Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig?

Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? Vurdering av forutsetninger, beregningsmetode og krav til dokumentasjon ved søknad om dispensasjon fra tilknytningsplikten Mars 2011 +0<>0"K9@7<HH@1G0L@<0?908"MG8"H08<G>0?"#N!#/#N!O","-.#/01234156"702089"2:8;0"<" =<>0;:??@AB0?" &'()*+'),-.#-/,0#102#0/3(4-5-/,0#-6)7#8-)#9:;<# =4.41'1# =>?)41'1#!!"!"# #$" #%" $%# &'()" *&+" C7908?:D20"0?08,<7E@?<?,08F"&'()@"A<GH07709@4G7I0/1I07"G,"*+&@"J08?2:8;0@B@90;"

Forord Rapporten er en 3.parts uavhengig vurdering av utslipp knyttet til to alternative energiløsninger for å dekke varmebehovet i Tidemannsbyen, i Oslo. Tidemannsbyen ligger innenfor konsesjonsområdet for Hafslund FV. Et lokalt pellets-anlegg med olje som spisslast er sammenlignet med fjernvaremsystemet. Analysen er utført på oppdrag fra Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten. Det er mottatt dokumentasjon og argumentasjon fra tiltakshaver, Hafslund fjernvarme og Oslo kommune. I tillegg er det avholdt separate møter med Oslo kommune, tiltakshaver (eier av lokalt anlegg) og Hafslund fjernvarme, for å avdekke og utdype ulike sider ved de forutsetninger som er lagt til grunn fra partene. Vurderinger og beregninger er gjennomført av Civitas v/eivind Selvig, Vista Analyse ved Christian Grorud og Siv.ing. Kjell Gurigard. Mars 2011 Eivind Selvig Civitas AS Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 2

Innhold Forord 2 Innhold 3 Sammendrag 4 Bakgrunn 4 Konklusjon 4 Anbefalinger 5 2 Oppdraget 6 3 Beregningsmessige utfordringer 7 4 Tidsperspektiv, energibærere og utslippskoeffisienter 9 4.1 Tid og brenselsmiks energibærere 9 4.2 Utslippsfaktorer-Klimagasser 10 Fossil olje 11 Naturgass 12 Pellets/biobrensel 12 Bioolje 12 Avfall 13 Elektrisitet 13 5 Beregninger, beregningsforutsetninger og usikkerhet 16 5.1 Utslippskoeffisienter veide for hele perioden 17 Konstante verdier 17 Verdier som varieres i de ulike beregningssettene 17 Datasett 1 Minimumsverdier - koeffisienter 17 Datasett 2 Maksimumsverdier - koeffisienter 17 Datasett 3 Indifferenstilfellet koeffisienter 18 5.2 Klimagassutslipp for perioden 2012 til 2028 19 Datasett 1 Minimumsverdier - koeffisienter 20 Datasett 2 Maksimumsverdier koeffisienter 21 Datasett 3 Indifferenstilfellet koeffisienter 22 6 Drøfting og konklusjon 23 7 Referanser 25 Vedlegg 1 FERD Brenselmiks og utslippskoeffisienter per år 26 Vedlegg 2 HFV Brenselmiks og utslippskoeffisienter per år 27 Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 3

Sammendrag Bakgrunn I et bystyrevedtak i 2008, ref. 4.3 444 11/12/2008, og i Stortingets behandling av ny Plan- og bygningslov er det åpnet for å gi dispensasjon for tilknytningsplikten i et konsesjonsområde for fjernvarme. Skal dispensasjon gis må det dokumenteres at alternativ energiløsning er mer miljøvennlig enn fjernvarme. Tiltakshaver, FERD Eiendom, har på denne bakgrunn søkt Oslo kommune om fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Søknaden gjelder spesifikt for utbyggingen av Tidemannsbyen i Ensjø-området. På grunn av stort sprik i den innsendte dokumentasjon fra Ferd, Hafslund og informasjonen fra MOS har ikke PBE ønsket å konkludere før en uavhengig 3.part har vurdert argumenter, beregninger og dokumentasjon. Civitas har i samarbeid med Vista analyse og Siv.ing. Kjell Gurigard påtatt seg å være uavhengig 3.part. Oppdraget er avgrenset til å omfatte: beregninger av klimagassutslipp for de to alternative løsningene synliggjøre metodikk og inngangsforutsetninger drøfte og vurdere usikkerhet gi kommunen råd vedr utfallet av søknadsbehandlingen gi anbefalinger vedr. fremtidig behandling av tilsvarende søknader Konklusjon Resultatene viser at utslippskoeffisientene vil variere betydelig avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Det foreligger ikke konsensusverdier for livsløpskoeffisienter for de ulike energivarene og det er relativt store sprik i de underliggende dataene. Det er etter vår vurdering større usikkerhet knyttet til hvilken brenselsmiks som kommer til å bli anvendt i fjernvarmesystemet til Hafslund enn i Ferds lokal anlegg. Det er uklart hvor godt forankret og forpliktende Hafslunds planer for brenselsmiks er og hvilken garanti Oslo kommune vil ha for at planene følges opp. På den annen side vil utbyggingstakt, investeringstidspunkt for ny pelletskjel og valg av spisslastkjel (i dag olje) i Ferds lokal anlegg, være avgjørende for utslippene fra et slik anlegg gjennom perioden 2012 til 2018. Samlet sett er vår vurdering gitt den foreliggende usikkerheten i de to løsningene, at et fritak fra tilknytningsplikten for FERD kombinert med betingelser vedrørende fremtidig brenselsmiks, vil gi de laveste forventede klimagassutslippene ved oppdekning av varmebehovet i Tidemannsbyen. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 4

Dersom en legger til grunn at bioenergi ikke lenger skal anses for utslippsfri i klimasammenheng, kan det imidlertid snu problemstillingen, men vi antar at det blir forvaltningsmessig uforsvarlig å velge en slik linje, gitt den sterke konsensus en har innenfor EU og i Norge - om hvordan CO 2 -utslippene fra bioenergi skal vurderes. Det understrekes at det ikke er foretatt en fullstendig livsløpsanalyse av de to energiløsningene. Kun klimagasser er vurdert, og ved å trekke inn andre miljøvirkninger kan konklusjonene endres. Forhold som må vurderes er lokal luftkvalitet, støy, ressursbruk, alternativ behandling av avfall. Virkningen av at alle utbyggingsprosjekter i et område ikke benytter seg av FV-løsningen, men egne enkeltstående biokjeler kan bidra til at luftkvaliteten forringes slik at andre mer kostbare tiltak må gjennomføres (jf. Tiltaksutredning og handlingsplan for Oslo). Dette til tross for at hvert enkelt utslipp (pipe) overholder forurensningsmyndighetens utslippskrav per time. Anbefalinger Ved fremtidige søknader anbefales det at: Det kreves dokumentasjon basert på den metode som er anvendt i vår analyse. Det er vesentlig at samme grunnleggende forutsetninger anvendes av Oslo kommune, Hafslund FV og av tiltakshavere som søker dispensasjon fra fritak fra tilknytningsplikten. Oslo kommune gjennomfører en eller flere eksperthøringer slik at usikkerheten knyttet til utslippskoeffisientene for den enkelte energivare kan snevres inn sammenlignet med den variasjonen vi har lagt til grunn Oslo kommune igangsetter prosesser for å redusere usikkerhet knyttet til fremtidig brenselsmiks i fjernvarmesystemet til Hafslund. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 5

2 Oppdraget I et bystyrevedtak i 2008, ref. 4.3 444 11/12/2008, og i Stortingets behandling av ny Plan- og bygningslov er det åpnet for å gi dispensasjon for tilknytningsplikten i et konsesjonsområde for fjernvarme. Skal dispensasjon gis må det dokumenteres at alternativ energiløsning er mer miljøvennlig enn fjernvarme. Tiltakshaver, FERD Eiendom, har på denne bakgrunn søkt Oslo kommune om fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme. Søknaden gjelder spesifikt for utbyggingen av Tidemannsbyen i Ensjø-området. Søknad er underbygget med beregninger og dokumentasjon på at det vil være mer miljøvennlig, lavere klimagassutslipp, med en lokal pelletsfyrt nærvarmesentral enn å knytte seg til Hafslunds fjernvarmesystem. Dette er Hafslund fjernvarme uenige i og underbygger det med egne beregninger. Plan- og bygningsetaten (PBE) har i tillegg innhentet informasjon fra byrådsavdeling for miljø- og samferdsel (MOS). På grunn av stort sprik i den innsendte dokumentasjon fra Ferd, Hafslund og informasjonen fra MOS har ikke PBE ønsket å konkludere før en uavhengig 3.part har vurdert argumenter, beregninger og dokumentasjon. Civitas har i samarbeid med Vista analyse og Siv.ing. Kjell Gurigard påtatt seg å være uavhengig 3.part. Oppdraget er avgrenset til å omfatte: beregninger av klimagassutslipp for de to alternative løsningene synliggjøre metodikk og inngangsforutsetninger drøfte og vurdere usikkerhet gi kommunen råd vedr utfallet av søknadsbehandlingen gi anbefalinger vedr. fremtidig behandling av tilsvarende søknader Det understrekes at det også er andre miljøkvaliteter enn klimagasser som kan knyttes til et utbyggingsprosjekt og energiløsninger, f.eks. lokal luftforurensning/luftkvalitet (PM 10, PM 2,5, NO 2 ), støy, utslipp til vann og grunn. Foruten prosjektutformingen i seg selv vil områdets totalbelastning for lokal forurensning ha betydning. Ensjø ligger blant annet nær noen av Oslos mest belastede områder med tanke på svevestøv (PM) og nitrogendioksid (NO 2 ) og de aktuelle alternativenes påvirkning på luftkvaliteten kan derfor være en del av beslutningsunderlaget når kommunen skal ta stilling til hva som er den mest miljøvennlige løsningen mht varmeforsyning til området. Nærmere vurdering av disse forholdene ligger imidlertid utenfor rammen for dette oppdraget. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 6

3 Beregningsmessige utfordringer Formålet med beregningene er å etablere anslag for fremtidige utslipp av klimagasser fra to alternative måter å dekke varmebehovet i Tidemannsbyen. Det ene består i å produsere varmen lokalt, i et etablert anlegg med biobrenselkjel (for pellets) og oljekjel. Det andre alternativet består i å knytte bygningene til Hafslunds fjernvarmesystem. Oppdragsgiver ønsker at sammenligningen skal baseres på livsløpsverdier, dvs at også utslipp som kan knyttes til utvinning, foredling og transport av energivarene inkluderes i beregningene. Slike verdier framkommer gjennom livsløpsanalyser (LCA) som kan knyttes til konkrete produksjonskjeder, og som deretter kan generaliseres ved statistiske metoder på et så bredt utvalg av LCA-beregninger som mulig. Nøyaktigheten i slike utslippsverdier er ikke veldig høy. Det foreligger få metastudier. Vårt tilgjengelige tallmateriale begrenser seg til enkel statistikk og eksempler på oppstrømsutslipp knyttet til driften i et begrenset utvalg av produksjonskjeder og med noe ulike systemavgrensninger. Utslippskoeffisientene som her drøftes er dermed ikke fullverdige livsløpsverdier, og er ikke nødvendigvis representative for varmeforsyningen til Tidemannsbyen. Utslippskoeffisientene som er anvendt illustrere variasjonsbredden og den relativt store usikkerheten i beregninger som støtter seg på LCA-verdier. I tillegg til at utslippskoeffisientene i seg selv er usikre, vil fremtidig faktisk brenselsmix være usikker. Vi må som grunnlag for våre vurderinger baseres oss på de to aktørenes planer for utvikling av sine respektive systemer. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til planer og hvor godt de er forankret i forpliktende vedtak i organisasjonen. Kanskje er denne usikkerheten spesielt stor for HFV som er et stort system som betjener mange tusen kunder og hvor leveringsdyktighet, sikkerhet og pris til alle kundene er svært vesentlige styringsparametere. I våre beregninger baserer vi oss på eiernes uttalte planer for de to alternative løsningene. Det er sentral forutsetning at det er planer for de neste ti-årene som legges til grunn. Ikke den historiske eller dagens situasjon i de alternative systemene. Kommunens utfordring (ved PBE) blir derfor i stor grad å forholde seg til usikkerhet, når det skal tas stilling til hvilket alternativ som kan forventes å medføre minst utslipp av klimagasser i fremtiden. Usikkerheten er knyttet både til planene for systemutvikling, varmebehovet i bygningsmassen og utslippskoeffisientene som skal anvendes i beregningene. Både varmebehovet i Tidemannsbyen og utslippskoeffisientene for de to aktuelle varmeforsyningsalternativene, vil variere over tid. Dette betyr at verken en gjennomsnittbetraktning eller en vurdering av utslippskoeffisienten for utvalgte år, vil gi et korrekt bilde av utslippene over tid. For å beregne utslippene må en altså ta i betraktning både Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 7

varierende koeffisienter og varierende varmebehov og det må foretas en tidsavgrensning. Ingen av partene, verken Hafslund eller FERD eiendom, har tatt slike hensyn i de beregninger som er lagt frem i sakens anledning. Heller ikke tilleggsinformasjonen fra MOS omtaler disse spørsmålene. Usikkerhet er lite berørt i de to partenes dokumenter i saken. Vi har derfor valgt å gjennomføre egne beregninger og usikkerhetsvurderinger slik vi mener det er formålstjenlig for å belyse denne saken konkret og noen av de prinsipielle problemstillinger den har reist. Grunnlagsdata for beregningene er hentet fra opplysninger i saksdokumentene fra Ferd og Hafslund, samt møter med begge aktører, opplysninger fra Oslo kommune, PBE og MOS, samt utslippskoeffisienter fra internasjonal og nasjonal litteratur. Metoden kan oppsummeres punktvis som følger: Vurderingene skal baseres på livsløpstilnærming Utslippskoeffisienter for energivarer (brensel) skal være dokumentert i henhold til en livsløpsberegning (råvareutvinning, foredling, transport/distribusjon i flere ledd) Brenselsmiks skal bygge på godt forankrede og konkrete planer (ikke historiske data/dagens situasjon) Beregne varmebehov og brenselmiks år for år i perioden Beregningsperioden defineres innenfor det som er teknisk levetid til anleggene/systemene Utslippskoeffisientene beregnes som veide verdier for hele perioden (se egen metodeboks 1). Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 8

4 Tidsperspektiv, energibærere og utslippskoeffisienter 4.1 Tid og brenselsmiks energibærere FERDs pelletskjel er ca 3 år gammel, og vil dermed ha ca 17 år igjen av standard, teknisk-økonomisk levetid. En naturlig tidsavgrensning for beregningene er derfor de 17 årene f.o.m 2012 t.o.m. 2028. Det betyr ikke at en ikke kan velge andre tidsavgrensninger. Det betyr heller ikke at FERDs anlegg vil være begrenset til en slik levetid, ettersom vedlikehold og utbedringer underveis vil kunne forlenge denne vesentlig. I beregningene av nødvendige varmebehov som skal dekkes har vi lagt til grunn de innfyrte mengder som er oppgitt av FERD, og forutsatt 80% virkningsgrad i oljekjelen og 90% i pelletskjelen. Brenselsmiksen og utslippskoeffisienten for den aktuelle perioden er i FERDs tilfelle en direkte funksjon av utviklingen i varmebehov og trinnvis utbygging av kjelanleggets kapasitet. Disse beregningene er gjengitt i vedlegg 1. For Hafslunds vedkommende er det den faktisk anvendte brenselsmiksen som vil avgjøre utslippskoeffisienten i fjernvarmesystemet. Denne er ikke avhengig av hva som skjer av utbygging i Tidemannsbyen, men hvor forpliktende planer som legges og hvordan disse blir fulgt opp i praksis. Vi har beregnet utslippskoeffisienten for hvert enkelt år fra 2012 t.o.m. 2028 basert på Hafslunds planer for brenselsmiks. Ettersom vi bare har fått underlag for perioden frem til 2020, har vi antatt at brenselsmiksen er den samme de etterfølgende 8 år, 2021 2028. Beregningene er gjengitt i vedlegg 2. Figure 1 viser beregnet brenselsmiksen for de to alternativene, akkumulert for perioden 2012 til 2028. Miksen fra år for år er vist i de to vedlegg 1 og 2. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 9

Figur 1: Brenselmiks, et gjennomsnitt for perioden 2012 til 2028, for de to alternative energiløsningene. 4.2 Utslippsfaktorer-Klimagasser Livsløpsanalyse er et sentralt prinsipp for denne type beregninger. Det betyr at utslippsfaktorene for hver enkelt energivare skal omfatte utslipp forbundet med alle ledd fra råvare fram til et produkt som sluttbruker kan anvende: utvinning og transport av råvarer, foredling (raffinering og oppgradering) distribusjon av energivare omforming til nyttbar energi hos sluttbruker. Vi har kun sett på klimagassutslippene og ikke andre miljøbelastninger forbundet med energiressursene og omformingen. Dette omtales derfor i litteraturen ofte som en begrenset livsløpsanalyse. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 10

Et av problemene som det vises til i de aller fleste analyser av livsløpsutslipp er den store variasjonen i utslippsfaktorene som fremkommer. Variasjonene har sin årsak i at energibruk og utslippsnivå er avhengig av råvarelokalitet, råvarekvalitet, behovet for raffinering, raffineringsmetoder, transportavstander og ikke minst virkningsgrader i siste ledd, omforming til nyttbar energi. Disse forholdene er problematisert og drøftet i bla. Dallemand m.fl., 2010. Den store variasjonen gjelder spesielt for bioenergiressurser (bio oljer), men også for fossile oljer er det variasjoner knyttet til råoljekvalitet, forekomstens lokalisering, transport, etc. Sintef Byggforsk og Standard Norge benyttter utslippsfaktorer som grunnlag for å avgjøre om kravet om maksimalt CO 2 -utslipp for passivhus oppfylles, jf. tabell D.1 der koeffisienter er gitt per kwh levert energi til bygningsveggen. Videre i beregningen skal det da legges på virkningsgrader i forbrenningskjeler/anlegg innomhus. Det er ikke oppgitt nærmere informasjon om hva som ligger i utslippskoeffisienten for fjernvarme. Verdiene i tabellen viser hva som etter Sintefs vurderinger er (om lag) dagens koeffisienter, inkludert utslipp fra oppstrøms aktiviteter. Nedenfor gir vi en gjennomgang og knytter noen kommentarer til et utslippskoeffisienter for relevante energivarer. Vurderingene er basert på et lite knippe referanser basert på en rask litteraturgjennomgang. Det understrekes at gjennomgangen ikke er uttømmende. I Oslo kommunes videre arbeid med denne type beregninger og vurderinger foreslås det å foreta eksperthøringer for å avdekke og om mulig komme fram til et sett med omforente koeffisienter med usikkerhetsintervaller. Fossil olje Utslippsverdiene for fossil fyringsolje vil også variere, avhengig av bl a hvor og hvordan oljen produseres, transporteres og videreforedles. Flere studier viser variasjoner på mellom 284 og 330 g CO2-ekv./kWh.: Standard Norge (basert på Sintef), prsn3700: 284 g CO2-ekv./kWh IVL (2009): 296 g CO2-ekv./kWh EU Com. Joint Research Centre (EU-JRC): 330 g CO2-ekv./kWh Jacobs, 2009: 360 g CO2-ekv./kWh (raffinert til bensin. Det er noe lavere for diesel og fyringsoljer) Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 11

Vi antar at en rimelig minimumsverdi er 284, mens maksimumsverdien settes til 330 g CO 2 -e/kwh Naturgass Hafslund har planlagt å benytte naturgass i noen år, men i så små mengder at det betyr lite for utslippsberegningene. Vi har ikke funnet pålitelige LCA-verdier, men har benyttet 220 g CO 2 -ekv./kwh innfyrt gass. (uten usikkerhetsintervall) Pellets/biobrensel Standard Norge (basert på Sintef), foreslår i prsn3700 en utslippsfaktor for alle typer bioenergi på 14 g CO 2 -eqv per kwh teoretisk energiinnhold (jf. NS 2009). Bio-olje er ikke nevnt i denne sammenheng og inngår ikke i SNs vurderinger. IVL, 2009. Beregnet i tråd med regnereglene i fornybardirektivet (RED= Direktiv 2009/28/EC Annex V, part C) utslippskoeffisienter på mellom 1,3 og 29 g CO 2 -ekv/mj pellets avhengig av forutsetninger. Dette tilsvarer mellom ca 5 og 105 g CO 2 -ekv./kwh energiinnhold i pellets. Høyeste verdi får man hvis det forutsettes at elektrisiteten som inngår i produksjon er produsert i kullkraftverk og at det i tillegg anvendes fossile energivare både i produksjon og distribusjon av pellets. Samlet sett konkluderer IVL med at dette er en lite sannsynlig situasjon for pelletsproduksjon i Sverige. Man kan innenfor RED-metoden argumentere for å anvende en annen utslipsfaktor for elektrisitet, for eksempel slik som foreslått i klimagassregnskap.no, gjennomsnittsfaktor på ca 260 g CO 2 -ekv./kwh over de neste 60 årene (se eget avsnitt nedenfor). Anvendes denne ender vi på en utslippsfaktor på mellom 10 og 40 g CO 2 -ekv./kwh avhengig av hvor stor andel annen fossil energi som inngår i produksjonen og distribusjonen. Dette synes som et rimelig intervall. Bioolje Her er det som for andre foredlede bioenergivarer et stort intervall fra laveste til høyeste nivå i utslippsfaktorer. Vi har basert oss i hovedsak på flere studier fra EUs forskningsinstitutt, European Commission Joint Research Centre (EU-JRC, 2007 og 2008). Alle studiene forutsetter enten null utslipp fra forbrenningen av bio-oljer (og drivstoff). Det er også som alternativ lagt til en substitusjonsgevinst. Denne har vi sett bort fra. Utslippene for bio-oljer ligger dermed utelukkende oppstrøms, dvs. i forbindelse med utvinning av råvarer, raffinering og transport/distribusjon. Dette er forøvrig i tråd med EUs direktiv for fornybar energi (RED) og med norske avgiftsregler (ingen CO 2 -avgift på biobrensler). De laveste verdiene forutsetter at bio-olje produseres fra restprodukter enten direkte som restoljer eller at det produseres fra husholdnings- og fiskeavfall eller skogsvirke (topper, greiner, mv.). I dette tilfellet gir råvaredelen av energikjeden null utslipp, og oppgraderingen i mange tilfeller krever mindre energi og medfører lavere utslipp enn fra jomfruelig råvare. JRC har beregnet utslippene av alternativet der råvaren er flytende restprodukt fra treforedlingsindustrien (black liquor) til 7 g CO 2 -ekv/kwh. Dette er laveste alternativ i denne studien. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 12

Øvre nivå på koeffisienten vil være for produksjon av oljer basert på jomfruelig råvarer og der det brukes kullkraft og fossile oljer i både produksjon, transport/distribusjon og foredling(raffinering). Beregninger fra EU-JRC, 2007, har verdier helt opp til ca 460 g CO 2 -ekv./kwh for drivstoffkvaliteten DME (DiMetylEster). Bio-fyringsoljer skal ikke oppgraderes til like ren kvalitet som DME og det anslås at det gir ca 15% lavere utslipp, ca 390-400 g CO 2 -ekv./kwh. De faktiske oppstrømsutslippene vil variere mye i forhold til råvare og produksjonsmåte. Så lenge det er tilstrekkelig tilgang på restprodukter fra annen produksjon vil utslippene holde seg lave, nedre nivå på 7-14 g CO2-ekv./kWh. På sikt synes det rimelig å anta at restproduktene bli mangelvare og at både priser og LCA-utslipp per kwh vil øke. Samtidig vil produksjonsmåtene energieffektiviseres og utslipp fra elektrisitetsproduksjonen i Europa vil bli lavere. Samlet sett virker det øvre estimatet fra EU-JRC lite sannsynlig. Et anslag for forbedringsmulighetene kan gjøres ved å benytte funksjonen for framtidig utslipp fra elproduksjon i Europa, jf. klimagassregnskap.no, og forutsette en viss effektivisering. Det vil gi et mer sannsynlig øvre estimat på om lag 1/3 av EU-JRC s øvre estimat, dvs. ca 130 g CO 2 -ekv./kwh. Da har vi snevret inn intervallet for utslippsfaktor for bio-olje til mellom 7 og 130 g CO2-ekv./kWh energiinnhold, og anvender dette i de videre beregningene og vurderingene. Avfall Utslipp fra avfallsforbrenning bør (helt eller delvis) belastes fjernvarmeproduksjonen dersom det finnes bedre måter å håndtere de aktuelle avfallsfraksjonene på. Ifølge Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (MOS) er dette ikke tilfelle for Oslos del. Det er derfor i beregningene lagt til grunn en utslippskoeffisient for avfall på 0 g CO 2 - ekv./kwh. Elektrisitet Elektrisitetsproduksjon gir lave utslipp av klimagasser i Norge, pga av den høye andelen vannkraft i det norske produksjonssystemet. Vannkraftsystemets produksjonsevne varierer over døgnet og året og er gitt av nedbør og avrenningsforhold. Det innenlandske forbruket varierer også over døgnet og året men svinger ikke nødvendigvis i takt med mulighetene i vannkraftproduksjonen. Overstiger innenlandsk forbruk vannkraftsystemets produksjonskapasitet vil dette merforbruket til dels bli dekket opp gjennom å variere eksport og import av elektrisitet fra andre land som vi er knyttet til gjennom overføringskabler. Fordi vannkraftsystemets produksjonsevne er gitt, vil økt forbruk i Norge gi redusert eksport eller økt import. Tilsvarende vil redusert forbruk gi økt eksport (eller redusert import), hvilket muliggjør redusert produksjon i det nord-europeiske kraftsystemet. I nord-europa er mye av elproduksjonen basert på fossil energi, og dagens utslippsnivå er mellom 450 og 550 g CO 2 -ekv./kwh i EU27-landene (Eurostat). Det er nylig utarbeidet et EU-veikart (scenarioanalyse) for EUkommisjonens politikkutforming fram mot en lav karbon økonomi i 2050 (COM (2011) 112 final, 8.mars). Konsekvensanalysen som bakgrunn for veikartet viser at dagens EU-politikk, Current Policy, Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 13

vil gi total utslippsreduksjon på om lag 60% sammenlignet med 1990- nivå. Det tilsvarer for kraftsektoren ca en halvering av utslippsnivået i 2050 sammenlignet med dagens nivå, dvs. ca 225-275 g CO 2 -ekv./kwh. I Statsbyggs modell for byggeprosjekter, www.klimagassregnskap.no, er det besluttet å anvende en funksjon for framtidig spesifikt utslipp fra Europeisk kraftproduksjon. Svært stilisert og forenklet er det valgt en lineær funksjon fra dagens ca 400 til 0 g CO 2 -ekv/kwh i 2100, dvs. ca 225 g CO 2 -ekv/kwh i 2050. Denne er betegnet EU-referanse og tilsvarer Current Policy og er valgt som standard for beregningene. (Statsbygg og Civitas, 2011) Figur 2 To scenarier for utslipp fra europeisk kraftproduksjon frem til 2100. Standard Norge i prsn3700 oppgir utslippsfaktor for elektrisitet til 395 g CO 2 -ekv./kwh levert varme. Dette er verdier som er beregnet som gjennomsnitt over tid, og de faktiske utslippseffekter i andre land - av elektrisitetsbruk i Norge, kan avvike svært mye fra slike verdier. Dersom elektrisitet f eks benyttes i Hafslunds elektrokjeler utelukkende når de norske vannmagasinene er fulle og eksporten er så stor som kablene til utlandet tillater, vil denne bruken av elektrisiteten ikke gi systemeffekter av betydning i andre land. Årsaken er at vann ellers måtte ha blitt ledet forbi kraftstasjonene og produksjonsmuligheten ville gått tapt. (Ved fulle magasiner kan ikke produksjonen fra ytterligere tilsig utsettes eller spares.) Dersom på en norsk elektrokjel benyttes i et tørrår, i en situasjon med høy etterspørsel også på kontinentet, vil utslippseffektene derimot kunne bli svært høye, ettersom de mest utslippsintensive kraftverkene da settes i Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 14

drift i andre land. Utslippene kan i slike situasjoner overskride 1000 g (1 kg) CO 2 -ekv./kwh. For Hafslunds vedkommende er denne problemstillingen svært aktuell når de fremtidige utslippene skal estimeres. Elektrokjeler vil bli benyttet i Hafslunds varmesentraler når det er økonomiske gunstig. Det vil med stor sannsynlighet bety at elektrisitet kommer til å bli benyttet i overskuddsituasjoner med særlig lave elektrisitetspriser (og små utslippseffekter), men det kan også være tilfelle i perioder der det er de høye prisene på de andre alternativene, bioolje/olje/naturgass, som er utslagsgivende for valget av elektrisitet til å dekke høylastperiodene. Ettersom Hafslunds valg av energibærer til enhver tid vil være bestemt av prisbildet og de tilgjengelige tekniske installasjonene, foreligger det en betydelig usikkerhet knyttet til utslippseffektene av elektrisitetsbruk til elektrokjeler. Det er både fordi utslippskoeffisientene (CO 2 ekv/kwh) har et stort variasjonsområde og fordi det er usikkerhet knyttet til hvor mye elektrisitet som vil bli benyttet på i Hafslunds varmesentraler. I Hafslunds varmesentraler vil det også bli benyttet elektrisitet til drift av varmepumper. Dette er et forbruk med et betydelig mer forutsigbart forbruksmønster, ettersom varmepumpene etter alt å dømme vil ha lang brukstid, og et forbruk som er forholdsvis jevnt fordelt over året. For denne typen elektrisitetsbruk vil det være en rimelig antagelse å basere beregningene på gjennomsnittlige utslippskoeffisienter for det europeiske kraftsystemet, fremskrevet år for år i henhold til kurven i figur 2 ovenfor. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 15

5 Beregninger, beregningsforutsetninger og usikkerhet BOKS 1: Metodikken som er benyttet Tidsperspektiv Med utgangspunkt en analyse av teknisk-økonomiske forhold, tas det stilling til hvor mange/hvilke år det skal foretas beregning for. F eks n antall år. Varmebehov Det lokale varmebehovet i hvert enkelt av årene legges til grunn for beregning av innfyrt energi, fordelt på hver enkelt energibærer og hvert enkelt år. Forutsetninger i form av virkningsgrad og andre forhold som er viktige for å kunne foreta en god vurdering av utslipp, dokumenteres. For hvert år benyttes en spesifikk utslippskoeffisient for hver enkelt energibærer. På dette grunnlaget beregnes samlet varmebehov og akkumulerte utslipp for alle n år. Den veide utslippskoeffisienten for n år kan deretter beregnes som kvotienten: Utslipp i g CO2-e for n år/levert varme i n år (altså: utslipp dividert med levert varme). Tabellarisk kan dette fremstilles slik: År Varmebehov X Energibærer A Koeffisient a Utslipp Y År 1 X 1 kwh A 1 kwh innfyrt a 1 g/kwh innfyrt Y 1 = A 1 * a 1 g CO 2 -ekv. År n X n kwh A n kwh innfyrt a n g/kwh innfyrt Y n = A n * a n g CO 2 -ekv. SUM ΣX 1-n kwh ΣY 1-n g CO 2 -ekv ΣY 1-n /ΣX 1-n vil nå uttrykke den veide utslippskoeffisienten per kwh levert/nyttiggjort (behov) for det akkumulerte utslippet i årene 1 t.o.m. n, og ΣY 1-n vil være det samlede utslippet i perioden. Hvis beregningene først gjennomføres for et lokalt alternativ, kan de sammenlignes med de utslippene en vil få fra fjernvarmeleverandøren, basert på tilsvarende forutsetninger vedrørende brenselsmiks og de grunnleggende utslippskoeffisienter gitt at det samme, lokale varmebehovet dekkes. Usikkerhet Beregningsforutsetninger og - resultater bør analyseres mht usikkerhet, særlig mht varmebehov, brenselsmiks og utslippskoeffisienter. FERDs og Hafslunds varmeproduksjonsanlegg er svært forskjellige, både i størrelse og kompleksitet. De har begge muligheter til å benytte brensler og teknisk utstyr som gir lave utslipp per levert kwh varme, slik som beregningsregler og normer fungerer i Norge og EU. Innenfor det spennet av utslippskoeffisienter som er rimelig å benytte, kan det velges et sett av forutsetninger som gir lavest utslipp for Hafslund eller ett som gir lavest utslipp for FERD. Det er derfor nødvendig å vurdere usikkerheten i anslagene, snarere enn å bestemme seg for ett sett av forutsetninger. Det foreligger usikkerhet for alle energibærerne, og vi har i våre beregninger benyttet noen av dem med varierende verdier, mens andre verdier har vi valgt å holde konstante. Dette er gjort for å redusere antall beregningsalternativer, men uten å miste spennvidden mellom høyeste og laveste nivåer ytterkantene. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 16

5.1 Utslippskoeffisienter veide for hele perioden Konstante verdier Naturgass benyttes i beskjedent omfang i Hafslunds anlegg, og følsomheten er liten for variasjoner i utslippskoeffisienten. Verdien er satt til 220 g/kwh innfyrt. Elektrisitet til varmepumper er tilordnet en utslippskoeffisient som avtar lineært fra 400 g/kwh i 2010 til 200 i 2050, som for EU-referansen i figur 1. Verdier som varieres i de ulike beregningssettene Elektrisitet til elektrokjel benyttes med kortere brukstid, og i situasjoner som dels er bestemt av prisbildet for ulike energibærere, dels av effektbehovet i Hafslunds anlegg. Dette betyr at utfallsrommet for utslipp antagelig er større, og mer usikkert enn for fastkraft til varmepumpene. Et lavt anslag for kjelkraft er 50 g/kwh, som vil representere et bruksmønster der kjelkraft i hovedsak i vannrike år med stor eksport av kraft. Et høyt anslag er 500 g/kwh, som tilsvarer utslippene fra kraftproduksjonen i dagens EU-27. Dette kan representere et bruksmønster der Hafslund i hovedsak benytter elektrisitet til elektrokjeler i perioder med høyt effektbehov til oppvarming i Norge, samtidig som el-etterspørselen i våre naboland er stor. Flere sett av forutsetninger er beregnet som underlag for vurderingene. Datasett 1 Minimumsverdier - koeffisienter G CO 2 -ekv. / kwh innfyrt Pellets 10 Gass 220 Veid utslippskoeffisient for perioden 2012-2028 g CO 2 -ekv./kwh levert varme i Tidemannsbyen Kjelkraft (el) 50 FERD 26 Olje 284 HFV 25 Bio-olje 7 Hvis FERD antas å kunne benytte elektrisitet eller bio-olje, i stedet for mineralolje, vil verdiene bli hhv. 13 g CO 2 -ekv./kwh levert varme (ved bruk av bioolje til spisslast) og 11 g CO 2 -ekv./kwh levert varme (ved bruk av bio-olje til spisslast) for FERD. Datasett 2 Maksimumsverdier - koeffisienter G CO 2 -ekv. / kwh innfyrt Pellets 40 Gass 220 Veid utslippskoeffisient for perioden 2012-2028 g CO 2 -ekv./kwh levert varme i Tidemannsbyen Kjelkraft (el) 500 FERD 60 Olje 330 HFV 81 Bio-olje 130 Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 17

Her er alle maksimumsverdiene benyttet for begge forsyningsalternativer. Datasett 3 Indifferenstilfellet koeffisienter G CO 2 -ekv. / kwh innfyrt Pellets 13 Gass 220 Veid utslippskoeffisient for perioden 2012-2028 g CO 2 -ekv./kwh levert varme i Tidemannsbyen Kjelkraft (el) 100 FERD 30 Olje 300 HFV 30 Bio-olje 14 Her er det benyttet et sett med inngangsverdier som gir likt utslipp for begge alternativer. Hvis en antar at FERD (i stedet for mineralolje) benytter elektrisitet og/eller bioolje til dekning av spisslast, vil verdiene bli betydelig lavere for dette alternativet, ca 19 g CO 2 -ekv./kwh levert varme. +0<>0"K9@7<HH@1G0L@<0?908"MG8"H08<G>0?"#N!#/#N!O","-.#/01234156"702089"2:8;0"<" =<>0;:??@AB0?" &'()*+'),-.#-/,0#102#0/3(4-5-/,0#-6)7#8-)#9:;<# =4.41'1# =>?)41'1#!!"!"# #$" #%" $%# &'()" Figur 3: Variasjon i veide utslippskoeffisienter for de to energiløsningen FERD og HFV. Verdier hentet fra beregninger gjengitt i tabeller og tekst ovenfor. *&+" C7908?:D20"0?08,<7E@?<?,08F"&'()@"A<GH07709@4G7I0/1I07"G,"*+&@"J08?2:8;0@B@90;" Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 18

5.2 Klimagassutslipp for perioden 2012 til 2028 Utslippene fra de to anleggene for hele perioden er avhengig er avhengig av brenselmiks det enkelte år, effektbehov det enkelte år og installert produksjonseffekt for det enkelte år. Beregningene viser at selv om veid utslippskoeffisient for de to anleggene er relativt likeså vil totalutslippet akkumulert over perioden være vesentlig forskjellig mellom de to alternativene. I figurene nedenfor framkommer disse forskjellene år for år og akkumulert for perioden 2012-2028. Det er kun ved maksimumsverdier på utslippskoeffisientene at Ferds anlegg kommer bedre ut enn Hafslunds fjernvarmesystem. Årsaken er at det lokale anlegget i årene under den gradvise bygging av Tidemannsbyen vil bruke oljekjelanlegget en større del av tiden inn til varmebehovet blir stort nok til å kunne forsvare å investere i en ny pelletskjel. I et stort fjernvarmesystem kan også en slik situasjonen vil oppstå, men den vil i mindre grad påvirke totalsystemets utslippskoeffisient og totalutslipp. Akkumulert utslipp for oppdekning av Tidemannsbyens varmebehov vil trolig variere fra minimum ca 2.000 tonn til maksimum ca 6.500 tonn for perioden 2012 til 2028. Det er Hafslund fjernvarme som definerer både laveste og høyeste verdi. Ferds anlegg vil kunne gi et utslipp på mellom 2.100 og ca 5.000 tonn for denne perioden. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 19

Datasett 1 Minimumsverdier - koeffisienter -./0121334!3./55$5)6$76$+)8$"558)*#/#2$1+$+160)9):"+)!$/$ ;/8)01##39<)#$($=>?$"2$>)683$)2)!$1#.)22$,-./011"234"5364."373-"89/377":-;99<",-./011"234"=369>8623":-;99<" #!#*" #!#%" #!#)" #!#$" #!#(" #!#'" #!##" #!#&" #!#!" #!&+" #!&*" #!&%" #!&)" #!&$" #!&(" #!&'" #!&#"!" #$" $!" %$" &!!" &#$" &$!" &%$" #!!" ##$" #$!" #%$"!"##$%&'()*+,$ ("!$%" <$%(/4/##;"#$%&&'%'&),%1*)-'7=>7'?$'7=7@'A1,' B%*)(/--#CD)-'.)*'"1'/$"),-/?.)')-),4%$E#-%-4),' ("!(%" "1--'5678)9.:'0/99;(;$),"2' ("!%%" ("%'%" ("%&%" ("%$%" ("%(%" ("%%%"!"#'%"!"#&%"!"#$%"!"#$%&&'()*'+),-./,()'0"1--2'!"#$%&&'()*'3),*#')4)"'/-$)44'0"1--2' Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 20

Datasett 2 Maksimumsverdier koeffisienter -./0121334!3./55$5)6$76$+)8$"558)*#/#2$1+$+160)9):"+)!$/$ ;/8)01##39<)#$($=>?$"2$>)683$)2)!$1#.)22$,-./011"234"5364."373-"89/377":-;99<",-./011"234"=369>8623":-;99<" #!#*" #!#%" #!#)" #!#$" #!#(" #!#'" #!##" #!#&" #!#!" #!&+" #!&*" #!&%" #!&)" #!&$" #!&(" #!&'" #!&#"!" #$" $!" %$" &!!" &#$" &$!" &%$" #!!" ##$" #$!" #%$" '!!" '#$" '$!" '%$" (!!" (#$" ($!" (%$" $!!" $#$" $$!"!"##$%&'()*+,$ )"!!!" <$%(/4/##;"#$%&&'%'&),%1*)-'7=>7'?$'7=7@'A1,' B%*)(/--#CD)-'.)*'"1'/$"),-/?.)')-),4%$E#-%-4),' "1--'5678)9.:'0/99;(;$),"2' ("!!!" '"!!!" &"!!!" %"!!!" $"!!!" #"!!!"!"!"#$%&&'()*'+),-./,()'0"1--2'!"#$%&&'()*'3),*#')4)"'/-$)44'0"1--2' Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 21

Datasett 3 Indifferenstilfellet koeffisienter -./0121334!3./55$5)6$76$+)8$"558)*#/#2$1+$+160)9):"+)!$/$ ;/8)01##39<)#$($=>?$"2$>)683$)2)!$1#.)22$,-./011"234"5364."373-"89/377":-;99<",-./011"234"=369>8623":-;99<" #!#*" #!#%" #!#)" #!#$" #!#(" #!#'" #!##" #!#&" #!#!" #!&+" #!&*" #!&%" #!&)" #!&$" #!&(" #!&'" #!&#"!" #$" $!" %$" &!!" &#$" &$!" &%$" #!!" ##$" #$!" #%$" '!!"!"##$%&'()*+,$!"#(%" <$%(/4/##;"#$%&&'%'&),%1*)-'7=>7'?$'7=7@'A1,' B%*)(/--#CD)-'.)*'"1'/$"),-/?.)')-),4%$E#-%-4),'!"#(&" "1--'5678)9.:'0/99;(;$),"2'!"#%%"!"#%&"!"##%"!"##&"!"#'%"!"#'&"!"#!%"!"#!&"!"#$%"!"#$%&&'()*'+),-./,()'0"1--2'!"#$%&&'()*'3),*#')4)"'/-$)44'0"1--2' Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 22

6 Drøfting og konklusjon Ett sett med minimumsverdier for alle inngangsdata gir Hafslundalternativet marginalt lavere utslipp enn FERDs eget anlegg. Utslippene som er tilordnet Hafslund kommer imidlertid hovedsakelig fra elektrisitet. Andelen kjelkraft vil bli bestemt av bla. relative energipriser, og hvis Hafslund skal unngå å benytte alminnelig fyringsolje (eller gass) i perioder med høye priser på bio-olje (dvs. slik det er lagt til grunn i beregningene), vil andelen kjelkraft kunne bli større enn her antatt og det vil kunne skje i perioder med høye utslipp i våre naboland. Det er verdt å merke seg at ved de fleste sannsynlige/rimelige kombinasjoner av inngangsverdier, vil FERD kunne vise til lavere utslipp enn Hafslund, gitt at en også i FERDs anlegg benytter bio-olje eller elektrisitet til spisslastdekning slik Hafslund gjør. Både FERD og HFV kan i prinsippet benytte de samme energibærerne til dekning av spisslaster, og vil således være sammenlignbare mht (potensielle) utslipp. Den viktigste strukturelle forskjellen mellom de to anleggene, hva gjelder energibruk og teknologi, ligger i at HFV benytter varmepumper med høy brukstid. Dermed bruker en også elektrisitet av høy kvalitet, med tilhørende høye utslipp i det europeiske kraftsystemet. Dette, i tillegg til usikkerheten ved brenselsmiksen, er den underliggende forklaringen på at fjernvarmen kommer dårligst ut av vår analyse. Vi er av den oppfatning at det vanskelig kan forsvares å tilordne denne typen elektrisitetsbruk lave utslipp i årene som kommer. Ettersom kommunen kan knytte betingelser til et evt. fritak fra tilknytningsplikten, vil usikkerheten knyttet til FERDs fremtidige brenselsmiks og utslipp reduseres vesentlig. Kommunen har ikke en tilsvarende mulighet for å redusere usikkerheten knyttet til fremtidige utslipp fra fjernvarmeproduksjonen, og Hafslund har (foreløpig) ikke gitt garantier for fremtidige utslipp. Gitt den foreliggende usikkerheten, tilsier disse forholdene at et fritak til FERD, kombinert med betingelser vedrørende fremtidig brenselsmiks, vil gi de laveste forventede klimagassutslippene ved oppdekning av varmebehovet i Tidemannsbyen. Dersom en legger til grunn at bioenergi ikke lenger skal anses for utslippsfri i klimasammenheng, kan dette snu problemstillingen, men vi antar at det blir forvaltningsmessig uforsvarlig å velge en slik linje, gitt den sterke konsensus en har innenfor EU og i Norge - om hvordan CO 2 - utslippene fra bioenergi skal vurderes. Det understrekes at det ikke er foretatt en fullstendig livsløpsanalyse av de to energiløsningene. Kun klimagasser er vurdert, og ved å trekke inn andre miljøvirkninger kan konklusjonene endres. Forhold som må vurderes er lokal luftkvalitet, støy, ressursbruk, alternativ behandling av avfall. Virkningen av at alle utbyggingsprosjekter i et område ikke benytter seg av FV-løsningen, men egne enkeltstående biokjeler kan Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 23

bidra til at luftkvaliteten forringes slik at andre mer kostbare tiltak må gjennomføres (jf. Tiltaksutredning og handlingsplan for Oslo). Dette til tross for at hvert enkelt utslipp (pipe) overholder forurensningsmyndighetens utslippskrav per time. Vi har fokusert på to typer usikkerhet i analysen utslippsfaktorer og planer for anvendt brenselsmiks. Vi har foretatt et begrenset litteratursøk for å fremskaffe et rimelig tilfang av utslippsfaktorer for aktuelle energivarer. Det er trolig at grundigere datainnsamling og eksperthøringer vil kunne snevre inn usikkerheten for de ulike koeffisientene. Usikkerheten knyttet til spesielt Hafslunds planer for fremtiden, hvor bindende disse er og hvilke garantier som kan gis for fremtidig brenselsmiks, er vesentlig for utfallet av vurderingene både for dette enkelttilfelle (Tidemannsbyen) og for kommende tilfeller. Ved fremtidige søknader anbefales det at det kreves dokumentasjon basert på den metode som er anvendt i vår analyse. Det anbefales at Oslo kommune gjennomfører en eller flere eksperthøringer slik at usikkerheten knyttet til utslippskoeffisientene for den enkelte energivare kan snevres inn sammenlignet med den variasjonen vi har lagt til grunn. Det er vesentlig at de samme forutsetningene anvendes i Oslo kommune og av tiltakshaver. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 24

7 Referanser A Well-to-Wheels Lifecycle Assessment of Used Vegetable Oil Biodiesel Produced On MIT Campus Alexander Pak Biodiesel@MIT Summer 2007. 8/17/07 Argonne, 2010. Life-Cycle Analysis Results of Geothermal Systems in Comparison to Other Power Systems Byrådsavdeling for miljø- og samferdsel, feb.2011. Notat: KLIMAVEKTING AV RESTAVFALL BRUKT TIL ENERGI I FJERNVARMEN I OSLO. Civitas, 2010, 2011. Drøfting av utslippsfaktor for elektrisitetsbruk i klimagassregnskap.no CONCAWE/EUCAR/JRC (CONCAWE/European Council for Automotive R&D/European Commission Joint Research Centre), 2007, Well-to-Wheels Analysis of Future Automotive Fuels and Powertrains in the European Context: Well-to-Tank Report, Version 2c, March. EU COM (2011) 112 final, 8.mars. A Roadmap EU-JRC, 2007. Biofuels Versus Diesel and Gasoline in the JEC-WTW report version 2c An Extract from the 'Well-to-Wheels Analysis of Future Automotive Fuels and Powertrains in the European Context', ver. 2c March 2007. Eurostat, websider 2011. Ferd, 2010 og 2011. Søknad om fritak med supplerende dokumentasjon og informasjon. Hafslund FV, 2010 og 2011. Dokumentasjon og tilleggsinformasjon om fjernvarmesystemet og fremtidige planer. IVL, 2009. LCA calculations on Swedish wood pellet production chains. Beregnet i tråd med regnereglene i fornybardirektivet (RED= Direktiv 2009/28/EC Annex V, part C. Jacobs, 2009. IPIECA WorkshopIPIECA Workshop September 14, 2010September 2010 Eddy Isaacs, CEO. Energy & Environment Solutions, Alberta Innovates Standard Norge, 2009. NS3700 med forarbeider av Sintef. Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 25

Vedlegg 1 FERD Brenselmiks og utslippskoeffisienter per år Felt - gradvis utvikling Effektbehov varme Innfyrt Bio Innfyrt Olje Sum bio+olje Brukstid varme Brukstid bio Systemvirkn.grad - Utslepp pr år sum olje +bio Netto varme FERD,Utslippskoeffisient, g/kwh levert varme År Biokjele lokalt - % biopellets kw kwh/år kwh/år kwh/år kwh/kw kw kwh/kw olje g/år kwh/år 2012 D 1 535 3 031 829 46 170 3 077 999 2 005 2 000 1 516 90 % 80 % 53 264 777 2 765 582 19 2013 D 1 535 3 031 829 46 170 3 077 999 2 005 2 000 1 516 90 % 80 % 53 264 777 2 765 582 19 2014 C+D 3 019 4 241 597 67 218 4 308 815 1 427 2 000 2 121 90 % 80 % 75 306 161 3 871 212 19 2015 C+D 3 019 4 241 597 67 218 4 308 815 1 427 2 000 2 121 90 % 80 % 75 306 161 3 871 212 19 2016 C+D 3 019 4 241 597 67 218 4 308 815 1 427 2 000 2 121 90 % 80 % 75 306 161 3 871 212 19 2017 A+C+D 3 056 5 443 104 236 854 5 679 958 1 859 2 000 2 722 90 % 80 % 141 816 552 5 088 277 28 2018 A+C+D 3 056 5 443 104 236 854 5 679 958 1 859 2 000 2 722 90 % 80 % 141 816 552 5 088 277 28 2019 A+C+D 3 056 5 443 104 236 854 5 679 958 1 859 2 000 2 722 90 % 80 % 141 816 552 5 088 277 28 2020 A+C+D+F 2 771 4 045 650 745 503 4 791 153 1 729 2 000 2 023 90 % 80 % 276 244 350 4 237 487 65 2021 A+C+D+F 2 771 4 045 650 745 503 4 791 153 1 729 2 000 2 023 90 % 80 % 276 244 350 4 237 487 65 2022 A+C+D+F 2 771 4 045 650 745 503 4 791 153 1 729 2 000 2 023 90 % 80 % 276 244 350 4 237 487 65 2023 A+C+D+E+F 3 353 5 458 704 363 914 5 822 618 1 737 2 000 2 729 90 % 80 % 180 137 352 5 203 965 35 2024 A+C+D+E+F 3 353 5 458 704 363 914 5 822 618 1 737 2 000 2 729 90 % 80 % 180 137 352 5 203 965 35 2025 A+C+D+E+F+G 4 285 7 290 062 112 519 7 402 581 1 728 4 000 1 823 90 % 80 % 128 526 506 6 651 071 19 2026 A+C+D+E+F+G 4 285 7 290 062 112 519 7 402 581 1 728 4 000 1 823 90 % 80 % 128 526 506 6 651 071 19 2027 A+C+D+E+F+G 4 285 7 290 062 112 519 7 402 581 1 728 4 000 1 823 90 % 80 % 128 526 506 6 651 071 19 2028 A+C+D+E+F+G 4 285 7 290 062 112 519 7 402 581 1 728 4 000 1 823 90 % 80 % 128 526 506 6 651 071 19 Akkumulert 87 332 367 4 418 969 tonn 2 461 Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 26

Vedlegg 2 HFV Brenselmiks og utslippskoeffisienter per år ÅR Avfall EGE Forbeh.næringsavf. Geo Bio kraftvarme Varmepumper Bio pellets Naturgass Innfyrt Produsert Innfyrt Produsert Innfyrt Produsert Levert El. Produsert Innfyrt Produsert Innfyrt Produsert 2012 665 665 124 112 0-41 122 66 59 87 78 2013 696 696 124 112 0-41 122 197 177 63 57 2014 701 701 124 112 0-41 123 200 180 72 65 2015 758 758 121 109 0-62 185 339 305 10 9 2016 761 761 121 109 0 62 186 344 310-2017 763 763 122 110 0 62 187 349 314-2018 765 765 122 110 0 63 189 353 318-2019 768 768 122 110 0 63 190 358 322-2020 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2021 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2022 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2023 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2024 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2025 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2026 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2027 770 770 124 112 0 63 190 361 325-2028 770 770 124 112 0 63 190 361 325 - Akkumulert 12 807 2 102 1 005 5 456 232 forts. El Olje Bioolje Biobrensel (flis) SUM GWh HFV, Utslippskoeffisient, g/kwh solgt/levert varme Innfyrt Produsert Innfyrt Produsert Innfyrt Produsert Innfyrt Produsert Innfyrt Produsert Solgt 253 250 4 4 199 179-0 1 520 1 469 1 322 49 175 173 3 3 192 173-0 1 573 1 513 1 362 40 193 191 4 4 196 176-0 1 614 1 552 1 397 44 18 18 2 2 206 185-0 1 639 1 571 1 414 27 37 37 3 3 204 184-0 1 658 1 590 1 431 27 51 50-206 185-0 1 677 1 609 1 448 27 64 63-202 182-0 1 695 1 627 1 464 28 77 76-200 180-0 1 715 1 646 1 481 29 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 29 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 29 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 28 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 28 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 28 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 28 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 28 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 27 80 79-209 188-0 1 734 1 664 1 498 27 1 585 18 3 484 28 698 Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 27

Rådgivergruppen AS Civitas [2011] Prosjekt [Civitas pr. nr. xxxxx] [Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig?] Versjon [1] Sist datert [22. mars] Eivind Selvig Civitas Grubbegata 14 0179 Oslo www.civitas.no post@civitas.no Alternative energiløsninger i konsesjonsområde for fjernvarme: Hva er mest miljøvennlig? 28