Museale inkluderingspraksiser Hvem skal inkluderes, og i hva? Thomas Walle, Førstekonservator

Museale inkluderingspraksiser Hvem skal inkluderes, og i hva? Thomas Walle, Førstekonservator Det relevante museum Trondheim 18.10.2016

Hva er inkludering? 1.2 Visjon og mål for meldinga Ein inkluderande kultursektor er ein sektor der alle har like moglegheiter til deltaking og til å utvikle sine skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk-, kulturell- eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Inkludering handlar om å byggje ned barrierar som hindrar kulturbruk og skape like moglegheiter for alle individ og grupper. Formelle rettar og moglegheiter fører ikkje alltid til at folk oppsøkjer kulturtilbod eller opplever å ha reell tilgang til deltaking. Meldinga legg difor til grunn at kultursektoren i større grad enn tidlegare skal gå aktivt ut for å trekkje med nye deltakarar og nå personar og grupper som i dag står utanfor kulturlivet. Fleire må få reelt høve til å delta, å vere skapande og å prege større delar av kunst- og kulturlivet. Dette gjeld både publikum og utøvarar. I dag er mangfaldet i Noreg meir synleg enn før, mellom anna på grunn av globalisering og innvandring. Ved inngangen til 2011 hadde 12,2 pst. av innbyggjarane i Noreg innvandrarbakgrunn. Denne endringa i samansetninga av befolkninga fører med seg perspektiv og ressursar som kjem i tillegg til det kulturelle mangfaldet som til alle tider har prega landet vårt. Som forvaltarar av kulturarven, og av kulturen no og i framtida, må kulturfeltet bidra til at samfunnet kontinuerleg undersøkjer, utvidar og diskuterer kva det norske er. Dette er ei vidareføring av nasjonsbygginga, og blir skapt av dei menneska som lever i Noreg no. Kulturlivet skal opplevast som ope og relevant for alle grupper. Det skal vere prega av gjensidig respekt og interesse for ulike menneske og kulturelle tradisjonar. Kulturlivet bør oppsøkje og sleppe til nye stemmer og det mangfaldet av historier, uttrykk og ressursar som finst i samfunnet vårt. NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 2

Noen skal inkluderes i noe NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 3

Hvem er disse noen? Hvilke implisitte forestillinger finnes om de som ikke trenger å inkluderes? NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 4

«Utpekandet av vithet som norm måste alltid åtföljas av en dekonstruktion och en destabilisering av vithet som kategori» Jeff Werner, Blond och blåögd. Vithet, svenskhet och visuell kultur, 2014: 40) NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 5

Vi risikerer å: Stadfeste dominansposisjonen Stadfeste annerledesheten Inkludering handler om «de andre» NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 6

«intercultural work [might] be conceived more productively as a bidirectional, dialogical process which is transformative of all parties (majority as well as minority representatives; those from host as well as immigrant backgrounds) and in which all are equal participants» (Simona Bodo, Museums as intercultural spaces, 2012: 184) NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 7

Vellykket inkludering? NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 8

NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 9

Museets grunnleggende narrativ består på tross av vilje til endring Skaper dårlige kår for inkludering NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 20

Subdominant groups are silenced by the structures of dominance (Edwin Ardener 1975) NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 21

Hva er museets narrativ? NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 22

Ulike former for interkulturelt arbeid (Simona Bodo) Vise fram forskjeller Kulturarvslæring Kulturspesifikk programmering NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 23

«Criticality, as I perceive, is precisely in the operations of recognising the limitations of one s thought, for one does not learn something new until one unlearns something old, otherwise one is simply adding information rather than rethinking a structure» (Irit Rogoff, What is a Theorist, 2006) NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 26

Problematisk inkludering? Kari Jegerstedt (UiB): Subjektivitet som garanti for det kritiske, og evt. endring. Motsette seg alle former for identitetskonstruksjon. Der det er makt er det motstand, og det er i denne motstanden man finner subjektiviteten. Gayatri Spivak: Det er kun når en er i konstant «krise» med hverandre, og med seg selv, at grunnleggende ny innsikt kan skapes. Motstand og friksjon kan være produktivt NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 27

Løsninger? Knytte «inkludering» til en innsats for refortolkning av meningsproduksjonen/narrativet ved museet Et refleksiv introdel, som forklarer bakgrunnen for museets etablering, og evt hvordan det som står der skal leses/forstås i dag, En bevegelse bort fra vektlegging av mening og identitetsproduksjon, mer mot virkning, det materielle som sanselighet og erfaring NORSK FOLKEMUSEUM OMFATTER BOGSTAD GÅRD, BYGDØ KONGSGÅRD, EIDSVOLL 1814 OG IBSENMUSEET 04.11.2016 28