DETALJREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Oppdragsgiver Nicolai Stenersen Rapporttype Planprogram Planid E-257 Dato 2016.09.19 DETALJREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 2 (21) DETALJREGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV STENERSEN MASSETAK. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Oppdragsnr.: 1350017673 Oppdragsnavn: Utvidelse av Stenersen massetak Dokument nr.: Filnavn: Planprogram Utvidelse av Stenersen massetak.docx Revisjon 00 Dato 2016-09-19 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Kari Klynderud Sundfør Eva Vefald Bergsodden Ingfrid Lyngstad Planprogram Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Løkkegata 9 NO-2615 LILLEHAMMER T +47 61 27 05 00 www.ramboll.no

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 3 (21) INNHOLD 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 5 UTREDNINGSPLIKT... 5 TILTAKSHAVER... 5 PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING... 6 DAGENS SITUASJON... 6 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 7 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET... 9 8.1 Planprosess... 9 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer... 10 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer... 12 8.3 Forholdet til annet lovverk... 13 9. 10. 0 ALTERNATIVET... 14 METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER... 14 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV... 15 11.1 Miljø... 16 11.1.1 Landskap... 16 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø... 16 11.1.3 Naturens mangfold... 16 11.1.4 Støv... 17 11.1.5 Støy... 17 11.1.6 Avrenning... 17 11.1.7 Landbruk... 18 11.2 Samfunn... 18 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø... 18 11.2.2 Transport og trafikk... 19 11.2.3 Barn og unges interesser... 19 11.2.4 Befolkningens helse... 19 11.2.5 Sysselsetting... 19 11.2.6 Behovet for masse... 20 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap... 20 12. 13. REGULERINGSPLAN... 21 DRIFTSPLAN... 21 Ramboll

4 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1. PLANOMRÅDETS BELIGGENHET Stenersen massetak ligger nordvest for rv. 4, sør for Lygna i Gran kommune. Figur 1 Den røde sirkelen på kartet viser tiltakets plassering.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5 (21) 2. FORMÅLET MED PLANARBEIDET Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende uttak. 3. UTREDNINGSPLIKT Tiltaket hører i henhold til forskrift om konsekvensutredninger til de planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften, jf. 2d) detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Uttaket er ikke konsekvensutredet på kommuneplan-nivå. Forslag til kommuneplanens arealdel setter krav til regulering og konsekvensutredning av området før uttaket utvides: «Før det kan reguleres ytterligere arealer til masseuttak må det gjennomføres en konsekvensutredning og reguleringsplanprosess, med fokus på bl.a. følgende hensyn: - Behov for og kvalitet på steinressursene i området - Landskapshensyn, spesielt innsyn fra Lygnalia hyttefelt. Planprogrammet skal være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. 4. TILTAKSHAVER Grunneier og tiltakshaver for uttak av masser er Nicolai Stenersen, Dvergstenlinna 9, 2770 Jaren.

6 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 5. PLANENS GEOGRAFISKE AVGRENSNING Planområdet dekker et totalt areal på 390 dekar. Figur 2 Forslag til planens avgrensning 6. DAGENS SITUASJON Planområdet omfatter et eksisterende uttak. Området for øvrig består av skog. Reguleringsplanen for uttaket ble vedtatt i Gran kommune 16.februar 2012 og det har vært aktiv drift i massetaket siden den gang. Kvaliteten på massene i området varierer fra svært god til normal. Det gjør at massetaket kan levere egnede masser til et bredt spekter av bruksområder. De siste årene har etterspørselen vært stor, og er stadig økende. Viktige bruksområder er asfalt, bærelag, forsterkningslag, hyttetomter, veggrus og strøsand.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 7 (21) Figur 3 Ortofoto av dagens situasjon i Stenersen massetak. 7. BESKRIVELSE AV TILTAKET Området som foreslås regulert til masseuttak dekker et areal på 390 dekar. Av dette arealet utgjør 92 daa uttaksområdet fra den godkjente reguleringsplanen. Utvidelsen av uttaksområdet som det nå planlegges for er på 154 daa. Øvrig areal (144 daa) innenfor planområdet vil i all hovedsak avsettes til skjermingsbelte/skog. Det skal tas ut fast fjell innenfor området. Nedre uttaksnivå for uttaket er ikke fastsatt på dette tidspunktet, men vil bli bestemt gjennom det videre planarbeidet. En mer detaljert beskrivelse av uttak og istandsetting vil bli tatt med i planbeskrivelsen med tilhørende konsekvensutredning. I tillegg til uttak av masse i området ønskes det å fortsette med mottak av rene masser.

8 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM I henhold til mineralloven skal det utarbeides driftsplan for uttaket etter de retningslinjer Direktoratet for mineralforvaltning har for slike planer. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Det skal søkes om driftskonsesjon for tiltaket. Behandlingsmyndighet er Direktoratet for mineralforvaltning. Reguleringsplanen skal gi de overordnede føringene for uttak av stein, mens driftsplanen skal gi detaljene. Krav til arealbegrensninger og istandsetting legges inn i reguleringsplanen. Figur 4 Figuren viser foreslått avgrensning av fremtidig uttaksgrense innenfor planområdet samt den eksisterende uttaksgrensen.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9 (21) 8. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 8.1 Planprosess Det legges opp til følgende planprosess Oppstartsmøte med Gran kommune ble gjennomført 06.09.2016. Tiltakshaver utarbeider forslag til planprogram i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. Tiltakshaver legger forslag til planprogram ut på offentlig ettersyn. Det varsles oppstart av planarbeidet samtidig med at forslaget til planprogram legges ut på offentlig ettersyn. Høringsfristen settes til 6 uker. Gran kommune fastsetter planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og uttalelsene til dette. Forslagstiller utarbeider forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning. Når komplett forslag til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen tolv uker, eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjøre om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10. 1. gangs behandling i planutvalget i Gran kommune. Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning. Høringsfristen settes til 6 uker. Ansvarlig myndighet skal, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon av bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal sendes ut på høring til de som har avgitt uttalelse til reguleringsplan med konsekvensutredning. Frist for uttalelse bør ikke settes kortere enn 2 uker. 2. gangs behandling i planutvalget i Gran kommune. Sluttbehandling i kommunestyret i Gran kommune.

10 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 8.2 Eksisterende planer og overordna føringer Kommuneplanens arealdel for Gran kommune Planområdet ligger inne i forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune som LNFområde med Hensynssone - vurderingsområde for råstoffutvinning. Hensynssonen er vist med rødt rutemønster på kartet under. Kommuneplanen forventes ikke ferdigstilt før i løpet av 2017. Planavdelingen i Gran kommune har signalisert at reguleringsplanen for Stenersen massetak kan gjennomføres uavhengig av fremdriften i kommuneplanarbeidet. Figur 5 Utsnitt fra forslag til kommuneplanens arealdel for Gran kommune. Gjeldende reguleringsplan for stenersen massetak er nummeret E-211 i kartet. Rutemønsteret angir vurderingsområdet for råstoffutvinning.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11 (21) Reguelringsplaner Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak ble vedtatt av Gran kommune 16.februar 2012. Figur 6 Gjeldende reguleringsplan for Stenersen massetak. Planen ble vedtatt i Gran kommune 16.02.2012.

12 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Figur 9 Utsnitt av reguleringsplaner i området 8.2.1 Nasjonale mål og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (Kommunal og moderniseringsdepartementet, vedtatt 12.juni 2015): «Fylkeskommunene og kommunene sikrer tilgjengelighet til gode mineralforekomster for mulig utvinning, avveid mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Behovet for og tilgangen på byggeråstoffer ses i en regional sammenheng» To retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan komme til anvendelse i planarbeidet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen. (Miljøverndepartementets T 1442/2012) Angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.september 2014). «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.» Planforslaget skal også ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder ROS og utbygging godt tilpasset landskapet. I tillegg til oppfylt utredningsplikt (KU) er det nødvendig med vedtatt reguleringsplan og godkjent driftsplan og driftskonsesjon.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 13 (21) 8.3 Forholdet til annet lovverk Plan- og bygningsloven Det blir utarbeidet reguleringsplan i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser blant annet basert på utarbeidet planprogram og høringen av dette. Forholdet til jord og skogbrukslovgivningen blir avklart gjennom behandlingen etter plan og bygningsloven. Reguleringsplanen gir bestemmelser om uttakets ytre begrensning, ferdigstilling etter avsluttet uttak, skjermingssoner, forholdet til automatisk fredede kulturminner, retningslinjer for forurensning og konsekvenser for omgivelsene. Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) Loven regulerer kommersiell leting, undersøking og utvinning av alle mineralske ressurser bortsett fra olje, gass og vann. Loven får dermed direkte innvirkning på denne planprosessen. Forurensningsloven Forskrift om begrensning av forurensning kap 30 er fastsatt av Miljøverndepartementet 17 september 2009 ( med ikrafttreden 1 jan 2010) med hjemmel i lov 13 mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall ( Forurensningsloven). Forurensningsforskriften kap 30 skal alle tiltak følge, såfremt ikke Fylkesmannen finner det nødvendig med strengere krav etter forurensningsloven 11. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Tiltaket skal vurderes ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Kulturminneloven Konsekvensutredningen tar utgangspunkt i kulturminnelovens definisjon av kulturminner og kulturmiljøer. Konsekvensutredningen forutsetter å avklare eventuelle konflikter med kulturminner og kulturmiljøer. Dersom tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredede kulturminner, må kulturminnemyndighetene ta stilling til eventuell dispensasjon fra den automatiske fredningen. Undersøkelsesplikten i henhold til 9 blir ivaretatt gjennom konsekvensutredningen. Vannressursloven Tiltakshaver vurderer det slik at det aktuelle tiltaket ikke vil påvirke forholdene i vassdraget i en slik grad at det må søkes om tillatelse fra Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) med hjemmel i vannressursloven. Folkehelseloven Tiltaket skal belyses ut fra Folkehelseloven kap 3 om miljørettet helsevern. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Øvrig lovverk Det er ikke kjent at tiltaket må belyses i forhold til eller vil kreve tillatelse etter annet lovverk. Det antas at sektormyndighetene i forbindelse med høringen av konsekvensutredningen i så fall vil informere tiltakshaver om dette.

14 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 9. 0 ALTERNATIVET 0-alternativet er det allerede godkjente uttaket innenfor planområdet. Hvilke konsekvenser 0-alternativet vil få, vil bli utredet gjennom konsekvensutredningen. Forslaget til reguleringsplan vil for alle utredingstema bli vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativets konsekvenser for miljø og samfunn vil bli beskrevet. Det vil si konsekvenser for landskapet, konsekvenser for omgivelsene og samfunnsmessige konsekvenser som sysselsetting, økonomi, markedets tilgang på byggeråstoffer og tilgang på næringsareal. 10. METODIKK FOR IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER Konsekvensutredningen og planforslaget vil omhandle kun et hovedalternativ. Alternativet skal vurderes opp mot 0-alternativet. Det vil i konsekvensutredningen bli benyttet en forenklet metodikk, for vurdering av ikke prissatte konsekvenser, med utgangspunkt i håndbok V712 fra Statens vegvesen. Utredningen av ikke-prissatte konsekvenser skal bygge på en systematisk tre-trinns prosedyre som følger håndbok V712: Trinn 1 omfatter beskrivelse og vurdering av temaets status og verdi innenfor influensområdet. Verdi angis på en tredelt skala liten, middels og stor verdi. Det er utarbeidet kriterier for fastsettelse av verdi innenfor hvert fagtema. Trinn 2 omfatter en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte utbyggingsalternativet medfører for de enkelte fagtema. Omfang angis på en fem delt skala fra stort negativ middels negativt omfang lite/intet - middels positivt stort positivt Trinn 3 omfatter en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Med konsekvens menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ Konsekvensskalaen er glidende. Etter at verdi og omfang av hvert miljø er bestemt, blir konsekvensen fastlagt ved bruk av matrisen som er vist på figuren. Konsekvensen er et uttrykk for om tiltaket medfører fordeler eller ulemper i forhold til referansesituasjonen. Konsekvensene angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----).

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 15 (21) Figur 7 Konsekvensvifte viser hva konsekvensen blir på bakgrunn av verdi og omfang. (Fra SVV sin HB V712) 11. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV I henhold til forskrift om konsekvensutredninger skal planprogrammet være tilpasset omfanget og nivået på planarbeidet. Programmet skal beskrive miljøforhold og naturressurser som blir berørt, samt tiltakets eventuelle konsekvenser for miljø og samfunn. Det skal angis hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger, kjent kunnskap og en vurdering av utredningsbehov knyttet til uttak av masser. Dette gjelder innenfor planområdet, men også i tiltakets influensområde. Avbøtende tiltak blir vurdert gjennom konsekvensutredningen.

16 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.1 Miljø 11.1.1 Landskap Planområdet ligger vest for Rv.4. Terrenget i området er hellende mot sørvest. Eksisterende uttak ligger godt skjermet for innsyn av omkringliggende terrengformasjoner og vegetasjon. Terrenget innenfor plangrensa vil være i kontinuerlig endring i årene fremover. Dette vil imidlertid ha små konsekvenser for opplevelsen av landskapet sett utenfra. En utvidelse av uttaket vil gi begrensede konsekvenser for landskapsbildet på grunn av naturlig skjerming fra omkringliggende terrengformer og bevaring av vegetasjon. Det vil bli lagt vekt på å utrede og dokumentere tiltakets landskapsmessige visuelle konsekvenser i uttaksperioden og i avslutning og istandsettingen av uttaket. Dette vil bli gjort gjennom utarbeidelse av en 3D-modell hvor tiltakets konsekvenser for landskapet dokumenteres i fjernvirkning og i nærvirkning. Metodebeskrivelse Håndbok 140. «Metode for landskapsanalyse i kommuneplan» (DN/RA 2011) vil bli benyttet så langt denne passer. 11.1.2 Kulturminner og kulturmiljø Så langt tiltakshaver kjenner til kommer tiltaket ikke i berøring med automatisk fredede kulturminner eller nyere tids kulturminner. Fylkeskommunen har foretatt arkeologiske registreringer i deler av planområdet (den godkjente delen av området) og i omkringliggende områder (Kortungen). Det ble da ikke påvist fredete kulturminner innenfor den delen av planområdet. For eventuelle registrerte kulturminner som vil bli berørt av inngrepet i området vil det bli søkt om dispensasjon etter kulturminnelovens 8, 4.ledd. Forholdet til de nyere tids kulturminnene vil bli utredet gjennom planarbeidet og rapport fra kulturminneregistreringen vil bli vedlagt konsekvensutredningen. Metodebeskrivelse Oppland Fylkeskommune oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. 11.1.3 Naturens mangfold Det er ikke registret spesielle arter av interesse innenfor planområdet, i Miljødirektoratets naturbase eller artskart. Området består i hovedsak av granskog. Tiltaket vil få konsekvenser for naturens mangfold gjennom direkte beslag av areal.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 17 (21) Området og tiltaket er vurdert ut fra naturmangfoldloven av 19. juni 2009 7 og 8-12. Det vurderes at kunnskapsgrunnlaget er tilfredsstillende og at det ikke er behov for registreringer i felt. Det vil bli utført søk i relevante databaser. Metodebeskrivelse DN-Håndbok nr 13 og håndbok 140. 11.1.4 Støv Eksiterende uttak i planområdet medfører noe støv. Støv dempes i dag med vanning. Utvidelsen av uttaket vil ikke gi mer støv enn dagens uttak. Et sammenhengende og bredt vegetasjonsbelte rundt hele uttaket begrenser støvflukt til omgivelsene. Det vil i reguleringsbestemmelsene bli satt krav om støvdempende tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med ytterligere utredninger om dette temaet. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen. Støv fra virksomheten med steinuttak skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel 30. 11.1.5 Støy Eksiterende uttak genererer støy. Trafikk på Rv.4 bidrar også i det totale støybildet. Utvidelsen av uttaket vil ikke gi mer støy enn dagens uttak. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutredning for området vil det bli gjort støyberegninger knyttet til driften i masseuttaket. Støy fra virksomheten med uttak av stein skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kapittel 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriftens kapittel 30 og T-1442/2012. 11.1.6 Avrenning Det er et eksisterende uttak i området. Den nærmeste bekken er Garpa, 200 meter vest for planområdet.

18 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Et større uttaksområde vil føre til større risiko for avrenning. Det skal tas hensyn til bekken og det skal settes igjen et vegetasjonsbelte rundt uttaksområdet. Pukkverksdrift vil alltid lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt inneholde en del nitrogen. Temaet vil bli utredet og behovet for avbøtende tiltak vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. Eventuell avrenning fra virksomheten skal håndteres i henhold til forurensningsforskriften kap 30. Metodebeskrivelse Forurensningsforskriften kapittel 30. 11.1.7 Landbruk Det er skogbruksdrift innenfor planområdet. Skogen har lav og middels bonitet. Det er ikke registret områder med dyrkbar mark innenfor planområdet. Området er inngjerdet og det benyttes ikke til beiting. Området for skogbruk vil bli noe mindre. Det anses ikke nødvendig med ytterligere utredninger. Temaet vil bli omtalt i konsekvensutredningen og arealregnskap vedlegges. Metodebeskrivelse Baseres på kjent kunnskap. 11.2 Samfunn 11.2.1 Friluftsliv og nærmiljø Det er ingen merkede stier eller løyper innenfor eller i nær tilknytning til planområdet. Det er imidlertid et omfattende løypenett i andre deler av Lygnaområdet. Det er ingen naboer nært massetaket. Tiltaket er ikke i direkte berøring med områder som benyttes til friluftsliv. Det som kan ha virkning på nærmijø og friluftsliv er støy og endringer i landskapsbildet. Dette behandles som egne utredningstema (se 11.1.1 og 11.1.5) Det anses ikke nødvendig å utrede tiltakets påvirkning på friluftsliv og nærmiljø.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 19 (21) 11.2.2 Transport og trafikk Adkomsten til uttaket er fra gamle rv. 4. Gamlevegen ender nå blindt rett nord for avkjøringen til Stenersen massetak. Av- og påkjøring til rv.4 skjer i Amundrudkrysset sør for uttaket. Det vil ikke bli endringer for transport og trafikk. Det vil ikke bli en økning av årlig uttak av masser som en konsekvens av utvidet uttak. Transport og trafikk vil bli omtalt i konsekvensutredningen, og utredet etter innspill fra Statens vegvesen og Gran kommune 11.2.3 Barn og unges interesser Selve planområdet er ikke benyttet som oppholdsareal for barn og unge. Høye bruddkanter kan utgjøre en risiko Krav om sikring av bruddkanter hjemles gjennom reguleringsbestemmelsene. 11.2.4 Befolkningens helse Befolkningens helse blir ikke direkte berørt av eksisterende aktivitet i området. Det vil bli gjort støyberegninger jf. kap. 11.1.5. Ut over eventuell støyplage vil ikke ny aktivitet innenfor planområdet berøre befolkningens helse. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger av dette temaet. 11.2.5 Sysselsetting Dagens uttak har ingen fast ansatte, men har leid inn mannskap etter behov. En utvidelse av uttaket vil sikre eksisterende arbeidsplasser i fremtiden. Tiltakets konsekvenser for sysselsetting og eventuelle andre ringvirkninger vil bli omtalt i konsekvensutredningen.

20 (21) FORSLAG TIL PLANPROGRAM 11.2.6 Behovet for masse Massene benyttes i hovedsak til entreprenørmarkedet; til asfalt, oppbygning av veger, hyttetomter, andre byggeprosjekter og infrastruktur. Kvaliteten på massene varierer innenfor området og har slik sett et bredt spekter av bruksmuligheter. Deler av området har svært god kvalitet og benyttes i dag til asfaltproduksjon. En utvidelse av uttaket vil bidra til å sikre masser av denne kvaliteten til fremtidig bygging av infrastruktur, opparbeiding av tomter og andre bygg- og vedlikeholdseprosjekter i det lokale og regionale markedet. Det vil bli gitt en beskrivelse av ressursens egenskaper, kvalitet, volum og bruksområde samt markedet for denne type masser. 11.2.7 Samfunnssikkerhet og beredskap Det er uttak av masser i planområdet i dag. Det vil ikke bli økt aktivitet, men uttaket vil fortsette i lengre tid fremover som en konsekvens av utvidet uttak. Tiltaket vil ikke medføre endringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap vurdert ut fra dagens situasjon. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli utarbeidet en analyse for risiko og sårbarhet. ROS-analysen vil ligge som vedlegg til planbeskrivelse med konsekvensutredning.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM 21 (21) 12. REGULERINGSPLAN Det vil bli utarbeidet reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for tiltaket. Området foreslås regulert til følgende formål; Bebyggelse og anlegg: Masseuttak Lager Deponi Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Kjøreveg Annen veggrunn grøntareal Grønnstruktur: Vegetasjonsskjerm Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift: Landbruksformål Hensynssone: Sikringssone (frisikt) 13. DRIFTSPLAN Det skal utarbeides driftsplan for uttak av masser. Driftsplanen skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning sammen med søknad om driftskonsesjon. Driftsplanen skal være et fleksibelt instrument som kan utformes i dialog med Direktoratet. Den skal kunne endres og tilpasses dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften. Driftsplanen skal minimum revideres hvert 5. år.