Fokusgruppemøte på Deltasenteret, 13. februar 2007 Tema: Hvilket behov har kommunale og fylkeskommunale råd for opplæring? Innledning Deltasentret har initiert et prosjekt sammen med sekretariatene for Statens råd for funksjonshemmede og Statens seniorråd. Hensikten er å undersøke hvilke behov kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for funksjonshemmede har for opplæring. Det er sendt et spørreskjema til alle landets kommuner (60 svar) og arrangert to fokusgrupper, én med representanter fra råd for funksjonshemmede og én med representanter fra eldreråd. Diskusjonen i fokusgruppa tar utgangspunkt i noen av svarene i spørreundersøkelsen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) er i ferd med å utarbeide et rundskriv med retningslinjer til den nye loven om kommunale råd som trer i kraft etter kommune- og fylkestingsvalget høsten 2007. Statens råd har gitt innspill til rundskrivet. Oppsummering av synspunkter i møtet Behov for nasjonal veileder? Det er viktig med en nasjonal veileder. Det gjør det lettere at arbeidet i rådet fungerer likt i kommunene. Men kommunene er forskjellige, og det er ikke nødvendigvis et mål at alle skal fungere likt. Hva forbinder deltakerne med rådsarbeid? prosjektarbeid, komme inn i alle prosesser, være respektert, ha kompetanse, kvalitetssikring, samarbeid (Kommer ikke alltid i mål, det er problemer med utbygging, dårlig tilrettelegging. Samarbeid ved planlegging er viktig.) kvalitetskontroll følge opp og kontrollere på det som foregår i det offentlige. Ta hensyn til alle typer funksjonshemmede. Deltakere i råd bør ha kompetanse og interesse. brukermedvirkning og dialog samarbeid og kvalitetssikring ikke nok innflytelse. Kommunene bruker ikke rådene. Rådene skal være funksjonshemmedes vaktbikkje overfor kommunen. 1
Situasjonsbeskrivelse Rådene har ikke tilstrekkelig innflytelse. Målet må være å bli mer inkludert i kommunen. Rådene lever ofte anonymt. Det er viktig å synliggjøre arbeidet fortelle at de eksisterer og at medlemmene går ut og forteller hva de holder på med. Deltakerne må være interessert og ha nok for kompetanse når de går inn i et råd. Medlemmene har ulik kompetanse og hver sine roller. Det er nødvendig med respekt for andres ståsted. Kommunens ansvar og samhandling med rådet Gjennomføre kurs, sørge for samarbeid, møteplasser, deltakelse på konferanser, samt gi intern opplæring. Evaluere rådsarbeidet, hvilke råd er gitt, om rådene er fulgt opp og det har gitt resultater. Gjøre tydelig hva som er rådets område og hvor en må samarbeide med organisasjonene. Få ut papirene i god tid. Når kommunene har representanter fra for eksempel organisasjonene i arbeidsgrupper, bør dette rapporteres til rådet. En bør invitere alle miljøene en skal operere i (private konsulenter, private konsulenter osv.) for å gi innblikk i ulike behov/problemer. De politiske representantene i rådet rådet i saker - ikke partiet. Sørge for at retningslinjer vedtas av fylkestinget. Sørge for at rådet får budsjett på et tidlig stadium Organisering og forankring Rådet befinner seg midt mellom folket og de folkevalgte. Rådet må bli mer inkludert i kommunen. De må plasseres sentralt og forankres hos rådmannen. Rådene kan ikke plasseres i en frivillighetssentral. Sekretæren bør komme fra rådmannens stab. Fylkeskommunalt råd bør plasseres hos fylkesdirektøren. Økonomi Rådarbeid krever ofte lange møter og reiseutgifter. Hvem skal finansiere dette? Det finnes folk som ikke har råd til å være med. Ifølge departementet skal det følge penger med den nye loven. Det er ikke alltid at teori og praksis stemmer. Men skal en gjøre en jobb for kommunen, må pengene ligge der. Finansiering er veldig viktig. Mange av medlemmene er i jobb, de må derfor få møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste på lik linje med politikere. Møtegodtgjørelse er lovbestemt. De må også få betalt for opplæring. Kommunene har dårlig råd. Det kan være enkelt og billig, men noen midler må man ha i tillegg til øvrige ressurser i kommunen. 2
Sammensetning av rådet Kommunene må være sitt ansvar bevisst når de peker ut folk til kommunale råd. Det er ulikt kompetanse hos de kommunalt valgte. Det er begrenset antall som får plass i rådet. Rådet kan ikke ha representanter fra alle brukergrupper. Rådet i Asker består av 3 politikere og 5 brukerrepresentanter. Det må gis tilstrekkelig ressurs til sekretærfunksjonen. Sekretæren må tilsettes i full stilling. Flertallet i rådet må være brukerrepresentanter.. Rådet skal være et interessepolitisk organ for funksjonshemmede. Sammensetning av 3 politikere og 5 brukerrepresentanter er nyttig. (Jf. Asker hvor det ble gitt innføring i behovene til funksjonshemmede. Vararepresentantene bør være fra organisasjonene som ikke er representert av de faste medlemmene. Mange mener rådet er best tjent med at både leder og nestleder er brukerrepresentanter. Politisk valgt nestleder kan gi bedre forankring i kommunen. Rådets oppgaver og roller Rådet er rådgivende og initierende i saker og prosesser som vedrører innbyggere med funksjonshemming og deres levekår i lokalmiljøet. Rådet er et høringsorgan, et bindeledd mellom folk og folkevalgte. Samarbeidsorgan. Rådet bør være pådriver og sette i gang saker på egen hånd (tilrettelegge arbeidsplasser(?)). Brukermedvirkning i NAV etterspørres. Rådet er kvalitetskontrollør. Rådet skal jobbe mot statlige etater som finnes i området. Rådet er premissleverandør, før beslutninger blir tatt. Rådet må være med i alle ledd i byggesaker og få tilsendt materiale. Rådene må bygge seg opp til å bli respektert. Rådene må også være vaktbikkje. Det er en styrke at en er ett råd. Det gjør det lettere å legge opp strategier. Jf. Ombyggingen i Kolbotn, her innså kommunen at de burde gjort ting annerledes. Saklighet og dialog er svært viktig. En må ikke gå i skyttergravene. Dersom det er interessekonflikt og en ønsker å gå til pressen, må en informere den annen part (Mener en kommunen?). Små kommuner vil tjene på å ha interkommunale råd og ikke ha for strenger kjøreregler. Forholdet råd organisasjoner Det er for liten kontakt mellom rådet og organisasjonene. Representantene skal sitte i rådet på vegne av organisasjonene og ikke kommunene. Mange rapporterer bare til kommunene. Dette er feil. (?) Som representant skal en tale de funksjonshemmedes sak, ikke organisasjonens. Alle organisasjoner kan ta kontakt med kommunen om ulike behov og interesser. Det er et problem at enkelte organisasjoner bytter ledere. Dette fører til at informasjonen stopper opp. 3
Det er viktig å stole på egen organisasjon. De må følge med på hva kommunen driver med og skoleres i kommunalkunnskap. I oktober 2007 skal SAFO finne 88 nye representanter til kommunale råd. Det kan lett blir en straff å sitte i et råd hvis en ikke har ballast med fra organisasjonene. Det råd som ikke fungerer blir en hemsko, og kan brukes for det det er verdt av kommunen. Organisasjonene kan drive på en annen måte enn rådene. Hver organisasjon kan jobbe for sin egen gruppe, og gå mot rådene. Rådet er en kanal inn mot myndighetene. Rådene må være forsiktige med bruk av media. Går du ut i media, bryter du samarbeidet og skaper motsetninger. Ved saker en virkelig brenner for, bør en heller gå til organisasjonene. Rollen som vaktbikkje er først og fremst organisasjonenes. Behov for opplæring Det er viktig å være bevisst at kommunens også har også behov for kunnskap. Opplæring av råd, politikere og administrasjon er like viktig. Hvem lærer kommunen at det verdifullt å ha kommunale råd? Kommunene må bli mer lydhøre for rådets arbeid, lære hvordan de skal bruke rådet. Interesseorganisasjonene må invitere politikere og lære dem opp. Det er stor forskjell på hvor langt de ulike rådene har kommet. De ulike organisasjonene bør gi sine representanter så mye ballast de kan. Det trengs opplæring både fra organisasjonene og kommunen. I Drammen har det skjedd stor utvikling. Kunnskap om kommunen og kommunens oppgaver og organisering Kommunen må lære opp medlemmene i kommunal kunnskap (hvordan lage budsjett o.l). Kunnskap om kommunens oppgaver og organisering er viktig. Kommunen må gjennomføre en opplæringsprosess. Drammen har opplæringsprogram for nye politikere, laget av FFO og SAFO. Rådene burde også delta på dette. Representantene må gjennomgå grunnkurs modul 1 og 2 for å være skikket til å sitte i rådet. Kunnskap om behovene og interessene til mennesker med nedsatt funksjonsevne forholdet råd - organisasjoner Kunnskap om behovene og interessene til alle grupper med nedsatt funksjonsevne er basis for rådets arbeid. Rådet skal ikke bare arbeide for sin egen gruppe. Det er nyttig å få forståelse for og noe kunnskap om andre gruppers behov. Denne kunnskapen bygger en opp etter hvert. Funksjonshemmede må ikke splittes av andre interesser. Det er viktig å tenke helhet og lære at en ikke skal være ekspert på andres områder, men heller respektere og støtte hverandre. Informasjon om rådets oppgaver og roller, lover og regler er viktigere. Brukerorganisasjonene sitter på kunnskap om ulike brukergrupper. En idé er å opprette en brukerbank. (Kan noen beskrive brukerbanken?) Rådet skal først og fremst ha kunnskap om funksjonshemmende barrierer og tilgjengelighet, ikke bare individuelle behov. Målet er likestilling og deltakelse. Det gjelder å få innflytelse og gjennomslag. 4
Kunnskap om rådets oppgaver og roller Kommunene må sørge for at regelverket opplyser om: Hvem som skal være med og at flertall er representanter fra organisasjonene. Reglement for kommunens ansatte, hvilke dokumenter rådet har rett til Forholdet til organisasjonene Oppgavene til sekretariatet Lover og regler Lover og regler er grunnleggende og må være del av kompetanseoppbyggingen. En trenger ikke kunne alle lover og paragrafer. Hvilke lover og forskrifter en bør kunne, avhenger av det en diskuterer for øyeblikket. En må vite hvor man finner reglene og slå opp etter behov. Alt finnes i papirformat, men det skjer endringer hvert år. Det er lettere å bruke nettet. Men under halvparten av medlemmene har tilgang til Internett. Der er sekretærens oppgave å gi medlemmene informasjon om aktuelt lovverk. Organisasjonene har gitt ut mange publikasjoner. En kan lage oversikter over ulike typer materiale og ta ut hovedpunktene. Politisk arbeid Medlemmene i rådet bør delta i folkevalgtopplæringen. Rådet må få tilleggsopplæring. Få vanlig gjennomgang om prosedyrer/ saksgang og de muligheter som finnes. Samtidig må rådet lære opp politikere som mangler basiskunnskap. Rådene må få være i de felles fora hvor det blir gitt informasjon. Saksbehandlingsregelverk- innebærer å få tilgang til alle utvalg og alle papirer. Partipolitikk må unngås i rådet. Årshjul bør være likt både for kommunen og rådet. En kan følge kommunens planer. Det gir trygghet over at en er i rute og fått med seg det en skal. Dette er særlig viktig i planarbeid. Informasjon og spørsmål bør kunne gis i felles møte. Rådet bør ha tale- og forslagsrett i bystyret. Eldreråd har ikke fått være med på folkevalgtopplæringen. KS har vært imot. Planarbeid Få råd forholder seg aktivt til planarbeid. Mange føler seg hjelpeløse og det er liten oppfølging fra kommunene. Arealdelen glemmes ofte. Mange råd føler seg hjelpeløse. Arealdelen må bli presentert. Rådene bør inn på møter hvor denne blir presentert. Jo tidligere en får være med i planleggingen, jo større innflytelse får en på det ferdige resultatet. Rådene må være premissleverandører, og sørge for at kommunen stiller krav til arkitekt og byggherre. Det må ha interesse alt som skjer i kommunen, ulike typer bygg angår oss alle. Vi har ulike typer roller (mor, kinogjenger, arbeidstaker osv.). 5
Rådet bør inn senest en uke etter at en sak er tatt opp. Utbygging er en langvarig prosess, og rådet må inn i hele prosessen. Det varierer hvor mange som deltar. Ved kompliserte saker er det lurt å sette sammen en gruppe. Rådet må vurdere hvor mange ressurser de har i slikt arbeid. For mange aktører kan være et problem. En kan også komme for tidlig inn i prosessen. Det er viktig å komme inn til rett tid. Bygningsloven vil bli endret. Da vil en stå sterkere. Universell utforming Enkelte kommuner har verken kommunale råd eller har opparbeidet kompetanse på universell utforming. Det bør arrangeres kurs som forteller hvorfor universell utforming er så viktig, at det dreier seg om ideologi, likestilling, deltakelse. Forståelsen må forankres i Manneråk-utvalgets forståelse. Kursene må vise hva som skal til for at kvaliteten skal være god nok. Det er en fare for at begrepet blir utvannet. Det er viktig å snakke samme språk. Det ligger mange holdninger i språket. Kommunale råd og kommunen bør skoleres sammen i universell utforming slik at de snakker samme språk. De må lære hva som er minste felles multiplum, hvor langt de skal gå, hva som er godt nok. Dette er viktig når en skal gjøre innkjøpsavtaler. Universell utforming må også ses i sammenheng med individuell strategi. Miljøverdepartementets materiale Planlegging for alle kan brukes som grunnlag. Dette er nå i ferd med å bli revidert av Høgskolen på Gjøvik. Organisering av kurs kan gjøres på mange måter. Departement og direktorat må ta initiativ og bevilge penger til kurs. Mange kurs koster mye. En kan søke rådmannen. Arbeidsmåter Spesialisere og prioritere: Bør noen i rådet kunne lese tegninger? Folk må få brukt de evnene og kunnskapene de har. Det gjelder å finne de som er interessert i og har kompetanse på byggesaker til å se på dette. En trenger ikke at åtte personer ser på samme plantegning. Arbeidsutvalg som kan ta hurtige avgjørelser: Kommunale råd er rådgivende organ og avhengig av andre organer. Rådet må ha kompetanse til å gi nyttige råd på kort varsel, og ikke forsinke saken. Da blir en etterlatt. En kan opprette faste grupper eller referansegrupper som gir selvstendige råd ved store prosjekter. Viktig å ha en ikke-byråkratiske holdning. Rådet må tre tilbake der det er opprettet egt utvalg. Tørre å gjøre feil: En må også akseptere at en kan gjøre feil, tørre å si noe. Snakke med én stemme: Hvis rådet ikke står sammen, kan byggherren går runden til han finner en som gir de han selv ønsker. Støtte fra organisasjonene: Det forekommer konflikter mellom organisasjonene. Det er mange enkeltpersoner med ulike samarbeidsevne. Det kan bli mange interne diskusjoner i råd. Det er derfor ikke alle råd som fungerer. Rådene trenger støtte fra organisasjonene, spesielt i arbeid med tilgjengelighet. Organisasjonene må være våkne. 6
Supplerende gode råd til nye representanter Arbeid på alle områder som er av interesse for brukere. Være bevisst målet/hensikten med rådet. Går utviklingen i riktig retning? Oppnår en resultater? Hvis rådene ikke blir fulgt, bør det få konsekvenser. Tenk på universell utforming. Ta med engasjementet og få samspill med de andre medlemmene. La sekretæren regissere. Ha felles ståsted og felles mål. Vær aktiv, vis samarbeidsvilje, respekt, romslighet og takhøyde. Vær saklig og oppmuntre til dialog. Ikke gå i skyttergravene. Vær tålmodig. Hvilke virkemidler har man? Dialog er ikke et mål i seg selv. Hvor hurtig forventer man resultater? Det tar tid å endre holdninger! 7