Forskningsprosjektet: Det fleksible arbeidslivet Gunhild Lurås Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie Tromsø, 13. september 2013
Presentasjon av prosjektet Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie; egnet arena for et forskningsprosjekt Arbeidsgruppe som driver prosjektet framover; Kari Amundsen, Trude Meland, Bjørg Holsvik og meg + Trond Henriksen og Kjetil Gjølme Andersen 11 stykker som er med prosjektet; 10 stykker skal forske og skrive artikkel Case-studier Publiseres i 2014 i Arbeiderhistorie som er årboka til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Presentasjon av prosjektet [2] Valgt temaet fordi viktig å ha fokus på aktuelle temaer og se dem i et historisk perspektiv I forskningen om arbeidslivet de siste 20 åra er fleksibilitet et sentralt tema Flere former for fleksibilitet; fleksibel arbeidstid, geografisk fleksibilitet, funksjonell fleksibilitet Oppfattes som at det moderne arbeidslivet står overfor noe nytt: før var arbeidslivet rigid, nå er det blitt fleksibelt
Mål med prosjektet Utvikle ny kunnskap om et dagsaktuelt tema ved å forske i museenes samlinger Utvikle og vedlikeholde forskningskompetansen i museene/arkivet Styrke samhandlingen mellom museer/arkivet og andre forskningsmiljøer Reflektere over egen innsamlingspolitikk og forvaltningsprosedyrer Styrke Nettverk for arbeiderkultur og arbeidslivshistorie
Status og framdrift Fått penger av Norsk kulturråd og LO til hovedprosjektet Vi har utarbeidet prosjektbeskrivelser og avholdt et teori og metode seminar Skal levere et råmanus/skisse til hele artikkelen 15 september, seminar i slutten av oktober Nytt seminar i februar 2014 Fagfellevurdering vår 2014 Publisering høsten 2014
Arbeids- og tidkrevende oppgave Få museer gjennomfører forskningsprosjekter, til tross for at det er svært viktig 3 månedsverk per artikkel/case-studie; må inn i hver enkelt sin års/arbeidsplan Utvikle prosjektet sammen, må forske samtidig: års/arbeidsplanene må samordnes Forankring viktig derfor valgte vi å dele prosjektet inn i to faser; et forprosjekt og et hovedprosjekt
Forprosjektet Mål med forprosjektet var: Å forankre prosjektet både hos prosjektdeltakerne og deres arbeidsgivere Å finne ut av hvor mange som var motivert til å være med Å finne ut av hvordan prosjektet skulle organiseres og finansieres
Forankring I forprosjektet måtte hver deltaker utarbeide en prosjektbeskrivelse for sitt case-studie: konferanse + seminar Skriftlig avtale om deltakelse i prosjektet; underskrevet av den øverste lederen i museet/arkivet Resultat: Fra 9 muntlige til 11 skriftlige avtaler
Innhold i avtalen Hva skal prosjektet bidra med, samt hva museene/arkivet bidra med Arbeidet har en ramme på 3 månedsverk som skal gjennomføres i 2013 og våren 2014 Finansiere egen deltakelse på 3 fellesseminar Resultat: en vitenskapelig fagfellevurdert artikkel Prosjektet skal finansiere 1 av 3 månedsverk Prosjektet skal stå for administrasjon, arrangere samlinger, sørge for vitenskapelig veiledning og produksjon av artikkelsamling
Premiss for prosjektet Premisser i prosjektet: Mulig å bruke egne samlinger i forskningen Temaet skulle være relevant for det enkelte museets virksomhet Viktig for institusjonene; motivasjon for museumsledere
Viktige punkter utfordring nr. 1 Ta et steg om gangen: to faser Risikoen er det tar lang tid fra man lanserer ideen til man er i gang; viktig at deltakerne blir involvert i prosessen prosjektbeskrivelse, konferanse + seminar Avtalen: motivasjon og forankring Tidlig ute med framdriftsplan Premissene
Hvor står forskningsfronten? Forskningsfronten er stadig i endring og nettverket hadde ikke kompetanse på hvor den stod Museene har kompetanse på empirien, og har kunnskap om arbeidslivet Prosjektet må samhandle med andre forskningsmiljø: Trenger veiledere To veiledere: en fra samfunnsvitenskapen og en historiker
Faglig ledelse? Nei, prosjektet trengte en administrativ ledelse som kunne legge til rette for utvikling av prosjektet Veiledere: kunnskap om forskningsfronten, samt historiker som han hjelpe oss og behandle temaet som et historisk problem Redaksjonen i Arbeiderhistorie; stiller faglige krav til innhold før publisering, samt fagfellevurdering
Vi trenger penger! Hvilke finansieringskilder finnes? For omfattende og krevende å satse på forskningsrådet Egeninnsats Norsk kulturråd LO NHO
Budsjett og finansiering Budsjett: 2 138 000,- Norsk kulturråd: 700 000,- (500 000,- i 2013) LO: 193 000,- Egeninnsats: 1 245 000,-
Vi søkte om midler til: SUM 2013 2014 Lønnskostnader case studier: 1 månedsverk per 550 000,- 550 000,- deltager Honorar 2 veiledere 100 000,- 30 000,- 70 000,- Honorar 2 forelesere 20 000,- 20 000,- Reise, kost og losji - veiledere og forelesere 23 000,- 16 000,- 7 000,- Honorar forfatter av en overordnet artikkel 25 000,- 25 000,- Administrasjon og organisering 25 000,- 15 000,- 10 000,- Publisering 150 000,- 150 000,- SUM 893 000,- 631 000,- 262 000,-
Oppsummering Motivasjon i flere ledd er avgjørende Arbeidsgruppe som utfyller hverandre i forhold til erfaring og kompetanse Forankring; gode prosesser Avtalen Premissene om å bruke egne samlinger, samt tema relevant for museenes virksomhet Tilføre ekstern kompetanse Norsk kulturråd; legger til rette for arbeidsguppa og prosjektmidler
Takk for meg! gl@nia.vemork.no