Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne 26.08.2010. Revidert ved dekani tilslutning 27.juni 2011 etter behandling i Rådet for forskningssaker 12. april 2011. RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET 1. Formål Organiseringen av fakultære forskergrupper står sentralt som virkemiddel i fakultetets implementeringsarbeid av egne faglige prioriteringer samt valgt som strategisk grep for å oppfylle de forventningene som er satt i fakultetets Strategiske plan til 2020. Formålet med de fakultære forskergrupper vil slik sett være å styrke kvaliteten i og omfanget av forskningen innenfor de rammer de faglige prioriteringene og Strategisk plan setter, ved bl.a. - å skape plattform for styrket publisering. å skape plattformer for eksternfinansiert forskning og for eksternt forskningssamarbeid. å styrke forskningssamarbeidet på fakultetet, å legge til rette for systematisk forskningsledelse, å skape attraktive og fruktbare fagmiljøer for rekrutter (masterstudenter, doktorgradskandidater, post.doc.) og seniorforskere 2 Forskergruppen Hver gruppe skal ha en forskergruppeleder. En forskergruppe kan bestå av forskere på tvers av fakultetets enheter, og medlemmene kan slik sett ha ulike tjenestesteder. Dekanen utpeker et tjenestested til forskergruppen i samråd med forskergruppeleder. Tjenestestedet vil ofte være den enheten forskergruppelederen er knyttet til. Forskergruppeleder har ansvaret for drift og utvikling av forskergruppens virksomhet i overensstemmelse med de kriterier som er lagt til de ulike nivåene. Forskergruppelederen har ikke personalansvar for gruppens medlemmer, men kan ved behov ta opp med vedkommende instituttleder (tilknyttet vedkommendes tjenestested) om det bør stilles konkrete mål for den enkeltes arbeid og drøfte hvordan dette kan følges opp av enhetslederen blant annet gjennom medarbeidersamtaler. 1
En forskergruppe må arbeide for å knytte til seg forskerrekrutter over tid. Dette inkluderer også masterstudenter. - Hovedregelen er at medlemmer normalt skal ha hovedvirksomhet i én forskergruppe, men det kan åpnes for at ansatte har medlemskap i én annen forskergruppe i tillegg. I forbindelse med forskergruppenes årlige rapportering, vil det for forskere som er medlem i to forskergrupper, bli delt 50-50 når det gjelder forskningsresultater (publiseringspoeng, eksterne midler og annet). Leder av forskergruppen har ansvar for at det ikke framkommer dobbelrapportering. Innen 1.oktober hvert år skal forskergruppelederen rapportere om gruppens aktivitet gjennom året til vertsinstituttet og til Rådet for forskningssaker. 3. Oppnevning av forskergrupper Forskergrupper ved fakultetet er organisert på tre ulike nivåer. Hensikten med et slikt system er å åpne opp for fagbestemt variasjon når det gjelder behovet for institusjonell støtte og å gjøre det mulig for forskergrupper å ha ulike ambisjoner til ulike tider. Alle som er tilsatt i vitenskapelig stilling ved UV-fakultetet kan være medlem (professor, professor II, 1.amanuensis, førstelektor, universitetslektor, post.doc., stipendiat/ph.dkandidat). Medlemmene i en forskergruppe må være aktive forskere ansatt ved UVfakultetet med klare ambisjoner om å publisere i tellende kanaler. Gruppen må også ha et visst omfang av seniorforskere (professor, 1.amanuensis). Det bidrar til å skape en mer robust plattform for forskning og publisering, jf. punkt 4. Forskergrupper oppnevnes av dekan etter søknad fra et fagmiljø, og etter innstilling fra fakultetets Råd for forskningssaker (RFS). Oppnevnelsen av forskergrupper gjelder for en løpende periode på tre år av gangen eller inntil en intern (inklusive årlige regnskaps- og budsjettgjennomganger) eller ekstern evaluering av virksomheten gir et endringsresultat. Vesentlige endringer i forskningsplanen skal meddeles dekanen så raskt som mulig. Det er også mulig å søke overgang mellom de 2
ulike nivåene eller søke om å bli etablert som fakultær forskergruppe i tilknytning til årsrapporteringen og søknad om midler for året etter. Frister for dette er normalt satt til 1.oktober hvert år. Arbeidet og forberedelsene av evalueringer gjøres av Rådet for forskningssaker som innstiller overfor dekan. 4. Organisering og kriterier Nivå Inndeling Beskrivelse Nivå 1 Spissforskergruppe Særskilt høy kvalitet og publiseringstakt. Særskilt potensial for internasjonal toppforskning. Nivå 2 Intensivforskergrupper Høy kvalitet og høy publiseringstakt. Potensial for internasjonal toppforskning på sikt. Nivå 3 Forskergrupper Gode forskningsmiljøer med tydelige forsknings- og utviklingsplaner. Publisering som sentralt kriterium Å sette opp klare indikatorer for publisering i tellende kanaler er en utfordring. Vi vet at det skillet Universitets- og høgskolerådet opererer med når det gjelder nivå 1 og nivå 2 publikasjonskanaler diskuteres, og på litt lengre sikt kan det nok skje endringer her. Samtidig er dette per i dag de indikatorene som vi må forholde oss til. Indikatorene for publisering i disse retningslinjene er en rådgivende norm, slik at det åpnes for skjønnsmessige vurderinger. De formulerte kriteriene nedenfor og forventninger til forskergrupper på de ulike nivåene er kumulative, dvs. at kriteriene og forventningene til forskergruppe på nivå 1, er summen av nivå 3 og nivå 2 pluss noe mer slik det fremkommer nedenfor: Kriterier for å oppnå status som forskergruppe (nivå 3) er: Forskningsledelse: Forskergruppen skal ledes av en forsker på seniornivå ((professor, 1.aman). 3
Forskergruppeleder bør ha en hovedvekt av egen forskningsaktivitet knyttet til forskergruppen. Gruppesammensetning: bestå av minimum to forskere på seniornivå (professor, 1.aman) og to juniorforskere/forskerrekrutter (post.doc., stipendiater). Flere seniorforskere kan erstatte kravet om juniorforskere. Professor 2, professor emeriti og nasjonale/ internasjonale samarbeidspartnere teller ikke med som ordinære medlemmer. Forskningsandel: Full forskningsandel fra minimum to forskere på seniornivå (professor, 1.aman) og to juniorforskere/forskerrekrutter (post.doc., stipendiater). Forskningsprogram: Gruppens program skal plassere seg innen fakultetets prioriterte områder. Publiseringsprofil: ha utviklet en publiseringsplan for gruppen. Det er et mål at gruppen publiserer i nasjonale og/eller internasjonale publikasjonskanaler som gir en poenguttelling i det nasjonale rapporteringssystemet på 1 publikasjonspoeng pr. år. Dette skal være et beregnet gjennomsnitt over en treårs periode og på grunnlag av de publikasjonspoengene forskergruppens 4 mest publiserende medlemmer oppnår (ph.d.-kandidater kan ikke være blant disse), og delt på disse 4. Forskningsaktivitet: - initiere forskerkurs innenfor gruppens forskningsfelt - søke eksterne midler, nasjonalt og/eller internasjonalt - skape et attraktivt fagmiljø for rekrutter og seniorforskere - bidra til forskningssamarbeid både internt og på tvers av enheter Kriterier for å oppnå status som intensivforskergruppe (nivå 2) Til forskergrupper på nivå 2 settes flere kriterier med sterkere institusjonelle ambisjoner enn på nivå 3. I tillegg til kriteriene for nivå 3, må forskergruppen Forskningsledelse: Forskergruppen skal ledes av en forsker på seniornivå ((professor, 1.aman). Forskergruppeleder bør ha en hovedvekt av egen forskningsaktivitet knyttet til forskergruppen. 4
Gruppesammensetning: bestå av minimum tre forskere på seniornivå (professor, 1.amanuensis) og to juniorforskere/forskerrekrutter (post.doc., stipendiater). Professor 2, professor emeriti og nasjonale/internasjonale samarbeidspartnere teller ikke med som ordinære medlemmer. Forskningsandel: Full forskningsandel fra minimum tre forskere på seniornivå (professor, 1.amanuensis) og to juniorforskere/forskerrekrutter (post.doc., stipendiater Forskningsprogram: Gruppens program skal plassere seg innen fakultetets prioriterte områder. Publiseringsprofil: - publisere i internasjonale publiseringskanaler også med medforfattere internasjonalt. - publisere i nasjonale og/eller internasjonale publikasjonskanaler med mål om en poenguttelling i det nasjonale rapporteringssystemet på 1,5 publikasjonspoeng pr. år pr. vitenskapelig ansatt som rådgivende norm. Dette skal være et beregnet gjennomsnitt over en treårs periode og på grunnlag av forskergruppens faste vitenskapelige ansatte. (Post.doc., ph.d. -kandidater og universitetslektorer med 80 % undervisningsplikt deltar i forskergruppens arbeid for å skaffe publiseringspoeng men er ikke inkludert når man skal dele på antall forskere i gruppen, dvs. nevneren i brøken). 15 % av publiseringen i forskergruppen bør være på systemets nivå 2 skala. Forskningsaktivitet: - Utvikle forskningsprosjekter med internasjonal profil - Søke eksterne forskningsmidler - Søke forskningsstøtte fra EU og / eller NFR - Gjennomføring av forskerkurs til ph.d.-programmet fast. - skape et attraktivt fagmiljø for rekrutter (ph.d.-kandidater og post.doc. inklusive masterstudenter) og seniorforskere Internasjonalisering: - Deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter - skape en internasjonal plattform for personer i rekrutteringsstillinger (stipendiater & post.doc) 5
Kriterier for å oppnå status som spiss (nivå 1) Til forskergrupper på nivå 1 settes flere kriterier med sterkere institusjonelle ambisjoner enn på nivå 2. I tillegg til kriteriene for nivå 3 og nivå 2, må forskergruppen Forskningsledelse: Forskergruppen skal ledes av en forsker på seniornivå ((professor). Forskergruppeleder skal ha en hovedvekt av egen forskningsaktivitet knyttet til forskergruppen. Gruppesammensetning: - bestå av minimum fire forskere på seniornivå (professor, 1. amanuensis) og to juniorforskere/forskerrekrutter (post.doc., stipendiater). Forskningsandel: Full forskningstid fra minimum fire forskere på seniornivå (professor, 1. amanuensis) og to juniorforskere/forskerrekrutter (post.doc., stipendiater Forskningsprogram: Gruppens program skal plassere seg innen fakultetets prioriterte områder. Publiseringsprofil: - publisere i nasjonale og/eller internasjonale publikasjonskanaler med mål om en poenguttelling i det nasjonale rapporteringssystemet på 2,5 publikasjonspoeng pr. år pr. vitenskapelig ansatt som rådgivende norm Dette skal være et beregnet gjennomsnitt over en treårs periode og på grunnlag av forskergruppens faste vitenskapelige ansatte (Post.doc., phd-kandidater og universitetslektorer med 80 % undervisningsplikt deltar i forskergruppens arbeid for å skaffe publiseringspoeng men er ikke inkludert når man skal dele på antall forskere i gruppen, dvs. nevneren i brøken ). Minst 20 % av publiseringen bør være på systemets nivå 2 skala. - ha en særdeles god internasjonal publiseringsprofil - publisere i internasjonale publiseringskanaler, også med medforfattere internasjonalt Forskningsaktivitet: - være involvert i store forskningsprosjekter med internasjonal profil hvorav minst ett er NFR/EU prosjekt - kunne vise til eksternfinansiert forskning i form av EU-midler og/eller NFR midler. 6
Internasjonalisering: Deltakelse i internasjonale forskningsprosjekter 5. Organisatorisk tilknytning Vertsinstituttet skal støtte opp om forskergruppenes arbeid, og bistå forskergruppene med praktiske og administrative gjøremål, så som regnskap, prosjektadministrasjon, organisering av faglige aktiviteter, med mer. (Samtidig vil mesteparten av dette arbeidet skje på den enheten som er prosjekteier for de prosjektene som forskergruppene har fått eksterne midler til.) Lederen for vertsinstituttet skal ikke ha personalansvar for forskere med andre tjenestesteder enn deres eget, men vedkommende har et særlig ansvar for å samarbeide tett med forskergruppelederen og de andre enhetslederne som har medarbeidere knyttet til forskergruppen stimulere til samarbeid mellom forskjellige forskergrupper, og mellom forskergrupper og andre fagmiljøer og enkeltforskere - legge til rette hensiktsmessige rammevilkår og støttefunksjoner, i samråd med forskergruppene - bidra til å føre tilsyn med at forskergruppene når de oppstilte mål - samarbeide med andre institutter om oppfølging og koordinering av forskergruppenes aktiviteter, og om initiativ til etablering av nye forskergrupper For forskergrupper som omfatter medlemmer fra flere institutter, fastsetter fakultetet plassering av nytilsatte, etc., etter forslag fra gruppens leder og i samråd med de berørte institutter. Dersom det anses mest hensiktsmessig, kan dekanen i enkelte tilfeller bestemme at de oppgaver som etter det ovenstående påhviler vertsinstituttet og vertsinstituttets leder, i stedet skal uføres av fakultetet. 7
6. Midler til forskergruppene Normalt avsettes det hvert år forskningsstrategiske midler på fakultetets budsjett til bruk som stimulerings- og driftsmidler for forskergrupper. Under forutsetning av styrets godkjenning, vil forskergruppene kunne tildeles midler over en tre- års periode. Midlene vil ikke kommer til utbetaling før angjeldende budsjettår og etter godkjenning av styret. Forskergruppen skal likevel hvert år levere en kortfattet regnskapsrapport for hva tildelte midler er brukt til i året som har gått, og en aktivitetsplan og et budsjett for kommende år. Fristen for denne type rapportering og planer er 1.oktober. Ved tildelingen skal det legges vekt på gruppenes evne og potensial til å realisere de målene som er angitt under punkt 1 og kriteriene under punkt 2 ovenfor. Rådet for forskningssaker vurderer rapport og budsjett og utformer en innstilling til dekanen. Hvis forskergruppens aktivitet og bruk av midler ikke samsvarer med søknad om midler, kan dette få konsekvenser for tildeling av midler året etter. Er dekanen uenig i bruken av midlene synliggjort i kortrapporten, kan dette også få konsekvenser for tildeling av midler året etter. De tildelte midlene overføres til forskergruppens tjenestested. Forskergruppeleder mottar bistand fra tjenestested for å sikre god budsjett- og regnskapsforvaltning. 8