes i håndbok N200 Vegbygging vil overføres til Prosesskoden. Dette gjelder krav som typisk stilles overfor entreprenøren i en utførelsesespreprise, og hvor det i håndbok R761 henvises til håndbok N200. I håndbok R761 er en del av disse kravene nå tatt inn i hovedprosess 5 og 6, og det ventes at ved senere revisjoner vil denne overføringen av kravspesifiksjoner fortsette. Spesielt for håndbok R762, Prosesskode 2: Beskrivelsestekstene i håndbok T762, Prosesskode 2, (hovedprosess 8) Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier er ikke endret i denne utgivelsen. Håndbok R762 blir likevel nyutgitt på samme tid som håndbok R761 fordi det er gjort oppdateringer i innledende kapitler som vedrører begge bøkene. Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Oslo, desember 2012 Ansvarlig avdeling: Veg- og transportavdelingen, Byggherreseksjonen
Innhold Side INNLEDNING: 1 Bruksområder for Prosesskoden 7 2 Oppbygging og redigering av Prosesskoden 7 2.1 Hovedprosesser 7 2.2 Underinndelingsprinsipper 7 2.3 Generell disposisjon 8 2.4 Bruk av spesielle siffer 8 3 Sted- og elementkode 8 4 Bruk av Prosesskoden ved tilbud 9 4.1 Konkurransegrunnlaget 9 4.2 Avvik/suppleringer til Prosesskoden 9 4.3 Prisgrunnlag og måleregler 9 4.4 Utførelsesmetoder 9 4.5 Kontroll 5 5 Hierarkisk oppbygging av prosesser 10 6 Forhold til andre dokumenter 10 7 Mengdeangivelser 11 7.1 Betegnelser 11 7.2 Definisjoner for målegrunnlag 11 7.3 Definisjoner for tilstand 11 7.4 Veiledende omregningsfaktorer 11 7.5 Prinsippskisse for volum av overberg/utfall i skjæring 12 7.6 Prinsippskisse for volum av overberg/utfall ved sprengning under dagen 12 7.7 Eksempel på ansett i forhold til prosjektert kontur 13 8 Bruk av Prosesskoden som grunnlag for kostnadsregistrering 13 9 Enheter 13 10 Terminologi 15 11 Oversikt over prosesser 19 PROSESSER MED TEKSTER: Hovedprosess 1 Forberedende tiltak og generelle kostnader 31 Hovedprosess 2 Sprengning og masseflytting 45 Hovedprosess 3 Tunneler 75 Hovedprosess 4 Grøfter, kummer og rør 129 Hovedprosess 5 Vegfundament 157 Hovedprosess 6 Vegdekke 175 Hovedprosess 7 Hovedprosess 8 Hovedprosess 9 Vegutstyr og miljøtiltak Bruer og kaier 189 (Se håndbok R762) (Til bruk for drift og vedlikehold) HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNHOLD 5
(blank side) (blank side) 6 INNHOLD HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
Innledning 1 BRUKSOMRÅDER FOR PROSESSKODEN Prosesskoden dekker både anleggsarbeider og drift og vedlikeholdsarbeider. Prosesskoden forutsettes benyttet ved arbeider som utføres for Statens vegvesen i entrepriser. Den skal gi ensartede regler for utførelse, kontroll og oppmåling av samme arbeidsart. Den skal lette arbeidet ved utarbeidelse av tilbudsgrunnlag. Dette vil også gjøre det langt enklere for entreprenører å prissette arbeidene, fordi omfang og krav til de enkelte arbeider vil være likt fra tilbud til tilbud, og være angitt i en standardisert, kjent tekst. 2 OPPBYGGING OG REDIGERING AV PROSESSKODEN 2.1 Hovedprosesser Prosesskoden er hierarkisk bygget opp etter desimalsystemet (ti-tall systemet). Beslektede arbeider er samlet i ti grupper kalt Hovedprosesser. Hovedprosessene er nummerert fra 0 til 9: Hovedprosess 0 Hovedprosess 1: Hovedprosess 2: Hovedprosess 3: Hovedprosess 4: Hovedprosess 5: Hovedprosess 6: Hovedprosess 7: Hovedprosess 8: Hovedprosess 9: Til internt bruk Forberedende tiltak og generelle kostnader Sprengning og masseflytting Tunneler Grøfter, kummer og rør Vegfundament Vegdekke Vegutstyr og miljøtiltak Bruer og kaier Til bruk for drift og vedlikehold Hver hovedprosess er underinndelt i prosesser ved tilføyelse av ett eller flere siffer etter hovedprosessnummeret. Prosesskoden er inndelt i nivåer avhengig av antall sifre som prosessene angis med. Prosesser med få sifre betegnes som prosesser på høyt nivå. Tilsvarende betegnes prosesser med mange sifre som prosesser på lavt nivå. Prosesskoden er oppbygd med henblikk på at detaljeringsnivået for beskrivelse og kostnadsoppfølging skal kunne velges fritt i hvert tilfelle. 2.2 Underinndelingsprinsipper Ved underinndeling av en prosess gjelder generelt enten at: A. alle underprosesser utgjør tilsammen prosessen på nivået over, eller B. underprosessene er nærmere presiserte alternativer av prosessen på nivået over. Eksempler på underinndelingsprinsippene henholdsvis A og B er vist i tabell 2.2-1 og tabell 2.2-2. Tabell 2.2-1 (hb025) Eksempel på underinndeling etter prinsipp A (delprodukter) 44.1 Kabelgrøfter 44.11 Graving/ 44.13 Gjenfylling over sprengning av grøfter ledningssonen 44.12 Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag 44.14 Fjerning av overskuddsmasser HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 7
Tabell 2.2-2 (hb025) Eksempel på underinndeling etter prinsipp B (alternative utførelser) 52.3 Frostsikringslag 52.31 Frostsikringslag av sand, grus eller steinmaterialer 52.32 Frostsikringslag av lettklinker (ekspandert leire) 52.33 Frostsikringslag av skumglassgranulat 52.34 Frostsikring med plater av ekstrudert polystyren (XPS) I flere tilfeller er prosesser på et nivå underinndelt både etter prinsipp A og B samtidig, det vil si at noen av de underliggende prosessene er delprodukter og noen er alternativer til disse delproduktene. I eksempel vist i tabell 2.2-3 er prosessene 23.11, 21.12 og 23.13 alternative utførelser (B) mens prosess 23.14 er nødvendig for å få et komplett produkt (A). Tabell 2.2-3 (hb025) Eksempel på underinndeling både etter prinsipp A og B 23.1 Rensk av skjæringer i berg, fjerning av renskemasse 23.11 Spylrensk 23.12 Maskinrensk 23.13 Spettrensk 23.14 Fjerning av nedrenskede masser 2.3 Generell disposisjon De spesifiserende tekstene for prosessene er bygd etter følgende generelle disposisjon: a) Omfang b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll x) Mengderegler For alle punkter a) x) vil tegninger og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess. Det er et fåtall prosesser hvor det er angitt spesifiserende tekster under alle disse punktene. 2.4 Bruk av spesielle siffer Bruk av 8-tall i andre og tredje siffer i prosessnummer er for hovedprosessene 1 7 forbeholdt til bruk for Drift- og vedlikeholdsprosesser. Tallet 9 brukt som 2. eller høyere siffer er reservert til "øvrige arbeider" utenom de som er spesifisert på samme antall siffer. Dvs. for arbeider som er nødvendige for å få et komplett produkt, men som det ikke er angitt egen prosess for, benyttes prosessnummer som ender med 9. (Underinndelingsprinsipp A.) Tilsvarende benyttes prosessnummer som ender med 9 for andre alternativer enn de som er gitt eget prosessnummer. (Underinndelingsprinsipp B.) Prosesser hvor det kan være aktuelt å bruke tallet 9, er ikke vist i den trykte utgaven, men tilføyes når det er bruk for det. Eksempel på bruk av 9-tallet: Hvis en forskaling skal være av en annen type enn dem som dekkes av prosess 84.211 84.215, spesifiseres den med prosess 84.219. 3 STED- OG ELEMENTKODE Konkurransegrunnlaget utarbeides normalt sortert etter prosess. Ved større prosjekter kan det dessuten benyttes stedkode til å angi hvor arbeidene skal utføres, for eksempel ulike bruer, veger eller tunneler. For bruarbeider kan i tillegg benyttes elementkode for å angi en underinndeling av sted. Elementer kan være landkar, søyler, mv. Eksempel: BB-C2 (Sted: Bråten bru Element: pilarer) For bru- og kaiarbeider er detaljering av standardiserte elementkoder A-H gitt i kap. 13 i Prosesskode 2. 8 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
4 BRUK AV PROSESSKODEN VED TILBUD 4.1 Konkurransegrunnlaget Ved tilbud vil PROSESSKODEN inngå som en del av konkurransegrunnlaget, vanligvis som kapitel D1 ifølge håndbok R763 Konkurransegrunnlag: Kap. D1 Beskrivelse og mengdefortegnelse Beskrivelse og mengdefortegnelse skal utarbeides i overensstemmelse med HÅNDBOK R761 "Prosesskode 1. Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og håndbok 026 Prosesskode 2. Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, dersom ikke annet blir bestemt. 4.2 Avvik/suppleringer til Prosesskoden I forbindelse med en rekke prosesser vil det være behov for presisering av hvor arbeidet skal utføres, og det kan være nødvendig med tekniske bestemmelser som er avhengige av lokale forhold/prosjekteringsforutsetninger, og som derfor ikke kan standardiseres. Det forutsettes at konkurransegrunnlaget kap. D1 "Beskrivelse og mengdefortegnelse" etter behov suppleres med en spesiell beskrivelse hvor det tas med tilføyelser, unntak og endringer i forhold til Prosesskodens formuleringer. 4.3 Prisgrunnlag og måleregler Enhetsprisene for hver prosess skal generelt omfatte alle kostnader som er nødvendige for å levere arbeidene i henhold til prosjektdokumentenes krav. Enhetsprisene skal bl.a. inkludere følgende med mindre disse kostnadene spesifiseres separat i egne prosesser: - materialer og hjelpemidler - arbeidslønn - sosiale utgifter - transport - mellomlagring - redskaper, verktøy, maskiner - stillaser og provisorier - administrasjon og fortjeneste - forsikringer/dekning av risiko, sikkerhetsstillelse, provisjoner, kapitalkostnader - sikkerhetstiltak - krevd dokumentasjon - samsvarserklæring(er) med tilhørende dokumentasjon Det avregnes etter målereglene som er angitt under pkt. x) i de respektive prosesser. I tilfelle at målereglene angir avregning etter prosjekterte mengder, og forutsetningene for mengdeberegningen endres p.g.a. forhold som entreprenøren av det aktuelle arbeidet ikke er herre over, forutsettes at prosjekteringsgrunnlaget justeres, og endrede prosjekterte mengder registreres. Sammen med de oppgitte enhetspriser er de endrede prosjekterte mengder faktorer ved avregningen, kfr. Kontraktsbestemmelsene. 4.4 Utførelsesmetoder Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende norske lover, offentlige forskrifter og regler. Entreprenøren må selv vurdere metode og sikkerhet ved utførelse, uavhengig av måleregler etc.. I forbindelse med en rekke prosesser skal entreprenøren forelegge sine planer for utførelsen for byggherren. Generelt gjelder: HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 9
- om entreprenøren ønsker å benytte andre utførelsesmetoder enn det som er forutsatt, må han innhente byggherrens samtykke, og selv dekke eventuelle merkostnader som hans utførelsesmetode måtte medføre. - byggherrens samtykke til eller godkjennelse av entreprenørens planer fritar ikke entreprenøren for ansvar. 4.5 Kontroll Krav til material- og utførelseskontroll er angitt i kontraktsbestemmelsene, håndbok R763 Konkurransegrunnlag, og i Prosesskoden, prosess 11.4. I Prosesskoden er det under pkt. d) i de respektive prosesser angitt hvilke toleranser som skal gjelde, og under pkt. e) hvilken prøving/kontroll som skal utføres ved stabil drift. Toleranser skal ikke utnyttes ensidig. Med hensyn til andel av aksepterte avvik fra toleransekravene, vises det til gjeldende standarder og retningslinjer. Med stabil drift menes at arbeidet forløper på normal, forutsatt måte, og at det derfor ikke er grunn til å mistenke avvik fra spesifikasjonene. Videre kan det være angitt en egen kontrollinstruks og/eller tillegg til den kontroll som er krevd i dokumentene nevnt ovenfor, i den spesielle beskrivelsen eller i spesielle kontraktsbestemmelser. 5 HIERARKISK OPPBYGGING AV PROSESSER Hvert tall i prosessnummeret har en bestemt betydning, og økende antall siffer angir økende detaljeringsgrad. Eksempel: Hovedprosess 5, Vegfundament 54 "Bærelag av mekanisk stabiliserete materialer" 54.1 "Bærelag av knust grus, Gk" 54.12 "Bæreslag av knust grus, Gk, fra linjen eller sidetak" Byggherren velger detaljeringsgrad iht. hva som er hensiktsmessig. Beskrivelsen på prisbærende nivå og beskrivelsen på høyere nivå (færre siffer) utgjør til sammen den totale beskrivelsen. Arbeidets omfang beskrevet i en prosess på et høyere nivå gjelder også på lavere nivå. Unntak fra dette gjelder der det er angitt avgrensende tekst om samme emne på lavere nivå. Materialkrav, utførelse, kontroll, toleranser og mengderegel angitt på et høyere nivå gjelder også for lavere nivå. Unntak fra dette er når beskrivelse på høyere nivå er erstattet med, eller står i motstrid til, spesifikasjon på lavere nivå. Eksempel: Bestemmelsene som gjelder for prosess 84.372 "Oppspenning av spennarmering" består av tekstene angitt under prosessene 84.372, 84.37, 84.3 og 84. Dette gjelder imidlertid ikke omfanget av prosessen. Prosess 84.372 omfatter kun oppspenning av spennarmeringen, selv om den overordnede prosessen 84.37 omfatter mye mer, som f.eks. injisering, frostbeskyttelse osv.. 6 FORHOLD TIL ANDRE DOKUMENTER Prosesskoden er et teknisk beskrivelsesdokument og gjelder foran de dokumenter det er henvist til i Prosesskoden, dersom ikke annet er bestemt. De dokumenter det er henvist til, kan klassifiseres i to grupper: - Norske Standarder - Normaler, retningslinjer og veiledninger. Prosesskoden omhandler ikke kriterier for valg av løsninger (lærebokstoff), kun beskrivelse av arbeider som forutsettes å komme til utførelse. I de tilfeller hvor Prosesskoden måtte 10 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
mangle eller ha ufullstendige beskrivelser, gjelder de relevante bestemmelser/anbefalinger i de dokumentene det henvises til som teknisk beskrivelse. 7 MENGDEANGIVELSER 7.1 Betegnelser Betegnelser benyttet er vist i tabell 7.1-1. Tabell 7.1-1 Målegrunnlag Betegnelser for mengdeangivelser Tilstand Fast Løs Anbragt Prosjektert pf pa Utført uf ul ua 7.2 Definisjoner for målegrunnlag Prosjektert mengde (p) er mengden innenfor den måleavgrensing som ligger til grunn for utførelsen av arbeidet. Utført mengde (u) er mengden innenfor den måleavgrensing som det ferdige produkt virkelig har fått etter utførelsen. 7.3 Definisjoner for tilstand Fast tilstand (f) er den tilstand materialene er i før løsgjøring eller opplastning. Løs tilstand (l) er den tilstand materialene er i etter opplasting på transportmiddel, før transport. Den gjelder også transport i skuffe e.l. Anbragt tilstand (a) er den tilstand materialene er i når de er plassert og bearbeidet. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer Veiledende omregningsfaktor for massens volum i forhold til teoretisk fast masse er vist i tabell 7.4-1. Tabell 7.4-1 Type masse Veiledende omregningsfaktor a) Omregningsfaktor i forhold til teoretisk fast masse Teoretisk fast Løs Anbragt Tunnelstein og stein fra grøft 1,00 1,80 1,50 Øvrig sprengstein 1,00 1,60 1,40 Morene, sand, grus 1,00 1,25 1,10 Leire, silt 1,00 1,15 1,00 a) Dette er gjennomsnittstall som vil variere noe med blant annet sprengningsmetode og bergart. Overberg inkludert HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 11
7.5 Prinsippskisse for volum av overberg/utfall i skjæring Tegnforklaring: 1 Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) 2 Utført kontur 3 Skravert: Geologisk betinget utfall utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil 4 Linje 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil 7.6 Prinsippskisse for volum av overberg/utfall ved sprengning under dagen Tegnforklaring: 1 Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) 2 Utført kontur 3 Skravert: Geologisk betinget utfall utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil 4 Linje 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil 12 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
7.7 Eksempel på ansett i forhold til prosjektert kontur: 8 BRUK AV PROSESSKODEN SOM GRUNNLAG FOR KOSTNADSREGISTRERING Det skal føres en restriktiv praksis med hensyn til å gi prosessene annet innhold enn det standardiserte. Avvik fra det standardiserte vil forringe en eventuell kostnadsstatistikk. Underinndeling av prosesser på en måte som avviker fra det standardiserte, bør derfor unngås. Ved løsninger som avviker fra de standardiserte skal det vurderes å benytte "9" som siste siffer i kodenummeret. Det vil kunne forekomme tvil om hvilket prosessnummer som skal benyttes i forbindelse med et konkret arbeide. I slike tilfelle anbefales det å begynne å "se ovenfra" i det hierarkiet Prosesskoden er bygd opp etter. Hvor detaljert man skal kontere arbeidet (dvs. hvor mange siffer som skal brukes), vil være et kompromiss mellom behovet og interessen for de data som dermed registreres, og hvor nøyaktig prosessføringen kan gjennomføres i praksis. I kostnadsregistreringen og oppfølgingen vil det være naturlig å bruke færre siffer og mindre detaljeringsgrad enn i konkurransegrunnlag. 9 ENHETER Grunnstørrelser og grunnenheter gjeldende i SI (Det internasjonale enhetssystem) er vist i tabell 9-1. Tabell 9-1 Grunnenheter Grunnstørrelse Grunnenhet Symbol lengde meter m masse kilogram kg tid sekund s elektrisk strøm ampere A lysstyrke candela Cd Av grunnstørrelsene er bl.a. enhetene vist i tabell 9-2 avledet og gitt eget navn. HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 13
Tabell 9-2 Avledede grunnstørrelser Størrelse Enhet Symbol kraft newton N frekvens hertz Hz trykk, spenning pascal Pa energi, varme, arbeid joule J effekt watt W Andre enheter kan også benyttes sammen med SI-enhetene på grunn av deres praktiske betydning, vist i tabell 9-3. Tabell 9-3 Andre enheter Størrelse Navn Symbol Andre enheter areal kvadratmeter m 2 1 km 2 = 1000 000 m 2 1 ar (a) = 100 m 2 1 dekar (daa) = 1000 m 2 1 hektar (ha) = 10 000 m 2 volum kubikkmeter m 3 liter, 1 l = 1 dm 3 = 0,001 m 3 milliliter, 1 ml = 1 cm 3 = 0,000 001 m 3 masse kilogram kg gram, 1 g = 0,001 kg tonn, 1 t = 1000 kg densitet kilogram per kubikkmeter 1 Mg/m 3 =1 t/m 3 = 1 kg/dm 3 = 1 kg/l = 1 g/cm 3 trykk pascal Pa 1 Pa = 1 N/m 2, 1 MPa = 1 N/mm 2 temperatur grad Celsius ºC For å få tall som er lettere å arbeide med, gjerne tall mellom 0,1 og 1000, kan enhetene kombineres med prefikser som vist I tabell 9-4. Tabell 9-4 Prefikser Navn Symbol Potens Faktor Navn Symbol Potens Faktor giga G 10 9 1 000 000 000 desi d 10-1 0,1 mega M 10 6 1 000 000 centi c 10-2 0,01 kilo k 10 3 1 000 milli m 10-3 0,001 hekto h 10 2 100 mikro µ 10-6 0,000 001 deka da 10 1 10 nano n 10-9 0,000 000 001 14 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
10 TERMINOLOGI Se også håndbok N200 Vegbygging. For hovedprosess 8 vises til Norsk Standard. Ord i kursiv er oppslagsord. aksellast Total belastning fra et kjøretøys aksel på underlaget. akseltrykk Se aksellast ansett start av boring for å gi borskjæret tak på berget (påskråming) asfalt En ensartet blanding av steinmateriale og bitumen. asfaltbetong (Ab) En ensartet blanding av tørket oppvarmet steinmateriale, evt. med tilsetting av filler, og oppvarmet bitumen. asfaltert grus (Ag) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale (grus) og oppvarmet bitumen. asfaltgrusbetong (Agb) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet, steinmateriale, evt. med tilsetting av filler og oppvarmet bitumen. Asfaltgrusbetong adskiller seg fra asfaltbetong ved at det stilles mindre strenge krav til steinmaterialene og ved at det brukes et mykere bindemiddel. asfaltert finpukk (Af) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet pukk og oppvarmet bitumen. Brukes til avstrøing av tette dekker. asfaltert pukk (Ap) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale hvor den overveiende del er pukk (stein <= 4 mm) og oppvarmet bitumen. asfaltert sand (As) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale (fin sand) og oppvarmet bitumen. asfalt, knust (Ak) Sortering produsert ved granulering eller nedknusing av asfaltavfall (fresemasser eller oppgravde asfaltflak). avløpsledning Rør med tette vegger som fører vann fra samlekummer for drensvann, overflatevann og spillvann til avløp. avvanningssystem Sammenhengende system av avvanningskonstruksjoner for oppsamling og bortledning av vann fra vegområdet. avvanningssystem, kombinert Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i felles avløpsledninger. avvanningssystem, separat Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i atskilte avløpsledninger. bak stuff begrep for å betegne arbeider som kan utføres slik at de ikke medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff benkelmanbjelke Utstyr for måling av bæreevne. Består av en ca. 4 m lang bjelke til måling av nedbøyningen under en gitt belastning. Nedbøyningene gir uttrykk for vegens bæreevne. berghøyde Høyde i vertikalprojeksjon fra skjæringstopp i kontur ned til prosjektert sprengningsnivå. bergoverflate, rensk av Rengjøring av avdekket berg før sprengning. Angis med forskjellige nøyaktighetskrav. bindlag (asfalt) Nedre del av asfaltdekket, dvs lag mellom slitelag og bærelag. bitumen Fellesbetegnelse for faste eller flytende hydrokarboner. Naturlig forekommende eller fremstilt ved raffinering av jordolje. Brukes som bindemiddel ved fremstilling av asfaltmasse. Graderes etter penetrasjon eller viskositet. bitumenemulsjon Bitumen som er emulgert i vann. Brukes til klebing, ved overflatebehandling og som bindemiddel ved fremstilling av asfaltmasse. bitumenløsning Bitumen som midlertidig er gjort flytende ved tilsetting av lettere oljer. Brukes bl.a. som bindemiddel til overflatebehandling og penetrert pukk. bærelag Det øverste lag under vegdekket. Deles ofte i nedre og øvre bærelag. Hovedfunksjonen til bærelaget er å oppta spenninger kmyttet til ringtrykk. bærelagsgrus Se materialer velgraderte. densitet Masse pr. volumenhet. For bl.a. granulerte materialer skilles det mellom bulkdensitet og partikkeldensitet. For hver av disse er det flere varianter avhengif av målemetode og materialtilstanden. drensgrøft, lukket Drensgrøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør for samling og bortledning av drensvann. HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 15
driftsikring Sikringstiltak som er nødvendige for anleggsdriften (sikringsrensk, bolting, sprøytebetong, sikringsstøp, driftsrensk, etc.). driftskontroll Kontroll av den løpende produksjon på et veganlegg. driftsrensk Rensk i forbindelse med sprengningsarbeider, som skal utføres etter hver salve er sprengt, nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte. driving Arbeidsoperasjon som omfatter boring, lading og sprengning av en tunnel. dypdrenering Fellesbetegnelse på dreneringsmetode hvor overskuddsvann fra vegens underbygning eller undergrunn føres ut til terrengoverflaten eller ned til drenerende lag. dypsprengning Løssprengning av berg til et prosjektert sprengningsnivå under prosjektert utlastningsnivå. emulsjon Væske hvor det ene av to ikke blandbare stoffer (indre fase) holdes oppslemmet i en finfordelt tilstand i det andre (ytre fase), som regel ved hjelp av små mengder tilsettingsstoff (emulgator). Avhengig av brytningstiden skilles mellom rasktbrytende (labile) og saktebrytende (stabile) emulsjoner. erosjon Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen. fiberduk Permeabel duk som hovedsakelig brukes til separasjon av gode og dårlige masser, eller som filter. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsene geotekstil og fiberduk brukes om hverandre. filler steinmateriale med kornstørrelse < 0,063 mm. Handelsvaren filler skal ha en gradering innenfor nærmere angitte grenseverdier, blant annet kreves at minst 70% er mindre enn 0,063 mm. filterlag Lag av filtermateriale, normalt nederste lag i overbygningen mellom planum og forsterkningslag. Er i dag normalt erstattet av en fiberduk. filterkriterium (mellom jordarter) Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser ved bestemte punkter i to kornkurver som må være oppfylt for at materialene ikke skal trenge inn i hverandre, samt at det groveste materialet er drenerende i forhold til det fineste. finpukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4 til 22 mm, f.eks. 11/16 mm. forkiling Tetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering eller med asfalterte materialer. forsegling Behandling av vegdekke hvor vegbanen først sprøytes med bindemiddel og deretter avstrøs med sand el.l. forskjæring Den nødvendige åpne skjæring for tunnelpåhugget. forsterkningslag Lag i vegens overbygning, mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. forvitring Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer. fraksjon se kornfraksjon. friksjonsjordart Grovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jordartens skjærstyrke skyldes friksjon (motsatt: kohesjonsjordart). friksjonskoeffisient Ubenevnt tall som angir friksjonsforholdet mellom to flater/materialer. Definert som forholdet mellom friksjonskraften og normalkraften. frostmengde Summen av produktet av antall timer (evt. døgn) i et år med temperatur lavere enn 0 o C og den gjennomsnittlige temperatur i denne tiden. Uttrykkes ofte i timegrader eller døgngrader. frostsikringslag Lag som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i telefarlig undergrunn eller underbygning. fylling, lett Vegfylling som pga. stabilitets- eller setningsforhold bygges opp at materialer som er vesentlig lettere enn vanlige fyllmasser (ofte 0,02 til 0,1 t/m 3 mot vanlig ca. 2 t/m 3 ). fyllingshøyde Høydeforskjell mellom vegkant og fyllingsfot. gabion se steinkurver. gjenbruksasfalt (Gja) Betegnelse på bærelag eller vegdekke der bruken av gamle asfaltmasser skjer på en slik måte eller i et slikt omfang at det ikke lenger er relevant å nytte spesifikasjonene for de normerte massetypene. Produksjon av gjenbruksasfalt inkluderer tilsetning av nytt bituminøst bindemiddel. gjenbruksbetong (Gjb) Forsterkningslag- eller bærelagmasse som består hovedsakelig av resirkulert knust betong eller blandet masse (knust betong og tegl). graderingstall (C u) Forholdet mellom kornstørrelsene (d), normalt ved 60 % og 10 % gjennomgang i en kornkurve, dvs. Cu=d 60/d 10. 12 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
gravitasjonsmur Støttemur som oppnår nødvendig stabilitet mot jordtrykk og andre påkjenninger ved sin egen masse. grensekurver Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger. grunnsprengning Løssprengning av berg til teoretisk planum. grovpukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm. grunnvann Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann. grus Naturlig forekommende steinmateriale hvor grusfraksjonen (2-60 mm) er den dominerende. grus, sams Naturlig forekommende steinmateriale hvor materiale over 120 mm er fjernet. grus, sams knust Naturlig forekommende steinmateriale i blanding med nedknuste overstørrelser. grusveg Veg med slitelag av knust grus. hardhet 1. Beskrivelse av et bitumens konsistens, bestemt ved måling av penetrasjon. 2. Uttrykk for en støpeasfalts stabilitet, målt i mm for inntrykk i prøvestykke med belastet standardstempel. hulrom I asfaltdekke betegnelsen på de mellomrom mellom mineralkornene som ikke er fylt med bindemiddel. Hulrommet angis i prosent av totalt volum. humus Finfordelte, delvis nedbrutte plante- og dyrerester i jord- og steinmaterialer. hvelv Innebygde tak og vegger i tunnel, enten frittstående, forankrede eller kontaktstøpte. Kfr. kontakthvelv. hvelv, frittbærende Hvelv som ikke støpes i kontakt med tunneltaket. hydrometeranalyse Se slemmeanalyse. impregnering Bruk av bindemiddel som trenger ned i og stabiliserer et mekanisk stabilisert underlag, og sikrer en god forankring mellom dette og vegdekket. injeksjon tetnings- og stabiliseringsarbeider ved innføring av egnet middel under trykk innløpskum Kum med innløp for overflatevann gjennom rist og/eller sluk til avløpsledning. inspeksjonskum Kum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde ledninger i grunnen. instabilitet Uttrykk for materialers manglende motstandsevne mot deformasjoner på grunn av dynamiske og/eller statiske belastninger. iskjøving Utfrysing av fritt tilstrømmende vann. Kan føre til bl.a. løfting som kan minne om virkningen av telehiv. jevnhet Uttrykk for hvor mye en overflate avviker fra en plan flate. Måles vanligvis med rettholt. På ferdig dekkeoverflate brukes ofte måleutstyr basert på laser og ultralyd. jord, armert Jordkonstruksjoner forsterket med kunstige materialer med det formål å forbedre egenskapene til konstruksjonen f.eks m.h.t. bæreevne, deformasjon og stabilitet. jordart, kohesiv Finkornige jordarter (silt/leire) der den vesentligste del av skjærstyrken skyldes kohesjon i massene (motsatt: friksjonsjordart). jordart, telefarlig Jordart som under frysing har evnen til å trekke opp vann kapillært til frostsonen. jordmasser Løsmasser som består av naturlig forekommende løsavleiringer fra og med leire til og med 1 m 3 blokk. kalkstabilisering Innblanding av brent kalk eller hydratkalk i kohesive jordarter for å oppnå økt bæreevne. kjørebane Den del av vegen som består av ett eller flere kjørefelt som ligger inntil hverandre og i samme plan. klebing Bruk av bituminøst bindemiddel for å sikre god heft mellom nytt asfaltlag og underliggende bundne lag (asfalt, betong, Cg). komprimeringsgrad (asfalt) Forholdet mellom dekkets densitet ρ d i felt og referansedensitet bestemt ved komprimering av massen i lab med Marshall stamping. Uttrykkes i prosent. komprimeringsgrad (steinmateriale) Forholdet mellom materialets tørre densitet i felt og den referansedensitet en standard komprimeringsutførelse i lab, f.eks. Standard Proctor eller Modifisert Proctor, gir. Uttrykkes i prosent. Metoden brukes på relativt tette og velgraderte materialer opp til ca 32 mm kornstørrelse. For grove/åpne materialer bestemmes komprimeringsgraden på andre måter. kontakthvelv Hvelv som støpes i kontakt med tak og vegger i en tunnel. HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 13
kontursprengning Sprengningsmetode for å oppnå en bedre kvalitet på skjæringsflatene, f.eks. presplitting eller slettsprengning kornform Karakteristikk av et steinkorns form (som rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. kornfraksjon Del av steinmateriale med kornstørrelser mellom to angitte yttergrenser som gir navn til fraksjonen. Se også sortering. kornkurve Grafisk fremstilling av korngraderingen til et steinmateriale, se siktekurve. kornstørrelse Bestemmes ofte ved slemmeanalyse og/eller sikteanalyse. Se også siktstørrelse. Se også siktstørrelse, nedre og øvre (d og D). kornstørrelse, maksimal Maskevidden i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. Se kornstørrelse. krakelering Uregelmessig sprekkedannelse i form av et rutemønster i overflaten av veg med fast dekke. kult Knuste steinmaterialer med øvre siktstørrelse i området 90 til 300 mm, f.eks. 22/120 mm. kulvert Vanngjennomløp på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp, og lysåpning inntil 2,5 m Kulvert med lysåpning større enn 2,5 m betegnes bru. Kulvert med maks lysåpning 1 m betegnes stikkrenne.(1,0 m < d < 2,5 m). leire Kohesjonsjordart med over 30 masseprosent materiale med kornstørrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm). Se også jordart, kohesiv. leire, overkonsolidert Leire som tidligere har hatt større belastning. lettklinker Granulert materiale produsert ved oppvarming av leire i roterovn ved ca 1200 o C (Leca). maskesikt Sikt av trådduk med like store, kvadratiske åpninger mellom trådene (motsatt: platesikt). maskevidde Den korteste frie avstand mellom trådene i et maskesikt eller langmaskesikt (stavsikt). maskinkult Se kult. massetak Sidetak hvor det tas ut masser til underbygningen. materialer, mekanisk stabiliserte Bærelagsmateriale hvor bæreevnen er oppnådd ved mekanisk påvirkning (komprimering) uten tilsetning av stabiliserende midler som bitumen, sement e.l. materialer, selvdrenerende Et materiale er vanligvis selvdrenerende dersom mindre enn 7 % av materialet mindre enn 22,4 mm passerer 63 µm siktet (se også vannømfintlighet). materialtak Sidetak hvor det tas ut masser til overbygningen. membranisolering Vannsikringsmetode som går ut på å legge et vanntett sjikt for å hindre vanngjennomgang. midtdeler Skille mellom kjørebaner med trafikk i motsatte kjøreretninger. morene Naturlig forekommende steinmateriale som er transportert og avsatt direkte av en bre. M. er gjerne usortert, dvs. at alle kornstørrelser kan være til stede. motfylling Opplag av masse for å sikre stabilitet i et område. nisje sideveis utvidelse i tunnel eller bergrom overberg masser utenfor prosjektert sprengningsprofil overbygning Den del av vegkroppen som er over traubunn (planum). Overbygningen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (ev. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og vegdekke (bindlag og slitelag). overflatebehandling Spesiell type asfaltdekke som produseres på vegen. Framstilles ved spredning av flytende bindemiddel på vegen med etterfølende påføring av pukk eller grus. Ved dobbel overflatebehandling utføres spredning av bindemiddel og pukk/grus to ganger. Ved bruk av grus kalles dekket også for Ottadekke. overheng Berg som henger ut over grøft eller vegkropp. overstørrelse Andel korn i en sortering som er større enn øvre siktstørrelse (D), også kalt overkorn. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet. overvannsledning Rør med tette vegger som fører overflatevann fra samlekummer til naturlig avløp. pall Et bergvolum som sprenges ut i en høyde pallhøyde Høyden av den pall som skal sprenges i en operasjon. permeabilitet (k) Uttrykk for et materiales vanngjennomtrengelighet. Angis i cm/s. 14 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
planum Overflaten av underbygningen. Se også traubunn. planum, rensk av Fjerning av løse masser på planum (såle)(tidl. traubunn) etter grunnsprengning. Angis med forskjellige nøyaktighetskrav, f.eks. maskinrensk, håndrensk, kilrensk, spyling. plastisitetsgrense (W P) Laveste vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart i omrørt tilstand er plastisk. Bestemmes ved utrulling av jordarten til en 3 mm tykk tråd. plastisitetsindeks (I P) Differansen mellom flytegrense W L og plastisitetsgrense W P. platebelastningsforsøk Metode til bestemmelse av sammenhengen mellom trykk og elastisk deformasjon på et lag i en vegkonstruksjon. Brukes til måling av en vegs E-modul eller bæreevne og til kontroll av komprimeringsgraden. platesikt Sikt av plater med utstansede kvadratiske åpninger (motsatt: maskesikt) polystyren ekspandert (EPS) Polystyrenkorn som ved hjelp av damp ekspanderes til plater eller blokker av forskjellig størrelse. Brukes først og fremst som lett fyllmasse. polystyren, ekstrudert (XPS) Smeltet polystyren som under høyt trykk ekstruderes gjennom en dyse til ønsket platetykkelse. Brukes til frostsikring. presplitting Kontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges før en salve eller på det/de første tennernummeret/ene i en salve. Proctor, modifisert Metode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste tørrdensitet for jordarter. Utføres ved at materialet komprimeres i 5 lag i en standardisert form med en 4,8 kg stamper med 45 cm fri fallhøyde. Se vanninnhold, optimalt. Proctor, standard Metode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste tørrdensitet for jordarter. Utføres ved at materialet komprimeres i 3 lag i en standardisert form med en 2,63 kg stamper med 30 cm fri fallhøyde. Se vanninnhold, optimalt. profilsprengning Se kontursprengning. pukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm, f.eks. 32/63 mm. pukk, asfaltert (Ap) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale hvor den overveiende del er pukk (stein > 4 mm) og oppvarmet. pukk, forkilt (Fp) Ensgradert bærelagsmateriale av pukk som er forkilt med finpukk for å gi laget økt stabilitet. pukk, penetrert (Pp) Pukklag som er sprøytet/penetrert med bitumen og forkilt i overflaten ved nedvalsing av finpukk eller asfalterte materialer. påhugg Den første salve for en bergskjæring eller for en tunnel (tunnelpåhugg). rettholt 3-5 m langt bord for kontroll av overflaters jevnhet. Til måling av ujevnheter ved skjøter på asfaltdekker brukes ofte 1 m lang rettholt, evt. vater. romvekt Se bulkdensitet. Se også densitet. salve Et bergparti som sprenges ut ved én enkelt tenningsoperasjon. Betegnelsen nyttes om bergpartiet både i fast og løs tilstand (før og etter detonering). salveplan Skriftlig plan med skisse som beskriver boring, lading, tenningsnummerering og dekking av den enkelte salve. salverapport skriftlig rapport som beskriver resultatene av den enkelte salve. samlekum Kun for samling og videreføring av vann fra drensledninger og/eller lukkede ledninger. sand Naturlig forekommende steinmateriale hvor sandfraksjonen (0,06-2,0 mm) er den dominerende. sanddren, horisontale Horisontale lag av permeabel sand i vegens underbygning for drenering av tilstøtende fyllingsmasser. sanddren, vertikale Vertikale søyler av permeabel sand i vegens underbygning og/eller undergrunn. separasjon Utilsiktet atskillelse av finere og grovere korn i et materiale som gjør at dette blir mindre homogent. sidegrøft, dyp Åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflatevann og drensvann. sidegrøft, grunn Åpen grøft langs vegen for samling og bortledning av overflatevann. sidetak Sted utenfor vegområdet hvor det tas ut masser til vegkroppen. Se massetak og materialtak. HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 15
sikring, permanent Sikring som må utføres for at vegen gjennom tunnel eller skjæring skal kunne trafikkeres med tilfredsstillende sikkerhet. sikringsstøp Utstøping av betong mot løst berg. sikteanalyse Metode til bestemmelse av kornkurven ved sikting gjennom kvadratiske åpninger / masker. siktekurve Kornkurve bestemt ved sikteanalyse. siktstørrelse Minste fri maskevidde/åpning (sidekant) i et maskesikt eller platesikt som kornet kan passere ved sikting. d x angir siktstørrelsen ved x % gjennomgang. Se også siktstørrelse, nedre og øvre (d og D), siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D) Siktstørrelse angitt som grense for en sortering (d = nedre siktstørrelse, D = øvre siktstørrelse). Innen visse grenser aksepteres det at materialet har en andel understørrelse og overstørrelse. Motsetning: Den størrelse som 100 % av materialet er mindre enn, se steinstørrelse maksimal, D maks. silt Mellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er den dominerende. singel Naturlig forekommende steinmateriale med sortering innenfor området 4 til 90 mm, f.eks. 16/50 mm. sjakt synk eller stigort, vertikalt eller sterkt skrånende rom i berg med stor utstrekning i lengdeaksen skulder Kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. skumglass, granulat produkt til frostsikring og lett fylling, basert på glassavfall som gjennom en industriell prosess omdannes (skummes) til granulat med karakteristisk sortering ca 10/60 mm og løs romvekt (bulkdensitet) ca 180-250 kg/m 3. slemmeanalyse Metode til bestemmelse av kornkurven under 0,063 mm kornstørrelse. slettsprengning kontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges på det/de siste tennernummeret/ene i en salve. slitelag Det øverste laget i et vegdekke. Settes sammen/beregnes for å kunne oppta trafikk- og klimapåkjenninger. sortering Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre siktstørrelse (d og D). En sortering kan, i motsetning til en kornfraksjon, inneholde overstørrelser og understørrelser. spredt bolting setting av bolter uten et system i boltemønsteret sprengningsplan overordnet plan for sprengningsarbeidene. sprengt stein Utsprengte bergmasser uten spesielle krav til bearbeidelse eller sortering. sprengt stein, sortert Utsprengte bergmasser som har gjennomgått en enkel bearbeiding for å sikre at maks. steinstørrelse er i henhold til angitte krav, eventuelt også at overskudd av finstoff er fjernet. stabilitet Materialers evne til å motstå forskyvninger og setninger ved dynamiske og/eller statiske belastninger. Uttykkes ved E-modul, CBR-verdi, Marshall-verdi mv. stavsikt Også kalt langmaskesikt. Sikt med parallelle stenger i lik avstand, parallelle åpniner (motsatt: kvadratsikt). steinkurver Kurver av ståltrådnetting fylt med steinmateriale. steinmasser Løsmasser av naturlig forekommende stein og blokk, samt sprengt berg med forskjellig stykkfall. steinmateriale Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmateriale (som brukes ved vegbygging). filler grus kult pukk rundkamp sams grus sams pukk sand singel steinmel steinmel Knust steinmateriale med øvre siktstørrelse mindre enn 4 mm. steinstørrelse, maksimal Også kalt største steinstørrelse. stenderboring Boring i bergskjæring tilnærmet parallelt med tverrprofilenes plan. stikkprøvekontroll Byggherrens kontroll av den løpende produksjon i omfang vesentlig mindre enn driftskontrollen. stikkrenne Vanngjennomløp på tvers av vegen med maks 1 m fri åpning. Inn- og utløp kan være åpne, men kan også være knyttet til inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold. strossing Sprengning for å utvide tverrsnittet i en tunnel eller bergskjæring. 16 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
stuff arbeidsfront i tunnel, sjakt, bergrom eller skjæring, se bak stuff og ved stuff. styrkeindeks Summen av indeksverdiene for alle lag i en vegoverbygning ned til undergrunnen. støpeasfalt (Sta) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale med høyt fillerinnhold og oppvarmet bindemiddel. Materialene er slik sammensatt at blandingen blir praktisk talt hulromfri uten komprimering. subbus Sikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de ønskede kornfraksjoner er tatt ut. systematisk bolting setting av bolter med et system i boltemønsteret sømboring Tett boring av parallelle hull i konturen som ikke lades telefarlig jordart (undergrunn) Se jordart, telefarlig. telefarlig materiale, overbygning Overbygningsmateriale som på grunn av høyt innhold av de fineste kornfraksjoner anses som telefarlig og/eller vannømfintlig. Se også telefarlighetsgrad og vannømfintlighet. telefarlighetsgrad En jordarts telefarlighet, i Norge angitt etter en skala fra T1 (ikke telefarlig) til T4 (meget telefarlig). telehiv Løfting som følge av frost og påfølgende teledannelse i underliggende telefarlige jordarter. teleløsning Den periode hvor telen går ut av vegkroppen og hvor bæreevnen er på sitt laveste. teleskader Skader på vegen pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. terrenggrøft (overvannsgrøft) Åpen grøft langs vegen utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfoten for avskjæring og bortledning av vann. tilslag Fellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt, betong og sementstabiliserte materialer. Topeka (Top) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale og oppvarmet bitumen. Kornkurven skal ha et tydelig partikkelsprang. trafikkbelastning (N) N er lik sumummen av ekvivalente 10 t aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden og er den trafikkbelastning som vegen beregningsmessig skal tåle. trafikkmengde Se årsdøgntrafikk. traubunn Se planum. Tidligere brukt betegnelse for planum i skjæring. tunnelpåhugg Den første salve for en tunnel. underboring boring under prosjektert sprengningsnivå understørrelse Andel korn i en sortering som er mindre enn nedre siktstørelse (d). Også kalt underkorn. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet. utblokking Montering av rekkverksskinne minst 120 mm fra rekkverksstolpen. utblokkingsbøyle Bøyle som gir avstand mellom rekkverkstolpe og rekkverkskinne. utbøyningsrom Avstanden fra forkant rekkverksstolpe til avrundet skråningstopp eller hindring. vanninnhold Vanninnholdet i et materiale angitt i masseprosent av tørrstoffmengden. vanninnhold, optimalt Det vanninnhold et materiale må ha for å gi størst tørrdensitet ved en gitt komprimeringsenergi. Ved komprimering i felt vil det gunstigste vanninnhold avhenge av komprimeringsutstyret og ofte være forskjellig fra det optimale målt ved for eksempel Proctorforsøk i laboratorium. vannømfintlighet Stabilitetsegenskap ved påvirking av vann. Et materiale er vanligvis vannømfintlig dersom minst 7 % av materialet mindre enn 22,4 mm passerer 63 µm siktet. Se også materialer, selvdrenerende. vederlag Overgangen mellom vegg og tak i tunnel. vedheftningsmidler Stoff som tilsettes et bituminøst bindemiddel for å bedre vedheftningen til steinmaterialet. ved stuff begrep for å betegne arbeider som må utføres slik at de medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff, se også bak stuff vegdekke Den øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag og et bindelag. vegfylling Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning og vegens planum. trafikkdeler Fysisk skille mellom ulike trafikkstrømmer. HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 17
vegkonstruksjon Summen av alle elementer som inngår i vegen, dvs. underbygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem etc. vegrekkverk, forspent Vegrekkverk som påføres strekk-krefter. vegskjæring Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråninger og vegens planum (traubunn). årsdøgntrafikk (ÅDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T) Det totale antall tunge kjøretøy ( 3,5 t) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365. 18 INNLEDNING HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012
11 OVERSIKT OVER PROSESSER Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader Side 11 Arbeidsstikning, teknisk kontroll 31 11.1 Utsetting og arbeidsstikning 32 11.11 Kontroll og etablering av grunnlagsnett 11.12 Stikning, måling og beregning 11.2 Innmåling for dokumentasjon av toleranser og mengder 32 11.3 Sluttdokumentasjon 33 11.31 Sluttdokumentasjon, modellbasert 11.32 Egenskapsdata 11.33 Sluttdokumentasjon, tegningsbasert 11.34 Tunnelgeometri ferdig tunnel 11.4 Teknisk kontroll 33 12 Rigg, bygninger og generelle driftsomkostninger 34 12.1 Rigg og midlertidige bygninger 34 12.11 Tilrigging 12.12 Drift av rigg og midlertidige bygninger 12.13 Nedrigging 12.2 Rigg for byggherren 35 12.21 Tilrigging av rigg for byggherren 12.22 Drift av rigg for byggherren 12.23 Nedrigging av rigg for byggherren 12.4 Vinterkostnader anlegg 36 12.5 Miljøtiltak i byggefasen 36 13 Anleggsveger 36 13.1 Provisoriske anleggsveger 36 13.2 Provisoriske bruer 37 13.3 Provisoriske kaier 37 13.4 Eksisterende veger 37 13.5 Eksisterende bruer 37 13.6 Eksisterende kaier 37 13.7 Midlertidig beskyttelse og etterfølgende rengjøring av planum og overbygning 14 Midlertidig trafikkavvikling 38 14.1 Trafikkulemper 38 14.2 Tiltak for kollektivtrafikk 38 14.3 Tiltak for myke trafikanter 39 14.4 Oppmerking og signaler 39 14.5 Provisorisk omlegging av eksisterende veger 39 14.6 Sikringstiltak 39 14.61 Sikringstiltak for eiendommer og landtrafikk 14.62 Sikringstiltak for sjøtrafikk 14.63 Sikringstiltak for lufttrafikk 15 Riving og fjerning 40 15.1 Riving og fjerning av hus, grunnmurer, støttemurer, etc. 40 15.2 Riving og fjerning av bruer, brufundamenter, etc. 40 15.3 Riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger 40 15.4 Riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, vegutstyr, etc. 40 15.41 Opptaking og fjerning av kantstein 15.42 Riving og fjerning av rekkverk og stolper 15.43 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler 15.44 Riving og fjerning av øvrig vegutstyr 15.5 Riving og fjerning av gjerder 16 Flytting og omlegging 41 16.1 Flytting av hus 16.2 Flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner 41 16.3 Fjerning/flytting av kabler og utstyr 41 16.31 Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler 16.32 Fjerning/flytting av master/stolper og fundamenter 16.33 Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter 16.4 Midlertidig flytting og omlegging av eksisterende bekkeløp 42 16.5 Flytting og omlegging av gjerder 42 16.51 Nedtaking og overflytting av eksisterende gjerde til ny plassering HÅNDBOK R761, PROSESSKODE 1, 2012 INNLEDNING 19