Hb025 / Hb026 Prosesskoden

Transkript

1 Kurs arrangert av RIF Skøyen, 24. oktober 2013 Hb025 / Hb026 Prosesskoden Rolf Johansen Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet rolf_johansen@vegvesen.no 1

2 bare så det er sagt Dette innlegget er ikke et offisielt eller på annen måte styrende dokument fra Vegdirektoratet. De tema som tas opp er omtalt på generelt grunnlag - det kan av pedagogiske grunner forekomme ufullstendige eller upresise framstillinger. Innlegget kan ikke brukes i tolkningsøyemed i enkeltsaker.

3 å gjøre de gode intensjoner til virkelighet Kompetanse innen vegteknologi og annet - bygge vellykkede vegkonstruksjoner, dette henger sammen men blir ingenting av hvis man ikke greier å lage en bestilling for den som skal utføre arbeidet og blir problematisk hvis den som skal utføre arbeidet ikke forstår bestillingen!

4 .Felles forståelse av oppgaven? Klarhet er byggherrens ansvar og vi utfordres kontinuerlig på klarhet! Klare og entydige dokumenter er konfliktforebyggende!

5 Formål med Prosesskoden Sikrer ensartet og god praksis i Statens vegvesens entrepriser gjennom standard beskrivelsestekster. Skaper felles forståelse av oppgaven og gjenkjennelighet: Arbeidsbeskrivelser, krav, måleregler for oppgjør. Brukes av Statens vegvesen i økonomioppfølging.

6 Håndbok 066 (redigert etter NS 3450) Prosjektdokumenter for bygg og anlegg A Prosjektinformasjon NS 8406:2009 C2:Felles for alle kontraktmaler i Vegvesenet C3: Mal for den enkelte typen kontrakt (Bygging, Drift,.). Den prosjekterende tilpasser så teksten til det enkelte prosjekt innen visse interne regler. A0 A1 A2 A3 Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav B1 B2 B3 Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler C Kontraktsbestemmelser C1 C2 C3 C4 Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument D Beskrivende del D1 D2 Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter E Svardokumenter E1 E2 E3 E4 E5 Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema 7

7 Samspill mellom beskrivelse og andre kapitler Eksempel: Be om pris på Prosesskoden: dette nivået 12.1 Rigg og midlertidige bygninger Tilrigging Drift av rigg og midlertidige bygninger Nedrigging..fordi : Tilrigging: Her settes inn en øvre grense i konkurransegrunnlaget (beløp, kr.) i kap. B3-7 Taktisk prising. iht. ny håndbok 066 av juni 2013

8 Håndbok 025 og 026, Prosesskoden

9 Oppdateringer av Prosesskoden 13 år 5 år 1-2 år?

10 Oppdateringen Formål: Implementere og oppdatere iht. utvikling av teknologi og nye krav innen flere områder Forbedring av klarhet, rydding i prosess-struktur og språk etter behov Ikke endret: Toleranser. Prøving og kontroll Beskrivelsestekstene i håndbok 026 Lite endret: Hovedprosess 4-Grøfter, kummer og rør

11 Ved bruk av ny prosesskode, husk: Det kan være en god del endringer, ikke regn med stort sett likt! Nye prosessnummer finnes, noen er strøket/endret. Kan ha samme prosessnummer og navn, men justert innhold og måleregel Endringslogg ble forsøkt utarbeidet, men ble for uoversiktlig pga volumet. Hyppigere oppdateringer vil gjøre det mulig å presentere endringslogg.

12 Grunnlag i andre håndbøker - et utvalg Sprengning og masseflytting (Hb018, Hb016 ) Tunneler (Hb021 ) Grøfter, kummer og rør (Hb018 ) Vegfundament (Hb018 ) Vegdekke (Hb018 ) Vegutstyr og miljøtiltak (Hb018, Hb051 )

13 Hb018 vs. Prosesskoden en utfordring Generelt: Prosesskoden gjelder foran de dokumentene den henviser til (Standarder, håndbøker, normaler). For en del prosesser henter Hb025 krav fra Hb018. utfordring at Hb018 inneholder alternativer, begrunnelser, dimensjonerings-metoder, nyttige råd, etc., som ikke har noen plass i en kontrakt. Da må det ikke være tvil om hvor entreprenøren skal finne tekst og tall presise henvisninger!

14 Innledning (de første sidene av håndboka) 1. Bruksområder for prosesskoden 2. Oppbygging/ redigering 3. Sted- og elementkode 4. Bruk av prosesskoden ved tilbud 5. Hierarkisk oppbygging av prosesser 6. Forhold til andre dokumenter 7. Mengdeangivelser 8. Grunnlag for kostnadsregistrering 9. Enheter 10.Terminologi 11. Oversikt over prosesser

15 Kontroll (kap. 4.5) Krav til material- og utførelseskontroll er angitt i kontraktsbestemmelsene (jf. NS 8406 pkt 14 og håndbok 066 pkt. C3.2), og i Prosesskoden, prosess 11.4 i beskrivelse eller i spesielle kontraktsbestemmelser ev. i egen kontrollinstruks ev. i håndbok 018-Vegbygging Toleranser gitt i pkt d) og prøving/kontroll gitt i e) i de respektive prosesser «Toleranser skal ikke utnyttes ensidig»

16 Utførelsesmetoder (kap.4.4) Arbeidene skal utføres i samsvar med gjeldende norske lover, offentlige forskrifter og regler. Entreprenøren må selv vurdere metode og sikkerhet ved utførelse, uavhengig av måleregler etc.

17 Prisgrunnlag og måleregler (kap.4.3) Enhetsprisene for hver prosess skal generelt omfatte alle ytelser som er nødvendige for å levere delarbeidene iht prosjektdokumentenes krav. materialer og hjelpemidler arbeidslønn sosiale utgifter transport mellomlagring redskaper, verktøy, maskiner stillaser og provisorier administrasjon og fortjeneste forsikringer/dekning av risiko, sikkerhetsstillelse, provisjoner, kapitalkostnader sikkerhetstiltak krevd dokumentasjon samsvarserklæringer med tilhørende dokumentasjon med mindre disse ytelsene spesifiseres separat i egne prosesser.

18 Sikkerhetstiltak skal være inkludert i enhetsprisene! men husk. Der risikovurderingen i fbm. SHA-planen viser risikofylt arbeid plikter byggherren å beskrive forebyggende tiltak. Byggherreforskriften lister opp konkrete forhold som skal vurderes ( 8): Arbeid på steder med passerende trafikk og arbeid med fare for ras og synk i gjørme er 2 av 16 eksempler på slike. Byggherren har påseeransvar for oppfølging av entreprenøren under gjennomføringen.

19 Praktisering - grøftekasser Der entreprenøren ikke har et reelt valg mellom å slake ut skråningen eller bruke grøftekasser skal vi beskrive grøftekasser. Eksempler: Svært bløt grunn eller for trangt til å slake ut skråningen Stikkord: Forutsigbarhet.

20 Praktisering - trafikk Entreprenøren lager arbeidsvarslingplan som passer egen arbeidsplan og risikovurdering, ref. Arbeid på veg (håndbok 051), og får arbeidsvarslingplanen godkjent av myndighet. Oppgjør i Prosesskoden er i rundsum (RS). På store, kompliserte anlegg med faseplaner mv. bør disse planene prosjekteres, og mengder angis for oppgjør på enhetspris.

21 Praktisering trafikk(2) - nyhet Vi ønsker å skille ut de tyngste (=dyreste) metodene og la disse bli oppgjort på variable mengder (enhetspris) i stedet for rund sum. I praksis gjelder dette langsgående sperring (klassene T1, T2 og T3). Dette iverksettes snarlig gjennom oppdatering av databasefil for program-verktøyet, og blir da å finne i «Anbefalt spesiell beskrivelse» Tas så inn ved neste oppdatering av Prosesskoden

22 Den prosjekterendes plikter! Byggherreforskriften 17 Prosjekterende skal risikovurdere og ivareta hensynet til HMS gjennom valg av løsninger. Prosjekterende skal dokumentere forhold som kan ha betydning for framtidige arbeider Prosjekterende skal beskrive spesifikke tiltak og varsle byggherren der det kan oppstå risikoforhold.

23 Prosesskodens oppbygning Består av 9 hovedprosesser, tall fra 1 til 9 Hver hovedprosess er underinndelt i prosesser ved tilføyelser av ett eller flere siffer etter hovedprosessnummeret Få sifre = høyt nivå Mange sifre = lavere nivå

24 Hovedprosesser (høyeste nivå) 1. Forberedende tiltak og generelle kostnader 2. Sprengning og masseflytting 3. Tunneler 4. Grøfter, kummer og rør 5. Vegfundament 6. Vegdekke 7. Vegutstyr og miljøtiltak 8. Bruer og kaier (inngår i hb 026) 9. Til bruk for drift og vedlikehold

25 Hierarkisk oppbygd, eksempel: HP5 Vegfundament 54 Bærelag av mekanisk stabiliserte materialer 54.1 Bærelag av knust grus, Gk Bærelag av knust grus, Gk, fra linjen eller sidetak Økende detaljeringsgrad på lavere nivå (flere siffer)

26 Hierarki, eksempel 23 RENSK OG SIKRING I DAGEN 23.1 Rensk av skjæring i berg, fjerning av renske-masse 23.2 Bolter 23.3 Sikring med bånd og nett 23.4 Sikring med sprøytebetong Spylerensk Maskinrensk Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser mannskap maskin med korg kran med korg

27 Disposisjon innen en prosess Spesifiserende tekster for hver enkelt av prosessene er bygd opp slik: a) Omfang b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll x) Mengderegler De færreste prosesser inneholder alle disse bokstavene For all punkter a) e) vil tegninger og spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen i prosessen.

28 .Omfanget a) her kan det lett bli konfliktstoff Arbeidets omfang a) beskriver hva ytelsen skal omfatte for den enhetsprisen som betales. Vi utfordres kontinuerlig på klarhet særlig aktuelt for omfanget!

29 Hierarkiet i Prosesskoden Når byggherren ber om pris på et gitt nivå, gjelder tekst angitt på høyere nivå som del av beskrivelsen, etter visse regler

30 Vi ber om pris: Hvor står beskrivelsen? 23 RENSK OG SIKRING I DAGEN 23.1 Rensk av skjæring i berg, fjerning av renske-masse 23.2 Bolter 23.3 Sikring med bånd og nett 23.4 Sikring med sprøytebetong Spylerensk Maskinrensk PRIS (time) Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser PRIS (m 3 ) mannskap PRIS (time) maskin med korg PRIS (time) kran med korg

31 Vi ber om pris: Hvor står beskrivelsen? 23 RENSK OG SIKRING I DAGEN 23.1 Rensk av skjæring i berg, fjerning av renske-masse 23.2 Bolter 23.3 Sikring med bånd og nett 23.4 Sikring med sprøytebetong Spylerensk Maskinrensk PRIS (time) Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser PRIS (m 3 ) mannskap PRIS (time) maskin med korg PRIS (time) kran med korg

32 Innledende tekst (kap. 5) Hierarkisk oppbygging av prosesser «Arbeidets omfang beskrevet i en prosess på et høyere nivå gjelder også på lavere nivå. Unntak fra dette gjelder der det er angitt avgrensende tekst om samme emne på lavere nivå.» «Materialkrav, utførelse, kontroll, toleranser og mengderegel angitt på et høyere nivå gjelder også for lavere nivå. Unntak fra dette er når beskrivelse på høyere nivå er erstattet med, eller står i motstrid til, spesifikasjon på lavere nivå.»

33 .Gyldighetsområdene for a) til e) xx omfang utførelse prøving/kontr. materialer toleranser Høyt nivå a) b) c) d) e) (få siffer)? xx.x Lavere nivå a) b) c) d) e) (mer detaljert)? xx.xx Enda lavere nivå a) (enda mer detaljert) b) c) d) e)

34 og slik må det være: Underinndeling! 23 RENSK OG SIKRING I DAGEN 23.1 Rensk av skjæring i berg, fjerning av renske-masse 23.2 Bolter 23.3 Sikring med bånd og nett 23.4 Sikring med sprøytebetong Spylerensk Maskinrensk Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser mannskap maskin med korg kran med korg

35 Prinsipp for underinndeling: A og B A: 42.3 Rørgrøft i berg = Avdekking og Sprengning/oppgraving og Fiberduk og Fundament/omfylling og Gjenfylling og Fjerning av overskuddsmasser B: 43 Rørledninger = 43.1 Drensledning eller 43.2 Overvannsledning eller 43.3 Spillvannsledning (alternative utførelser) Eksemplene i innledende tekst kap. 2.2 er «pusset opp» litt i 2012-utgaven.

36 Hierarki, underinndeling både A og B 23 RENSK OG SIKRING I DAGEN 23.1 Rensk av skjæring i berg, fjerning av renske-masse 23.2 Bolter 23.3 Sikring med bånd og nett 23.4 Sikring med sprøytebetong Spylerensk Maskinrensk Spettrensk Fjerning av nedrenskede masser mannskap maskin med korg kran med korg

37 Detaljeringsnivå, valg av prosess og nivå Må i alle fall være detaljert nok til at mengdevariasjoner kan gjøres opp uten problemer. Her påvirkes også risiko. Prisbærer Eksempel: 36.3 Ventilasjon (RS) Kabelfremføring (meter) Impulsventilatorer (stk) Sjaktventilatorer (stk) Overvåking av tunnelluft (RS) her eller her, ikke på begge!

38 Litt fra innledende kap. Mengdeangivelser (kap. 7.1 og 7.2) Målegrunnlag Tilstand Fast Løs Anbragt Prosjektert (pf) (pa) Utført (uf) (ul) (ua) Prosjektert mengde (p) er mengden innenfor den måleavgrensing som ligger til grunn for utførelsen av arbeidet. Utført mengde (u) er mengden innenfor den måleavgrensing som det ferdige produkt virkelig har fått etter utførelsen.

39 Litt fra innledende kap. Mengdeangivelser (kap. 7.1 og 7.2) Prosjektert mengde (p) - Utført mengde (u)? De aller fleste mengder angitt i Prosesskoden er prosjekterte mengder

40 Definisjoner for tilstand (kap. 7.1) Fast tilstand (f) den tilstand materialene er i før løsgjøring eller opplastning. Løs tilstand (l) den tilstand materialene er i etter opplasting på transportmiddel, før transport. Den gjelder også transport i skuffe e.l. Anbrakt tilstand (a) den tilstand materialene er i når de er plassert og bearbeidet.

41 Eksempel på volum omregningsfaktor for sprengt stein 1,0 1,6 1, fast løst komprimert

42 Veil. omregningsfaktorer (kap. 7.4) Type masse Omregningsfaktor* ift teoretisk fast masse Teoretisk Fast Løs Anbrakt Tunnelstein og stein fra grøft 1,0 1,8 1,5 Øvrig sprengstein 1,0 1,6 1,4 Morene, sand, grus 1,0 1,25 1,1 Leire, silt 1,0 1,15 1,0 * Dette er gjennomsnittstall som vil variere noe med blant annet sprengningsmetode og bergart. Overberg er inkludert.

43 Veiledende omregningsfaktorer (kap. 7.4) NB! Omregningsfaktorene er ikke en åpning for å måle volum i anbrakt tilstand - for så å tilbakeregne til fast volum - i de tilfeller måleregelen er fast volum på uttaksstedet!

44 Måles som faste m 3 HER pf m 3 Pros.26.1 Sprengt stein fra skjæring til fylling i linjen a) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering x) Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). fylling i linjen, Fyllplass, etc.

45 25 Masseflytting av jord Fra skjæring målt her! Linjen 25.1 Fyllplass til motfylling/bakkeplanering 25.3 til lager for bearbeiding 25.4 til støyvoll, ledevoll etc. (pa!)

46 26 Masseflytting av sprengt stein Fra skjæring målt her! Linjen 26.1 Fyllplass til motfylling 26.3 til lager for bearbeiding 26.4 til støyvoll, ledevoll etc. (pa!)

47 32.2 Opplasting i tunnel, transport og utlegging regnet fra tunnelmunning til endelig plassering Linjen fra stuff regnet til tunnelmunning målt her! Fyllplass til motfylling til lager for bearbeiding til støyvoll, ledevoll etc. (pa!)

48 Pros.26.4 Sprengt stein til støyvoll, ledevoll, mm. Måles som prosjektert anbrakt m 3 HER x) Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. pa m 3 støyvoll

49 Mellomlagring av masser Det er ryddet i mellomlagring av masser: Nevnes ikke i oppramsingen av omfang nede på den enkelte masseflyttingsprosess. Skrevet på høyt nivå i masseflyttingsprosessene: «Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen» Det betyr at prosjekterende bør avstå fra å ramse opp mellomlagring i spesiell beskrivelse på masseflyttingsprosessene.

50 Den spesielle beskrivelsen

51 Den spesielle beskrivelsen noen råd og vink ( og litt om hva vi sliter med ) Utfordringen er å skape klarhet!

52 Spesiell beskrivelse Skrives inn av den prosjekterende for presiseringer og tilpasninger til lokale forhold, men... Det skal føres restriktiv praksis med hensyn til å gi prosessene annet innhold enn det standardiserte. (Husk: Gjenkjennbarhet, og Prosesskodens formål mht økonomioppfølging, rapportering og erfaringsoverføring!)

53 Kap. D1, første avsnitt, framside: «Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til standard arbeidsbeskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell arbeidsbeskrivelse foran bestemmelsene i standard arbeidsbeskrivelse. Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag: Vær påpasselig med at spesiell beskrivelse kun angir avvikene eller tilleggene i forhold til generell beskrivelse.» Hb025/026 innledende tekst, kap. 4.2: «Det forutsettes at konkurransegrunnlaget kap. D1 «Beskrivelse og mengde-fortegnelse» etter behov suppleres med en spesiell beskrivelse hvor det tas med tilføyelser, unntak og endringer i forhold til Prosesskodens formuleringer.»

54 Omfang a) tilpasning til prosjektet Prosesskoden bruker «Omfatter» for å beskrive arbeidsoperasjoner/leveranser/kostnader. I de noen tilfeller må det også sies noe om bruksområdet for prosessen, stedsangivelse eller forutsetninger for at prosessen skal brukes. Da er «Gjelder» et nyttig begrep. men du bør unngå bruk av «gjelder» for omtale av arbeidsoperasjoner/leveranser/kostnader.

55 Eksempel: Går antakelig bra, men kan forbedres

56 Eksempel: Enkel fix: c) Graving skal utføres til fjell

57 Omfang a) tilpasning til prosjektet Må det trekkes fra noe omfang? Må det legges til noe omfang? og hvis dette er betydelig så bør du vurdere å lage en ny, egendefinert prosess med «9-tallet» i kodenummeret.

58 Omfang a) tilpasning til prosjektet Råd for god praksis «Gjelder» for å omtale steder, gyldighetsområde, forutsetninger for anvendelse av prosessen «Omfatter» for å omtale arbeidsoperasjoner, leveranser, kostnader «Omfatter også» legge omfang til standardteksten «Omfatter ikke» trekke omfang fra standardteksten «Omfatter..» regn med at du må starte fra scratch Du kommer veldig langt med bare disse to begrepene!

59 Spesiell beskrivelse i a) Forsiktighetsregel: «Omfatter» brukt alene bør du som din egen forsiktighetsregel tolke slik at du bør skrive helt nytt omfang og da ta med alt av omfang i din egen spesielle beskrivelse. Det kan ellers bli i overkant vanskelig å skape klarhet. dessuten : Ordbruken gir også risiko for at du gjentar standardteksten, og det er ikke ønskelig.

60 Råd for spesiell beskrivelse Ikke kast deg over skriving av spesiell beskrivelse, les standardteksten først! 1. Skaff deg oversikt i den aktuelle delen av Hb025, kanskje det finnes en anvendelig prosess i standardteksten? Ta frem boka! 2. Hva er gyldig omfang og krav, dekker dette behovet? NÅ kan du begynne å vurdere spesiell beskrivelse! Tilslutt: Kjør en «sanering» av hele dokumentet for å se om det er noe spesiell beskrivelse som kan fjernes en nyttig øvelse.

61 Begreper og håndtering av omfang a) i spesiell beskrivelse Ikke sats på variert språkbruk, dette er ikke stedet for slikt! «skal» «skal» «skal» «skal» «skal» «skal» «skal» «skal» «skal»!

62 Noen begrep å merke seg «Levering» betyr innkjøp, transport og alle nødvendige arbeider og kostnader for å bringe et materiale helt fram til bruksstedet. (brukes ofte for å få med innkjøp) «Eventuelt» kan være plagsomt: Bør som en forsiktighetsregel presiseres i spesiell tekst hvis «ev.» ligger i gyldig omfang på prisbærende prosess. Tenk på klarheten hvis du har med «ev.» i oppramsinger.

63 Tallet 9 i prosesskoden (kap. 2.4) Tallet 9 brukt i andre eller høyere siffer er reservert for egendefinerte prosesser, "øvrige arbeider : For arbeider som er nødvendig for å få et komplett produkt, men som det ikke er angitt egen prosess for (prinsipp A) For andre alternativer enn de som er gitt eget prosessnummer (prinsipp B) Tallet 9 er ikke vist i prosesskoden, men tas i bruk etter behov

64 .Hva sliter vi med i dag? Altfor mye skriving av spesiell beskrivelsestekst! kanskje pga utgåtte krav, noen uhensiktsmessige prosesser og kanskje for mange gamle kok?... Nå etter 2012-oppdateringen har vi sjansen til å kaste alle gamle kok og favorittformuleringer de er IKKE lenger trygge å bruke!

65 .Hva sliter vi med i dag? For stor grad av detaljering, dvs. legger prisbærer på unødig lavt nivå. Det er Prosesskodens prinsipp at byggherren kan velge detaljeringsgrad! Ny setning i innledende kap. 5: «Byggherren velger detaljeringsgrad iht. hva som er hensiktsmessig.» Her må konsulent/ressursavdeling og prosjektets folk kommunisere og bli enige om nivå!

66 Endring av måleregelen To viktige forhold:.hva sliter vi med i dag? 1. Endret måleregel i standardtekstens prosesser kan «lure» kalkulasjonsverktøy hos tilbyderen. (Internt Statens vegvesen: Fravikssøknad) 2. Ny måleregel i egendefinert prosess. Forsiktig:.kan komme i skade for å vri risikoforholdene i kontrakten, og det skal vi ikke gjøre!

67 .Måleregelen styrer risiko Endring av måleregelen i egendefinert prosess, eksempler på risikovridning: Overgang fra «prosjektert» til «utført» mengde overfører risiko til byggherren Overgang fra måleenhet m3 til meter for å grave ei grøft du ikke vet dybden av, overfører risiko til entreprenøren Overgang fra målt mengde (eksempel m3) til rund sum RS overfører risiko til entreprenøren.

68 Hva sliter vi med i dag? Uheldig praksis i Kap. D1 forsiden: Her bør man ikke legge inn beskrivelsestekst

69 .Bokstav for teksten a-b-c-d-e-x omfang-materialer-utførelse-toleranser-kontroll-mengder Bruk riktig bokstav for typen tekst (krav) Ikke slå sammen bokstaver! - men kanskje i et nødstilfelle: b) c) Ikke slå sammen a) c)

70 .Hva er en dårlig start? FY-liste: Skrive kontraktsbestemmelser og henvisning til lover og forskrifter inn i beskrivelsen. Lage unødig egendefinerte prosesser: Finner ikke ut at det faktisk eksisterer en prosess for jobben som skal bestilles (dvs. bruker GAMLE KOK!?) Finner ikke ut hva som er gyldig omfang og gyldig måleregel for den aktuelle prosessen. Leser ikke standardteksten: Gjentar standardteksten (dvs. bruker GAMLE KOK!?)

71 Råd for spesiell beskrivelse Ikke kast deg over skriving av spesiell beskrivelse, les standardteksten først! Skaff deg oversikt i den aktuelle delen av Hb025, kanskje det finnes en anvendelig prosess i standardteksten? Ta frem boka! Hva er gyldig omfang? Hva ønsker/trenger jeg? NÅ kan du begynne å vurdere spesiell beskrivelse! Tilslutt: Kjør en «sanering» av hele dokumentet for å se om det er noe spesiell beskrivelse som kan fjernes en nyttig øvelse!

72 Hva sliter vi med i dag? Urealistiske mengder, «kjekt og ha» - prosesser Prosesser som man ikke er sikker på om det blir noen utførelse av og som legges inn med en liten mengde «for å få en pris» = en uting Mengder skal være realistiske. Korrekte mengder er viktig!

73 Problem:.Bruk av sted- og elementkoder Å dele opp i sted/element fører til stor detaljeringsgrad ofte overdrevet detaljering! Dette kan skape problemer under gjennomføringen. Begrens oppdelingen. Les håndbok 026, kap. 13.3: «For redigering av konkurransegrunnlag, bør inndelingen i elementer begrenses til det strengt nødvendigste»

74 Redigering av prosess element Prosess med mengde pr element Prosess Element 1 Element 2 eller Element med tilhørende prosesser Element Prosess 1 Prosess 2 Elementsortering kan føre til at konkurransegrunnlaget «eser ut» og blir uklare.

75 Programverktøy (GPROG i Statens vegvesen i dag) Vi har tatt i bruk funksjonalitet som kommuniserer med den prosjekterende under utarbeidelsen av beskrivelsen. Formål: Gjøre den prosjekterende oppmerksom på krav i Hb018 og gjøre det lettere å finne fram til riktig referanse for beslutninger om metode/materialer.

76 Eksempler på prosesser

77 Prosesser for lys, vann og ventilasjon i tunnel Arbeidslys: Ventilasjon: Prosess 32.1 (sprengning) NY: Prosess 32.3 Prosess 32.4 Vannlensing: Prosess 32.1 (sprengning) Prosess 32.4 Gjennomslag Permanent anlegg i drift

78 Prosesser for lys, vann og ventilasjon i tunnel Nytt: Lys maks 100 m bak stuff (før: 200 m) Arbeidslys: NY: Prosess 32.3 Ventilasjon: Prosess 32.1 (sprengning) Prosess 32.4 Vannlensing: Prosess 32.1 (sprengning) Prosess 32.4 Gjennomslag Permanent anlegg i drift

79 Nytt krav, grøftesprengning i tunnel Grøfter og kumutvidelser (sprengning & fjerne masse) (Krav: Skal sprenges som egen operasjon) Grøfter (meter, grøftelengde) Kumutvidelser (stk) Tverrgrøfter (meter, grøftelengde)

80 Nye prosesser: Sålerensk i tunnel Sålerensk under teoretisk sprengingsprofil Sålerensk grov (0,20 m 3 overmasse pr. m 2 ) Sålerensk fin (0,05 m 3 overmasse pr. m 2 ) Tilbakefylling etter sålerensk (alle oppgjør i m 2 )

81 Fjerning av renskemasser i tunnel, oppgjør Driftsrensk med maskin (del av sprengepros. 32.1) Masse: Medtatt på masseutkjøringen (32.2) Driftsrensk med spett (33.11) Masse: Medtatt på masseutkjøringen (32.2) Sluttrensk (33.12) Masse: Inkludert i prosessen

82 Fjerning av renskemasser (i dagen), oppgjør Rensk av bergoverflate før sprengning (21) Masse: Medtatt på graveprosessene (25) Driftsrensk ved sprengning (22) Masse: Medtatt på masseutkjøringen (26) Sikringsrensk (23.1, underprosesser 23.11, 23.12, 23.13) Masse: Egen underprosess (23.14)

83 Prinsippskisse for volum av overberg/utfall i skjæring (fig 7.5) Tegnforklaring: 1 Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) 2 Utført kontur 3 Skravert: Geologisk betinget utfall utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil 4 Linje 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil

84 Prinsippskisse for volum av overberg/utfall ved sprengning under dagen (fig 7.6) Tegnforklaring: 1 Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) 2 Utført kontur 3 Skravert: Geologisk betinget utfall utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil 4 Linje 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil

85 Eks.: pros 21.2 Vegetasjonsrydding ift pros 21.3 Avtaking av vegetasjonsdekke 21.2 Vegetasjonsrydding a) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, fremkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i spesiell beskrivelse, rydding og fjerning av buskas og hogstavfall, riving og fjerning av stubber og røtter. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess x) Areal måles som horisontalprojeksjon. Enhet: m Avtaking av vegetasjonsdekke a) Omfatter fjerning av vegetasjonsdekke og matjord, inklusiv graving, opplasting, transport og tipping, overalt hvor de finnes innen vegområdet, og på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp. x) Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3.

86 2007-versjon: 27 Masseflytting av blandede masser og bearbeiding av masser 27.1 Blandede masser i linjen 27.2 Blandede masser fra sidetak 27.3 Blandede masser fra depot 27.4 Filtersand (grus) under og i fylling 27.5 Bearbeiding av rene masser 27.6 Bearbeiding av forurensede masser og drift av depot 27.7 Leverings- og behandlingsgebyr for masser for rene masser for forurensede masser

87 27 Masseflytting 2012-versjon: av blandede masser og bearbeiding av Diverse masser linjen 27.1 Blandede masser i linjen 27.2 Blandede masser fra sidetak 27.3 Blandede masser fra depot 27.1 Filtersand (grus) under og i fylling 27.5 Bearbeiding av rene masser 27.6 Bearbeiding av forurensede masser og drift av depot 27.2 Demolering av blokker i løsmasser 27.7 Leverings- og behandlingsgebyr, forurensede masser for rene masser til motfylling/bakkeplanering til lager støyvoll, ledevoll.. (pa m 3 ) til fyllplass fra sidetak/lager til linjen 25.7 Myr og andre ubrukbare masser

88 Bearbeiding av jordmasser Hvis man skal bekjempe uønskede arter i jordmasser finnes det egen prosess for dette Demolering av blokker i løsmasser har egen prosess Merk: Demolering av blokker i sprengt stein har ikke egen prosess og skal heller ikke ha det! Dersom det skal demoleres blokker som entreprenøren ikke har produsert ved egen sprengning (overtatt lagerhaug) bør dette beskrives under 27.2.

89 Prinsipp om bearbeiding av masser Kostnaden for bearbeiding av masser (pigging, sortering, knusing, sikting, etc ) følger kostnaden for konstruksjonen hvor massen skal brukes. Oppgjør som anbrakte mengde i konstruksjonen. Eksempler: Overbygningsmaterialer (HP 5) Murer av naturstein (71.1) Det er praktisk å la uttak og transport til stedet for massebearbeiding ligge på masseflyttingsprosessene HP2 og HP3. Oppgjør i faste m3 på uttaksstedet.

90 Trykkfeil om bearbeiding av masser NB: Trykkfeil om bearbeiding av masser i prosess 47.7-Erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Feil prosesshenvisning og feil i prinsipp for hvor kostnaden skal ligge. Anbefaler å legge inn spesiell beskrivelse: a) *** Omfatter også bearbeiding av materialene samt opplasting og transport fra lager for bearbeiding. Uttak og transport til lager for bearbeiding er medtatt under hovedprosess 2 og 3. (rettes midlertidig i G-Prog, vha. anbefalt spesiell beskrivelse)

91 .Forsterkningslag - sprengt stein 53.2 Forsterkningslag av knuste steinmaterialer av pukk og kult (m 3 ) Underprosesser for hhv.: 22/90mm - 22/120mm - 22/180mm - «andre» 53.3 Forkiling av forsterkningslag (m 2 ) knust asfalt Ak Krav, høytrafikkveg, trafikkgruppe D, E, F steinmaterialer Fk med redusert finstoffinnhold (0/32 mm med f3 finstoffkategori) steinmaterialer Fk Tillatt for tr.gruppe A, B, C

92 10 råd for kap D1 1. Vegvesenet bruker prosesskoden; ikke innfør NS Element-sortert beskrivelse blir tykk, vurder kritisk om ikke prosesssortert er bedre! 3. Spesifisering tilpasses behov, ikke mer detaljert enn nødvendig 4. Ikke lag spesiell beskrivelse for noe som allerede er beskrevet i generell beskrivelse i prosesskoden 5. Ikke utvikle kok som lever sitt eget liv ift prosesskoden! 6. Ikke lag nye prosesser for ytelser som er inkludert, f. eks snørydding 7. Pass på betydningen av a), b),, x) i prosessbeskrivelsen 8. Sikkerhetstiltak er inkludert i prisene, ref tilbudsskjema 9. Vurder gjenbruk av materialer ved beskrivelse av prosesser 10. Før prosesser til summasjon (gir konkurranse)

93 Felles forståelse av oppgaven? Klarhet = konfliktforebygging

94 Lykke til! Innspill til Prosesskoden ønskes! /

95 Eks. lærestoff: Dypsprengning del av fig. 226 I Håndbok 018

96 Eksempel: Sprengt stein, overberg ved dypsprengning Prosess 22.1 Sprengning, fast volum 2300 m 3 fast volum, 2000 m 3 fast volum, V = 300 m 3 Prosjektert sprengningsprofil Skissen er ikke riktig målsatt, kun en illustrasjon