ENERGIX: Internasjonalt forskningssamarbeid - hvorfor er det viktig? - og hvordan?
Innhold Forord... 4 1 Introduksjon... 5 2 Kort om Norge i et internasjonalt forskningslandskap i endring... 7 2.1 Forskningsrådet og internasjonalt samarbeid... 7 2.2 Politiske forventinger til forskningssamarbeid gjennom EU... 7 3 Drivere for energiforskning i EU... 9 3.1 SET-planen... 9 3.2 Rammeprogrammet (Horisont 2020) og randsoneaktiviteter... 9 3.3 Trender... 10 4 Medvirkning i rammeprogrammets utvikling... 11 5 Programsamarbeid... 13 5.1 Erfaringer med programsamarbeid til nå... 13 5.2 Utvikling av programsamarbeidet... 13 5.2.1 Hvordan skal involveringen i det strategiske arbeidet i EU foregå?... 14 6 Vurdering av programsamarbeid... 15 6.1 ERA-NET og ERA-NET Plus... 16 6.2 Gangen i felles programsamarbeid... 18 7 Direkte land-til-land samarbeid... 20 7.1 «Berlin-modellen»... 20 7.2 Direkte institusjonssamarbeid... 21 7.3 Nye bilaterale landstrategier... 21 8 IEA Samarbeidsavtaler - Implementing Agreements)... 22 8.1 Om forskningssamarbeidet i IEA... 22 8.2 Hvordan skal involveringen i IEA foregå... 23 8.2.1 Løpende involvering... 23 8.2.2 Prosess for beslutning om deltagelse... 24 9 Nordisk samarbeid... 24 9.1 Om nordisk energiforskningssamarbeid... 24 9.2 Hvordan skal involveringen i Nordisk samarbeid foregå... 25 10 Internasjonal deltagelse i ENERGIX... 25 10.1 De norske aktørenes tilnærming til operativt samarbeid... 25 10.1.1 Norske næringsaktører - internasjonale næringsaktører... 26 10.1.2 Norske næringsaktører - internasjonale forskningsmiljøer.... 26 10.1.3 Norske forskningsmiljøer - internasjonale næringsaktører... 26 10.1.4 Norske forskningsmiljøer - internasjonale forskningsmiljøer... 26 10.2 Hva er norske bedrifter og hva er norsk verdiskaping... 27 10.3 Nøkkelspørsmål ved internasjonal deltagelse i prosjekter finansiert i ENERGIX... 27 10.3.1 Begrunnelsen gitt fra søker... 28 10.3.2 Finansiering av utenlandske partnere med nasjonale midler fra programmet.. 28 10.4 Prosjekter finansiert fra rammeprogrammet... 31 2
11 Retningslinjer for deltagelse - premisser og anbefalinger... 31 11.1 Kvalitet gjennom konkurranse... 31 11.2 Kvalitet gjennom strategisk arbeid... 33 11.2.1 Strategisk mot EU... 33 11.2.2 Deltagelse i programsamarbeid... 33 11.3 Institusjonssamarbeid... 34 11.4 Deltagelse i IEAs samarbeidsavtaler (Implementing Agreements)... 34 11.5 Nordisk... 35 Vedlegg 1 Forkortelser og forklaringer... 36 3
Forord Med dette notatet ønsker ENERGIX å invitere våre interessenter til en diskusjon om hvordan programmet best mulig forholder seg til internasjonalt forskningssamarbeid som et virkemiddel for å nå programmets mål. Både arenaer for multinasjonalt samarbeid og utenlandsk deltagelse i programmets nasjonale prosjekter er beskrevet. Videre har vi gjort noen foreløpige betraktninger omkring hvordan internasjonalt samarbeid kan håndteres på en god måte. Det internasjonale forskningssamarbeidet er i endring. Utviklingen innen EU er et eksempel på dette og er viet stor plass i notatet. Nettopp som følge av den store dynamikken må ENERGIX også være tilpasningsdyktige og endringsvillige. Det er imidlertid viktig at programmet hele tiden ser på internasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å nå programmets mål, og ikke et mål i seg selv. Vi håper alle som har oppfatninger om hvordan vi sikrer best mulig utnyttelse av det internasjonale samarbeidet bidrar med synspunkter i programmets prosess for å utvikle gode retningslinjer og virkemidler. Oslo, 16. mai. Ane Torvanger Brunvoll Programkooridinator ENERGIX 4
1 Introduksjon I dette notatet diskuteres premisser og retningslinjer for administrasjonen og styret i ENERGIX for arbeidet med internasjonale problemstillinger knyttet til gjennomføringen av programmet. Problemstillingene som belyses er først og fremst knyttet til vurdering av: 5 a) Ulike former for involvering og deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid. b) Internasjonal deltakelse i nasjonale prosjekter (FP, IPN, KPN) med bruk av nasjonale midler. c) Bruk av nasjonal tilleggsfinansiering i forbindelse med internasjonalt prosjektsamarbeid. Premissene og driverne for forskningen er overnasjonale med klimautfordringen, internasjonal forsyningssikkerhet, internasjonalisering av markedene for energi, energirelaterte tjenester og energiteknologi som de førende. Vi ser en økning i antall arenaer for forskningssamarbeid og en økende grad av institusjonalisering av det overnasjonale forskningssamarbeidet, i sær innenfor EU, men også i det bilaterale samarbeidet der det foreligger flere initiativ overfor enkelt-land. I dette bildet ser vi at norske forsknings- og næringsaktører orienterer seg internasjonalt. Internasjonaliseringen skjer langs flere akser; norske forskningsmiljøer ønsker å samarbeide med utenlandske forskningsmiljøer norske forskningsmiljøer ønsker å betjene utenlandsk industri norske universiteter og institutter ønsker å ha med utenlandsk næringsliv i sine kompetanseprosjekter norsk næringsliv ønsker å benytte utenlandske forskningsmiljøer norsk næringsliv ønsker å samarbeide med bedrifter fra utlandet Norsk verdiskaping og nytte for samfunnet, forskning- utdanningsmiljøer og norsk næringsliv ligger i til grunn for mye av energiforskningen. Internasjonaliseringen skaper et behov for å definere norsk næringsliv og norsk verdiskaping. Det er også et behov for å trekke opp retningslinjer for hvordan ulike samarbeidskonstellasjoner bør håndteres for å bidra til å nå programmets mål. Med dette bakteppet har ENERGIX igangsatt en prosess som skal føre frem til et godt grunnlag for innretning av programmets aktiviteter og prioritering av personell og ressurser. I programplanen er det flere ambisjoner som gir føringer for det internasjonale samarbeidet, hvorav noen er presentert nedenfor: A. ENERGIXs innsats må koordineres i forhold til prioriterte områder innen energiforskning i European Strategic Energy Technology Plan (SET-plan) B. ENERGIX må aktivt forholde seg til økt fokus på programsamarbeid gjennom Joint Programming, European Energy Research Alliance, European Industrial Initiatives og lignende instrumenter og ta stilling til allokering av midler for slikt samarbeid. C. Tiltak for å stimulere FoU- og industrimiljøer til å delta i EU-samarbeid og medvirke i utvikling av strategier må følges opp og vurderes kontinuerlig. D. Vurdere bedre betingelser for deltagelse i rammeprogrammet og tilhørende randsoneaktiviteter som et tiltak for å øke deltagelsen i EU-prosjekter (pluss Nordisk samarbeid, IEA og bilateralt).
E. Vurdere støtte til institusjonssamarbeid som et aktuelt virkemiddel i samarbeid med avanserte F&U-land, og også for økt samarbeid med fremvoksende økonomier. F. Utvikle samarbeidsrelasjonene med nasjonale initiativ knyttet til «energisikkerhet og utvikling». Essensen i Forskningsrådets internasjonale strategi kan sammenfattes i fem hovedgrep: Alle Forskningsrådets satsinger - programmer, de frie arenaene, særskilte satsinger, institusjonsrettede tiltak og andre former for støtte - skal ha konkrete mål og planer for internasjonalt samarbeid. Forskningsrådet vil arbeide for at Norge deltar i felles programmer på tvers av landegrenser når dette er viktig for å møte felles utfordringer eller for å styrke norsk forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Forskningsrådet vil utvikle økonomiske virkemidler for å støtte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land. Forskningsrådet vil videreføre og styrke stimuleringstiltak for å gjøre norske forskere, bedrifter og forskningsinstitusjoner til aktive deltakere på de internasjonale samarbeidsog konkurransearenaene. Forskningsrådet vil styrke vektleggingen av internasjonalt samarbeid og mobilitet i egen søknadsbehandling. I dette bildet er det vokst frem et bredt spekter av internasjonale arenaer for internasjonalt Guide for leseren: I de påfølgende kapitlene vil vi presentere forskningssamarbeidet i henholdsvis EU, IEA og Nordisk og bilateral regi. Samarbeidet gjennom EU har en sentral plass og utvikler seg stadig. Samarbeidet gjennom EUs strukturer er derfor viet betydelig større plass i notatet enn de øvrige samarbeidsarenaene og omfatter kapitlene 3, 4, 5 og 6. I kapittel 7 omtales direkte land til land samarbeid. I kapitlene 8 og 9 omtales samarbeidet gjennom henholdsvis IEA og Nordisk ministerråd. I kapittel 10 diskuteres de norske aktørenes tilnærming til internasjonalt prosjektsamarbeid samt internasjonal deltagelse i ordinære prosjekter som programmet finansierer. I kapittel 11 gis det en oppsummering av premisser for tilnærming av den internasjonale 6
2 Kort om Norge i et internasjonalt forskningslandskap i endring I dette kapitlet er det trukket fram noen sentrale momenter rundt utviklingen av det internasjonale forskningslandskapet. Det henvises til utvalgte refererte dokumenter for en mer helhetlig oversikt og framstilling av EUs forskningssamarbeid ERA. 2.1 Forskningsrådet og internasjonalt samarbeid Det internasjonale forskningslandskapet er i rask endring, og i Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid 2010-2020 1 oppsummeres det slik: «Globale utfordringer krever felles innsats. Det europeiske forsknings- og innovasjonsområdet tar form med visjonen om fri bevegelse av forskere, kunnskap og ideen om den 5. frihet i Europa. Fortsatt holder USA posisjonen som verdens ledende forskningsnasjon, men nye land og regioner gjør store investeringer og framskritt innenfor forskning, særlig i Asia.» Forskningsrådets strategidokumentet slår videre fast at målet er at internasjonalt forskningssamarbeid skal bidra til å møte globale utfordringer bidra til å øke kvaliteten og kapasiteten i norsk forskning sikre Norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon styrke næringslivets konkurranseevne fremme Norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon på utvalgte områder. 2.2 Politiske forventinger til forskningssamarbeid gjennom EU På norsk side oppsummerer man i Stortingsmelding 18 «Lange linjer kunnskap gir muligheter» 2 utviklingen av forskningssamarbeidet med EU i lys av ERA 3 : «Forskningssamarbeidet med EU beveger seg derfor mot en tettere integrering av de nasjonale forskningssystemene, slik at de blir åpnere og samvirker bedre. Dette innebærer et mål om økt arbeids- og kostnadsdeling mellom landene for å utvikle høy kvalitet og effektiv utnyttelse av de ressursene som finnes i det europeiske forskningssystemet.» Og om den videre utvikling: «Norge har så langt deltatt aktivt i utviklingen av ERA, og regjeringen ønsker at Norge fortsatt skal være med på samarbeidet om å bedre den europeiske forskningskvaliteten og sikre mer effektiv utnyttelse av samlede europeiske ressurser. Deltakelsen i ERA gir 1 «Internasjonalt samarbeid Forskningsrådets strategi 2010-2020», Forskningsrådet, 18. nov. 2010. 2 Meld.St. 18 (2012-2013), «Lange linjer kunnskap gir muligheter», 8. mars 2013 3 ERA: European Research Area. http://ec.europa.eu/research/era/index_en.htm 7
oss mulighet til å fremme satsinger på områder som er av stor samfunns- og næringsmessig betydning for Norge.» «Regjeringen vil følge opp norsk deltakelse i ERA gjennom å utarbeide en strategi for norsk forskningssamarbeid med EU. Målet for strategien er å utvikle tydelige prioriteringer for norsk samarbeid med EU om forskning. Denne strategien skal også omfatte samarbeidet gjennom EUs rammeprogrammer.» Spesifikt for energiområdet sier man videre: «Regjeringen er opptatt av at det internasjonale forskningssamarbeidet blir styrket på energiområdet, både gjennom nordisk, bilateralt og europeisk samarbeid. EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-planen) angir prioriterte områder innenfor energiforskning i Europa. Utviklingen av SET-planen og Horisont 2020 innebærer nye muligheter for økt internasjonalisering av norsk energiforskning.» Med relevans for Forskningsrådet prioriteringer sier man: «En sentral utfordring er å sørge for at det internasjonale arbeidet blir mer strategisk og har klarere prioriteringer. Vårt internasjonale engasjement må i større grad sees i sammenheng med våre nasjonale satsinger, slik at våre nasjonale mål i forskningspolitikken nås på en effektiv måte. Forskningsrådet får en viktig oppgave i dette arbeidet framover med hensyn til å gi råd om bedre koordinering av det internasjonale samarbeidet. Dette innebærer tydelige prioriteringer om hvilke land, hvilke programmer og innenfor hvilke fagområder innsatsen skal rettes inn mot. Som grunnlag er det nødvendig å utvikle bedre kunnskap om internasjonalt forskningssamarbeid slik at prioriteringene gir resultater i form av slagkraftige virkemidler.» Sett i lys av disse rammene over blir noen nøkkelspørsmål for ENERGIX: Hvordan bør Norge som assosiert land delta aktivt i forberedelse og gjennomføring av disse nye samarbeidsformene, og hva er ENERGIX rolle i dette? på hvilke områder skal vi involvere oss i utformingen av samarbeidet i hvilket omfang skal vi delta i samarbeidet 8
3 Drivere for energiforskning i EU For å kunne ta stilling til hvordan man skal innrette og prioritere vår innsats og ressurser inn mot programsamarbeid på EU-arenaen er det helt avgjørende å forstå de sentrale driverne og utviklingstrekk innen området. For planlegging og prioritering innen utvikling av sentrale energiteknologier er SET-planen førende. Når det gjelder virkemidler for implementering av SET-planen er rammeprogrammet det meste sentrale. 3.1 SET-planen Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsaktivitetene innen energiområdet på EU-arenaen er rettet mot å nå EUs politiske mål innen klima- og energi, og Strategic Energy Technology Plan (SET-planen) er EUs samarbeidsarena for å fremskynde utviklingen av strategisk viktige energiteknologier. SET-planen utgjør således EUs teknologispor mot 3x20 målene, samtidig som man skaper nye arbeidsplasser og setter kursen mot 2050-målene. SET-planen er initiert av EU-nasjonene for å samkjøre relevante finansielle virkemidler og instrumenter på energiteknologiområdet for å realisere nødvendig forskning, utvikling, demonstrasjon og tidlig markedsintroduksjon. Horisont 2020, EUs kommende rammeprogram for forskning og innovasjon, er et av virkemidlene for realisering av 3x20 målene og målene for 2050. I planene for Horisont 2020 heter det at man ved implementering av rammeprogrammet innen samfunnsutfordringen «Secure, clean, and efficient energy» skal ha som et hovedmål å støtte opp om forskningsog innovasjonsagendaen til SET-planen. Det sies eksplisitt at SET-planens ulike veikart og implementeringsplaner vil være sentrale ved utarbeiding av arbeidsprogrammene i Horisont 2020, og at SET-planen vil være hovedkilden for strategisk prioritering og koordinering av energiforskning og innovasjon i Europa 4. Eksempler på SET-plan betydning EII-teamenes (European Industrial Initiative) implementeringsplaner har i løpet av FP7 vært helt sentrale i forbindelse med utviklingen av veikart mot 2020 og prioritering av tema for utlysninger i FP7. Fageksperter innen ulike EERA JP (European Energy Research Alliance Joint Programming) utvikler også gap-analyser som er sentrale for å sette forskningsagendaen. 3.2 Rammeprogrammet (Horisont 2020) og randsoneaktiviteter Rammeprogrammet er den sentrale arena for finansiering av forskning og innovasjon i regi av EU, og EUs viktigste instrument for realisering av teknologiutviklingen i henhold til målene i SET-planen. 4 COM(2011) 811 - Proposal for a COUNCIL DECISION establishing the Specific Programme Implementing Horizon 2020 - The Framework Programme for Research and Innovation (2014-2020) 9
Vi er nå i overgangen fra FP7 til Horisont 2020. Horisont 2020 skal løpe fra 2014 og fram til 2020, og er det 8. rammeprogrammet i rekken siden oppstarten med ESPRIT (1983) og FP1 (1984-1987). Rammeprogrammene har utviklet seg fra tematiserte program med utlysninger, til en strategisk forskningspolitisk mekanisme med en rekke ulike samarbeidsformer og -fora. Samtidig har de utviklet seg fra å være veldig industrirettet til å favne et bredere spekter av samfunnsbehov. Horisont 2020 skiller seg fra tidligere rammeprogrammer ved å legge gjennomgående vekt på forskning og innovasjon, «fra idé til marked», og på koblingen mellom utdanning, forskning og innovasjon (kunnskapstriangelet). For beskrivelse av relevant innhold i Horisont 2020 i forhold til energiområdet henvises det til mer utfyllende informasjon bl.a. på kommisjonens nettsider 5. Randsoneaktiviteter I Forskningsrådet har man de siste årene brukt begrepet randsoneaktiviteter om en rekke ulike aktiviteter med ulik bakgrunn og målsetting, men som alle samspiller med rammeprogrammet. For energiområdet er de mest sentrale randsoneaktivitetene: FCH JU Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking Energy Efficient Buildings (EeB), PPP under krisepakka ETP European Technology Platform, 7 stykker innen energiområdet ERA-NET og ERA-NET Plus Randsoneaktivitetene er i kontinuerlig endring og utvikling. Dette notatet ser bl.a. litt på utviklingen av ERA-NET Plus. For øvrig vises det til f.eks. Forskningsrådets årsrapport for detaljer rundt de ulike randsoneaktivitetene og forskningssamarbeidet med EU. 3.3 Trender Innen EU erkjenner man både i kommisjonen og blant toneangivende EU-land, at man må forsere teknologiutviklingen for å nå EUs ambisiøse mål innen klima- og energiområdet. Samtidig ser man at dette krever mer koordinert innsats, f.eks. utgjør den koordinerte forskning innen rammeprogrammet bare ca 5% av den totale forskning blant medlemslandene. Noen viktige trender: Det er utført mye bra planarbeid med felles anbefalinger og prioriteringer. Planer og prioriteringer settes samtidig for stadig lengre tidshorisonter. Eksempler på dette er politiske føringer i form av meldinger 6 fra kommisjonen, samt SET-planens veikart og implementeringsplaner. Det foregår en stadig sterkere mobilisering og organisering av aktører på ulike nivå. Eksempler på dette er industriinitiativene (EII-ene), forskningsalliansens fellesprogrmmer (EERA Joint Programmes) og teknologiplatformene (ETPene). 5 http://ec.europa.eu/research/horizon2020 6 Communication (COM) fra kommisjonen. Tilsvarer Stortingsmeldinger i Norge 10
Et resultat av dette er at Europas forskning samles, og man ser konsentrasjon av forskningsaktiviteter og klyngedannelse. I takt med økt samarbeid ser man også at tillit bygges mellom aktørene, både på myndighetsnivå og blant forskningsaktører. Som et resultat av EUs energi- og klimamålsetting ser man at de langsiktige planene omfatter både forskning og demonstrasjon, og det er en klar tendens mot en tettere integrasjon av forsknings- og demonstrasjonsaktiviteter i prosjektene. Dette påvirker også valget av virkemidlene som tas i bruk. Det er videre en tendens mot samarbeid basert på en såkalt «variabel geometri» tankegang. Dette innebærer at medlemslandene deltar ut fra egne prioriteringer og forutsetninger. På den ene siden vil dette påvirke de ulike typer programsamarbeid som benyttes, bl.a. bruken og utviklingen ERA-NET(Plus) og varianter av disse. Samtidig vil man se at mange av initiativene som kommer opp, er i en tidlig fase, uten detaljerte beskrivelser, hvor eventuell involvering må besluttes ut fra strategiske vurderinger. Samtidig gir dette større muligheter for medvirkning og påvirkning. Eksempel Etablering av KIC InnoEnergy er et eksempel på initiativ som med sitt fokus på innovasjon og nærhet til markedet er komplementært til andre aktiviteter under SET-planen, men som har en samlende effekt og bidrar til klyngedannelse, bl.a. ved etablering av samlokaliserte sentre innen sentrale fagområder. 4 Medvirkning i rammeprogrammets utvikling Horisont 2020 er foreslått utviklet med overlappende 3-årige strategiske programmer (Strategic Programme) og 2-årige arbeidsprogram (Work Programme) som illustrert i Figur 1. Figur 1 Foreslått syklus for arbeidsprogram i Horisont 2020 11
Figur 2 Prosess i forbindelse med utvikling av arbeidsprogram I Figur 2 over illustreres prosessen i forbindelse med utvikling av nytt arbeidsprogram. SETplanens Implementeringsplaner vil være sentrale i forbindelse med utvikling av arbeidsprogrammene. Det er foreløpig noe uklart hvordan prosessene vil bli i Horisont 2020, så det er her tatt utgangspunkt i hvordan det har fungert i FP7. a) Prosessen fram til Implementeringsplaner Veikart: I denne prosessen er det først og fremst ad hoc arbeidsgrupper med eksperter som er involvert. GRID+ og en ekspertgruppe vedr. lagring vil være sentrale for Horisont2020. Implementeringsplaner: Her er det først og fremst EII-teamene som er involvert. I tillegg kan også ETPene e.l. bidra, men dette vil være avhengig av modenhet mht. SET-plan utvikling og organisering innen vedkommende fagområde. Norske myndigheters rolle: Norge har valgt å være med i EII-teamene på noen områder (elektrisitetsnett, vind og CCS). I disse tilfellene vil Forskningsrådets EII-team representant være orientert og involvert i prosessen. o o Norsk SET-plan sherpa vil bistå de norske EII-representantene og har i tillegg en koordinerende rolle. Forskningsrådet kan også ha en rolle ved identifisering og nominering av eksperter til arbeidsgruppene. Øvrige aktørers rolle: Norske aktører kan være involvert i relevant EII-team (industriaktører, representanter fra bransjeorganisasjoner, EERA JP-medlemmer), ETP og EERA JP. Statnett deltar i EEGI og SINTEF i EERA. Medvirkningsordningen kan støtte norsk involvering og medvirkning i sentrale fora i denne fasen. 12
b) Prosessen fra veikart og mplementeringsplaner til arbeidsprogram / revisjon av arbeidsprogram Implementeringsplanene gir føringer og prioriteringer for utviklingen av arbeidsprogrammet. Ulike eksperter og andre ad-hoc grupper vil på ulikt vis være involvert mer eller mindre direkte inn mot Kommisjonen i denne prosessen. Myndighetene vil være involvert via Programkomiteen både med delegat (OED) og ekspert (Forskningsrådet) samt de ulike fagansvarlige i Forskningsrådet. Forskningsrådet vil bruke ulike nasjonale ekspertgrupper for rådføring, innhenting av innspill og kommentarer i denne prosessen og samordne norske kommentarer og innspill til Programkomiteen. Disse prosessene er preget av korte tidsfrister og høyt krav til forståelse av prosessen, bakgrunn, fokus og ikke minst presisjonsnivå for innspillene. 5 Programsamarbeid 5.1 Erfaringer med programsamarbeid til nå I dag kan de ulike instrumentene grovt sett grupperes som følger: 1. EC alene rammeprogrammene Dette er programmer forankret i og finansiert av Kommisjonen. Eksempler er FP7/Horisont 2020, IEE, Intelligent Energy Europe, EEPR/ Krisepakka. 2. MS alene Samarbeid på tvers av medlemslandene (National programmes, ETS, Structural funds) 3. EC og MS sammen Kommisjonen i samarbeid med medlemslandene. ERA-NET / ERA-NET Plus, SET-Plan Spearhead Projects, «Berlin-model» 4. Flere MS sammen Joint or coordinated calls, alignment of programmes 5. Ad-hoc arrangements ETS NER 300 6. EIB & RSFF Loans, the Risk Sharing Finance Facility, guarantees, equity Bruken av de ulike instrumentene er avhengig av teknologiområde og temaets modenhetsnivå. I perioden framover er det spesielt utvikling av instrumenter under pkt. 3 og 4 som har størst fokus, både fra Kommisjonen og MS. 5.2 Utvikling av programsamarbeidet Innen EU-arenaen skjer det en stadig endring av eksisterende og utvikling av nye finansieringsinstrumenter. Dette gjør bildet uoversiktlig, men fører forhåpentligvis til bedre og mer effektivt programsamarbeid mellom medlemslandene. 13
Så langt har man liten erfaring med ERA-NET Plus innen energiområdet, men dette er et instrument som vil få større fokus i Horisont 2020. Samtidig ser det ut til at ERA-NET ikke lenger vil bli brukt i nevneverdig grad. På den ene siden jobbes det fra kommisjonens side med å forenkle og effektivisere rutiner og instrumenter for bruk i Horisont 2020. På den andre siden jobber medlemslandene med å utvikle programsamarbeid gjennom praktiske erfaringer og forsøk. F.eks. jobber Tyskland, Finland og Østerrike for tiden med et praktisk programsamarbeid mellom disse medlemslandene, men uten kommisjonens involvering ut fra en «Berlin-model» inspirert tankegang (Kap. 7.1). Et annet lovende initiativ er SET Plan Member State Joint Action Initiative som er skissert under. Noen viktige trekk ved utviklingen er: Behov for å få på plass mer målrettede og velfungerende samarbeid mellom medlemsland, med eller uten EC. Sterkt fokus på å minimalisere administrasjonsbehovet for instrumentene. Hvert land finansierer deltakelsen for egne aktører. Dette kalles «Virtual common pot», og ser ut til å være en forutsetning for mange av medlemslandene. Modellen har likhetstrekk med IEAs Task Sharing i IEAs energiforskningsprogrammer (Implementing Agreements). ERA-NET Plus og SET Plan Member State Joint Action Initiative På styringsnivå i SET-planen har toneangivende land initiert et arbeid med å konkretisere mulige felles aktiviteter med eller uten EC. Initiativet kom fra UK, Frankrike og Tyskland, og det får tilslutning fra flere og flere medlemsland. En SET Plan «Joint Actions Working Group» med UK som pådriver og koordinator ser i første omgang på å utnytte ERA-NET Plus instrumentet. Målet er å definere temaer for en rekke prosjekter/era-net Plus, fordele koordinatorrollen (rullere ansvaret fra et ERA-Net Plus til neste), få tiltakene inn i det første arbeidsprogrammet i H2020 og videreutvikle samarbeidsmekanismene. Måten en ønsker å gå frem på er at en ut fra EII-enes Implementeringsplaner identifiserer hvilke virkemidler/instrumenter som passer til hvilke tema/utfordringer/prosjekter. Først spesielt med fokus på forskjellige programsamarbeidemodeller, og med MS i førersetet. Dette bør fortrinnsvis foregå i EII-teamene, men for å få opp farten dras det nå først i gang på Styringsgruppenivå. Det foregår nå et arbeid med å etablere oversikt over medlemslandenes potensielle interesse for å gå inn i et mulig samarbeid innen de ulike teknologiområdene til SET-planen. Det må understrekes at dette ikke på noen måte er bindende. På et senere tidspunkt må man ta stilling til et eventuelt konkret samarbeid ut fra nasjonale prioriteringer, interesser, føringer og eventuell merverdi av et slikt samarbeid. Dette arbeidet vil endelig kunne få økt farten på implementeringen av SET-planen, og gi EIIteamene flere sårt tiltrengte virkemidler for å få satt sine planer ut i live. Initiativet er forankret høyt oppe i de store og viktige landene og holder godt tempo. 5.2.1 Hvordan skal involveringen i det strategiske arbeidet i EU foregå? De viktigste organer og fora for det strategiske arbeid i tilknytning til SET-planen er oppsummert i Tabell 1 under. Tabellen indikerer videre hvem de ulike fora er rettet mot, og hvem dette dermed involverer i Norge og eventuelle implikasjoner for ENERGIX. 14
Tabell 1 Strategiske fora for medvirkning og involvering Strategisk organ / forum SG SET-plan Steering Group Rettet mot / Aktørinvolvering MS, EC Myndighetsinvolvering OED (medlem), Rådet (sherpa) Medvirknings ordningen- MVO 7 PC Programme Committee EII - European Industrial Initiative MS, EC EII-team: MS, EC, ETP eller lignende, (EERA JP) OED (delegat), Rådet (ekspert) Rådet (fagansvarlig) ETP - European Technology Platform Næring, FoU, NGO X PPP Public-Private Partnership Arbeidsgrupper etc: Næring, FoU X FCH JU Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking MS, Næring, FoU States Representatives Group: Rådet X EERA - European Energy Research Alliance JP - Joint Programme: Forskningsinstitutter, Universitetssektor X EPUE - European Platform of Universities Engaged in Energy Research Universitetssektor X EAG - Horisont 2020 Expert Advisory Groups Eksperter X Gjennom RENERGI og etterfølgeren ENERGIX har Forskningsrådet siden 2010 hatt den såkalte Medvirkningsordningen (MVO), en støtteordning med formål å bidra til at norske interesser bedre ivaretas i det strategiske arbeidet som foregår på EU-arenaen relatert til SET-planen (og IEA), gjennom økt og bedre koordinert norsk medvirkning i formativ fase. Norske aktørers deltakelse og relevant medvirkning i ETP, EERA, PPPer, FCH JU, EPUE og H2020 EAG omfattes av Medvirkningsordningen til ENERGIX. 6 Vurdering av programsamarbeid 7 MVO: Medvirkningsordningen er en støtteordning for å delfinansiere norske aktørers deltagelse i ulike strategiske fora 15
6.1 ERA-NET og ERA-NET Plus Arbeidsdeling Begrunnelsen for forskningssamarbeid er å unngå dobbeltarbeid og oppnå mer effektiv ressursbruk slik at forskningsmidler kan frigjøres til andre formål. Dette vil være riktig sett fra EUs eller et Europeisk perspektiv hvor det er likegyldig om forskningen gjennomføres av et tysk-fransk-britisk konsortium eller et nederlands-gresk-spansk konsortium. Fra de ulike nasjonalstatene kan dette perspektivet være annerledes. For Norge vil det ikke alltid være likegyldig hvor forskningen gjennomføres og hvem som er involvert. Det er områder hvor det vil ha høy verdi å ha en nasjonal forskning og kompetente forskningsmiljøer. På disse områdene vil det være aktuelt å lyse ut nasjonale midler uansett hva som utlyses i EU. For å sikre effektiv bruk av forskningsmidlene gjennom arbeidsdeling i EU bør Forskningsrådet prioritere ERA-NET-deltakelse på områder der nasjonal forskning og kompetansebygging ikke er et mål i seg selv. Prosjektstøtte til ERA-NET prosjekter må dessuten underlegges den samme porteføljebetraktning som andre Forskningsrådstøttede prosjekter. Erfaringene så langt er at ERA-NET deltakelse ikke har ført til at de tilsvarende temaene er blitt fjernet fra RENERGIs utlysninger. Det har blitt dublering. Det er heller ikke slik at ERA-NET deltakelse gir mer FoU-midler for norske aktører siden hvert land finansierer sine deltakere og pengene kommer fra nasjonale programmer. Nyttevirkningene har vært arbeidsdeling i de enkelte prosjektene og nettverksbygging. Strategisk spørsmål: Gir forskningsmidlene det beste resultatet kanalisert gjennom et ERA-NET eller ei? Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energipolitikk, -økonomi og samfunn Energisystemet Integrasjon Balansetjenester og lagring Smartnett og komponenter Energibruk og konvertering Bygg Industri Hydrogen Biodrivstoff Batteri Tema 1 Tema 2 Tema 3 Tema 4 Nye energikonsepter ERA-NET Utlysning Pott 1.eller. Pott 1 Pott 2 Pott 3 Pott 4 Konsortium Norske aktører Arbeidsdeling En utlysning av midler gjennom ERA-NET forutsetter at deltakerlandene har funnet frem til et tema der samtlige ser seg tjent med å samarbeide om forskningen. Dersom 3 land går 16
sammen om et prosjekt og deler jobben likt mellom seg reduseres omkostningene for det enkelte land til en tredel, mens hele prosjektresultatet er tilgjengelig for alle. Nettverksbygging Målgruppen for ERA-NET er de nasjonale programadministrasjonene. Gjennom deltagelse i arbeidet med planlegging, prosjektevaluering, styring, prosjektoppfølging og rapportering til kommisjonen vil representantene fra de deltagende nasjonale programadministrasjonene etablere kjennskap til hverandre og i noen grad også hverandres programmer. Dette er nyttige nettverk som kan ha verdi videre. I hvilken grad dette medfører at disse hver for seg innretter seg og koordinerer egne nasjonale programmer er det vel færre eksempler på. De deltagende prosjektaktørene oppnår ofte en sterk nettverksbygging. Kostnadseffektivitet i gjennomføring Deltagelse i et ERA-NET innebærer høyere administrative kostnader enn for tilsvarende nasjonal aktivitet. Det vil derfor i utgangspunktet alltid være en avveining hvilken merverdi deltagelse gir. Som hovedregel bør det imidlertid ikke være slik at man skal avstå fra deltagelse i et ERA-NET på bakgrunn av den administrative ressursbruken. Samtidig er det slik at med den samme tilnærming til alle de internasjonale arenaer, samarbeidskonstellasjoner, IEA-Implenting Agreements og så videre vil den samlede ressursbruken langt overstige de tilgjengelige ressursene. Det vil derfor måtte gjøres en slik vurdering fra tilfelle til tilfelle. Spørsmålsstillingen blir den samme som ved vurdering av på hvilken måte forskningsmidlene best bidrar til måloppnåelse, gjennom et ERA-NET eller utenom. Tilsvarende bør det også være en vurdering av Hvordan bruker ENERGIXs sitt fagpersonell best mulig til beste for aktørene. Prosjektdeltakerne i ERA-NET-finansierte prosjekter har karakterisert de administrative utfordringene som å være på linje med nasjonale prosjekter med internasjonale konsortier og vesentlig enklere enn for eksempel deltakelse i EU-prosjekter. Noen av de deltagende ERA-NET organisatorene uttrykker derimot bekymring for tidvis byråkratiske og til dels tunge prosesser og relativt høye administrative kostnader knyttet til gjennomføringen av ERA-NET. Disse barrierene tiltar ytterligere når man legger opp til et ERA-NET. Dette er en situasjon som Kommisjonen er kjent med og må ta på alvor. Det er også en av de bakenforliggende årsakene til flere av de nasjonale initiativ man nå ser blir tatt ( Berlin-modellen, Storbritannias initiativ med mer). For ERA-NET Plus involveres Kommisjonen i enda større grad, og kravene til rapportering fra forskingsfinansierende institusjon til Kommisjonen innebærer krevende prosesser, og fordrer at det bør være en relativt betydelig aktivitet for å forsvare ressursbruken. Dette kan gjøres mer effektivt gjennom et godt og velfungerende sekretariat som med det i noe grad kan avlaste de nasjonale organisasjonene. Sekretariatet som forestår koordineringen har en viktig rolle, og man kan nesten gå så langt som å si at uten et velfungerende sekretariat er det vanskelig å få et velfungerende og vellykket ERA-NET eller ERA-NET Plus. Det er dessverre flere eksempler på ERA-NET som må karakteriseres som direkte mislykket som følge av svak sekretariatsfunksjon. 17
6.2 Gangen i felles programsamarbeid Utvikling og definisjon av tema for programsamarbeid er normalt integrert i annet prioriterings- og utviklingsarbeid. Det kan derfor være vanskelig å løsrive dette fra andre prosesser. EU er nå i en fase med kontinuerlig endring og utvikling i forhold til program- og finansieringssamarbeid på EU-arenaen. Både Kommisjonen og sentrale medlemsland presser på for å finne bedre og mer effektive former for felles programsamarbeid og få fortgang i implementeringen av SET-planen. Muligheten til å påvirke er til stede og læring og erfaringsinnhenting skjer også gjennom praktisk medvirkning. Endringene og trendene er beskrevet i noe mer i Kap. 3 foran. Slik gangen i felles programsamarbeid i tilknytning til SET-planen har vært til nå, kan man skjematisk dele opp arbeidet fram mot operative programsamarbeid i 3 prosesser: 1. Identifisering av forsknings-, utviklings- og demobehov 2. Match av forskningsbehov med instrument og virkemidler deriblant programsamarbeid 3. Etablering av felles programsamarbeid Disse prosessene har ikke noen helt klare forløp og innhold, men det finnes noen særtrekk og hovedelementer som både Forskningsrådet og øvrige bør ha et bevisst forhold til. Aktiv deltakelse i den første fasen fram mot ideer til nye ERA-NET eller annet programsamarbeid kan gi store påvirkningsmulighet. Graden av involvering i denne fasen må bestemmes ut fra grove skisser og ideer. Det betyr bl.a. at: Mye ikke er avklart. Det er stort rom for medvirkning En del av beslutningen må tas på prinsipielt grunnlag Hensynet til administrativ kapasitet må også tillegges vekt Figuren nedenfor illustrerer gangen fra ide til oppstart av et ERA-NET samarbeid. 18
Fase 1: Identifisering av forsknings-, utviklings- og demobehov Delta? Beslutning tas av - Administrasjonen i ENERGIX - Orientering til programstyret Fase 2: Forskningsbehov - relevante instrumenter i et programsamarbeid? Delta? Beslutning tas av - Administrasjonen i ENERGIX - Orientering til programstyret Fase 3: Etablering av felles programsamarbeid (eks ERA-NET) Delta? Beslutning tas av - Programstyret i ENERGIX Figur 3 Beslutnings- og utviklingsprosess ERA-NET og ERA-NET Plus Mellom hver fase må det tas beslutninger om Deltagelse (ja/nei/avklare senere) Hvis ja nivå på involvering Noen overordnede nøkkelspørsmål sett i lys av Forskningsrådets internasjonale strategi vil være i hvilken grad/hvordan forskningen/initiativet/samarbeidet vil: bidra til å møte globale utfordringer bidra til å øke kvaliteten og kapasiteten i norsk forskning sikre Norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon styrke næringslivets konkurranseevne fremme Norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon på utvalgte områder. Vurderingen bør være positiv på de fleste punktene for at nærmere vurdering skal være aktuelt. De neste beslutningskriteriene som må vurderes er: 1. Er dette et prioritert område i programmet? 2. Er dette et strategisk viktig område for Norge og så viktig at vi vil avsette ressurser for å bidra til utforming og administrasjon a. nå på dette stadiet b. eventuelt senere c. ikke i det hele tatt. 19
3. Risikerer vi en for Norge uhensiktsmessig innretning av initiativet på et senere stadium hvis vi ikke involverer oss nå? 4. Er det en kritisk masse av forsknings- og næringsaktører i Norge som kan bidra konstruktivt inn et samarbeid? 5. Er programmets midler best brukt gjennom samarbeidet eller ikke? 6. Hvilken merverdi gir det å kanalisere programmets midler gjennom det aktuelle programsamarbeidet? (ERA-NET eller ERA-NET Plus)? 7. Står denne merverdien i forhold til den administrative kostnaden hos Forskningsrådet og aktørene. Beslutningsunderlaget bør utarbeides av Forskningsrådets EII-team (relevante nærings og forskningsaktører), fagansvarlig i ENERGIX, samarbeid med norsk SET-plan sherpa. Endelig beslutningen om deltegelse fattes av Programstyret etter forslag administrasjonen i ENERGIX Selv om man ikke ønsker å avsette ressurser til å videreutvikle og administrere initiativet, kan det likevel være aktuelt å delta i utlysningen senere. Dette kan f.eks. være en bevisst strategi basert på tilgjengelige administrative ressurser. 7 Direkte land-til-land samarbeid 7.1 «Berlin-modellen» For å finne flere og bedre samarbeidsformer, ble det fra Tysk side i 2012 lansert den såkalt «Berlin modellen». Denne samarbeidsmodellen er anvendbar i alle situasjoner der to eller flere land ønsker å samarbeide om forskning. Til forskjell fra ERA-nett er Berlin-modellen en bottom-up modell der initiativene til prosjektene kommer fra aktørene selv. Selv om modellen fortoner seg enkel med hensyn til overhead, betyr det ikke at den er lett å gjennomføre i praksis. Modellen forutsetter en sterk forankring i landenes selv og i de nasjonale finansieringsordningene. Den inneholder tre steg hvor hensikten er å identifisere, koordinere og implementere felles prosjekter mellom land på en uformell og målrettet måte. 1. Potensiell partnere fra landene identifiserer felles prosjekter som har relevans og nytteverdi for alle de impliserte landene og presenterer en prosjektskisse for sine nasjonale finansieringsordninger. 2. Forutsatt positive tilbakemeldinger av prosjektskisse hos alle de nasjonale finansieringsordningene, fremmer prosjektpartnerne komplette prosjektsøknader til sine nasjonale ordninger hvor ulike landenes krav og prosedyrer er ivaretatt. 3. Forutsatt positive finansieringsvedtak i deltagende land, ber partnerne EU kommisjonen om tilleggsfinansiering for å ivareta samarbeid og koordinering av partnerne. En slik støtte vi begrenses til prosjekter som har en europeisk dimensjon gjennom å skape merverdi for EU. Det synes uklart hvordan Kommisjonen kan gå inn med tilleggsfinansiering til prosjekter som ikke er valgt ut i en konkurranse. Siden prosedyren er krevende vil trolig modellen bare komme til anvendelse i et mindre antall og store prosjekter. 20
7.2 Direkte institusjonssamarbeid Et hovedgrep i Forskningsrådets internasjonale strategi er å utvikle virkemidler som kan støtte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske forskningsinstitusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land. Målet er å utvikle varige relasjoner gjennom økt samarbeid om forskning og kapasitetsbygging. Slike samarbeidsrelasjoner bør omfatte gjensidig mobilitet og gjesteforskerutveksling, felles forskningsprosjekter, og gjerne også samarbeid om forskerutdanning. Forskningsrådet har utviklet en egen søknadstype for institusjonssamarbeid, en variant av søknadstypen «institusjonsforankret strategisk prosjekt» (ISP) som kan benyttes av ulike aktiviteter og programmer. Institusjonsbasert samarbeid vil i mange tilfeller omfatte temaer som går på tvers av Forskningsådets programmer. Det er derfor behov for enten samarbeid mellom flere programmer, eller en finansiering som ikke er basert i programmene. Per i dag er søknadstypen kun benyttet av et fåtall programmer i Forskningsrådet. ENERGIX har hatt en ISP- utlysning rettet mot samarbeid med Kina, finansiert av CHINORprogrammet. Et initiativ for å få til en felles utlysning av ISP for institusjonssamarbeid mellom flere programmer, avspeilet at det er utfordringer knyttet til at programmene har forskjellig utgangspunkt både når det gjelder disponible midler, planlagte utlysninger, føringer fra departementer, holdninger i programstyrene, og i forhold til hvilke land som er mest aktuelle for et slikt samarbeid. Det er derfor startet en dialog med noen utvalgte institusjoner for å få innspill fra disse for videreutvikling av virkemiddelet for institusjonssamarbeid. Både universiteter og institutter vil kunne være aktuelle for denne typen prosjekter, og det vil kreves tilpasninger til de ulike institusjonstypene. For å mobilisere institusjonene til å prioritere internasjonalt samarbeid av denne typen, er det internt i Forskningsrådet tatt initiativ til en særskilt, og mer kraftfull satsing med øremerkede midler, slik at utviklingen av samarbeidet ikke blir så bundet av programmenes tematiske og finansielle rammer. ENERGIX vil i påvente av en slik felles satsing vurdere videre bruk av dette virkemidlet fra sak til sak. 7.3 Nye bilaterale landstrategier I Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid legges det vekt på at ansvaret for internasjonalisering er integrert i de enkelte aktiviteter. Samtidig skal Forskningsrådets internasjonale innsats i størst mulig grad målrettes og prioriteres ut fra hva som anses å ha størst nasjonal betydning. Forskningsrådet har besluttet å igangsette et prosjekt for å utvikle landpolicydokumenter for de 8 høyest prioriterte samarbeidslandene bilateralt. Dette er USA, Canada, Kina, Russland, Japan, India, Sør-Afrika og Brasil. Intensjonen er at landpoliciene vil gi et bedre og lett tilgjengelig kunnskapsgrunnlag om enkeltland, og basert på dette, mer konkrete råd og veiledning til prioriteringer og tiltak i vårt samarbeid med vedkommende land. Dette er kunnskap som ikke er samlet i dag og som dette prosjektet skal ta fram. Landpolicydokumentene skal hjelpe programmene til å sette strategiske mål som bygger opp under Forskningsrådets overordnede prioriteringer for internasjonalt samarbeid. Det legges opp til en tofase-prosess for utvikling av landpolicies. Forskninsgrådet utarbeider i fase I et førsteutkast, basert på nasjonale tematiske og geografiske prioriteringer. Her 21
samles den informasjonen som er tilgjengelig uten store analyser. Fase I skal være ferdig våren 2013. Fase II inkluderer intern og ekstern dialog og systematisk innhenting av kunnskap, samt formell behandling i Rådet og som vil gi forankring og strategiske signaler tilbake til aktivitetene/programstyrene. Denne fasen skal sluttføres vinteren 2014. 8 IEA Samarbeidsavtaler - Implementing Agreements) 8.1 Om forskningssamarbeidet i IEA Gjennom Norges medlemskap i det internasjonale energibyrået IEA har vi tilgang til å delta i alle de forskningsprogrammer som organiseres gjennom organisasjonen. I IEA skjer dette samarbeidet organisert innenfor fire hovedområder der Fornybar energi og Effektiv energibruk er de to som er relevante for ENERGIX. Under disse hovedområdene etableres det samarbeidsavtaler (Implementing Agreements - IA) innenfor spesifikke temaområder som eksempelvis solceller, bioenergi osv) Den totale innsatsen i disse Implementing Agreements involverer over 40 land, flere hundre delegater i programmenes styringskomiteer og tusenvis av eksperter som tilsammen omsetter for flere hundre millioner kroner årlig Styringsstruktur IEA med relevans for forskning Styret Governing Borad Fem hovedkomiteer CERT håndterer forskning SEQ SOM CERT SLT SGD Fire styringskomiteer forskning REWP EUWP WPFF FPCC Implementing Agreememnts ExCo 1 ExCo 2 ExCo 3 ExCo n Delprogrammer Task 1 Task 2 Task n Samarbeidet skjer ved at de aktørene som ønsker å delta, tilfører ressurser, enten finansielt (cost-sharing) eller med arbeidsinnsats (task-sharing) der det siste er mest vanlig. Formålet er koordinert samarbeid slik at man unngår dublering av arbeid og alle får mer igjen for 22
ressursinnsatsen. IEA utlyser ikke midler for FoU-finansiering, men det er vanlig at resultatene fra forskningen gjøres tilgjengelig for alle partnerne. Dagens praksis er at hvis norske aktører ønsker å delta i et eller flere delprogrammer (Task eller Annex) innenfor en IA, legges det til rette for det ved at Norske myndigheter (OED eller Forskningsrådet) betaler kontingent for deltagelse (et begrenset beløp) og utpeker en norsk representant i styringskomiteen slik at de formelle kriteriene for deltagelse er på plass. De norske aktørene må selv bidra med forskningsinnsatsen for eksempel gjennom prosjekter som støttes av Forskningsrådet. Innenfor sine respektive fagområder er IEA-aktivitetene velkjente og blir mye benyttet. I de senere år har aktivitetene ofte blitt mer integrert mellom programområdene, og interessenter med andre ståsted enn energi, f.eks. miljø og utviklingsspørsmål, har blitt involvert. Deltakelse gir tilgang til store ekspertise og et rikt materiale. Norges forskningsråd og Enova har hovedansvaret for den norske deltakelsen i IEAs teknologinettverk. 8.2 Hvordan skal involveringen i IEA foregå 8.2.1 Løpende involvering Norge er med i IEA og med forpliktet til deltagelse i de styrende komiteene på høyt nivå, nivå 1, 2 og 3 i figuren over. Norsk involvering i det strategiske arbeidet inn mot IEA skjer i hovedsak gjennom norske myndigheters deltagelse i disse styrende organer organene. Deltagelse med relevans for forskning skjer i IEA-GB, CERT, WorkingParties, og styringskomiteer for de ulike avtalene (ExCo) hvor Norge deltar. De som sitter som norske representanter i de styrende organene i IEA (IEA-delegatene) dekker nasjonale interesser innenfor aktuelt fagområde og ikke bare egen institusjon. Dette innebærer et behov for informasjonsvirksomhet som mange av momentene nedenfor er knyttet til. ExCo-representanter ivaretar nasjonale hensyn ExCo-representantene må ha et nasjonalt nettverk for informasjonsspredning, og dette skal være åpent for nye interesserte ExCo-delegatene har ansvaret for at deres respektive programsider er oppdatert med et minimumsinnhold. Generelt skal alle de norske delegatene - Lage korte referater på norsk fra CERT-, WP- og ExCo-møter med beskrivelse av saker av spesiell interesse for norske miljøer, deriblant info om nye prosjektideer. Sende referatet sendes til nettverket samt til koordineringsgruppens sekretariat. 23
8.2.2 Prosess for beslutning om deltagelse Norsk deltagelse i forskningssamarbeid skjer top-down til og med nivå Working Parties. Deltagelse i de ulike Implementing Agreements skjer bottom-up ved at norske aktører viser interesse for å delta i et eller flere annekses/tasks i en implementing agreement. Denne interessen bør være så sterk at det foreligger en plan for hvordan aktørene vil stille til rådighet de finansielle og personellmessige ressurser som fordres. Hvis myndighetene (OED og Forskningsrådet sammen) ser en tilstrekkelig slik interesse hos norske aktører, legger disse til rette for deltagelse ved å: i. melde interesse for deltagelse overfor ledelsen i den aktuelle IA ii. stille til rådighet midler for ordinær kontingent (ikke det samme som midler til forskning) iii. utpeke en person som kan representere Norge i ExCo. Det forutsettes at interessen fra aktørene er sterk nok til at den balanserer punktene i-iii over. Det vil i praksis si mer enn 1 aktør og at de har nødvendig aktivitet og ressurser. Hvis dette er på plass, er det riktig og ønskelig med norsk deltagelse. 9 Nordisk samarbeid 9.1 Om nordisk energiforskningssamarbeid Det nordiske samarbeidet innen forskning skjer i all hovedsak gjennom de tre nordiske institusjonene Nordisk energiforskning, NordForsk og Nordisk Innovasjon. Nordisk energiforskning er den viktigste for ENERGIX. Nordisk energiforskning finansieres hovedsakelig direkte fra de fem nordiske landene og noe fra Nordisk ministerråd. Midlene som går til forskningsprosjekter organiseres i programmer der forskningsmiljøer og næringsaktører kan søke støtte i felles prosjekter som oppfyller gitte kriterier. Nordisk energiforsknings programmer besluttes for fireårsperioder av gangen. Det pågående programmet går fra 2011 2014 har som utrykt misjon «å bygge bro mellom energiløsninger og har utpekt følgende fire mål: 1. Styrke forskning knyttet til bærekraftige energiløsninger på områder av felles nordisk interesse 2. Øke konkurransekraften til nordiske energiløsninger i et globalisert marked 3. Fremskaffe forskningsbaserte råd for en bærekraftig energiløsning i fremtiden 4. Utvikle kommunikasjonsaktiviteter som kan øke samspillet mellom forskning, industri og politikkutforming. De tematiske satsingsområdene er Energinett og markeder Fornybar energi Lav-karbon transport I tillegg til sitt store fireårige program er det en rekke mindre delaktiviteter rettet inn mot energiforskning og transport som gjennomføres i regi av Nordisk energiforskning. 24
9.2 Hvordan skal involveringen i Nordisk samarbeid foregå Den strategiske involveringen fra Norske side skjer gjennom norske myndigheters deltagelse i styret for Nordisk energiforskning. Dette har vært ivaretatt av representanter fra OED og Forskningsrådet. I dag er det Forskningsrådet som sitter i styret mens OED har en suppleant. Den operative involveringen vil i praksis skje ved at norske aktører søker om og deltar i forskningsprosjekter. Det er ikke noe annet nivå eller ledd mellom det som skjer i regi av styret og utlysing og gjennomføring av programmene som fordrer spesiell involvering. 10 Internasjonal deltagelse i ENERGIX 10.1 De norske aktørenes tilnærming til operativt samarbeid Internasjonalt samarbeid innen forskning innebærer samvirke på mange måter og mellom mange aktører. Operasjonelt handler dette, sett fra norsk side, om norske aktører som samarbeider med internasjonale aktører gjennom konkrete prosjekter. Forenklet vil det typisk være en av de fire situasjonene i tabellen nedenfor som er aktuelle. Norske næringsaktører Internasjonale næringsaktører Fordi: Nye nettverk Markedsadgang Internasjonale forskningsmiljøer Fordi: Tilgang til de beste forskningsmiljøene Tilgang til kompetanse de trenger men ikke finner i Norge Norske forskningsmiljøer Fordi: Posisjonering gjennom profilering og synlighet, nasjonalt og internasjonalt Best mulig prosjekter Fordi: Faglig spissing, arbeidsdeling, alliansebygging Styrke internasjonal orientering og konkurransekraft Videreutvikle fagmiljøet: Heve eget vitenskapelig nivå ved å delta i forskningsfronten Styrke den norske kompetansebasen innen utvalgte tema De fire tilfellene beskrives noe mer nedenfor, der beskrivelsene er strukturert etter følgende oppsett: Hvorfor ønsker aktørene slike prosjekter? Hva oppnår de? Hvordan kommer resultatene norske aktører til gode? I tillegg er det lagt inn en vurdering om: Hvilke krav bør vi stille for at vi skal finansiere slike prosjekter med felles nasjonale midler og hvilke krav må stilles for at vi skal finansiere aktivitet utført i utlandet 25