Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Gml. rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 Halden kommune Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, Gml. rådhus Dato: Tidspunkt: 13:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Olsen Nestleder V Jon Ola Brevig Medlem SP Anne Karin Johansen Medlem AP Willy K. Aagaard Medlem BO Anita Ørbeck Medlem BO Sven Erik Karlsen Medlem BO Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Svein Harald Halvorsen LEDER KRF Wenche Ludvigsen MEDL BO Erling Rennemo-Melsom Medlem R Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Egil Lund Pettersen Svein Harald Halvorsen H Merknader: Ingen vara for Wenche Ludvigsen (BO) og Erling Rennemo-Melsom (R). Møtet ble satt med 7 medlemmer til stede. Egil Lund Pettersen (H) ble permittert og fratrådte før behandling av sak PS 2019/17. Deretter 6 medlemmer til stede. Bente Bjørk møtte for ergoterapitjenesten. Fra administrasjonen møtte: Navn Håkon Magne Knudsen Stilling Spesialkonsulent / nemndas sekretær

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 2019/8 PS 2019/9 PS 2019/10 PS 2019/11 RS 2019/3 RS 2019/4 PS 2019/12 PS 2019/13 Innhold U.off Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Redegjørelse fra administrasjonen vedrørende når det vil bli igangsatt overgangsfelt ved F921 mellom Høgskolen i Østfold og Remmen Kunnskapspark Informasjon fra kurs om universell utforming og lydmiljø i skoler Immanuels kirke til en mer attraktiv arena som kulturkirke - tilkomst- og sanitærforhold for bevegelseshemmede - valg av brukerrepresentant Valg av brukerrepresentant ressursgruppe universell utforming av skolebygg PS 2019/14 Kommunens ansvar for boligtilskudd fra 2020 "bostøttelov" - Orientering fra administrasjon. PS 2019/15 Kommunedelplan Oppvekst offentlig høring. PS 2019/16 Høringsbrev - ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom PS 2019/17 Forslag til Detaljregulering for Aspeveien 1A - høring 2018/643 Side nr.

3 PS 2019/8 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble enstemmig godkjent. Innkallingen godkjent. PS 2019/9 Godkjenning av saksliste Saklisten ble enstemmig godkjent. Anne Karin Johansen foreslo at møteleder/nestleder Inger Olsen skulle ha ansvar for foreløpig godkjenning av protokoll ettersom rådsleder hadde forfall. Dette ble bifalt av rådet. Sakslisten godkjent. PS 2019/10 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Protokollen fra forrige møte ble enstemmig godkjent. Protokollen fra forrige møte godkjent. PS 2019/11 Referatsaker Jonas Kjølstad fra Kommunalavdeling teknisk orienterte under sak RS 2019/3. Dokumentet «Krysning av BRA-veien ved Remmen» (Arkivref. 2015/ ) ble omdelt i møtet. Willy K. Aagaard orienterte under sak RS 2019/3.

4 Referatsakene ble enstemmig tatt til orientering. Referatsakene tatt til orientering. RS 2019/3 Redegjørelse fra administrasjonen vedrørende når det vil bli igangsatt overgangsfelt ved F921 mellom Høgskolen i Østfold og Remmen Kunnskapspark RS 2019/4 Informasjon fra kurs om universell utforming og lydmiljø i skoler PS 2019/12 Immanuels kirke til en mer attraktiv arena som kulturkirke - tilkomst- og sanitærforhold for bevegelseshemmede - valg av brukerrepresentant Willy K. Aagaard (BO) fremmet forslag til vedtak: Foreslår Anne Karin Johansen (AP) som brukerrepresentant. Ved votering ble forslaget fra Aagaard enstemmig vedtatt. Anne Karin Johansen er valgt som brukerrepresentant. PS 2019/13 Valg av brukerrepresentant ressursgruppe universell utforming av skolebygg Ergoterapeut Bente Bjørk og Avdelingsleder Eiendomsforvaltning Knut Nilsen orienterte. Anne Karin Johansen (AP) fremmet forslag til vedtak: Willy Aagaard (BO) stiller som brukerrepresentant. Ved votering ble forslaget fra Johansen enstemmig vedtatt. Willy K. Aagaard valgt som brukerrepresentant

5 PS 2019/14 Kommunens ansvar for boligtilskudd fra 2020 "bostøttelov" - Orientering fra administrasjon. Egil Lund Pettersen (H) fremmet utsettelsesforslag. Ved votering over forslaget fra Lund ble dette enstemmig vedtatt. Saken utsatt. PS 2019/15 Kommunedelplan Oppvekst offentlig høring Jon Ola Brevig fremmet forslag til vedtak: Side 36 i rapporten. Legge til et siste kulepunkt på siden: - Det blir gitt gode kvalitative og inkluderende skoletilbud til barn med spesielle behov/nedsatt funksjonsevne utført av pedagogisk personale. Ved votering ble forslaget fra Brevig enstemmig vedtatt. Side 36 i rapporten. Legge til et siste kulepunkt på siden: - Det blir gitt gode kvalitative og inkluderende skoletilbud til barn med spesielle behov/nedsatt funksjonsevne utført av pedagogisk personale. PS 2019/16 NY forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom - høring Willy K. Aagaard (BO) fremmet forslag til vedtak: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Halden kommune støtter departementets forslag til ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom med følgende tillegg: Til 1 Formål:

6 Forskriften skal sikre «en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra...personer med funksjonsnedsettelse gjennom rådet for personer med funksjonsnedsettelse i saker som angår dem». Det er en åpenbar fare for at en slik formulering åpner for at rådenes virkeområde kan avgrenses og være forskjellig fra kommune til kommune gjennom vedtatt mandat. Dette kan gi seg uttrykk i f.eks. at de mottar og behandler saker om helse, men ikke om samferdsel, universell utforming eller andre saker som angår målgruppens levekår. Det ønskes derfor at forskriftens 1 endres til «en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra...personer med funksjonsnedsettelse gjennom rådet for personer med funksjonsnedsettelse i alle saker som gjelder deres levekår». Til 2 Oppgaver: Det gis klar støtte til at forslaget om forskriftfesting av tidlig involvering, herunder at kommunen også må utarbeide rutiner som sikrer dette. Vi vil i tillegg gi følgende innspill: 1. Vi ber at det vurderes om det kunne være hensiktsmessig å gi rådene en forslagsrett som medfører at kommunestyre og fylkesting plikter å behandle rådenes forslag, herunder også saker som rådene tar opp på eget initiativ. 2. Det kan ikke ses i lovverket at det stenges for at denne type råd ikke kan gis vedtaksmyndighet. Vi ber derfor om en fornyet vurdering av å åpne for at rådene - under gitte forutsetninger - kan gis vedtaksmyndighet. Budsjettet må tilpasses rådets størrelse og geografi, samt være stort nok til at rådet kan utføre nødvendige oppgaver. 3. Det fremkommer i forskriften at «Rådene skal gis tilstrekkelig sekretariatshjelp.». Verken i høringsnotatet eller i selve forskriften er det noen form av kvantifisering av hva dette innebærer. Rådenes særlige status som rådgivende organ tilsier at de må tildeles en egen administrativ ressurs som kan fange opp saker, utrede dem og formidle rådenes vedtak. Vi etterlyser derfor en definisjon av hva «tilstrekkelig sekretariatshjelp» innebærer. Det bør etter vår mening presiseres i veilederen at rådene har rett til sekretariatshjelp tilsvarende minimum en tredjedels årsverk. Til 3 Sammensetning og organisering: Vedrørende antall medlemmer: Ut fra oppgavemengde, kompleksitet i oppgaver, muligheter for flere perspektiver, opprettholdelse av minstekravet til kjønnsbalanse samt ønske om bred representasjon i bakgrunn og alder bør rådet for personer med funksjonsnedsettelse bestå av minimum 7 medlemmer. Dette mener vi bør forskriftfestes. Vedrørende sammensetning: En forutsetning for at intensjonene i ny forskrift skal fungere er god samhandling mellom kommunestyret og rådene. Etter vår vurdering kan dette ivaretas dersom et visst antall medlemmer av rådet også er politisk valgt i forhold til kommunestyret. Politisk valgte medlemmer har talerett i kommunestyret, deltar på gruppemøter og har kjennskap til aktuelle planer og strategier. De kan derfor være et godt bindeledd til kommunestyret.

7 Vi vil videre foreslå at rådets representativitet blir framhevet. Derfor foreslår vi at følgende tas inn i forskriften: Kommunen skal påse at rådsrepresentantene har en tilhørighet til en organisasjon som representerer funksjonshemmede. Da det er tre råd, kan teksten være «-- organisasjon som representerer henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og unge». I tilfeller der hverken SAFO eller FFO kan stille med kandidater til råd for mennesker med funksjonsnedsettelse, bør kommunene sende viktige saker til SAFO og FFO regionalt slik at organisasjonene har mulighet til å gi råd. Det bør også tilstrebes at det er lik representasjon fra paraplyorganisasjonene. Dersom rådet for personer med nedsatt funksjonsevne skal ivareta hele livsløpet må det sikres representasjon av ulike aldersgrupper. Personer med nedsatt funksjonsevne vil også kunne ha viktige innspill knyttet til saker som angår eldre eller ungdom. Det foreslås derfor: at medlemmer av rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse skal både være politisk valgt og representanter for brukerorganisasjoner, men at representantene for brukerorganisasjonene bør være i flertall for å sikre at rådet gir råd uavhengig av partipolitikk. at leder bør være politisk valgt for å sikre kommunikasjonen til kommunestyret. Vår rolle er å bidra med kunnskap og erfaringer Vedrørende opplæring Vi fremhever betydningen av at rådsmedlemmene tilbys folkevalgtopplæring på lik linje med kommunestyrets medlemmer når de nå skal regnes som folkevalgte. Opplæringen av rådene bør blant annet medvirke til at rådsmedlemmene blir kjent med rollen som folkevalgt, politisk styringsstruktur, lov og forskrift. For at rådene skal være operative må opplæringen tilbys i starten av valgperioden. Vi foreslår derfor at det tas inn i forskriften at rådene skal ha skolering på lik linje med folkevalgte, samt universell utforming spesielt for rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Til 4 Felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse: Ut fra forskjell i oppgaver og brukergrupper ønskes det primært at det ikke åpnes mulighet for et felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Sekundært at det fremkommer svært tydelig at dette er en unntaksbestemmelse. Vi mener videre at departementet gjør et riktig og viktig grep ved at separate råd er hovedregelen. Det er sterkt ønskelig å få flere unge inn i rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse, og videre at rådene jobber med likestillings- og diskrimineringssaker og FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av sin aktivitet. Begge deler tilsier separate råd. Fellesråd kan få for høy snittalder, og bli mindre attraktiv for yngre med funksjonsnedsettelse å delta i kommunale råd. Selv om noen av sakene er felles, så er perspektivet ulikt. Hensikten er å få frem mest mulig kunnskap/erfaringer for å senere fatte gode vedtak, da må de ulike perspektivene også komme fram. Om bydelsutvalg mener vi at det er svært viktig å ha et sentralt råd som kan ta for seg kommunale spørsmål som helhet. Dette rådet vil kunne ha mer oversikt over kommunens totale politikk på feltet, og påvirke kommunestyrene/bystyrene. Kommunedelsutvalg/råd til bydelsutvalg vil i større grad ha fokus på sin geografi. Om utarbeidelse av veiledere: Vi understreker betydningen av at forskriften følges opp gjennom utarbeidelse av veileder og/eller rundskriv for det enkelte råd. Det er av stor betydning at politikere, aktuelle rådsmedlemmer, innbyggere og interesseorganisasjoner får tilstrekkelig informasjon om hvordan rådene skal fungere. Det er oppgitt i pkt. 3.4 at det bør lages veiledere for de tre rådene.

8 Vi mener at det må lages veiledere, og at de må utformes sammen med erfarne brukere fra de ulike gruppene. De må være tilgjengelige før forskriften trer i kraft og spres på en måte som gjør at de treffer bredt. Det bes om at organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelse blir tatt med i arbeidet. Veiledernes funksjon bør komme frem i forskriften, for eksempel «utarbeide rutiner basert på veilederne». Veilederne må inkludere hvordan man sikrer tidlig involvering (ikke bare beskrive i forskrift at kommunene skal utarbeide rutiner), samt hvordan legge til rette for involvering. Til 7 Hvem skal forvalte regelverket Det framkommer ikke i forslaget til forskrift hvordan regelverket skal forvaltes, når nå kommuneloven og forskrift ligger til Kommunal og moderniseringsdepartementet. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsett funksjonsevne forvaltes av BLD. Bufdir har faglig oppfølging av kommuner og råd. Vi mener at vi trenger at et fagdirektorat følger opp rådenes virksomhet. Vi opplever ofte at rådene ikke fungerer, uten at det er noe mulighet til å gjøre noe med det. Vi ser for oss at noen presiseringer kunne komme inn i forskrift, f.eks. at rådmann og kontrollkomite skal ha kontakt med Kontrollkomiteen minst to ganger i perioden for å se om loven og forskriften følges, evt. at kontrollkomiteen skal påse at rådenes arbeid er i tråd med regelverket. Ved votering ble forslaget fra Aagaard enstemmig vedtatt. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Halden kommune støtter departementets forslag til ny forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, for personer med funksjonsnedsettelse og for ungdom med følgende tillegg: Til 1 Formål: Forskriften skal sikre «en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra...personer med funksjonsnedsettelse gjennom rådet for personer med funksjonsnedsettelse i saker som angår dem». Det er en åpenbar fare for at en slik formulering åpner for at rådenes virkeområde kan avgrenses og være forskjellig fra kommune til kommune gjennom vedtatt mandat. Dette kan gi seg uttrykk i f.eks. at de mottar og behandler saker om helse, men ikke om samferdsel, universell utforming eller andre saker som angår målgruppens levekår. Det ønskes derfor at forskriftens 1 endres til «en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra...personer med funksjonsnedsettelse gjennom rådet for personer med funksjonsnedsettelse i alle saker som gjelder deres levekår». Til 2 Oppgaver: Det gis klar støtte til at forslaget om forskriftfesting av tidlig involvering, herunder at kommunen også må utarbeide rutiner som sikrer dette. Vi vil i tillegg gi følgende innspill: 4. Vi ber at det vurderes om det kunne være hensiktsmessig å gi rådene en forslagsrett som medfører at kommunestyre og fylkesting plikter å behandle rådenes forslag, herunder også saker som rådene tar opp på eget initiativ. 5. Det kan ikke ses i lovverket at det stenges for at denne type råd ikke kan gis vedtaksmyndighet. Vi ber derfor om en fornyet vurdering av å åpne for at rådene - under

9 gitte forutsetninger - kan gis vedtaksmyndighet. Budsjettet må tilpasses rådets størrelse og geografi, samt være stort nok til at rådet kan utføre nødvendige oppgaver. 6. Det fremkommer i forskriften at «Rådene skal gis tilstrekkelig sekretariatshjelp.». Verken i høringsnotatet eller i selve forskriften er det noen form av kvantifisering av hva dette innebærer. Rådenes særlige status som rådgivende organ tilsier at de må tildeles en egen administrativ ressurs som kan fange opp saker, utrede dem og formidle rådenes vedtak. Vi etterlyser derfor en definisjon av hva «tilstrekkelig sekretariatshjelp» innebærer. Det bør etter vår mening presiseres i veilederen at rådene har rett til sekretariatshjelp tilsvarende minimum en tredjedels årsverk. Til 3 Sammensetning og organisering: Vedrørende antall medlemmer: Ut fra oppgavemengde, kompleksitet i oppgaver, muligheter for flere perspektiver, opprettholdelse av minstekravet til kjønnsbalanse samt ønske om bred representasjon i bakgrunn og alder bør rådet for personer med funksjonsnedsettelse bestå av minimum 7 medlemmer. Dette mener vi bør forskriftfestes. Vedrørende sammensetning: En forutsetning for at intensjonene i ny forskrift skal fungere er god samhandling mellom kommunestyret og rådene. Etter vår vurdering kan dette ivaretas dersom et visst antall medlemmer av rådet også er politisk valgt i forhold til kommunestyret. Politisk valgte medlemmer har talerett i kommunestyret, deltar på gruppemøter og har kjennskap til aktuelle planer og strategier. De kan derfor være et godt bindeledd til kommunestyret. Vi vil videre foreslå at rådets representativitet blir framhevet. Derfor foreslår vi at følgende tas inn i forskriften: Kommunen skal påse at rådsrepresentantene har en tilhørighet til en organisasjon som representerer funksjonshemmede. Da det er tre råd, kan teksten være «-- organisasjon som representerer henholdsvis eldre, personer med funksjonsnedsettelse og unge». I tilfeller der hverken SAFO eller FFO kan stille med kandidater til råd for mennesker med funksjonsnedsettelse, bør kommunene sende viktige saker til SAFO og FFO regionalt slik at organisasjonene har mulighet til å gi råd. Det bør også tilstrebes at det er lik representasjon fra paraplyorganisasjonene. Dersom rådet for personer med nedsatt funksjonsevne skal ivareta hele livsløpet må det sikres representasjon av ulike aldersgrupper. Personer med nedsatt funksjonsevne vil også kunne ha viktige innspill knyttet til saker som angår eldre eller ungdom. Det foreslås derfor: at medlemmer av rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse skal både være politisk valgt og representanter for brukerorganisasjoner, men at representantene for brukerorganisasjonene bør være i flertall for å sikre at rådet gir råd uavhengig av partipolitikk. at leder bør være politisk valgt for å sikre kommunikasjonen til kommunestyret. Vår rolle er å bidra med kunnskap og erfaringer Vedrørende opplæring Vi fremhever betydningen av at rådsmedlemmene tilbys folkevalgtopplæring på lik linje med kommunestyrets medlemmer når de nå skal regnes som folkevalgte. Opplæringen av rådene bør blant annet medvirke til at rådsmedlemmene blir kjent med rollen som folkevalgt, politisk

10 styringsstruktur, lov og forskrift. For at rådene skal være operative må opplæringen tilbys i starten av valgperioden. Vi foreslår derfor at det tas inn i forskriften at rådene skal ha skolering på lik linje med folkevalgte, samt universell utforming spesielt for rådet for personer med funksjonsnedsettelse. Til 4 Felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse: Ut fra forskjell i oppgaver og brukergrupper ønskes det primært at det ikke åpnes mulighet for et felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse. Sekundært at det fremkommer svært tydelig at dette er en unntaksbestemmelse. Vi mener videre at departementet gjør et riktig og viktig grep ved at separate råd er hovedregelen. Det er sterkt ønskelig å få flere unge inn i rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse, og videre at rådene jobber med likestillings- og diskrimineringssaker og FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne som en del av sin aktivitet. Begge deler tilsier separate råd. Fellesråd kan få for høy snittalder, og bli mindre attraktiv for yngre med funksjonsnedsettelse å delta i kommunale råd. Selv om noen av sakene er felles, så er perspektivet ulikt. Hensikten er å få frem mest mulig kunnskap/erfaringer for å senere fatte gode vedtak, da må de ulike perspektivene også komme fram. Om bydelsutvalg mener vi at det er svært viktig å ha et sentralt råd som kan ta for seg kommunale spørsmål som helhet. Dette rådet vil kunne ha mer oversikt over kommunens totale politikk på feltet, og påvirke kommunestyrene/bystyrene. Kommunedelsutvalg/råd til bydelsutvalg vil i større grad ha fokus på sin geografi. Om utarbeidelse av veiledere: Vi understreker betydningen av at forskriften følges opp gjennom utarbeidelse av veileder og/eller rundskriv for det enkelte råd. Det er av stor betydning at politikere, aktuelle rådsmedlemmer, innbyggere og interesseorganisasjoner får tilstrekkelig informasjon om hvordan rådene skal fungere. Det er oppgitt i pkt. 3.4 at det bør lages veiledere for de tre rådene. Vi mener at det må lages veiledere, og at de må utformes sammen med erfarne brukere fra de ulike gruppene. De må være tilgjengelige før forskriften trer i kraft og spres på en måte som gjør at de treffer bredt. Det bes om at organisasjoner som representerer personer med funksjonsnedsettelse blir tatt med i arbeidet. Veiledernes funksjon bør komme frem i forskriften, for eksempel «utarbeide rutiner basert på veilederne». Veilederne må inkludere hvordan man sikrer tidlig involvering (ikke bare beskrive i forskrift at kommunene skal utarbeide rutiner), samt hvordan legge til rette for involvering. Til 7 Hvem skal forvalte regelverket Det framkommer ikke i forslaget til forskrift hvordan regelverket skal forvaltes, når nå kommuneloven og forskrift ligger til Kommunal og moderniseringsdepartementet. Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for menneske med nedsett funksjonsevne forvaltes av BLD. Bufdir har faglig oppfølging av kommuner og råd. Vi mener at vi trenger at et fagdirektorat følger opp rådenes virksomhet. Vi opplever ofte at rådene ikke fungerer, uten at det er noe mulighet til å gjøre noe med det. Vi ser for oss at noen presiseringer kunne komme inn i forskrift, f.eks. at rådmann og kontrollkomite skal ha kontakt med Kontrollkomiteen minst to ganger i perioden for å se om loven og forskriften følges, evt. at kontrollkomiteen skal påse at rådenes arbeid er i tråd med regelverket.

11 PS 2019/17 Forslag til Detaljregulering for Aspeveien 1A - høring Willy K. Aagaard (BO) fremmet forslag til vedtak: Rådet ønsker en presentasjon av Aspeveien 1A fra prosjektleder. Ved votering ble forslaget fra Aagaard enstemmig vedtatt. Rådet ønsker en presentasjon av Aspeveien 1A fra prosjektleder.