GENERALFORAMLING 13. SEPTEMBER - MØT OPP

O r g a n f o r H u g u l i a v e l f o r e n i n g ÅRGANG 32 - NR. 2 2008 www.huguliavel.no Les om Lands Museum på side 12 Synnfjell Utvikling, Anne Sofie Askvig - se side 4 GENERALFORAMLING 13. SEPTEMBER - MØT OPP

Formannen har ordet Adresse: HUGUSTUBBEN v/lars Lie, Haukeveien 2B, 1357 Bekkestua E-mail: la-lie@online.no Redaksjonsråd: Einar Solvoll, Svein Nordahl, Kristian Lie Webansvarlig Else Lie - www.huguliavel.no Møt fram på generalforsamlingen 13. september! Det går mot høst, og det betyr at det er tid for å gjøre opp status for et nytt driftsår i velforeningen. Beretning, regnskap og budsjett følger vedlagt til medlemmene. Generalforsamlingen gir hver enkelt en mulighet til å si sin mening om velforeningens arbeid i året som har gått, og foreslå forbedringer for året som kommer. Vi som sitter i styret, får mange positive tilbakemeldinger på arbeidet som blir gjort. Det at så mange enkeltmennesker engasjerer seg for at vi skal få det best mulig i Hugulia, gir positive utslag som kommer alle til nytte. Hugustubben og hjemmeside Det har vel aldri vært noe tvil om at jobben med vår velavis er tidkrevende, etter et år hvor redaksjonsrådet vi valgte i fjor har vært i virksomhet, så kan vi bekrefte det. I arbeidet med å få variert stoff er det i første rekke Einar Solvoll som drar det tyngste lasset. Hans journalisterfaring er uvurderlig. Vi håper at medlemmene er rimelig fornøyd med de tre nummerene som har kommet ut. Men vi ønsker større engasjement fra medlemmene. Vi tar gjerne mot tips på saker vi kan skrive om, men har du en opplevelse du ønsker og dele med oss andre hadde det vært hyggelig om du hadde skrevet noen linjer. Arbeidet med å lage hjemmeside ble mer komplisert enn vi hadde trodd. Leverandøren vi valgte var kort og godt et feilvalg, men vi skal komme videre med denne saken. Har du litt erfaring så hadde det vært fint om du kunne bidra! Veinavn i Hugulia Ideen om å sette navn på velveiene våre har ikke resultert i noen forslag. Det må bety at vi er fornøyd med det opplegget vi har med tydelig skilting til hvert enkelt hyttefelt. Det er jo en enkel og grei løsning vi lever godt med, så denne ideen begraver vi kort og greitt. Utrykningskjøretøyer gjennom bommen Hvis det skulle bli behov for brann- eller sykebil inn på feltet, så har vi fått til en løsning som slipper utrykningskjøretøyer gjennom bommen. En god løsning som vi forhåpentlig ikke får bruk for. Ny løypelegger Etter den ekstraordinære generalforsamlingen i påsken i fjor, sto en flunkende ny løypelegger klar til å gi oss løyper før skisesongen startet. En rekordartet snøvinter fikk satt maskinen på prøve. Løypene ble nærmest perfekte, men med stadige snøfall ble det også mye kjøring. Dette har resultert i en anstrengt økonomi. Løypeleggeren drives av et sameie hvor velforeningen er den tyngste pådriver og bidragsyter. Det arbeides for at flest mulig av brukerne bidrar til driften, men for å trygge best mulig løyper forslår styret i sitt budsjettforslag og øke vårt tilskudd til løypekjøreren for kommende år. Vi oppfatter det slik at et klart flertall av medlemmene ønsker gode skiløyper. Vi får stadig henvendelser om å kjøre løyper også på hverdager. Nå blir som kjent helger og ferier prioritert. Så alle forslag som kan styrke økonomien for løypeleggeren mottas med takk. Veibrukere fullverdige medlemmer Til nå er 14 av 34 veibrukere med veirett til området ønsket og være fullverdige medlemmer, fordi de mener at arbeidet velforeningen gjør i forbindelse med løypekjøring, oppgradering av Hugulitjern osv. også er til stor glede for dem. Vi synes selvfølgelig det ville være veldig positivt og hyggelig om flest mulig av veibrukerne hadde markert at tilbudene i tillegg til veivedlikehold, og ikke minst nå i forbindelse med innkjøpet av ny løypelegger, er så positivt også for dem at de melder seg som fullverdige medlemmer. Høgkampvatn Lørdag 5. juli gjorde Hans-Jacob Anonsen (med hest) og Arild Baarlid jobben med å få 400 1-årige ørret opp til Høgkampvatn. Vi må nok ennå vente et par år med å fiske i vannet, men det at det er liv i vannet igjen og at vi kan se fram til muligheten til en fisketur er jo veldig positivt. Det som IKKE er positivt er at kommunen, etter først å ha sagt JA gjorde om vedtaket om at vi får bygge hytte ved vannet. Etter at fylkesmannens miljøavdeling anket det positive vedtaket snudde kommunens politikere og har nå sagt NEI. Fra vår side vil det ikke bli gjort noe mer i denne saken. Noe som ville blitt en veldig positiv sak for området både for kommunens innbyggere og besøkende. Det hadde vært med på at flere ville bruke fjellet til rekreasjon. Men det måtte, etter min mening, vike for veldig snevre miljøsynspunkter. Ny jaktsesong For mange er jakten og høsten årets høydepunkt. Det er grunneier som fordeler og selger jaktkort. Men til dere som jakter HUSK at det er FORBUDT å jakte inne på selve hytteområdet! Noen ganger opplever en jegere i aksjon langs velveiene; det skal IKKE forekomme. Hvis noen opplever dette, så prøv å identifisere jegeren(e) slik at de kan bli rapportert til grunneier. Dette kan få konsekvenser for vedkommende i muligheten til å drive jakt i området i fremtiden. Takk! Takk til alle som har bidratt med sin innsats i velforeningen. Håper jeg ser DEG på dugnaden og generalforsamlingen den 13. september. VEL MØT PÅ DAL GRENDEHUS LØRDAG 13. SEPTEMBER KL 16.00. Hans-Jacob Anonsen, Arild Baarlid og Øystein Berger gjorde jobben med fiskeutsetting.

Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Vi ønsker velkommen til en hyggelig handel Vi fører dagligvarer, nystekt brød, rundstykker, wienerbrød og boller. Bensin og propan i butikkens åpningstider. ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag: kl. 09.00-17.00 Fredag: kl. 09.00-20.00 Lørdag: kl. 09.00-15.00 Søndag: kl. 12.00-15.00 Vi bringer varer etter avtale! Post i butikk Ulsaker & Nilsen dagligvarer AS Alf Ivar og Marit Nilsen 2880 Nord-Torpa Telefon: 61 11 85 40 Telefaks: 61 11 85 10 www.ulsakerognilsen.no E-post: joker.ulsaker@nilsen.net 3

SYNNFJELL UTVIKLING www.synnfjell.no - portalen til Synnfjellet Synnfjell utvikling er et kjent begrep for alle medlemmer i Hugulia velforening. Hvert år mens vinterfrosten herjer som verst oppe i fjellet, kommer SYNNFJELLGUIDEN i postkassen hjem til hver enkelt. Men hvilke mennesker sitter bak døren til det nye kontoret og trekker i trådene? Og hva tenker de om fremtiden? Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Vår viktigste jobb er å bidra til utvikling av Synnfjell som et attraktivt område for hyttefolk og turister. Målet videre er å gjøre Synnfjell mer kjent, slik at det kommer flere hit i konkurranse med andre og mer kjente hytte- og turistområder på hver sin side, Gudbrandsdalen og Valdres, sier Anne Sofie Askvig (33). Siden mai i fjor har hun vært daglig leder og eneste ansatt på Synnfjellkontoret - i det praktfulle nye VOKKS bygget i Jevnakerveien 3. Her holder Landsbyen Næringshage til, høytidelig innviet av kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (sp) like før jul i fjor. Synnfjellkontoret ligger i 2. etasje, og Hugustubben møter Anne Sofie bak en åpen dør i glass- og trepalasset like før du kjører over Valdresbanens spor på hjemvei fra nok en god hytteuke eller helg på Hugulia. Og hytteforeningen vår kjenner hun godt til, selv om hun bare har kjørt forbi et par ganger, og sett på postens område og tidligere fjellstue, og vært i kontakt med både Lars Lie på Hugulia og Einar Lid i Slåtten vel. Men Anne Sofie er også åpen om et sårt punkt for Synnfjell Utvikling, som startet like etter tusenårsskiftet med så mange visjoner og store planer. Hun opplever at også Hugulia vel hadde store forventninger til at nå skulle vi få en ny Sareptas krukke å få penger fra, til mange drømmeplaner også på sørvest-siden av Spåtindtoppen. - Vi opplever forventningspress fra alle. Men så viser det seg at heller ikke vi fikk så mye å fordele videre fra stat, fylke og kommune. Derfor har vi ikke kommet lenger enn dette med løypene og planer om standardiserte skilt som kan settes ut langs alle stier og løyper, sukker hun tungt. Men Synnfjell Utvikling har ikke skrinlagt visjonene. Det arbeides med bedre kart. Bare se på de flotte som står i 2008- utgaven, i motsetning til 2007-utgaven som ingen styrke på brillene kunne hjelpe oss til å se detaljene så godt, slett ikke navnene på kartet. - Mest har jeg hatt god kontakt med Odd Harald, særlig i forbindelse med løypekjøringen. Han har vært veldig grei å samarbeide med, synes Anne Sofie. Å? Sier du det? Hadde han vært bygutt ville han vel neppe ha likt at alle kan følge med på internett hvor han til enhver tid befinner seg i løypene. En blinkende prikk viser hvor løypeleggeren går, og alle kan følge med på hvor mange timer det er siden han var både her og der??? - Nei, det tror jeg han syns bare er stas, sier utviklingssjefen som ikke minst har bidratt med det fantastiske løypekartet alle med internett kan se på www.synnfjell.no, samt i årets utgave av Synnfjellguiden. Løypenettet legges det mye arbeide i. Det er som veibygging for å få folk til å komme. Men etter hver påske skal alle milene med snøveier smelte for solen. Det skulle tatt seg ut om det samme skjedde med alle asfaltveiene i Norge også... Her ser du Anne Sofie foran en ganske forstørret utgave av Skjeggklokka, en gåtefull og spesiell blomst - som er Nordre Lands egen kommuneblomst. I hele Norge finnes den bare i Gausdal, Etnedal og Nordre Land. Så vidt funnet forekomster også i Nord Aurdal og Lillehammer. Skjeggklokka vokser både på gamle slåtteenger og setervoller, samt i urørt natur høyere opp mot fjellet. Nærmeste kjente sted den vokser må du ellers reise til Alpene og Karpatene og Alpene. 4

Anne Sofie Askvig (33) fra Rosendal i Hardanger slåss med en slunken pengekiste for å få flere til å komme både som hyttefolk og turister til Synnfjell-bygdene. Og nå har hennes organisasjon planer og tanker om prosjektet Vannveien som går som Akerselva for Oslo, bare at her heter elvene Etna og Dokka. Begge renner ut i Dokkadeltaet som allerede er en turistattraksjon, men som skal gjøres mer kjent gjennom utvikling av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarksenter i årene fremover. Anne Sofie Askvig drømmer om at Synnfjell Utvikling for eksempel kan legge til rette for sykling og kano- og kajakkpadling i en Synnfjellgate langs de to elvene - fra fjord til fjell. Men pengene strekker ikke til. Kassen besto i fjor av 300.000 kr fra hver av Nordre Land og Etnedal-kommunene, og styret gikk på en smell med 67.000 kr i underskudd i 2007. Den eneste fast ansatte vet ikke om hun har jobb neste år. Det hjelper ikke at ordførerne i de to kommunene topper styret. Formann er Etnedals Jan Arild Berg med Nordre Lands Liv Solveig Alstad som nestleder. I styret for øvrig sitter Kai Egil Bacher fra en Joker bedrift, Ole Jonny Kalstad fra Kistefos i Dokka, Kåre Harborg fra Spåtind AS og Kjell Bergum fra Gamlestølen. Området her har alltid vært fattig, og særlig Torpa toppet statistikken i Oppland allerede under utvandringstiden til USA fra 100-150 år siden. Det var skrint med gårdbrukere, og mangedobbelt flere husmenn og leilendinger for vel 100 år siden. Inn i vår egen levetid har Synnfjell befolkningen vært livskraftige, og rikt utstyrt fra naturens side men tilsvarende fattig på kapital. Hvor finnes en Espen Askeladd, som kan komme med overskudd på ideer som kan øke investeringslysten til noen turbo kapitalister som kan gjenta suksessen de har hatt i hvert fall sett fra luften på Oppdal, Trysil, Kvitfjell, Hafjell, Norefjell, Gaustadtoppen etc? Eller er det kanskje ikke en slik Askeladd folket vil ha, de som bor her i sine små fjellsamfunn på Hugulia, Slåtten, Gamlestølen, Lenningen og Spåtind-platået? Skal Hugulia heller få være et bitte-lite kongerike med stillhet i natur og omgivelser som om tiden nesten har stått stille i hundrevis av år? Det valget må politikerne ta nesten hver dag og også spissene i Synnfjell Utvikling. Anne Sofie Askvig har likevel beholdt sitt ungdommelige pågangsmot og optimisme. Hun kom til verden i Rosendal i Hardanger. Utreiselysten førte henne til tidligere Norges Landbrukshøyskole på Ås der hun ble utdannet som næringsmiddelkandidat med vekt på ledelse, organisasjonsteori og markedsføring. Via en jobb på Gjøvik kom hun til å bosette seg i Hov. Mannen hennes jobber som skogbrukssjef i Nordre Land, og det var hennes utgangspunkt for å søke stillingen som daglig leder i Synnfjell Utvikling BA for halvannet år siden. En spennende utfordring å være med på og få til en utvikling som gjør det interessant for folk å komme hit, var det hun tenkte da som nå! 5

Dugnad den siste dagen i mai Tekst: ARNE R. BJØRNSTAD Foto: SISSEL BERGER & ARNE R. BJØRNSTAD Den siste dagen i mai var datoen for årets første dugnad. Det var med bange anelser dugnadsgjengen reiste oppover denne helgen. De som hadde vært til fjells uka før hadde opplevet en helg hvor snøen lavet ned fra fredag kveld til søndag morgen. Snøen hadde til og med lagt seg på veien, så de som kom opp sent fredag kveld måtte gå opp de siste bakkene. Nå ble det heldigvis fint vær på søndag, men det lå allikevel mye snø på bakken. I tillegg var det fremdeles is på Hugulitjern. Lite visste vi som reiste hjem denne søndagen at uken som kom ville bli varm og solrik. Så da dugnadslørdagen opprant var det skyfri himmel og 23 gode og varme grader. Det meste av snøen var borte og isen var gått på Hugulitjern. Bjørka som hadde stått bar og kald for en uke siden, hadde sprunget ut i lutter glede, og sto grønn og fin og nærmest ønsket oss alle velkommen. De fleste trekkfuglene hadde kommet seg igjennom tollen og var i gang med vårens gjøremål. Den snørike vinteren har ikke bare lekt russisk rulett med hyttetakene, men har også brukket i stykker noen gamle gjerder langs skiløypa til seterrunden. Der ble det utplassert to snekkerkyndige lag som skulle reparere de mest skadde gjerdene. Det var oppmøte ved bommen kl. 10.30, og tradisjonen tro, var det en opplagt dugnadsgjeng på ca 30 personer som var klar for de oppgavene Lars og friluftskomitéen hadde bestemt skulle gjøres. Det var en gruppe som ble sendt innover seterrunden for å rydde unna trær og busker som lå i veien for løypetrasséen. Den nye løypeleggeren er bredere enn den gamle, så det måtte også kuttes vekk noen trær og busker som stakk for langt ut i løypa. Det var ikke like lett over alt, da det var snø i skyggefulle partier, og myra var enkelte steder veldig bløt. Mulig det må en ekstra-ordinær ryddedugnad senere på sommeren. Hermed er dere advart. Veien har også fått unngjelde i vinter. Pga. stor snøsmelting har det blitt hull og andre skader på veien. Men dette er en gjenganger på dugnadene i Hugulia, så noen av de mest erfarne veiarbeiderne ble satt på jobben med å rette ut humper og fylle sand og grus i hullene. Resultatet ble veldig bra. Turen opp fra bommen hadde vært en rumperister uten like, mens nedturen på søndag ble en stor opptur. Det gikk som på skinner. 6

Tradisjonen tro var det kaffe, kaker, vafler og boller på plassen ved badebrygga. Noen hadde bakt og kokt kaffe for fellesskapet. Det ble satt stor pris på, så da pausen var slutt, var det bare smuler igjen. Dugnad gir god apetitt. Men dugnad er mer enn bare hardt arbeid. Det sosiale med å møte hyttenaboer på denne måten er vel så viktig. Det er på dugnaden man kan bli kjent med de som ikke er de aller nærmeste naboene. Så til dere som av forskjellige årsaker ikke kunne komme denne gangen: Dere gikk glipp av en hyggelig dag. Men fortvil ikke, nye dugnader følger i årene som kommer. Den første skal vi ha til høsten i forbindelse med Generalforsamlingen. Etterord Brygga hadde fått hard medfart i vinter og festet til gangbroen og noen bord måtte skiftes. Dette fikk man ikke gjort på selve dugnaden. Men hva fikk vi se når vi kjørte hjem på søndag jo Lasse Solstad og Øystein Berger som reparerte brygga. Så da kunne både bade- og fiskesesongen på Hugulia begynne. Som jeg nevnte tidligere, så var isen gått på Hugulitjern. Men det var ikke varmt. Det forhindret ikke Sindre og Heidi Lundby å stupe uti flere ganger. Svømmetakene var nok korte og hektiske, men det er ikke tvil om at vi her har å gjøre med tøffe ungdommer. 7

PÅSKERENN & 8

AKEAKTIVITET 9

156 10

Plaget av meinkje i sommer? Flere ord og uttrykk fra Torpa Tekst: ELSE LIE I forrige nummer av Hugustubben skrev vi litt om dialekten i Torpa og gav noen eksempler på gamle ord. Her kommer flere. Selv om mange av ordene har gått ut av dagligtalen ifølge vår lokale språkekspert Kari Nordal fra Aust- Torpa, er det artig å vite litt mer om særpregede uttrykk som ble brukt i området rundt hytteparadiset vårt i Hugulia og ellers i Torpa og Land. Igjen er det heftet Deinn ækte læinningen ær spissk i klænningen som er kilden. Så var det disse meinkjea da, som i alle fall preget vårt eget opphold i Hugulia begynnelsen av juli sterkt. Man blir jo ikke så blilaga av slikt, men plagen er nok neppe til å unngå i disse traktene. Og selv om du i tillegg har opplevd å bli kvæfsstøkkin, har du neppe noen grunn si at sommaren vart purke. For sommeren er uansett herlig, både i Hugulia og ellers. For mange Hugulia-boere var sommeren antagelig preget av gjessbosering og bearbæill med god høktering, og kanskje til og med av invitasjon til bryllup. Mang en kar har de siste månedene gått fra å være fjæigg og gapalaup til å bli ansvarsfull ektemann. Som gift kar må han gjerne fortsette å være en sek freskfæinnt, men noen kåljeip og hasapanker er det ingen kjerring som vil ha, så slik oppførsel er det best å holde seg unna. Og sitter du igjen som et eneste stort spørsmålstegn etter denne tiraden, trenger du kanskje en tjuvtitt på bakerste side! DIN LOKALE ELEKTRIKER Alle typer elektrisk installasjon. Vi kommer på befaring og gir en god pris på jobben. Vi er fleksible og gir deg topp kvalitet og service. Vi jobber også i Oslo og Bærum - ring oss på tlf. 61 11 25 25 11

På Lands Museum leter alle etter sine røtter: De som kom før oss til Hugulia - Torpa øver en sterk tiltrekning på fremmede. Handlende, turister, poeter og predikanter (!) har ikke ord sterke nok til å uttrykke sin beundring overfor naturskjønnheten, rikdommen, gjestfriheten og endelig stillheten fra tidens larm - men også bygdens kultur og tradisjoner! Tekst og foto: EINAR SOLVOLL Gjett når dette ble skrevet? Jo, det sto i Magnus Sandbergs bok om Torpa 1948, altså like etter krigen, 60 år siden i år. Lenge før våre hytter ble bygget og Hugulia fikk så mange hyttefolk som i dag. Tenk også at fremdeles hadde det siste veistykket fra Nørstelia til Hugulia dårligere standard enn dagens skogsbilveier i Nordmarka. På hver side av veien sto det tett i tett med skigarder, til vern for dyrene om sommeren og mot sneskavlene om vinteren. Går vi enda 60 år tilbake i tid, altså 120 år siden, besto tettstedet Dokka av kun ett gårdsbruk pluss en husmannsplass. Det var alt. På samme tid var det 45 fastboende på Hugulia. Det eneste stedet som var bebodd i Dokka het Torstuen. Så hører det med til historien at da Valdresbanen var ferdig bygget frem til Dokka i 1902, eksploderte utviklingen. Først kom jernbanestasjon, så hotell, apotek, flere forretninger og industri og mangfoldige familier som slo seg ned i områdene rundt der elvene Dokka og Etna rant ut i Randsfjorden. - Velkommen, sier Alastair Brown (56), som står midt på Den bergenske kongeveien og tar imot oss, anno 2008. Den sagnomsuste hovedveien over fjellene til Bergen går tvers igjennom Lands Museum, hvor Alastair Brown har vært sjef i 20 år i år... Småkonge er det fristende å kalle vår entusiastiske venn som alltid er i fyr og flamme. Han viser frem stolt et historisk veiskilt fra 1800-tallet, som står langs kongeveien på museets 40 mål store grunn: 5 kilometer, står det! - 5 kilometer fra hva? Gjøvik? Christiania? - Nei, Odnes! Husk at først i 1838 kom dampbåtene til Randsfjorden, og Odnes var siste stopp for alle fra Christiania og sydligste Norge som gikk om bord på Jevnaker og fortsatte videre fra Odnes med hesteskyss enten man skulle til Valdres, Bergen eller Hugulia, beretter vår venn. Lands Museum sjefen, Alastair Brown foran en av de mange staselige bygningene, til høyre et hus fra Søndre Halmrast gård i Søndre Land, anno ca. år 1700. Fogden fra Land skal ha bodde der. Omkring 1850 ble det flyttet til husmannsplassen Nerengen, og havnet på museet i 1939. Til venstre stabburet fra Brone gård, Nordsinni i Nordre Land. Skal være fra 1700, gjenreist på museet 1936. Kom med dampbåten Tilbake til før i ti`a! Og før toget kom. Da gikk Den bergenske kongevei fra Christiania og tvers igjennom Dokka på oversiden av dagens Storgata. Det var datidens motorvei. Veiskilt som viser 5 km fra Odnes 12

LANDS MUSEUM Besøk: 5.073 i 2006 og 4.868 i 2007 Spørsmål? Ring: 61 11 06 87 Adresse: Villaveien 45, 2870 Dokka Åpningstider: Friluftsmuseet Åpent alle dager (gratis) Administrasjon: Mandag-fredag kl. 08.00-15.30 Arkivet: Kun tirsdager kl. 09.00-15.30 Omvisninger: Sesongen sluttet 15. august, men i sommerferien guide kl. 11.00-17.00 (Voksne kr 40/barn kr 15) Den bergenske kongevei fra Christiania går tvers igjennom Lands Museum, slik den også gjorde siden sent på 1700 tallet. Her begynner også en viktig del av Hugulias historie den dag i dag. Via Sør-Afrika og Australia - Hvordan kom du selv like fra Skottland til Dokka? - En lang historie, sier Alastair Brown. Og sant og si var det et sjokk å treffe en ektefødt skotte som museumsbestyrer helt innerst i Randsfjorden. Men han har nå vært norsk statsborger i 16 år. Alastair ble født og vokste opp i Bearsden nord for Glasgow. Som ung student ved Aberdeen universitetet var han på en arkeologisk utgraving i Italia hvor han traff en jente fra Norge. Han utvandret til Sør-Afrika og drev med dykking, deretter skogbruk i daværende Rhodesia (Zimbabwe), før videre utdanning i Sør-Afrika og lektorstilling ved et universitet, og giftet seg med jenta han hadde truffet i Italia. Midt på 80-tallet dro han til Australia for å studere undervanns arkeologi, og deretter ble det Sjøfartsmuseet i Oslo før han begynte ved Lands Museum 1. juni 1988. - Jeg glemmer aldri vinteren 1988, den siste snørike vinteren i Norge, påstår han. En bitende kald marsdag kom jeg med Valdresbanen til Dokka stasjon for å se på Lands Museum. Ett år er allerede blitt til 20, sier han tankefullt på vår lille vandring. Har Lands Museum noe spennende å vise frem til hyttefolk på Hugulia? Jo, det skal være sikkert. I denne Hugustubben-reportasjen hopper vi glatt over de fleste av de 30 praktfulle bygningene på museumsområdet, som viser fortidens stolte bondekultur fra både Søndre og Nordre Land fra senmiddelalderen til i dag. Nei, vi konsentrerer oss om bare litt av det som er fra Torpa. Ole Smed fra Torpa Blant annet finner vi en liten stue som også ble flyttet til museet, sist fra Åmot i Torpa, stua til Beate og Ole Smed. Husmannsplassen hadde bare to små rom. Riktignok var Ole av yrke smed, og vi ser hva han laget av svijern, fremstilling av segl, merkeøkser etc. Men på de ytterst få kvadratmeterne bodde en av bygdas mest evnerike menn, han levde sammen med min sin søster, Beate Smed. Folk sa de aldri hadde møtt noen som sørget så godt for en så ren og velstelt husmannsplass. Låven fra Smed fra 1830 finnes også på museets grunn. Ole Smed, sammen med legendariske Andreas Røste, tok vare på så mange kulturskatter som de etterlot seg, at dette ble selve grunnstammen til hva vi kan se på Lands Museum som nylig rundet 70 år. Dette var bare en smakebit. For de som har internett, les mer om Lands Museum på: www.randsfjordmuseene.no Hvorfor det heter det? Jo, for vi er inne i et nytt årtusen, og Staten vil nå at alle slags kulturinstitusjoner skal slås sammen. Derfor ble Hadeland Folkemuseum fusjonert med Lands Museum i 2004, og Utmarksmuseet på Kittilsbu også slukt i 2006. På husveggen ved inngangen til Lands Museum henger dette gedigne monumentet utskåret i tre av Per Einbu. Det viser en familie som har startet på sin lange reise som utvandrere til Amerika for rundt 150 år siden. Barna elsker å få sitte på denne betonghesten og vente på tur med en orntli`hest med vogn. I bakgrunnen ser vi bygningen fra Søndre Halmrast, og stabburet fra Brone såvidt synlig til venstre. 13

Våtmarkssenter-visjoner - Hva blir det neste? Alastair Brown farer opp som en rakett igjen: - Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter! jubler vår venn, som avslører at dette skal bli hans neste store livsgjerning. Stolt viser han oss forprosjekt og arkitektstudier. Selv skal han heretter jobbe 80 % med dette sentret og 20 % for Lands Museum. Hva vi ikke vet om fuglereservatet vi ser i enden av Randsfjorden når vi nærmer oss Dokka, skal dette nye sentret fortelle oss. Her hvor det tidligere var tømmerfløting, slått, beite, jakt og fiske, skal neste generasjon få oppleve alt om fuglelivet, økosystemet, etc. i auditorier, utstillinger, lesesaler, filmrom visjonene har ennå ikke landet! Og hvor det skal bygges? Jo, selvsagt på Odnes dit dampbåten kom for 170 år siden nettopp i år. Det var også da vår historie som hyttefolk på Hugulia egentlig begynte, med de første fjellvandrerne, jaktfolk og nysgjerrige turister som gikk i land på Odnes for å ta seg opp i Jotunheimen og inn i Valdres med Hugulia som en av skysstasjonene underveis, og innfartsport til vårt alle tiders fjelleventyr. Husker du slike melkeramper fra barndommen? Denne er fra Engeseth i Aust- Torpa i Nordre Land. Dette er en fremtidsdrøm for slik det nye Våtmarksentret på Odnes med Dokkadeltaet omkring. Det er Alaistair Browns store kongstanke, og blir kanskje hans livsverk også. FOTO: RANDSFJORDMUSEENE Tømmerkjøring på Randsfjorden, og tømmerfløting fra elvene Etna og Dokka hørte 1900 tallet til, og før den tid også. Nå går Dokkadeltaet inn i en ny tid, som Våtmarkssenter og turistliv. Ekte delta-land. Tenk hvilket eldorado dette kan bli for kano- og kajakkturer, og nære opplevelser for folk som vil bli kjent med livet som rører seg her i Dokkadeltaet? Slik står kraftige tømmerfløtingskonstruksjoner den dag i dag og minner oss om hvilke dimensjoner denne næring hadde for våre forfedre også i Nordre Land. FOTO: RANDSFJORDMUSEENE 14

Tørrskodd til topps langs vest-stien: Klopp-etter-klopp-etter-klopp og Hugulias Golden Gate Tekst: ROLF ROLLHEIM OG ELSE LIE Hvem av oss har ikke vasse-hoppet oss over myrhull og over Brennbekken og endt opp søkkvåte på bena på vår vei langs vest-stien mot Høgkampvann? Nå er den tiden heldigvis omme: En fantastisk bro og seks klopper sørger for at vi kan komme oss tørrskodde til topps. Det kan vi takke Erik Uhre Schjelderup (hytte 616) og hans mange gode hjelpere for. Rolf Rollheim (hytte 603) forteller: - Vest-stien til Høgkampvann brukes av mange, fordi den ikke er så bratt som øst-stien, og fordi det er en trivelig sti å gå. Men våt på bena har man måttet regne med å bli på turen. Noe måtte gjøres, og Erik tok på seg oppgaven på vegne av velforeningen. Resultatet er rett og slett strålende! God planlegging og mye jobbing Det begynte i fjor sommer, da Erik felte en del store trær - naturligvis etter tillatelse fra grunneier - kløyvde dem og la dem til tørk. I vinter kjørte Odd Harald vaktmester og Ivar Pladsen stokkene og andre materialer til broen som Erik hadde gjort i stand, ut til området hvor de skulle brukes. Allerede tidlig i sommer la Erik kloppene på plass over alle myrhull - en kjempejobb han var helt alene om. Men den store broen over bekken krevde mer mannekraft, så i månedsskiftet juli/august dro Erik og Rolf sammen ut for å få på plass Hugulias Golden Gate. - Til alt hell traff vi på to spreke og sterke karer som hjalp oss med å dra de store tømmerstokkene de 2 300 meterne fra der de lå og frem til bekken, forteller Rolf. - Uten deres hjelp hadde vi rett og slett ikke klart det. Tilfredse brobyggere - stolte førstegangsbrukere Bildene viser litt av arbeidet med å få tømmerstokkene frem til bropunktet og over bekken og deretter resten av broen på plass. Den aller første som fikk æren av å ta herligheten i bruk, var Skage Rollheim Larsen (7 år), etterfulgt av Jeanette Rollheim og Kari Rollheim. 15 Brobyggerne selv har virkelig all grunn til å være fornøyde med sitt verk! Arbeidsinnsats til beste for oss alle Vi i Hugulia er så heldige å ha blant oss en lang rekke personer som sjenerøst bruker sin tid og sine kunnskaper og ferdigheter på tiltak som kommer oss alle til gode. Uten slik innsats ville ikke velområdet vårt vært hva det er i dag. Denne gangen var det Erik Uhre Schjelderups entusiasme og hans bakgrunn fra gruppa ØX, der mer enn tretti frivillige sørger for rydding av stier og løyper i Østmarka i Oslo, som var hovedårsaken til at vi nå kan komme oss tørrskodd over Brennbekken. Og når noen setter i gang, følger andre gjerne etter det viser dette broprosjektet til fulle! Takk for innsatsen til Erik og til de øvrige som har bidratt, og god og tørrskodd tur til Høgkampvatn og Spåtind!

Ord og uttrykk fra Torpa - se artikkel side 11 Meinkje = mygg Blilaga = ha blidt oppsyn Kvæffsstøkkin = være stukket av veps.vart purke = ble fiasko Gjessbo = selskap Bearbæill = dansefest for innbudte Høktering = traktering Fjæigg = kjæreste Gapalaup Sek Freskfæinnt Kåljeip Hasapanker = spilloppmaker = pen, særegen = sprek kar = gretten person = slavedriver 10.07.2007 Torpa Tre og Møbler Leverer på bestilling Heltre kjøkkeninnredning Heltre baderomsinnredning Heltre garderober og senger Alt etter mål. Lakkert, beiset eller aldringsmalt. Be om tilbud. Torpa Tre og Møbler 2884 Aust-Torpa Telefon verksted: 61 11 80 07 Telefon privat: 61 11 97 20 E-post: t-tomter@online.no www.torpatre.no