Corponor AS Kvartal 22 i Bodø Støyutredning ifm reguleringsendring 2015-04-30 Oppdragsnr.: 5144540
0 Oppdragsnr.: 5144540 0 2015-04-30 AMF ADSUL JOSAA Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 2 av 13
0 Oppdragsnr.: 5144540 Innhold 1 BAKGRUNN 4 2 GRENSEVERDIER 4 2.1 Utendørs støynivå 4 2.2 Innendørs støynivå 5 3 BEREGNINGER 6 3.1 Veg 6 3.1.1 Eksisterende trafikk 6 3.1.2 Ny generert trafikk 8 3.2 Flystøysoner 8 3.3 Støy i byggefasen 9 4 RESULTATER 10 4.1 Stille side og støy på private balkonger 10 4.2 Fasadetiltak 11 5 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEIDER 13 c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 3 av 13
1 BAKGRUNN I forbindelse med reguleringsarbeider for Kvartal 22 i Bodø, har Norconsult utført støyberegninger og -vurderinger for planlagt bebyggelse. Rapporten belyser eiendommens egnethet til boligformål. Underlag for støyutredningen er digitalt kartgrunnlag over området sammen med følgende skisseprosjektmateriale fra Boarch arkitekter AS: Fasadetegninger, AF0021, AF0022, AF0023 og AF0024, datert 16.04.2015 Ovesiktstegning for 5.etasje, AP0520, datert 13.04.2015 Plan 6.et. leiligheter, AP0610, datert 18.11.2014 Revidert arealoppsett, datert 16.04.2015 2 GRENSEVERDIER Klima- og miljødepartementets "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging" T- 1442:2012 med veileder M-128 er lagt til grunn for behandling av trafikkstøy. Dette er i tråd med kommuneplanens arealdel 2014-2026 for Bodø kommune. 2.1 UTENDØRS STØYNIVÅ I retningslinje T-1442:2012 er støynivået inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Grenseverdiene for gul og rød sone avhenger av støykilde. Retningslinjenes kriterier for soneinndeling av støy fra vei og flyplass er gjengitt i tabell 1: c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 4 av 13
Tabell 1 Kriterier for soneinndeling iht. T-1442 Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23 07 Vei 55 db L den 70 db L 5AF 65 db L den 85 db L 5AF Flyplass 52 db L den 80 db L 5AS 62 db L den 90 db L 5AS L den er det ekvivalente støynivået for dag - kveld - natt (day - evening - night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Retningslinjene anbefaler at støynivå på uteplass ikke overstiger nedre grenseverdi for gul støysone og at hver boenhet har en stille side der støynivå ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. For vegtrafikk innebærer dette støynivåer L den 55 db, mens for flyplasstøy er grenseverdien L den 52 db. Rom med støyfølsom bruk, som soverom og stue, anbefales å vende mot en stille side. Gul sone er en vurderingssone der støyfølsom bebyggelse kan føres opp dersom man gjennom en støyfaglig utredning kan vise at det som minimum er mulig å oppnå følgende for hver planlagte boenhet: En stille side, dvs en side av bygningen der støynivå ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone; dvs 55 db Lden for vegtrafikkstøy og 52 db Lden fra flyplass Uteplass med tilfredsstillende lydnivå, dvs der støynivået ikke overskrider nedre grenseverdi for gul støysone. Innendørs lydnivå fra utendørs støykilder tilfredsstiller L paeq24t 30 db. Dette gjelder i rom med 'støyfølsom bruk' og rom for 'varig opphold'. Se nærmere omtale i avsnittet 'Innendørs' nedenfor. Kontor, næring og hotell teller ikke som 'støyfølsom bebyggelse' og har ingen støykrav til uteplass. Allikevel skal det påses at fasaden støyisoleres tilstrekkelig til at innendørs lydkrav som gitt i NS 8175 kan tilfredsstilles. 2.2 INNENDØRS STØYNIVÅ Grenseverdier for lydforhold internt i bygninger, inkludert innendørs lydnivå fra utendørs støykilder er angitt i Norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Standarden opererer med lydklasser fra A til D der klasse A gir de strengeste kravene og klasse D de minst strenge. For å oppfylle funksjonskrav i TEK10 må standardens lydklasse C være tilfredsstilt. c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 5 av 13
Innendørs lydnivå fra utendørs støykilder skal iht. standardens lydklasse C ikke overskride L paeq24t 30 db. Kravet gjelder i oppholdsrom som soverom, gjesterom, stue samt i kjøkken. For bad, garderobe, lagerrom etc stilles ingen spesielle forskriftskrav mht støy. For gjesterom og fellesarealer i hotell skal innendørs stønivå fra utendørs støykilder ikke overskride Lp A24 35 db iht. lydklasse C. For kontorer og møterom gjelder kravet Lp AT 35 db i brukstid. 3 BEREGNINGER Støyberegningene for vegtrafikk er utført med utgangspunkt i et 3D-kart over området (eksisterende veier og bebyggelse inkludert) og mottatt situasjonsplan, plan- og fasadetegninger for ny bebyggelse i Kvartal 22. Sammen har dette dannet grunnlaget for en digital beregningsmodell. Beregningene er utført i tråd med Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy ved hjelp av beregningsprogrammet CadnaA versjon 4.5. Beregninger av støykoter er utført i høyde 4m over terreng iht T-1442. Det er i tillegg beregnet fasadenivåer foran alle etasjer. For økt lesbarhet av vedlagte støykart er kun høyeste beregnede støynivå per fasade vist. Dette er tallene i små sirkler rundt bygningen. For beregning av støynivå på takterrasse er beregningshøyde satt til 1,5m over takterrassegulv. De nederste etasjene i Kvartal 22 er primært tenkt benyttet til hotell. I tilfelle det også skal annen næring eller handel inn i bygget, gjøres det oppmerksom på at enkelte virksomheter skaper ekstra støy og kan gjøre det svært krevende å oppnå tilfredsstillende demping av luft- og strukturlyd opp til overliggende boligetasjer. Dette gjelder spesielt treningssentre, serveringssteder med høyt lydnivå og lange åpningstider samt dagligvarehandel med tilhørende varelevering. Det er ikke gjort nye beregninger av flystøy knyttet til denne utredningen. Flystøy er vurdert overordnet med utgangspunkt i foreliggende miljøkart fra Avinor. 3.1 VEG 3.1.1 Eksisterende trafikk Det er gjort beregninger for framtidig støysituasjon, 10 år fram i tid. Framtidig trafikkmengde er summen av eksisterende trafikk framskrevet til prognoseår, og ny trafikk som genereres av utbyggingen i kvartal 22. Eksisterende trafikkmengder (ÅDT) for nærmeste omkringliggende veier er basert på trafikkmålinger utført av Byteknikk og egne tellinger utført av Norconsult i 2015. Trafikkmengdene er framskrevet til prognoseår 2025 med forventede årlige endringsrater for trafikkutvikling i Nordland, i henhold til TØI-rapport 'Grunnprognoser for persontransport, 2010-2060'. Hastighet for de ulike gatene er satt i tråd med detaljplan for Kulturkvartalet som er under utarbeiding av Norconsult: Sjøgata og Hålogalandsgata har fartsgrense 40 km/t. De resterende gatene har fartsgrense 30 km/t. c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 6 av 13
Sjøgata og Hålogalandsgata er modellert som veggruppe 1 iht. T-1442s veileder, dvs typisk riksveg med følgende døgnfordeling av trafikken: Dag (kl. 07-19): 75% Kveld (kl. 19-23): 15% Natt (kl. 23-07): 10% Øvrige veglenker er modellert som veggruppe 2 iht. T-1442s veileder, dvs typisk byvei med følgende døgnfordeling av trafikken: Dag (kl. 07-19): 84% Kveld (kl. 19-23): 10% Natt (kl. 23-07): 6% Eksakt tungtrafikkandel for de ulike veilenkene er ikke kjent, så her er det antatt 10% tungtrafikkandel på de største gatene (Hålogalandsgata og Sjøgata) og 5% på øvrige veger. Alle trafikkdata benyttet i støyberegningen er oppsummert i tabell 2 under. Tabell 2: Trafikktall benyttet i beregning for framtidig situasjon. Vegstrekning Total ÅDT i 2025 [kj/døgn] Eksisterende trafikk, framskrevet til 2025 ÅDT [kj/døgn] Nygenerert trafikk, nytt kvartal 21 ÅDT [kj/døgn] Nygenerert trafikk, nytt kvartal 22 ÅDT [kj/døgn] Hastighet [km/t] Tungtrafikkandel [%] Hålogalandsgata 7235 5660 1400* 1750* 30/40 a) 10 Sjøgata 10450 10450 - - 30 10 Moloveien 3600 3600 - - 30 5 Dronningens gt. v/kv.22 2660 1960 700-30 5 Dronningens gt. v/kv.21 2140 1440 700-30 5 Storgata 1930/530 530 1400** - 30 5 Sandgata 1930/530 530 1400*** - 30 5 Professor Schyttes gate 1230 530 700-30 5 Kollektivgata 905 905 - - 30 20 * Fordelt likt mellom nord- og sørgående retning ** Mellom Hålogalandsgata og Sandgata *** Mellom Storgata og Sandgata c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 7 av 13
a) Trettisone fra Sjøgata til kryss med Dronningens gate, førtisone sørover fra kryss med Dronningens gate. 3.1.2 Ny generert trafikk Vedrørende ny generert trafikk for kvartal 21 vises det til trafikkanalyse utført av Norconsult. Det er lagt til grunn at kvartal 21 genererer en ÅDT på ca. 1400 kjøretøy/døgn. For turproduksjon generert av kvartal 22 er det tatt utgangspunkt i ARKs reviderte arealoppsett for et 16 etasjers bygg. For boligdelen er det lagt til grunn en snittproduksjon på 3,5 turer pr døgn pr bolig. Dette er i tråd med Statens vegvesens håndbok V713 Trafikkberegning. For det resterende arealet er det laget et overslag basert på snittet av gjennomsnittlig turproduksjon per 100m2 henholdsvis handel (45 turer/døgn) og kontor (8 turer/døgn) som gitt i håndbok V713. Dette er antagelse det knytter seg usikkerhet til. 'Hotell* er ikke i seg selv en arealbrukskategori i håndboken, en del reisefølger vil ankomme i buss, og beliggenhet langs Dronningensgate med god offentlig kommunikasjon via buss tilsier at en del gjestene vil velge å reise kollektivt. Overslagsberegning som beskrevet gir en samlet ÅDT for kvartal 22 på ca. 1750 kjøretøy/døgn. 3.2 FLYSTØYSONER Det er ikke gjort nye beregninger av flystøy knyttet til denne utredningen. Flystøy er vurdert overordnet med utgangspunkt i foreliggende miljøkart fra Avinor. Flystøy har noen egenskaper som er forskjellige fra andre typer trafikkstøy. Varigheten av en enkelt støyhendelse er lang, og nivåvariasjonene er store. Vi kan oppleve lange perioder uten støyende aktivitet. Flytrafikken følger ikke faste baner i samme grad som biler og tog. Lydinnfall fra andre sider av bygninger stiller utvidede krav til fasadeisolasjon, og kan i noen grad vanskeliggjøre støydempings-tiltak i forhold til utearealer. Flystøyens spesielle frekvensinnhold er slik at store energibidrag ligger i ørets mest følsomme område, og gjør at flystøy ved lave nivåer lettere kan oppfattes selv gjennom høyere bakgrunnsstøy. I forhold til flystøy kan skjerming av uteplass eller fasader være vanskelig. Den reduserte muligheten for denne type tiltak er delvis kompensert ved strengere krav til flystøy enn til støy fra veg og bane. Likevel må muligheter for hensiktsmessig arealdisponering og tilgangpå lokale friområder i nærområdet prioriteres ved regulering av boliger og boligområder i gul sone for flystøy. Romdisponering i bygninger bør også tilpasses støysituasjonen. Bygninger kan brukes som effektive støyskjermer, og bruk av innglasset balkong som privat uteplass kan aksepteres. Kvartal 22 ligger i nedre halvdel av gul flystøysone; dvs med støynivåer i intervallet 52 57 db L den. c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 8 av 13
Kvartal 22 i Bodø Støyutredning ifm reguleringsendring Oppdragsnr.: 5144540 Revisjon: 0 Figur 1: Flystøysonekart fra Avinors nettside http://saas.avinor.no/flystoy/lufthavn.html?iata=boo 3.3 STØY I BYGGEFASEN Kommuneplanens arealdel 2014-2026 viser til kapittel 4 i retningslinje T-1442:2012 vedrørende håndtering av støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Støy i byggefasen må vurderes før eventuell byggestart. c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 9 av 13
4 RESULTATER Resultatene (Lden) fra trafikkstøyberegningene viser at ny bebyggelse i kvartal 22 ligger i gul støysone fra vegtrafikk. Maksimalnivåer er også vurdert og stedvis på fasadene gir Lmaks og Lden tilsvarende overskridelse av grenseverdiene. Dette ivaretas gjennom dimensjonering av fasadetiltakene med hensyn til beregnede Lden-nivåer. Beregningsresultater for Lden-nivåer fra veg er vist grafisk i vedlegg 1. Flystøykartet i avsnitt 3.2 viser at området ligger i nedre halvdel av gul flystøysone,dvs med nivåer i intervallet Lden 52 57 db. 4.1 STILLE SIDE OG STØY PÅ PRIVATE BALKONGER Det er utført beregninger av framtidig trafikkstøysituasjon fra gatenettet omkring Kvartal 22. Nytt bygg oppnår i all hovedsak stille side fra vegtrafikkstøy mot bakgård/storgata. Også mot Sandgata oppnås i all hovedsak stille side fra 5.etasje og oppover. Her kan soverom ha luftemulighet mot stille side mht vegtrafikkstøy. I mottatt tegningsunderlag er det vist innglassing av alle balkonger. Dette gir tilfredsstillende lydforhold på privat uteplass for alle boenheter både mht vegtrafikkstøy og flystøy. Det anbefales å velge en innglassingsløsning med ventilasjon, slik at det kan luftes uten å skyve til side glassfeltene. Leiligheter som vender ensidig mot Dronningens gate og/eller Hålogalandsgata har ingen naturlig stille side mht vegtrafikkstøy. Her bør minimum ett soverom i hver leilighet ha luftemulighet mot innglasset balkong. Dette er ikke tilfelle på mottatt plan over 6.etasje, så dette må tas hensyn til i det videre arbeidet med planløsninger. c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 10 av 13
Figur 2: Blå linje illustrerer skjerming av felles takterrasse ut for 5.etasje som beskrevet. Rød linje indikerer fasadene som ikke har naturlig stille side. Den felles takterrassen ut for 5.etasje ligger i gul støysone fra vegtrafikk. Denne kan skjermes helt ut av gul sone ved å etablere tett rekkverk langs hele takterrassen mot Sandgata og Dronningens gate som vist i figur 2. Rekkverket må minimum ha høyde 1m over takterrassegulv, og det må slutte tett mot underlaget. Utførelsen kan om ønskelig være helt eller delvis i glass. 4.2 FASADETILTAK Høyeste beregnede støynivå foran fasade i de ulike etasjene er oppsummert i tabellen nedenfor. Tabell 3: Høyeste beregnede fasadenivåer Lden per fasade. Framtidig vegtrafikkstøy. Høyeste beregnede støynivå Lden fra vegtrafikk per fasade i kvartal 22 Fasade mot Dronningens gate Fasade mot Sandgata Fasade mot bakgård og Storgata Fasade mot Hålogalandsgata 1. etasje 62 63 57* 60 2. etasje 62 62 57* 59 3. etasje 61 61 56* 59 4. etasje 60 60 56* 59 5. etasje 60 56* 56* 61 6. etasje 60 56* 56* 61 7. etasje 60 55 57* 61 c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 11 av 13
8. etasje 60 54 57* 61 9. etasje 59 54 57* 60 10. etasje 59 54 57* 60 11. etasje 59 53 57* 60 12. etasje 59 53 57* 60 13. etasje 58 54 57* 60 14. etasje 58 54 57* 60 *Mesteparten av fasaden i denne etasjen har støynivåer lavere enn nedre grenseverdi for gul sone for vegtrafikkstøy. I tabell 4 nedenfor er det gitt en generell oversikt over hvilke lydkrav som må stilles til fasade for å tilfredsstille krav til innendørs støy i oppholdsrom iht. NS8175 klasse C. Som det fremgår av tabellen vil lydkravene til fasaden avhenge av støynivå Lden foran fasade. Ctr indikerer at det er lydisolasjonsegenskaper mot trafikkstøy. Kravene til vegger og vinduer kan variere nokså mye som følge av romvolum, veggareal og vindusareal. Små rom med store vegg- og vindusarealer kan trenge bedre konstruksjoner enn beskrevet nedenfor. Tabellen må derfor kun leses som en generell veiledning. Alle verdier forutsetter bruk av balansert ventilasjon, og at vinduene er uten spalteventiler. Tabell 4: Typiske fasadetiltak mot vegtrafikkstøy Støynivå utenfor fasade L den Lydkrav vinduer R w +C tr Konstruksjonseksempel yttervegg 55 db Ingen spes. krav * Alm. moderne, isolerte yttervegger gir tilstrekkelig lydisolering. 55 60 db Ingen spes. krav * Alm. moderne, isolerte yttervegger gir tilstrekkelig lydisolering. 60 65 db 32 34 db Alm. moderne, isolerte yttervegger gir normalt tilstrekkelig lydisolering. I enkelte tilfeller kan det være behov for ekstra lag med gips. * Alm. isolerglassvinduer gir tilfredsstillende lydisolering. For å sikre at krav til innendørs lydnivå fra utendørs støy kan tilfredsstilles, må det utføres detaljerte beregninger av nødvendige fasadetiltak før igangsettelse av bygging. Beregningene må baseres på endelige plan- og fasadetegninger. Også for hotell og kontor må det utføres nærmere beregninger av nødvendige lydkrav til fasadeelementer basert på endelige plan- og fasadetegninger. c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 12 av 13
5 OPPSUMMERING OG VIDERE ARBEIDER Ut i fra mottatt tegningsunderlag er det planlagt innglassing av alle balkonger. Dette vil gi tilfredsstillende lydnivå på alle balkonger både mht flystøy og vegtrafikkstøy. Det bør benyttes en innglassingsløsning som har ventilasjon, slik at det kan luftes uten å skyve til side glassfeltene. Leiligheter i 5.etasje og høyere etasjer som vender mot bakgård/storgata og mot Sandgata har naturlig stille side og uteplass med tilfredsstillende støynivå fra veg. Her er det ikke behov for spesielle støytiltak mot trafikkstøy. Dersom det skal sikres luftemulighet mot stille side der også fra flystøy vil det være behov for å utarbeide planløsninger som sikrer at minst ett soverom per leilighet får åpningsbart vindu mot innglasset balkong. På fasade mot Dronningens gate og Hålogalandsgata er det ingen naturlig stille side fra vegtrafikk. Her er det nødvendig at minimum ett soverom per leilighet får luftemulighet ut mot innglasset balkong. Mottatt planløsning for 6.etasje må omarbeides for at dette skal muliggjøres. Det anbefales at man på samtlige innglassede balkonger monterer lydabsorberende himling under tak. Dette vil være et relevant tiltak for å minimere støy på balkongene både fra fly og fra vegtrafikk når åpningsbare glassfelt er skjøvet til side. I en senere fase av prosjektet må det gjøres mer detaljerte beregninger av nødvendig lydreduksjonsegenskaper i fasade for å tilfredsstille gjeldende krav til innendørs lydnivå. Dette må gjøres på grunnlag av endelige plan- og fasadetegninger. Dimensjonering av lydreduksjonsegenskaper i fasadeelementer gjøres ut ifra bergnede Lden-nivåer. Vedlegg Vedlegg 1: Støykart, framtidig vegtrafikkstøy L den 4m over terreng. c:\ephorte\pdfservdocproc\ephorte\613318.docx 2015-04-30 Side 13 av 13