Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen

Like dokumenter
PERIODISERING. Hvordan periodiserer verdensmestere i langrenn og orientering sin trening? Av: Espen Tønnessen, Fagsjef for utholdenhet

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Leif Inge Tjelta: Utholdenhetstrening

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Utholdenhetstrening for unge utøvere

Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Treningslærekurs på NIAK

«Ingen blir best åleine alle blir betre saman» Lengst mulig best mulig

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Trening med høy intensitet

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Hva skal til for å nå toppen?

Sykkeltrening. Atle Kvålsvoll

Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen

Intensitetssoner (Olympiatoppen)

Utholdenhet Trening som virker

Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:

Legg puslespillet riktig!

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

NKF Trener II Sportsklatring

Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Olympiatoppens Intensitetssoner

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Testing av idrettsutøvere

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013

Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.

Bachelorgradsoppgave. Påvirkes VO 2max og Th an av 14 dager med mengdetreningsregime? Johan Riseth Hammer KIF350. Bachelorgradsoppgave i

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Gymnos Tema. Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Trening som behandling

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Trening som behandling

IDR129 1 Personlig trener / Treningsveileder 1

Ritt. Trening og samlinger 9/15/11. Evaluering av sesongen Ressursgruppen ! 1.52/4. plass ! ER. KAKA basert trening. ! 3.46/3.

Fordeling av intensitet (watt) siste 28 dager før målkonkurranse, Landeveisyklist vs triatlet

Kompendium i Langrenn v/tor Oskar Thomassen Høgskolen i Finnmark

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Opplasting av bacheloroppgave Filopplasting Manuell poengsum Levert

Viktig informasjon. Forside. Seksjon 1

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Generelt deler vi inn økter og soner som følger:

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Års- og periodeplaner på 100m og 200m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig sprinter i aldersklassen år

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus

Treningsanalyse av Ivar Formo

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

Hardest og mest med minst mulig innsats? Gode resultater koster mye uansett; hvordan få kostnaden mest mulig ned?

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Fysisk trening for en skytter NTNU/OLT 2008 Joakim Bangstad

Hvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner

T r e n i n g s b e l a s t n i n g & s y k d o m s r i s i k o. er det en sammenheng?

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 3 Øvelsesbank fystrening

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Leif Inge Tjelta. Treningsvolum og treningsintensitet blant internasjonale distanseløpere. Historiske utviklingstrekk og nåværende praksis.

Treningslærekurs på NIAK

Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM FALLSKJERMJEGER

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus

Frekvens Volum Intensitet

Optimalisering av sykkeltrening

Utdrag fra den foreløpige versjonen: Utviklingstrappa i langrenn

Treningsprogram fram mot Oslo triathlon.

Intervalltrening Intervalltrening blir gjerne delt inn i lang intervalltrening og kort intervalltrening.

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Treningsfilosofi i svømming

3. Års- og periodeplaner for lengdehopp

Suksess gjennom gode treninger, trivsel og rett fokus

Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Intensitetsstyring m pulsklokke

Utholdenhetsprogram 4 Dette er årets fjerde utholdenhetsprogram. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken

Trening til mila del 2

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

Model Description. Portfolio Performance

Organisering for 8 åringer (2. klasse): Skileik

Beisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN

Satser på solid 10 km-pers

UTVIKLINGSTRAPPA I LANGRENN

Treningslærekurs på NIAK

Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn

Transkript:

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1

Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter trent? seg? Treningstimer og treningsøkter Tid og økter fordelt på treningsformer Tid og økter fordelt på I-soner Tid og økter fordelt på aktivitetsformer Treningsmodeller i ulike I-soner

Treningstimer/økter Treningstimer og treningsøkter kvinnelige verdensmestere (distanse) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Aunli 81/82 Nykkelmo 84/85 Jahren 86/87 Dybendahl 9/91 Skari 1/2 Bjørgen 9/1 Johaug 1/11 Treningstimer 8 623 698 639 783 88 941 Treningsøkter 471 48 427 46 488 59 585 olympiatoppen 6. desember 215 side 3

Intensitetsskala for utholdenhetsidretter: I-sone % av HF-maks Laktat Utvikle Vedlikehold 5 92% 97% 6.-1. 2-3min 1-2 4 87% 92% 3.5-6. 4-6min 2-4 3 82% 87% 2.-3.5 6-9min 3-6 2 72% 82% 1.5-2. > 1,5t 45-75min 1 55-72% < 1.5 > 2,5t 1-2t NB: Verdiene er veiledende (ikke tak) og avhenger av: Laktat og pulsverdier er veiledende og må brukes riktig! Alder og treningstilstand (jmfr: ungdomsutøvere) Bevegelsesform det trenes i 6. desember 215 olympiatoppen side 4

Treningstimer Treningstid fordelt på I-soner Kvinnelige verdensmestere (distanse) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Aunli 81/82 Nykkelmo 84/85 Jahren 86/87 Dybendahl 9/91 Skari 1/2 Bjørgen 9/1 Johaug 1/11 I-sone 1 513 45 583 555 623 77 768 I-sone 2 115 7 22 47 33 2 I-sone 3 35 17 18 1 2 24 36 I-sone 4 44 16 19 21 43 23 2 I-sone 5 19 13 11 1 12 19 23 olympiatoppen 6. desember 215 side 5

Treningsøkter Antall intensive økter per år Kvinnelige verdensmestere (distanse) 16 14 12 1 8 6 4 2 Aunli 81/82 Nykkelmo 84/85 Jahren 86/87 Dybendahl 9/91 Skari 1/2 Bjørgen 9/1 Johaug 1/11 I-5 Økter 32 32 6 3 37 46 58 I-4 Økter 49 43 36 39 37 35 37 I-3 Økter 32 35 41 26 35 33 52 olympiatoppen 6. desember 215 side 6

HIT frequency (sessions. month -1 ) Training time (h. month -1 ) PEAK PERFORMANCE TRANSITION REGENERATION Training frequency (sessions. month -1 ) 1 8 GENERAL PREPARATION SPECIFIC PREPARATION COMPETITION 1 8 6 6 4 4 2 PANEL A 2 12 1 8 6 4 2 PANEL B May June July Aug. Sept. Oct. Nov. Dec. Jan. Feb. Mar. Apr. Side 7 Zone 1 Zone 2 Zone 3 Zone 4 Zone 5 Strength Sprint Frequency

High-intenisty interval training (hrs/wk) High-intensity continuous training (hrs/wk) Competition (hrs/wk) 1,2 1, *# 2, 1,8 1,6 2,5 2, ME AN S1 S2 S3 S4 * * S5,8 1,4 1,2 1,5,6 1,,8 1,,4,6,2,4,5,2,, Transition Phase General Preparatory Phase Specific Preparatory Phase Competition Phase, Transition Phase General Preparatory Phase Specific Competition Preparatory Phase Phase Side 8

Treningstimer på bevegelsesformer Mannlige verdensmestere (distanse) Treningstimer 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Brå 74/75 Formo 75/76 Ulvang 91/92 Sivertsen 92/93 Estil 1/2 Berger 4/5 Northug 9/1 Annet 97 11 45 Sykkel 8 124 28 Løp/skigang 322 39 29 213 236 189 156 Rulleski skøyting 4 59 47 97 118 Rulleski klassisk 46 38 54 63 51 47 125 Ski skøyting 25 142 178 138 173 Ski klassisk 374 282 199 171 164 193 133 olympiatoppen 6. desember 215 side 9

Training time (h. month -1 ) TRANSITION PEAK PERFORMANCE REGENERATION GENERAL PREPARATION SPECIFIC PREPARATION COMPETITION 8 6 4 2 Side 1 May June July Aug. Sept. Oct. Nov. Dec. Jan. Feb. Mar. Apr. Specific Non specific

Treningsmodeller i ulike I-soner (elitenivå) Intensive treningsøkter - verdensenerer: I-sone Utviklings økt Vedlikeholds økt Dragtid Pause (%)* I-5 økter 3 1 15 min 3-5 Ca. 75 % I-4 økter 6 2 3 min 5-8 Ca. 5 % I-3 økter 9 3 4 min 8-15 Ca. 25 % * = pausene er i % av dragtiden på intervallene. Pausene er normalt lengre inn mot sesongen og på vedlikeholdsøkter! Intensive treningsøkter - ungdomsutøvere: I-sone Utviklings økt Vedlikeholds økt Dragtid Pause (%)* I-5 økter 15 1 min 2-4 Ca. 75 % I-4 økter 3 15-2 min 4-6 Ca. 5 % I-3 økter 45 2 25 min 6-12 Ca. 25 % 6. desember 215 olympiatoppen side 11

Noen eksempler på intervalløkter brukt av norske verdensmestere i langrenn: Intervalltrening i I5: 1) 6 x 3 min, Pause = 2 min 2) 4 5 x 4 5 min, Pause = 3 min 3) 2 2 3 3 2 2 1 1 min, Pause = 1 2 min 4) 3 4 5 4 3 min, Pause = 2 3 min Intervalltrening i I4: 1) 6 x 5 min, Pause = 2 min 2) 5 x 7 min, Pause = 4 min 3) «Pyramideintervall» 3 4 min, (drag 2 8 min, P = 1 4 min) 4) Naturlig intervall 3 4 min olympiatoppen 6. desember 215 side 12

% change in adaptation index Individuell respons: 3 25 2 15 <3% Average improvement in: PPO. kg -1 MAP. kg -1 VO 2max. kg -1 4mM power. kg -1 3-6% Average improvement 6-1% Average improvement >1% Average improvement 1 5 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63-5 -1-15 Subject

Treningen til verdensmestere: 1. Trene mest for å bli best! idrettsavhengig (65-13t) 2. Treningsformer: >8 % utholdenhet + 5-2 % «krydder» 3. Aerob utholdenhetstrening - 8-9 % av trening på lav intensitet (I1 og I2): - 1-2 % av trening på høy intensitet (I3, I4 og I5): 4. Intensiv aerob utholdenhetstrening nøkkeløkter (arb.krav) 1 15 økter / 6 1 timer per år Bruk av ulike metoder: Konkurranser: 25 8 per år Intervalløkter: 5 8 per år Distanseøkter: 15 3 økter 5. Bruk av ulike bevegelsesformer ca.5 timer spesifikt 6. Sentrale treningsprinsipp: - Progresjon, spesifisitet, variasjon, kontinuitet, 7. GJENNOMFØRINGSKVALITET 8. INDIVIDUALISERING olympiatoppen 6. desember 215 side 14