SPILLER- UTVIKLING i et helhetlig perspektiv
KONTROLL: For å bli en god fotballspiller må man beherske delferdighetene. 2
Innledning Det ligger i fotballens natur at det er stor interesse og entusiasme rundt det å få fram gode fotballspillere som kan prestere for laget, klubben, toppklubben og landslaget. Klubbene er naturlig nok opptatt av å få fram gode spillere, både gutter og jenter. For Norges Fotballforbund (NFF) er selvfølgelig dette et viktig mål for å sikre rekrutteringen til norsk toppfotball både på kvinne- og herresiden. For at vi i fellesskap skal kunne få fram gode fotballspillere, er det viktig med innsikt i hvilke faktorer som har innvirkning og betydning for dette arbeidet. Denne brosjyren er derfor laget med tanke på å gi nyttige innspill i forhold til hvordan klubbene bør drive arbeidet med unge spillere. Fotballferdighet og holdninger For å bli en god fotballspiller må det utvikles en god og variert fotballferdighet. Det innebærer at en spiller behersker delferdighetene pasning, vending, føring, finting, skudd, heading og 1. forsvarerferdighet. Hva gjør de beste fotballspillerne så gode? Disse delferdighetene, i sammenheng med fornuftige/gode valg og effektiv utførelse, selv under press og stor grad av tidsnød. For å bli god er det imidlertid viktig med en interesse for og en holdning til å øve svært mye over mange år. Videre er det viktig med en holdning til å yte sitt beste individuelt og i et samarbeid med medspillere til enhver tid. Hva betyr dette budskapet og hva er de praktiske konsekvensene? Denne brosjyren gir forhåpentligvis en enkel og oversiktlig forståelse for de ulike områdene i arbeidet med å få fram gode fotballspillere. ØVELSE GJØR : Det er viktig med en holdning til at det gjelder å øve mye over mange år. For å bli en god fotballspiller må det utvikles en god og variert fotballferdighet. 3
HEL VOLLEY: Unge spillere som har spesiell interesse og forutsetninger for å bli gode, må få sjansen til å utvikle seg som fotballspillere. 4
Hva er spillerutvikling? Med utgangspunkt i NFFs visjon: Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle!, omfatter begrepet spillerutvikling kun en liten gruppering med spillere, gjeldende fra og med det året de fyller 13 år. Målgruppe Gutter og jenter i alderen 13-17 år som har spesiell interesse og forutsetninger for å utvikle seg som fotballspillere Hovedmål Sikre at unge spillere både jenter og gutter med ambisjoner får tilrettelagt trenings- og kampmuligheter med tanke på framtidig rekruttering til norsk toppfotball I tillegg til å utvikle gode fotballspillere ligger det i NFFs Handlingsplan 2004-2007 nedfelt tre andre viktige utviklingsmål som alle er likeverdige: Rekruttere flere aktive på alle plan Beholde flere aktive i organisasjonen over lengre tid Skape trivsel og fellesskap i fotballmiljøene Disse målene har en viktig verdi i seg selv, på lik linje med at alle fotballmiljøene har et ansvar for at spillerne skal få positive opplevelser og oppleve trivsel, uavhengig av nivået de spiller på. Samtidig er målene også en vesentlig basis og forutsetning for at noen få også blir gode fotballspillere som kan hevde seg på et høyt sportslig nivå. Brosjyrens hensikt Denne brosjyren tar for seg området spillerutvikling i SMIL: Trivsel og fellesskap i fotballmiljøet er viktig. et helhetlig perspektiv. Det tas utgangspunkt i bakgrunnen til gode fotballspillere, hvilke faktorer som er betydningsfulle over tid i forhold til mengde og type aktivitet, organisatoriske og miljømessige tiltak, pedagogiske og læringsfremmende virkemidler og samarbeidsformer mellom ulike grupperinger og miljøer. Les brosjyren, vurder sammenhenger, retningslinjer og tiltak. På bakgrunn av dette kan dere forhåpentligvis finne ut hvordan din klubb/ditt lag kan bidra Denne brosjyren tar for seg området spillerutvikling i et positivt for å få fram flere og bedre norske fotballspillere, både gutter og jenter! helhetlig perspektiv. 5
Hvordan blir en spiller Fotballferdighet defineres som hensiktsmessige handlingsvalg og Selve kjernen i fotballens egenart er fotballferdigheten. handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag. Dette medfører at fotballspillere må ha mye øving i å utføre handlingsvalg og handlinger i kamplike situasjoner. Aktivitetene må inneholde handlingsalternativer for spillerne å velge mellom og spillerne må kunne velge mellom flere måter å utføre handlingen på. En fotballkamp består av en mengde situasjoner som hele tiden tvinger hver enkelt spiller til å gjøre valg for å løse nye oppgaver. Det innebærer krav om en individuell ferdighetsdimensjon der et godt og sikkert teknisk repertoar er vesentlig. Det innebærer en relasjonell ferdighetsdimensjon der samhandlingen og forståelsen mellom spillere er avgjørende. I tillegg har en strukturell dimensjon (organisering og retningslinjer for spillet) og kampdimensjonen (hva en motstander tillater og ikke tillater) betydning. De to første dimensjonene er absolutt de mest vesentlige i denne sammenhengen. 6
god? Disse fem områdene har betydning for utvikling og utføring av fotballferdigheten! 7
Viktige sider ved spillerutvikling Gjelder mange grupperinger og miljøer Spilleutvikling innebærer en bredt anlagt virksomhet der mange grupperinger har betydning for en gunstig påvirkning og utvikling. Det vil blant annet si at jo flere barn som spiller fotball og blir stimulert til å spille mye fotball, jo større er sjansen for at noen blir gode. Alle klubbmiljøer viktige Rekruttering av gutter og jenter til klubbene og legge til rette for en aktivitet og et miljø som gir gode opplevelser og trivsel, vil være et sentralt grunnlagselement i spillerutviklingen. At flest mulige klubber driver positivt i forhold til riktig aktivitet og et godt miljø, er derfor svært viktig - også når det gjelder å få fram gode spillere. Anlegg For å oppnå tilstrekkelig mengde fotballaktivitet, må det legges til rette for anlegg som stimulerer både til organiserte og egenorganiserte aktiviteter. NFFs prioritering av nærmiljøanlegg, ballbinger og kunstgressbaner er uvurderlige bidrag i en slik sammenheng. Mye er gjort av mange klubber og kommuner, men fremdeles vil anleggsutvikling være et prioritert område i mange år framover. De relativt få topputøverne og alle andre Det er et uomtvistelig faktum at bare et begrenset antall fotballspillere blir, kan bli eller vil velge det som må til for å bli en fotballspiller på høyt eller høyeste nivå. Da må vi for all del ikke legge opp noe for alle eller de mange som egentlig bare er tilpasset de få. Differensiering vil si at en i oppfølgingen av unge spillere bør være opptatt av å tilpasse treningstilbudene i størst mulig grad etter enkeltspillerens forutsetninger, lyst, ønsker og behov. For det er trolig en sikrere måte å få for mange til å slutte med fotball for tidlig - enn at en får fram enkelte enere! Det betyr blant annet at begreper som lyst, motivasjon, moro, inkludering og frivillighet må veie tyngre enn kvasi-toppidrettslige føringer for elitetenkning, utvelgelse, ekskludering og følelsen av å mislykkes! Tilpasset opplegg - differensiering - i forhold til ulike behov Differensiering vil si at en i oppfølgingen av unge spillere bør være opptatt av å tilpasse tilbudene i størst mulig grad etter enkeltspillerens forutsetninger, lyst, ønsker og behov. En fornuftig differensiering bør en derfor prøve å få til: i forhold til mestring og utfordringer i treningshverdagen. i forhold til ønske og lyst når det gjelder mengde aktivitet og type trening. i forhold til enkeltspillere og mengde og nivå på matchingen. Jo nærmere utviklingen kommer opp mot et toppnivå, må man også i tråd med forannevnte, i mye større grad tenke i retning av enkeltspillere enn lag eller større grupperinger av spillere når det gjelder differensieringen. Differensiering i forhold til klubbmiljø Til det beste for enkeltspilleres utviklingsmuligheter må en ta hensyn til forutsetninger, ambisjoner, trivsel og tidsinvolvering i forhold til blant annet hvilket klubbmiljø som er optimalt (både trenings- og kampmiljø) ut fra stadiet i utviklingen. Her må en vurdere grunnlaget og muligheten for samarbeid og helhetlig tenkning innad i egen klubb og mellom klubber. På hvilken måte kan man eventuelt få til en gunstig oppfølging og påvirkning av en enkeltspiller gjennom et fornuftig samarbeid mellom mindre klubb, større klubb, NFFs spillerutviklingsorganisering og toppklubb samt gjerne også et godt samarbeid med skolen. 10
Mestring i forhold til forutsetninger en utfordring Utgangspunktet for en fornuftig differensiering må bli å utfordre den enkelte fotballutøvers kapasitet og mulige forutsetninger på en slik måte at ønsket utvikling finner sted. Det betyr igjen at det er vesentlig med både en forståelse og en aksept for at mestringsfaktoren ivaretaes. Det bør skje i forhold til mengde, kvalitet og krav og må differensieres i størst mulig grad ut fra individuelle hensyn, eventuelt i forhold til mindre utøvermålgrupper. Klarer vi ikke en slik differensiert mestringstilpasning, oppnår vi ikke et godt nok prestasjonsgrunnlag for noen og for mange vil slutte å spille fotball altfor tidlig. Miljø, tilhørighet og trivsel De rette verdier og holdninger innenfor dette området er de bærende krefter og forutsetninger for fotballens eksistens og utvikling på alle nivåer. Et godt eksempel er fotballens breddeformel : Trygghet + Mestring = Trivsel! I dette ligger en forståelse og respekt for det enkelte individs behov for å bli akseptert, inkludert og få anerkjennelse, slik at det føler seg vel både i aktivitet med fotball og i samvær med de øvrige personene i miljøet. Spesielt for ungdomsalderen må en være klar over kameraters betydning og innvirkning på hverandre. Involvering og medbestemmelse vil her bety mye både for å forstå ungdommen og dernest kunne legge forholdene best mulig til rette. Fellesskapsfølelse og utvelgelse Som en oppfølging av forrige punkt må en ved aktualisering av et eventuelt miljøskifte eller utvelgelse til en eller annen mer eksklusiv utviklings- eller prestasjonsgruppe, være oppmerksom på hva som kan skje med den som skifter miljø og/eller det miljøet vedkommende forlater. En nøye gjennomtenkning før en gjør valget i hvert enkelt tilfelle er derfor påkrevd. Funksjonen trenerkoordinator og etablering og drift av et trenerforum vil være nyttig i en slik sammenheng. SCORING: Miljø, tilhørighet og trivsel er viktige verdier for at unge fotballspillere skal utvikle seg. De rette verdier og holdninger innenfor området miljø og trivsel er de bærende krefter og forutsetninger for fotballens eksistens og utvikling på alle nivåer. 11
NFFs spillerutviklingsmodell Den alt vesentlige delen av spillerutviklingen skjer organisert i klubb og ved egenaktivitet. I tillegg til at så mange klubbmiljøer som mulig legger forholdene best mulig til rette for en differensiert virksomhet ut fra ambisjoner, forutsetninger og tidsbruk, suppleres denne aktiviteten med spesiell oppfølging innenfor NFFs spillerutviklingsmodell. NFFs spillerutviklingsmodell bygger på tre hovedpilarer: 1. Spillerutvikling 13-17 år begge kjønn i fotballkretsene I NFFs Handlingsplan er det innenfor hovedmålgruppen Sentrale utviklingsmålgrupper definert en undergruppering utøvere med følgende definering og mål: Spillerutvikling, 13-17 år: Målgruppe: Gutter og jenter som har spesiell interesse og forutsetninger for å utvikle seg som fotballspillere. Hovedmål: Sikre at unge spillere både gutter og jenter med ambisjoner får tilrettelagt trenings- og kampmuligheter med tanke på framtidig rekruttering til norsk toppfotball. I fotballkretsene er det ansatt en spillerutvikler som har hovedansvaret for kretsens spillerutviklingsmodell for aldersgruppen. Arbeidsoppgavene for spillerutvikler i krets er kartlegging, påvirkning og utvikling av spillere i aldersgruppen, i samarbeid med klubbene. Det er bygd opp et lokalt nettverk som kalles sonekorps av soneansvarlige (SA), sonetrenere (ST) og kretslagstrenere (KT). På landsbasis utgjør dette flere hundre trenere. Dette samlede korpset påvirker årlig et stort antall spillere rundt omkring i Norge. Spillerutvikleren jobber på følgende arenaer: Klubb Sone Krets Skole Spillerutvikler har kontakt med disse miljøene om faktorer og områder som har betydning for spillernes utvikling. Sentrale arbeidsoppgaver for en spillerutvikler: Utvikle modellen i sin krets Gi kompetanse til sonekorps og klubbtrener Tydeliggjøre viktige tiltak i oppfølgings-/- satsingsklubber. Kretsens spillerutvikler følges opp av en fagansvarlig fra NFF sentralt. 2. Aldersbestemte landslag begge kjønn Den andre undergrupperingen innfor hovedmålgruppen Sentrale utviklingsmålgrupper er: Spillerutvikling - aldersbestemte landslag (pr. 2005): - Gutter 15 år, 16 år, 17 år, 18 år, 19 år - Jenter 17 år, 19 år - Hovedmål: Utvikle flest mulig aktuelle spillere til våre A-landslag. Utvikle spillere til norsk og internasjonal toppklasse med tanke på fotballferdighet, fysiske ressurser, innstilling og vilje. Det spilles EM for G-17, G-19 og J-19 hvert år. Annet hvert år spilles også VM for G-17, J-19 og G-20 (de samme spillerne som kvalifiserte seg via EM for G-19). I fotballkretsene er det ansatt en spillerutvikler som har hovedansvaret for kretsens spillerutviklingsmodell for aldersgruppen. Landskamper er viktige for å få erfaringer opp mot internasjonalt nivå. Her får spillere muligheten til å justere sitt bilde av egne delferdigheter, og det ligger utfordringer for spillerne å ta med seg erfaringene tilbake, og jobbe videre med en god nok oppfølging i eget miljø. 12
NETTSUS: Kretsenes spillerutviklere som jobber både mot klubb, sone, krets og skole er viktige for utvilklingen av unge fotballspillere. For spillere på G-15, G-16, G-17 og J-17 er spillerutvikler i krets en viktig brikke i mellomfasearbeidet (tiden mellom to landskamptiltak). De skal følge opp spiller(e) og være bindeledd mellom landslagstrener, spiller og klubbtrener. På de øvrige nivåene går dialogen i større grad mellom landslagstrener og klubbtrener. 3. Toppspillerutvikling 17 (18)-21 år begge kjønn i toppklubbene Toppklubbene på herresiden har et aktivt og forpliktende ansvar for oppfølging av de beste spillerne i alderen 17 (18)-21 år, i egen klubb og i lokale breddeklubber. For å ivareta dette best mulig, har NFF og toppklubbene (ved Norsk Toppfotball) et prosjekt som går ut på å engasjere toppspillerutviklere i hver toppklubb. Denne funksjonen ble operativ fra høsten 2004 og toppspillerutvikleren har ansvaret for å følge opp et avgrenset antall spillere i alderen 17-21 år i forhold til daglig treningstilbud, treningssamarbeid klubb skole, samt bidra til at disse spillerne får et optimalt kamptilbud. På kvinnesiden er det et tettere samarbeid mellom landslagstrenere og klubbtrenere for å ivareta de beste spillerne på dette aldersnivået. Toppklubbene på herresiden har et aktivt og forpliktende ansvar for oppfølging av de beste spillerne i alderen 17(18)-21 år, i egen klubb og i lokale breddeklubber. 13
Kvalitet på trening og trenerrollen Tidsdisponering og prioritering i aktivitetene og ikke minst det å skape gunstige læringsvilkår gjennom dialog med spillerne betyr mye i denne sammenhengen. NFF vil i den anledning gi følgende føring: Spillerne lærer mer og blir mer engasjerte når de får være med å utforme løsninger i ulike situasjoner. Hvis du som trener stiller spørsmål og tar hensyn til svarene du får, vil du involvere spillerne på en måte som skaper større engasjement og dermed bedre læringsvilkår. TETT OPPFØLGING: Treneren har en viktig funksjon med tilrettelegging for å påvirke spillerne til å bli bedre. Forståelsen for ferdighetsbegrepet med de iboende dimensjonene individuell, relasjonell, strukturell samt kampdimensjonen, er en hovedsak med tanke på tilrettelegging av fornuftig aktivitet og tilhørende trenerrettledning. På så mange treninger som mulig i klubbregi vil trenerens funksjon i å påvirke spillere til å bli bedre fotballspillere, samtidig som trivselen øker, være vesentlig. Det å sette i gang morsomme, fotballspesifikke og læringsfremmende aktiviteter er en sentral faktor. Trenerrollen inneholder imidlertid så mye mer enn det å velge ut og sette i gang fotballaktiviteter. Det å sette i gang morsomme, fotballspesifikke og læringsfremmende aktiviteter er en sentral faktor Utdanningstilbud i NFF med tanke på god spillerutvikling i klubb er: Fire modulkurs (4 timer): Ferdighetsutvikling for ungdom: - Pasningsstolthet! - en grunnleggende delferdighet i fotball. - Gå i angrep! om delferdigheter i oppspill bakfra og i å vende spillet. - Mååål! om avslutningsferdigheter. - Gå i press! om 1.forsvarerferdighet. NFFs ferdighetsvideoer for det gode øvingsbildet og den rette forståelsen! Temakurs: - NFFs Trenerkoordinatorkurs (16 t) - NFFs kurs i Spillerutvikling Tema: Ferdighetsutvikling (16 t). - NFFs kurs i Ferdighetsutvikling for keepere (16 t) Delkursene i NFFs trener-i-kurs (hver på 16 timer): - Delkurs 1 Aktivitetslederkurs barnefotball (6-12 år). - Delkurs 2 Fotballferdighet - Delkurs 3 Samspill - Delkurs 4 Ungdomsfotball (13-19 år). - Mer utdanning ut i klubb med informasjons- og motivasjonsmøter, samt arrangement av modul-, tema- og delkurs internt i klubb. 14
Kurstilbud C1: Kurstilbud C2: Kurstilbud C3: Kurstilbud C4: Pasningsstolthet Gå i angrep! Mååål! Gå i press! Én kveld(4 undervisningstimer) Én kveld (4 undervisningstimer) Én kveld (4 undervisningstimer) Én kveld (4 undervisningstimer) Temakurs 1: Trenerkoordinator Fire kvelder (16 undervisningstimer). Temakurs 2: Spillerutvikling - tema: ferdighetsutvikling Fire kvelder (16 undervisningstimer). Temakurs 3: Ferdighetsutvikling for keepere Fire kvelder (16 undervisningstimer). NFFs ferdighetsvideoer: De gode øvingsbildene finner du i NFFs ferdighetsvideoer. Delkurs 1: Delkurs 2: Delkurs 3: Delkurs 4: Aktivitetslederkurs barnefotball (6 12 år) Fotballferdighet Samspill Ungdomsfotball (13 19 år) 4 kvelder (16 undervisningstimer). 4 kvelder (16 undervisningstimer). 4 kvelder (16 undervisningstimer). 4 kvelder (16 undervisningstimer).
Prioriterte områder for en forbedret spillerutvikling Her følger en oppsummering av de mest sentrale tiltakene som er satt i gang og bør følges opp innenfor noen viktige områder som vil fremme spillerutviklingen i et felles løft både på klubb-, krets- og forbundsplan. Bruk av utdannede trenere Trenerkoordinatorfunksjonen bør opprettes i så mange ungdomsavdelinger i klubber som mulig for å bidra til å lage og følge opp en skoleringsplan i klubben, utdanne og utvikle trenere, samt å drifte trenerforum. Mer fotballaktivitet for alle gjennom hele året, spesielt i barne- og ungdomsårene Utvidet kampsesong fra 13 år og oppover for de beste. Gjerne fotballaktivitet hele året for de som ønsker det. Mer femmerfotball gir oftere situasjons- og ballinvolvering. Alternative aktivitetsformer og turneringer (gjerne femmerfotball) høst, vinter, sommerferie på klubb-, sone- og kretsnivå. Flere ballbinger og kunstgressbaner. Tydeligere og tidligere differensierte trenings- og kamptilbud Tilpassede og differensierte treningstilbud etter treningslyst delta i forskjelllige treningsgrupper. Tilpassede og differensierte kamptilbud flere lag færre på benken alternative kamptilbud gjerne femmerfotball. Trenerkoordinatorfunksjonen bør opprettes i så mange ungdomsavdelinger i klubber som mulig... Hospiteringsordninger høyere årsklasse innen egen klubb, eventuelt ekstern hospitering i lokal toppklubb. Femmerfotballturneringer etter nivåinndeling på sone- og kretsnivå. Lagsinndeling etter treningslyst. Treningsinnhold og krav/utfordringer ut fra den enkeltes mestringsevne. Jo mer en nærmer seg toppfotballnivået, jo mer er det enkeltspilleren som må følges opp. Spille flere kamper på et utfordrende nivå bedre matching Tilpassede og differensierte kamptilbud i form av flere kamper og alternative kamptilbud gjerne femmerfotball for de som vil mest. Flere kamper på et mer utfordrende nivå for spillere med gode delferdigheter. Hospiteringsordninger med høyere årsklasse innad i egen klubb eller i lokal toppklubb. Matche krets- og regionslag mot tøffere motstand (eldre/voksne spillere jenter mot gutter). Flere internasjonale kamper for aldersbestemte landslag, alternativt spille mot eldre (voksne) spillere nasjonalt. Øke kvaliteten på treningene Flere utdannede trenere utnytte NFFs fleksible utdanningstilbud, gjerne med fokus på ferdighetsutvikling (se NFFs utdanningstilbud forrige side). Øke fokus på aktivitetsprinsippet og ballkontaktfrekvensen. Ballsidighet! Få fram det gode øvingsbildet ofte. Være på jakt etter gode referanser gjennom god matching og følge opp disse i treningshverdagen. Være opptatt av et differensiert treningsinnhold, ut fra den enkeltes mestringsevne og vektlegging av en mestringskultur. 16
Tydeliggjøre kravsspesifikasjon: Hva kreves av utøvere som ønsker å bli gode? Trenere og spillere må kjenne til kravene for å spille på ulike nivåer ferdighetsmessig, holdningsmessig og treningsmessig. God matching er nødvendig for gode nok referanser. Viktig å studere øvingsbilder fra de beste utøverne. Ha fokus på totalbelastningsproblematikk i forhold til bl.a. arenamodellen, sammenhengen trening, hvile og kosthold, familie, venner, fritid hva bygger opp, hva bryter ned. Ta hensyn til områder som fremmer helhetlig menneskelig og sportslig utvikling i forhold til verdier og holdninger, fair play, levesett etc. Samarbeid mellom ulike utviklingsmiljøer Enkeltspilleren i sentrum i forhold til treningshverdag og matching når det gjelder vurdering av riktig utviklingsmiljø og totalbelastning. Tett faglig dialog liten klubb- stor klubb krets- NFF sentralt eventuelt idrettslinje på videregående skole om hva som gagner spilleren og en eventuell koordinering av totalvirksomhet. Tiltak for kompetanseheving fra NFF sentralt, mot spillerutvikler-krets og sonetrenere, spillerutvikler toppklubb samt kurs og annen faglig stimulering via klubbutvikler - krets, nettverk som jobber ut mot klubber og med lokal storklubb som katalysator i regionen. Spillerutvikling i samrbeid mellom liten klubb krets forbund stor klubb ved å lage en fornuftig utviklingstrapp og vurdere riktig tidspunkt for eventuelt miljøskifte. Tydeligere spissing av tiltak for spesielt lovende 17-19 åringer ved i stor grad en individuell vurdering og oppfølging når det gjelder treningsmiljø og matching. FORBILDE: Å se hvordan de beste utøverne løser ferdighetsmessige og tekniske utfordringer, er viktig for selv å kunne tilegne seg gode delferdigheter. Foto: Arnfinn Mauren/Scanpix Det er viktig å studere øvingsbilder fra de beste utøverne. 17
Sluttord og oppfordring Det enkle og grunnleggende over tid det eneste som duger! I diskusjoner om tiltak og treningsinnhold for å fremme spillerutvikling, kommer det ofte fram mange forslagsvarianter og mange perifere faktorer som må komme langt ut i rekka i forhold til prioritering. De kan virke forstyrrende, forvirrende og forkludrende i forhold til de mest grunnleggende faktorene. Det er de enkle, grunnleggende tingene vi må holde oss til, stadig må gjenta og gjenta og stadig må minne hverandre om ikke å miste fokus på. For det er bare da vi kan få en bred nok, tung nok og effektiv oppfølging som fungerer i praksis - og som på sikt vil gi gode og hensiktsmessige resultater! Vi gjentar derfor: Mye smålagsspill. Mye øving i små grupper på situasjoner som krever valg og ulik teknikkutførelse samt store mengder individuell funksjonell teknikk. Det sentrale i all fotballopplæring er å vektlegge den individuelle og relasjonelle ferdighetsdimensjonen i fotballferdigheten. (For nærmere forståelse av dette henvises til boka Ferdighetsutvikling i Fotball ) Hvordan kan du bidra - for spilleren, laget, klubben? Som du skjønner av denne helhetssammenhengen kan du bidra på mange fronter for å fremme en positiv spillerutvikling. Har du interessen og forståelsen er det mange initiativ som kan tas i forhold til anlegg, aktivitet, skolering, kamptilbud, organisering, samarbeid, koordinering, kvalitet på trening, differensiering, individuell oppfølging, egentrening og trivsel! Ta utfordringen og bidra til å få fram gode fotballspillere! For ordens skyld slår vi til slutt fast: Spillerutvikling skal føre til at fotball spilles og ikke sparkes! Det betyr blant annet at en fra et ganske tidlig stadium må fokusere på betydningen av at ballen alltid skal spilles til en medspiller med den største flid og nøyaktighet! Det er de enkle, grunnleggende tingene vi må holde oss til, stadig må gjenta og gjenta og stadig må minne hverandre om ikke å miste fokus på. 18
www.fotball.no NFF`s internettside kan gi mange nyttige tips for utvikling av ulike områder innen fotballen også spillerutvikling. Spillerutviklingstemaer finner du under hovedmenyen breddefotball. Klikker du deg inn der, får du vite litt om siste nytt på breddefronten rundt omkring i landet, enten det dreier seg om saker av mer prinsipiell karakter, eller enkeltstående hendelser. I menyen til venstre finner du mer tidløse emner. Om du vil oppdatere deg på spillerutvikling, så klikker du på spillerutvikling, som igjen består av flere underlinker. Her finner du forhåpentligvis det emnet du er ute etter. Andre linker som angår spillerutvikling er barnefotball, ungdomsfotball, klubbutvikling, utdanning og fagartikler. Øverst til til høyre ser du hvordan du får hjelp til øvingsaktivitet og treningstips gjennom linken Øvelse gjør mester. Bruk www.fotball.no til å oppdatere deg på hva som foregår, både nyhetsmessig og faglig! 19
Blir det mål, eller...? Foto: Akilles Det kommer an på fotballferdigheten! Norges Fotballforbund Serviceboks 1, Ullevaal Stadion NO-0840 Oslo, Norway Telefon: + 47 21 02 93 00 Telefax: + 47 21 02 93 01 www.fotball.no Redaktør: Andreas Morisbak Grafisk produksjon: SPORTMEDIA AS Foto der ikke annet er opgitt: Henrik Aasbø/SPORTMEDIA AS Forsidefoto: Tor Richardsen/Scanpix