Rapport. Temabasert tilsyn 2011

Rapport Temabasert tilsyn 2011 Oppvekstkontoret 15.8.2011

Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn og formål... 3 1.2 Valg av tema... 4 1.3 Valg av metode... 4 1.4 Roller og ansvar... 5 2. Gjennomføring av tilsynet... 5 2.1 Spørreundersøkelse... 5 2.2 Stedlig tilsyn... 6 3. Resultat... 7 3.1 Presentasjon av resultat... 7 3.2 Personalets holdninger og bevissthet... 7 3.3 Pedagogisk tilrettelegging... 9 3.4 Felles strategier for barnehagen som helhet... 10 3.5 Personalets kompetanse... 11 3.6 Samarbeid med andre instanser... 12 3.7 Helhetsvurdering... 13 4. Oppsummering - konklusjoner... 14 2

1. Innledning Kommunen har i henhold til barnehageloven ansvar for å gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jfr. 8. Kommunen skal føre tilsyn med både kommunale og ikke-kommunale virksomheter som omfattes av denne loven, jfr. 16. Barnehageeier har et selvstendig ansvar for at barnehageloven med forskrifter er oppfylt, mens kommunen som barnehagemyndighet har ansvar for å avklare om tilbudet i barnehagen er lovlig og faglig forsvarlig. I Kunnskapsdepartementets veileder om tilsyn i barnehager står det at Tilsyn er en viktig del av kommunens ansvar for å sikre barnehager med høy kvalitet. Denne oppgaven er særlig viktig for å kontrollere at barnehagelovens krav følges opp, og at kommunen som barnehagemyndighet har innsyn i hva som skjer i barnehagene i kommunen. Formannskapet vedtok i sak nr. 0187/08 plan for systemrettet tilsyn i trondheimsbarnehagene. Planen omfatter elektronisk tilsyn, temabasert tilsyn og hendelsesbasert tilsyn. Denne rapporten viser resultatet av temabasert tilsyn som ble gjennomført våren 2011. Tilsynet ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse til alle trondheimsbarnehagene, samt stedlig tilsyn i noen barnehager. Denne rapporten viser samlet resultat fra spørreundersøkelsen, og beskriver generelle funn fra de stedlige tilsyn. Barnehagene anbefales å se på sin egen besvarelse i lys av resultatene som presenteres i denne rapporten. Det blir skrevet egne tilsynsrapporter til de barnehagene som har hatt stedlig tilsyn. 1.1 Bakgrunn og formål Målet for det temabaserte tilsynet var å undersøke kvaliteten på det arbeidet som gjøres i trondheimsbarnehagene innenfor temaet Barnehagen et inkluderende fellesskap. Samtidig skulle tilsynet bidra til kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage. Kommunen som tilsynsmyndighet står overfor en rekke utfordringer relatert til utvikling av kvalitet i barnehagen. Fram til nå har vi manglet en tilfredsstillende metode for tilsyn knyttet til den pedagogiske kvaliteten. Trondheim kommune deltar i et prosjekt i regi av Storbynettverket for barnehager, som har hatt fokus på å utvikle verktøy for vurdering av kvalitet i barnehagen. Arbeidet tar utgangspunkt i regjeringens tre hovedmål beskrevet i Stortingsmelding nr. 41 (2008 2009), Kvalitet i barnehagen. Rådmannen har i samarbeid med Oppvekstkontoret valgt å bruke Storbynettverkets forarbeid som grunnlag ved utvikling av den metoden som er brukt ved det temabaserte tilsynet. Det er utarbeidet et spørreskjema som bygger på storbynettverkets arbeid. 3

1.2 Valg av tema For det temabaserte tilsynet i 2011 har kommunen valgt temaet Barnehagen et inkluderende fellesskap. Dette er valgt fordi vi over tid, i tråd med føringer i statlige dokumenter, har fokusert på et helhetlig og samordnet opplæringstilbud for barn i barnehage og skole gjennom å arbeide med forebyggende tiltak for helse, sosial inkludering og livslang læring. Det er derfor aktuelt å undersøke kvaliteten på det arbeidet som utføres for å gjøre barnehagen til et inkluderende fellesskap. Kommunens satsing synliggjøres i ulike plandokumenter og føringer knyttet til faglig og tverretatlig samarbeid og utvikling og er blant annet beskrevet i bystyresak 07/39831 Barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. I Kommuneplanens samfunnsdel er et av hovedmålene at Trondheim skal være en inkluderende og mangfoldig by, hvor barn og unge opplever trygghet i hjem, barnehage, skole og fritid. 1.3 Valg av metode Ved valg av metode er det lagt vekt på at dette tilsynet skal være et ledd i kommunens kvalitetssikringsarbeid. I tillegg til kontrollaspektet, skal tilsynet også bidra til økt bevisstgjøring og fokus på kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage. Det ble derfor vektlagt at besvarelsene skulle bygge på de ansattes egne refleksjoner, i tråd med Rammeplanens kapittel 4.3, som sier at: Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Temabasert tilsyn ble gjennomført i to deler; - Spørreundersøkelse som omfattet alle barnehagene(obligatorisk) - Stedlig tilsyn som ble gjennomført som oppfølgingssamtale i 15 barnehager Gjennom en slik kombinasjon av metoder vil man styrke kvaliteten på selve tilsynet. Vurdering av kvalitet må nødvendigvis for en stor del baseres på skjønn, og det vil kunne gjøre skjønnet mer treffsikkert at ulike metoder benyttes. Resultatene av spørreundersøkelsen gir en oversikt over tilstanden i trondheimsbarnehagene innenfor temaet Barnehagen et inkluderende fellesskap. Oppfølgingssamtalene gir en dypere innsikt i hvordan det arbeides med temaet i den enkelte barnehage. Det stedlige tilsynet vil også kunne fungere som en stikkprøve for å kontrollere om de svar som barnehagen gir i spørreundersøkelsen samsvarer med den faktiske tilstanden i de barnehagene som blir besøkt. Til sammen mener vi dette gir kommunen et godt grunnlag for å vurdere kvaliteten innenfor det valgte temaet, og vi vil få resultater som vil kunne bidra til videre utvikling og forbedring. Kommunen vil gjennom en slik kombinasjon av metoder også kunne styrke kvaliteten på selve tilsynet; en får et bedre sammenligningsgrunnlag ved at samtlige barnehager svarer på spørreundersøkelsen. Vurdering av kvalitet må nødvendigvis for en stor del baseres på skjønn, og det vil kunne gjøre skjønnet mer treffsikkert at en har en viss oversikt over gjengs standard. 4

Sammen med utsendingen av spørreskjema ble styrerne oppfordret til å involvere de ansatte i å besvare spørsmålene, og eierne av familiebarnehagene ble også oppfordret til å involvere sin veileder. Med dette håpet vi at undersøkelsen i seg selv kunne bidra til økt bevisstgjøring og kvalitetsutvikling ute på enhetene. 1.4 Roller og ansvar Kommunen er tilsynsmyndighet for barnehagene. I henhold til Trondheim kommunes delegasjonsreglement har Oppvekstkontoret avgjørelsesmyndighet etter barnehageloven 8 og 16, og står derfor for den praktiske og tekniske gjennomføringen av spørreundersøkelsen, samt skriver rapport som beskriver tilstanden for alle barnehagene sett under ett. For å gjennomføre det stedlige tilsynet ble det etablert to tilsynsteam med representasjon både fra rådmannen og Oppvekstkontoret. I forkant hadde Oppvekstkontoret valgt ut hvilke barnehager som skulle besøkes og sendt ut varsel om tilsynsbesøk. Rapportene etter tilsynsbesøkene ble utarbeidet i samarbeid mellom rådmannen og Oppvekstkontoret. I etterkant av dette har rådmannen ansvaret for å gjennomføre eventuelle tiltak som en oppfølging av de funn som ble gjort. 2. Gjennomføring av tilsynet 2.1 Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved at det i november 2010 ble sendt ut elektronisk spørreskjema til alle trondheimsbarnehagene, med svarfrist 4. februar 2011. Det var satt en forholdsvis lang svarfrist slik at det skulle være god tid til refleksjon og vurdering i den enkelte barnehage. Styrerne ble oppfordret til å la de ansatte delta i en prosess for å komme fram til svar som er mest mulig representative for hele barnehagen. Alle barnehagene fikk automatisk kopi av sin egen besvarelse i det de sendte inn. Det ble oppfordret til å ta vare på denne, både for å kunne sammenligne seg med samlet resultat for kommunen, og for å kunne se på egen utvikling over tid. Spørsmålene som ble stilt er sortert i 6 tema: Personalets holdninger og bevissthet Pedagogisk tilrettelegging Felles strategier Personalets kompetanse Samarbeid med andre instanser Helhetsvurdering Spørsmålene var formulert som påstander med svaralternativ fra 1 til 6, hvor 6 står for enig og 1 står for uenig. For hvert tema var det også gitt mulighet til å gi utfyllende kommentarer. 5

2.2 Stedlig tilsyn Stedlig tilsyn ble gjennomført i perioden mars-april 2011. For ordinære barnehager besto tilsynet av en oppfølgingssamtale i form av et dialogmøte på dagtid med på forhånd angitte representanter for ansatte og en foreldrerepresentant. For familiebarnehager ble det gjennomført møter på kveldstid med flere barnehager sammen, med både eiere og deres veiledere samt foreldrerepresentanter til stede. Det var på forhånd bestemt at 4 kommunale og 4 private barnehager fordelt på de fire bydelene, totalt åtte barnehager, skulle besøkes. Barnehagene ble plukket ut ved loddtrekning. Det ble sendt ut skriftlig varsel før tilsynsbesøkene der det ble bedt om at hvert hus skulle være representert med minst én assistent/fagarbeider og én pedagogisk leder, samt med en foreldrerepresentant fra brukerråd/samarbeidsutvalg. Styrer var til stede, men kun som observatør. Møtene hadde en ramme på 1 ½ time. To grupper med henholdsvis 3 og 4 familiebarnehager ble spesielt plukket ut på bakgrunn av at disse er samarbeidsbarnehager. Møtene med disse foregikk etter arbeidstid. For å få til refleksjon omkring temaet ble flere barnehager invitert sammen. Dialogmøtene dreide seg om å søke å utdype ett eller flere av de 6 temaene i spørreundersøkelsen og ble gjennomført etter en på forhånd fastsatt mal. Etter en innledning med en kort oppsummering av spørreundersøkelsen, ble deltakerne bedt om å reflektere noen minutter hver for seg. De ble så oppfordret til å skrive ned stikkord om tema de kunne tenke seg å utdype, og gjerne komme med konkrete eksempler på hvordan de arbeider. Deltakerne fikk komme med sine innspill etter tur. Alle utsagn ble skrevet ned på flippover. Deretter ble deltakerne spurt om hva de mente var viktigst av det som var presentert, og om hva de ønsker at barnehagen skal fokusere på i tiden framover. Barnehagens deltakere fikk på denne måten styre innholdet i samtalene. Kommunens representanter hadde på forhånd merket seg interessante funn i spørreundersøkelsen som de tok opp dersom barnehagen selv ikke kom inn på dette. Avslutningsvis fikk styrer komme med sine betraktninger. Etter de stedlige tilsynene ble det skrevet egne tilsynsrapporter til hver enkelt enhet/barnehage. Rapportene inneholder en kort oppsummering av de viktigste funn innenfor hvert tema, og en konklusjon med anbefaling om hva barnehagen bør ha fokus på i sitt videre arbeid. Vårt hovedinntrykk fra møtene er at de som deltok hadde forberedt seg godt og viste stort engasjement. Samtalene med foreldre og ansatte bidro derfor til at de vurderingene barnehagene hadde gjort gjennom spørreundersøkelsen, ble bedre belyst og mer nyansert. En fikk likevel for en stor del bekreftet at det som barnehagen hadde svart i spørreundersøkelsen var i overensstemmelse med det som ansatte og foreldre ga uttrykk for i samtalene. Man fikk på en god måte utdypet hvilke betraktninger som lå bak det som de hadde krysset av for de enkelte spørsmål i undersøkelsen. 6

3. Resultat 3.1 Presentasjon av resultat Vi presenterer resultatene etter de temaene som spørreundersøkelsen var inndelt i; Personalets holdninger og bevissthet, Pedagogisk tilrettelegging, Felles strategier, Personalets kompetanse, Samarbeid med andre instanser samt Helhetsvurdering. Resultatene presenteres i form av tabeller som viser prosentvis svarfordeling for hvert enkelt spørsmål. Tabellene kommenteres sammen med en oppsummering av de utfyllende kommentarer som er gitt for hvert tema. Vi vil også vise til funn gjort ved det stedlige tilsynet. Tabellene viser samlet resultat for alle barnehagetypene; kommunale, private og familiebarnehager. Der vi ser at det er betydelige forskjeller mellom ulike barnehagetyper kommenteres dette. Vi vil være forsiktig med å legge for mye i en slik sammenligning, da antallet barnehager innenfor hver type er forholdsvis lite. Et lite antall vil derfor kunne utgjøre en betydelig prosentandel. (Det er 56 kommunale, 77 private og 85 familiebarnehager med i undersøkelsen.) Etter det vi er kjent med, er det svært varierende hvor mye hver enkelt barnehage har jobbet med undersøkelsen, og i hvor stor grad ansatte har vært involvert. Det vil sannsynligvis også variere i hvor stor grad barnehagene har vært strenge i sin vurdering av seg selv, eller om de har skjønnmalt tilstanden. Enkelte har gitt uttrykk for det i utfyllende kommentarer, og sier for eksempel at Det er vanskelig å definere seg til et tall, hva skal til for å sette 6? Man kan alltid bli bedre. Det ligger uansett mye skjønn i en slik undersøkelse, da det ikke finnes klare objektive kriterier eller standarder. Vi mener likevel at undersøkelsen gir en pekepinn på hvordan tilstanden er i trondheimsbarnehagene når det gjelder Barnehagen et inkluderende fellesskap. Resultatene viser at kvaliteten varierer for de ulike tema, og det gir en indikasjon på områder hvor det er størst behov for forbedringstiltak. 3.2 Personalets holdninger og bevissthet Det ble stilt fire spørsmål om personalets holdninger og bevissthet. Spørsmålene gjelder holdninger og bevissthet overfor barn generelt, og ett spørsmål om hvordan de ser på språklig og kulturelt mangfold spesielt. Se tabell 1. Tabell 1 Personalets holdninger og bevissthet 6 enig 5 4 3 2 1 uenig Personalet viser alle barn at de er verdsatt 71,2 27,4 1,4 0,0 0,0 0,0 Personalet arbeider ut fra en bevissthet om at de er 55,3 38,8 5,9 0,0 0,0 0,0 rollemodeller for barn Personalet har respekt for enkeltbarns egenart 60,6 35,2 4,2 0,0 0,0 0,0 Personalet ser på det språklige og kulturelle mangfoldet som en ressurs 42,9 37,3 18,0 1,8 0,0 0,0 7

Vi ser at de aller fleste barnehagene har scoret seg selv høyt innenfor dette temaet. Samlet sett er det høyest score på påstanden Personalet viser alle barn at de er verdsatt. Nær 100 % har krysset av for 5 eller 6; det vil si at det er høy grad av enighet i denne påstanden. Nesten like høyt er det på spørsmålene om personalets bevissthet om at de er rollemodeller og om de har respekt for enkeltbarns egenart. Når det gjelder påstanden Personalet ser på det språklige og kulturelle mangfoldet som en ressurs kan vi se at det er mer spredning i svarene og at det er flere som har krysset av for 3 eller 4. I de utfyllende kommentarene til temaet så dreier størstedelen seg om dette spørsmålet. Det er mange som sier at de ikke har barn med annen kulturbakgrunn, men at de svarer ut fra det som er barnehagens pedagogiske grunnsyn eller verdigrunnlag. Det er en del som uttrykker behov for mer kompetanse på dette feltet eller at de ønsker å få til en bedre utnyttelse av den kompetansen som finnes. Eksempel på utsagn er: Ønsker å få mer kunnskap om flerkulturell pedagogikk for å kunne utnytte det kulturelle mangfoldet til berikelse for hele barnegruppa og Språklig og kulturelt mangfold blir ikke sett på som hinder, men heller ikke som ressurs. Det er også noen barnehager som beskriver hvordan de arbeider med dette feltet på en positiv måte. Av andre kommentarer til dette temaet vil vi nevne at det er flere som framhever betydningen av å jobbe med grunnsyn og verdier, og refleksjon over praksis. Mange beskriver hvordan de tenker og jobber, på en måte som sier oss at personalet er bevisste og har gode holdninger. Flere hevder at de har gode verdier og holdninger, men at de opplever at de ikke alltid strekker til i praksis. Betydningen av å ha fokus på voksenrollen blir også framhevet av flere. Noen sier seg fornøyde med egen barnehage, andre sier at dette er noe som de må ha mer fokus på. Ved sammenligning av de ulike barnehagetypene ser vi at blant familiebarnehagene så er det betydelig flere som har krysset av for 6 enn i de øvrige barnehagetypene. Det gjelder alle spørsmål innenfor dette temaet. Det at de scorer seg høyt kommenterer noen med at i små grupper er det lett å se alle barn; Med bare 4 små barn og en ansatt er det lett å se barna hver dag. Vi er sammen de fra vi tar imot til vi sender hjem. For kommunale barnehager kan vi se at det for et par av spørsmålene er en noe annen fordeling av svarene, ved at færre har valgt å krysse av for 6, og flere for 4 og 5, sammenlignet med de private og familiebarnehagene. Det er for eksempel kun 10,7 % av de kommunale barnehagene som har sagt seg enig i påstanden Personalet ser på det språklige og kulturelle mangfoldet som en ressurs. Stedlig tilsyn De stedlige tilsyn bekrefter inntrykkene fra spørreundersøkelsen; at de er godt fornøyd med sin egen barnehage når det gjelder personalets holdninger og bevissthet. Det kom likevel fram i samtalene at selv om personalet var enige om den scoren de hadde satt, så kunne det være ulike begrunnelser som lå bak. Vi fikk derfor gjennom dialogene et mer nyansert bilde av hvordan de hadde tenkt da de svarte. Diskusjonene opplevdes nyttige og avklarende for alle parter. I flere av barnehagene ble det snakket om at dette er noe de må arbeide med hele tida, det var en som sa at: Vi må følge med i tiden, vi må ikke hvile på våre laurbær. 8

3.3 Pedagogisk tilrettelegging Det ble stilt sju spørsmål om pedagogisk tilrettelegging. Spørsmålene dreier seg om hvordan personalet legger til rette for samhandling og inkludering, om hvordan barnehagen bidrar til barns språkutvikling og om kompetansen brukes hensiktsmessig. Se tabell 2. Tabell 2 Pedagogisk tilrettelegging Personalet legger til rette for positiv samhandling mellom barn Personalet legger til rette for at alle barn er inkludert i gruppa Personalet sørger for at alle barn får opplevelser og erfaringer som bidrar til utvikling av sosial kompetanse Barnehagen bidrar til at barn utvikler grunnleggende språkferdigheter før skolestart Barnehagen har system for å identifisere språkvansker hos enkeltbarn Personalets kompetanse brukes hensiktsmessig for å kartlegge det enkelte barns styrker og utviklingsområder Personalets kompetanse brukes hensiktsmessig i arbeidet med barn med nedsatt funksjonsevne 6 enig 5 4 3 2 1 uenig 57,5 36,5 5,9 0,0 0,0 0,0 62,7 34,6 2,8 0,0 0,0 0,0 62,7 33,6 3,7 0,0 0,0 0,0 60,9 34,0 5,1 0,0 0,0 0,0 50,2 24,9 20,7 1,8 0,9 1,4 33,9 45,0 17,0 3,2 0,5 0,5 30,8 38,5 19,7 5,8 0,5 4,8 De tre første spørsmålene i tabellen handler om tilrettelegging for samhandling, inkludering og utvikling av sosial kompetanse. Fordelingen av svarene er forholdsvis lik på disse spørsmålene; rundt 60 % har svart 6 og vel 30 % har svart 5. Tilsvarende svarfordeling er det på spørsmålet Barnehagen bidrar til at barn utvikler grunnleggende språkferdigheter før skolestart. På spørsmålet om barnehagen har system for å identifisere språkvansker, så er det en litt annen svarfordeling; her er det flere som har krysset av for 4, og det er også noen få som har svart 3, 2 eller 1. Vi ser at det er ingen kommunale barnehager som har svart lavere enn 4. På spørsmålene om personalets kompetanse brukes hensiktsmessig er det ca. en tredjedel som sier at de er enig. Det er mange (ca. 50 barnehager)som i utfyllende kommentarer sier at de ikke har barn med nedsatt funksjonsevne, og noen av dem sier at dette har gjort at de ikke kunne gi høy score på alle spørsmålene. Noen sier at de ikke har tilstrekkelig kompetanse, men at de vet hvor de kan søke hjelp. Det er også flere barnehager som sier at det kan være vanskelig å få utnyttet den kompetansen de har, eksempel på det er: Vi har en vei å gå før vi klarer å nyttiggjøre oss den enkeltes kompetanse på det stedet den best kommer til nytte. Dette handler mest om svært travle og innholdsrike dager, det er vanskelig å flytte om på folk fordi de behøves der de allerede er. Mange barnehager nevner at de bruker TRAS eller andre kartleggingsverktøy, og flere beskriver at de har gode arbeidsmetoder, rutiner og systematikk i arbeidet. 9

I kommentarene er det noen som sier at de kun har små barn, og at de derfor ikke har et spesielt opplegg, men at de arbeider med språkutvikling i det daglige. Som for temaet Personalets holdninger og bevissthet ser vi at det for flere av spørsmålene under Pedagogisk tilrettelegging, er en tendens til at familiebarnehager bruker svarkategorien 6 enig i større grad enn de øvrige, og at de kommunale barnehager bruker 5 i større grad. Stedlige tilsyn Det at det jobbes godt med pedagogisk tilrettelegging bekreftes av inntrykk fra samtalene med ansatte ved stedlig tilsyn. Det bekreftes at barnehagene arbeider med språkutvikling, men at det er ulike grader av systematikk for dette. På spørsmålene om hva barnehagene gjør med tanke på språkutvikling, så erfarte vi at det er store forskjeller på hva barnehagene legger i dette. Noen tenker umiddelbart språkgruppe for skolestartere, mens andre tenker bruk av språket i hverdagens mange forskjellige situasjoner. Barnehagene vi besøkte har forskjellig utgangspunkt for å svare, i familiebarnehagene er det stort sett få og små barn, og de har ingen eller få ansatte. De har også liten eller ingen erfaring med barn med nedsatt funksjonsevne. 3.4 Felles strategier for barnehagen som helhet Resultatet fra spørsmålene om felles strategier presenteres i tabell 3. Tabell 3 Felles strategier Personalet drøfter jevnlig hvordan de kan støtte hvert enkelt barn i samhandling med andre barn Personalet har felles praksis for hvordan de skal skjerme barn som tidvis ikke kan delta i bestemte aktiviteter Barnehagen har system for evaluering av spesialpedagogisk hjelp (barn, organisering, samarbeid, ressursbruk) 6 enig 5 4 3 2 1 uenig 57,1 33,2 8,8 0,9 0,0 0,0 30,5 37,1 22,9 7,1 0,5 1,9 38,9 34,1 17,5 5,2 0,5 3,8 Vel 90 % har svart 5 eller 6 på spørsmålet Personalet drøfter jevnlig hvordan de kan støtte hvert enkelt barn i samhandling med andre barn. Familiebarnehager har ingen eller få ansatte, men flere nevner i utfyllende kommentarer at de bruker å drøfte med veileder eller andre barnehager som de samarbeider med. Det er større spredning i svarene på spørsmålet om felles praksis for skjerming av barn. Det kommer også fram av de utfyllende kommentarene at spørsmålet har vært tolket forskjellig. Noen kommenterer også at det har vært vanskelig å vite om spørsmålet kun gjelder barn som har spesialpedagogisk hjelp, eller om det gjelder andre forhold, for eksempel barn av familier med annen religion. Flere sier at de ikke har barn som har behov for skjerming. 10

Når det gjelder spørsmålet om system for evaluering av spesialpedagogisk hjelp, så er det mange som kommenterer at dette spørsmålet ikke er aktuelt for dem og at de derfor har scoret seg forholdsvis lavt. Det er 20 % som har svart 3 eller lavere. Vi ser her at kommunale barnehager har betydelig høyere score enn de øvrige, ved at nær 90 % har svart 5 eller 6. Det kommer fram i kommentarene at mange tar opp ting fortløpende etter som de oppstår, i personalmøter eller avdelingsmøter. Det er også flere som beskriver at de har jevnlige refleksjonsmøter, noen sier at de har gode system for dette. Andre uttrykker at de kan bli bedre, men at de møter ulike utfordringer for å få dette til. Eksempel på utsagn er Vi kan alltids bli bedre. Synes ofte vi har lite tid til å drøfte hvordan en kan støtte enkeltbarn, selv om vi har det som tema på avdelingsmøtene og Utfordringer hos oss er å skape den felles forståelsen på tvers av avdelingene, når vi holder til i ulike hus. Temaet drøftes ofte på personalmøtene, men praksisen hender det blir ulik selv om intensjonen er lik. Stedlige tilsyn Det som har kommet fram i spørreundersøkelsen bekreftes stort sett av det stedlige tilsynet. Vi har merket oss at det er ulike definisjoner av system, og at det kan være ulik grad av dokumentasjon og skriftliggjøring. Små barnehager hevder at de ikke trenger å ha så mye skriftlig, for de snakker så mye med hverandre hver dag. På den annen side ble det bemerket i en barnehage at de er bevisste på hva de snakker om når barna er i nærheten. Dialogen i de større barnehagene underbygger behovet for å formalisere rutinene. Alle de besøkte barnehagene synes å ha gode strukturer for jevnlig drøfting. Vi så også at barnehager som har samme score, har ulik forståelse og rutiner for arbeidet, uten at vi kan si at det ene er bedre enn det andre. 3.5 Personalets kompetanse Det ble stilt fire spørsmål om personalets kompetanse til å håndtere ulike former for problematikk som kan gjøre noen barn mer utsatt enn andre. Se tabell 4. Tabell 4 Personalets kompetanse Det er kompetanse i personalet til å håndtere mistanke om seksuelle overgrep Det er kompetanse i personalet om barn som er utsatt for mishandling og vanskjøtsel Det er kompetanse i personalet om barn av psykisk syke foreldre/foresatte Det er kompetanse i personalet om barn av foreldre/foresatte med rusproblem 6 enig 5 4 3 2 1 uenig 14,4 30,2 30,2 15,3 7,4 2,3 15,7 34,1 32,7 12,9 3,2 1,4 11,1 24,0 38,7 18,9 5,1 2,3 12,9 25,8 34,6 17,5 6,9 2,3 Her viser resultatet en ganske lik tendens for alle fire spørsmål. Sammenlignet med de øvrige tema i undersøkelsen er det forholdsvis få som har svart 6 enig, og det er mange som har svart 3 eller lavere. Det er en viss forskjell i svarene fra de ulike barnehagetypene, ved at det blant kommunale barnehager er færre som har svart 5 eller 6 enn det er fra de øvrige barnehagene. For eksempel er 11

det kun én kommunal barnehage som har svart 6 enig på påstanden Det er kompetanse i personalet om barn av psykisk syke foreldre/foresatte. Det kommer fram i de utfyllende kommentarene at det er lagt ulike tolkinger til grunn for besvarelsene, og at dette har vært gjenstand for diskusjoner i mange av barnehagene. Noen har betraktet førskolelærerutdanningen i seg selv som tilstrekkelig kompetanse, mens andre har vurdert i forhold til mer spesifikk kompetanse. Det er også noen som har valgt å score seg lavt fordi kun noen få i personalet innehar slik kompetanse, mens andre har scoret seg høyt fordi noen få i barnehagen har kompetanse. Uansett ser det ut til at spørsmålene i seg selv har ført til en økt bevisstgjøring og kunnskapsdeling i barnehagene, samt synliggjort behovet for kurs/opplæring. Det kommer fram i utfyllende kommentarer at mange føler seg usikre når det gjelder disse utfordringene, og sier at selv om de har fått en viss opplæring så føler de at de aldri kan nok. Mange sier at de ønsker mer kurs og kompetanseheving. Selv om noen i barnehagen har god kompetanse, så er det andre i barnehagen som føler seg usikre og ønsker kompetanse selv; Enkeltpersoner har kompetanse, men få er trygge nok på at de ser signalene selv, og dermed ikke får hentet spesialkompetansen vår på dette. Det kommer også fram at flere barnehager mangler oversikt over kompetansen de har på enheten og at de ser behov for å kartlegge denne, slik at de øvrige ansatte vet hvem de kan søke råd og hjelp fra. Flere sier at de har satt eller vil sette kompetanseheving på dagsorden; for eksempel Disse temaene er satt opp i barnehagens årsprogram for kompetanseheving og vil bli behandlet på ledermøter og personalmøter. Samtidig er det andre som sier at de føler seg trygge på at de har utarbeidet rutiner/beredskapsplaner og vet hvor de kan søke hjelp dersom behovet skulle oppstå. Stedlige tilsyn Dette temaet peker seg ut som det området hvor det er størst behov for forbedring. Dette bekreftes i samtalene ved de stedlige tilsynene, selv om vi i noen barnehager fikk inntrykk av at de hadde scoret seg unødig lavt, fordi de var usikre på om egen kompetanse var god nok. De er usikre på hva slags kompetanse de skal ha i barnehagen, og hva de skal hente andre steder. 3.6 Samarbeid med andre instanser Det ble stilt spørsmål om barnehagen har skriftlige rutiner for samarbeid med Barne- og familietjenesten, og om samarbeidet er hensiktsmessig. Se tabell 5. Tabell 5 Samarbeid med andre instanser Barnehagen har skriftlige rutiner for samarbeid med Barne- og familietjenesten Barnehagen har hensiktsmessig samarbeid med Barne- og familietjenesten 6 enig 5 4 3 2 1 uenig 44,7 26,5 11,2 8,4 2,8 6,5 37,6 27,7 16,9 9,9 2,8 5,2 12

På spørsmål om skriftlige rutiner er det til sammen vel 70 % som har svart 5 eller 6. Nær 20 % har svart 3 eller 4, mens det er vel 9 % som har svart 1 eller 2. Kommunale barnehager har scoret seg høyere enn de øvrige på dette spørsmålet, det er om lag 90 % av dem som har svart 5 eller 6; kun 3,6 % har svart under 4. Til sammenligning er det 23,8 % av familiebarnehagene som har svart 4 eller lavere. På spørsmålet om hensiktsmessig samarbeid er også svarene her fordelt på hele skalaen fra 1 til 6, med størstedelen på 5 eller 6. Vi ser at det er private barnehager som scorer gjennomsnittlig høyest, ved at 56,6 % har svart 6 enig. Det kommer fram av kommentarene at mange har utformet rutiner/prosedyrer/beredskapsplaner som de støtter seg til. Flere framhever kommunens nettbaserte håndbok for spesialpedagogisk arbeid som nyttig. Det er også noen som sier at de har rutiner, men at de ikke er skriftliggjort. Andre igjen nevner at de vil ta tak i dette nå. Mange av de utfyllende kommentarene går på at barnehagen ikke har hatt behov for å kontakte Barne- og familietjenesten. Noen sier at de har fått god hjelp og er fornøyde med samarbeidet, men det er også en god del som sier at de er mindre fornøyde fordi det er så lang ventetid og/eller saksbehandlingstid. Andre igjen opplever at det er forskjell mellom personer og mellom bydeler hvor godt samarbeidet er, og et par nevner at det oppleves uheldig at det er forskjellige rutiner og skjema i de ulike bydelene. Fagteam framheves av flere som svært positivt. Stedlige tilsyn I de stedlige tilsynene har det også kommet fram at det er noen utfordringer når det gjelder samarbeid med Barne- og familietjenesten. Ved en barnehage sier de at de opplever at samarbeidspartnere ikke tar seg god nok tid før de setter diagnose, å motta hjelp utenfra oppleves derfor mange ganger som en nedtur. Andre igjen sier at de er svært fornøyd med samarbeidet, men at det kan være lang ventetid. Inntrykket av at det er forskjeller mellom bydelene bekreftes. 3.7 Helhetsvurdering Spørsmålene om helhetsvurdering gjelder både hvordan de alt i alt vurderer sin barnehage når det gjelder inkludering, og om hvorvidt det er enighet i personalet om vurderingene. Se tabell 6. Tabell 6 Helhetsvurdering Alt i alt vil vi si at i vår barnehage deltar alle barn aktivt i et inkluderende fellesskap Det er enighet i personalet om vurderingene i denne besvarelsen 6 enig 5 4 3 2 1 uenig 64,5 32,3 3,2 0,0 0,0 0,0 67,6 25,1 5,9 1,4 0,0 0,0 Tabellen viser at det er høy grad av enighet i at alle barn deltar aktivt i et inkluderende fellesskap. De aller fleste har krysset av for 5 eller 6, noen få for 4 og ingen under 4. Vi registrerer at 90 % av familiebarnehagene, 59 % av de private og 31,5 % av de kommunale barnehager har svart 6 på dette spørsmålet. 13

Det er gjennomgående høy grad av enighet i personalet om vurderingene i besvarelsen. Familiebarnehagene har få eller ingen ansatte, og har naturlig nok noe høyere score også på dette spørsmålet. I de utfyllende kommentarer kommer det fram at mange barnehager har jobbet grundig med besvarelsen. De ansatte har deltatt i varierende grad. En del forteller om hvordan de har involvert alle ansatte i en refleksjonsprosess, andre sier at det er ledergruppen eller de pedagogiske lederne som sammen har svart. Det er flere som gir uttrykk for at de opplever denne formen for tilsyn som nyttig. Eksempel på utsagn er: Det beste med dette tilsynet er den refleksjonen den har satt i gang hos den enkelte og det skal vi ta med oss videre og bruke godt. En annen sier: Vi fikk mange gode refleksjoner som jeg mener var bevisstgjørende for oss alle. Dette var en god måte å få kartlagt hvor vi er gode og hvor vi trenger mer kompetanse og gode systemer for kartlegging. Stedlige tilsyn Selv om bildet ble noe mer nyansert i samtalene, så er hovedinntrykket at det arbeides meget godt for å få barnehagene til å bli et inkluderende fellesskap for alle. Foreldrenes deltakelse opplevdes som viktig og konstruktivt, og vi møtte engasjerte ansatte som var godt forberedt til møtene. Flere ga uttrykk for at de syntes at spørsmålene i undersøkelsen var viktige og hadde ført til mange gode diskusjoner i barnehagen. 4. Oppsummering - konklusjoner Kommunen har i henhold til barnehageloven ansvar for å gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Trondheim kommune som barnehagemyndighet har ansvar for å avklare om tilbudet i alle trondheimsbarnehagene er lovlig og faglig forsvarlig. Formannskapet har i sak nr. 0187/08 vedtatt plan for systemrettet tilsyn i trondheimsbarnehagene. Planen omfatter elektronisk tilsyn, temabasert tilsyn og hendelsesbasert tilsyn. Denne rapporten viser resultatene for temabasert tilsyn gjennomført våren 2011. Tilsyn er en viktig del av kommunens ansvar for å sikre barnehager med høy kvalitet. Målet for dette tilsynet har vært å undersøke kvaliteten på det arbeidet som gjøres innenfor temaet Barnehagen et inkluderende fellesskap. Samtidig skulle tilsynet bidra til kvalitetsutvikling i barnehagene. Trondheim kommune deltar i et prosjekt i regi av Storbynettverket om utvikling av verktøy for vurdering av kvalitet i barnehagen. Med utgangspunkt i dette arbeidet, har rådmannen i samarbeid med Oppvekstkontoret valgt å prøve ut deler av prosjektets arbeid og tilpasse dette til temabasert tilsyn i trondheimsbarnehagene; Barnehagen - et inkluderende fellesskap. Temabasert tilsyn er et ledd i kommunens kvalitetssikringsarbeid. I tillegg til kontrollaspektet, skulle tilsynet bidra til økt bevisstgjøring og kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage. Tilsynet er gjennomført i to deler; en spørreundersøkelse sendt ut til alle trondheimsbarnehagene med obligatorisk deltakelse, og påfølgende stedlig tilsyn i utvalgte barnehager. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i perioden november 2010- februar 2011. Stedlig tilsyn ble gjennomført i mars-april 2011. 14

I denne rapporten har vi presentert resultatene fra undersøkelsen i form av en tabell for hvert tema som spørreskjemaet var inndelt i: Personalets holdninger og bevissthet, Pedagogisk tilrettelegging, Felles strategier, Personalets kompetanse, Samarbeid med andre instanser, samt Helhetsvurdering. Spørsmålene var formulert som påstander med svaralternativ fra 1 til 6, hvor 6 står for enig og 1 står for uenig. For hvert tema var det også gitt mulighet til å gi utfyllende kommentarer. Alle enhetslederne ble oppfordret til å involvere de ansatte i en refleksjonsprosess omkring spørsmålene før utfylling av svarskjemaet. Mange barnehager har arbeidet grundig med undersøkelsen, og vi har fått flere kommentarer om at både ansatte og ledere har vært svært fornøyd med å få anledning til å reflektere sammen om viktige spørsmål. Noen sier at dette allerede har ført til kvalitetsutvikling og bedre praksis i egen barnehage. Vi ser av svarene på spørreundersøkelsen at barnehagene generelt sett har scoret seg høyt på de fleste spørsmål. En kan stille spørsmål ved om det ikke kan være for lett å bedømme seg selv for mildt ved en slik selvangivelse, men vi ser av de utfyllende kommentarene for hvert tema at de fleste har lagt grundige vurderinger til grunn for besvarelsen. Vi kan også se tegn til at noen har bedømt seg selv vel strengt. Inntrykk fra dialogmøtene ved de stedlige tilsyn bekrefter likevel stort sett resultatet fra spørreundersøkelsen. Uansett så er det variasjoner i resultatene for de ulike tema, og vi har fått klare indikasjoner på hvor det kan være behov for felles forbedring. Vi vil understreke at resultatet for den enkelte barnehage kan være noe annerledes enn gjennomsnittet. Barnehagene blir derfor oppfordret til å se på sine egne svar i lys av samlet resultat, og reflektere over eventuelle forskjeller og behov for forbedringer i egen barnehage. Det området som peker seg ut med høyest score er Personalets holdninger og bevissthet. Det kommer også fram av de utfyllende kommentarene og inntrykk fra stedlige tilsyn at det i trondheimsbarnehagene arbeides grundig og systematisk med grunnsyn og verdier, og at de ansatte er bevisste og har gode holdninger. På spørsmålet om personalet ser på det språklige og kulturelle mangfoldet som en ressurs, viser svarene at det i enkelte barnehager er behov for mer kompetanse. Også når det gjelder Pedagogisk tilrettelegging er det høy score på de fleste spørsmål. Personalet legger til rette for positiv samhandling og de legger til rette for at alle barn er inkludert. På spørsmål om Personalets kompetanse brukes hensiktsmessig i arbeidet med barn med nedsatt funksjonsevne scores det noe lavere. Dette kan forklares med at mange av barnehagene ikke har funksjonshemmede barn, men det kommer også fram av kommentarene at det er barnehager som synes det er vanskelig å få utnyttet den kompetansen de har på en god måte. Resultatet for Felles strategier for barnehagen som helhet viser at barnehagene har ulike utfordringer. Små barnehager med få ansatte har ikke så mange å drøfte med, mens store barnehager med mange ansatte fordelt på flere hus har andre utfordringer. Spørsmålet Personalet har felles praksis for hvordan de skal skjerme barn som tidvis ikke kan delta i bestemte aktiviteter har tydelig skapt mye diskusjon og refleksjon, og har vært tolket forskjellig. Det kommer fram at trondheimsbarnehagene har kultur og system for jevnlige drøftinger og refleksjoner omkring faglige spørsmål. Mange familiebarnehager løser dette ved at de har dannet nettverk med andre eiere. 15

Det er to områder som har jevnt over lavere score enn de øvrige. Det gjelder Personalets kompetanse og Samarbeid med andre instanser. Spørsmålene om kompetanse dreide seg om hvorvidt barnehagen har kompetanse til å håndtere mistanke om seksuelle overgrep, om barn som er utsatt for mishandling og om barn av foreldre som er psykisk syke eller har rusproblem. Det kommer fram i utfyllende kommentarer, og bekreftes i samtaler ved stedlig tilsyn, at dette er tema forbundet med stor usikkerhet og mange sier at de ønsker mer kompetanse. Vi vil understreke at selv om det er flere som scorer seg lavt på disse spørsmålene, så er det fortsatt mange som scorer høyt. Det er flere som kommenterer at barnehagen har gode rutiner og beredskapsplaner og føler seg trygge på at de vet hvor de kan søke hjelp dersom noe skulle oppstå. Samarbeid med andre instanser har også fått litt lavere score sammenlignet med de øvrige tema. Mange av kommentarene viser at det er en god del barnehager som ikke har noen erfaring med samarbeid med andre instanser, og at de derfor har gitt lav score. Noen sier at de opplever at det er lang ventetid og/eller saksbehandlingstid ved henvendelse til Barne- og familietjenesten. Det kommer også fram at det kan variere fra bydel til bydel hvor godt samarbeidet er. Til slutt ble det stilt to spørsmål under overskriften Helhetsvurdering. Det var svært høy score på begge påstandene; Alt i alt vil vi si at i vår barnehage deltar alle barn aktivt i et inkluderende fellesskap og Det er enighet i personalet om vurderingene i denne besvarelsen. I kommentarene her er det flere som framhever denne formen for tilsyn som svært nyttig, for eksempel: Vi fikk mange gode refleksjoner som jeg mener var bevisstgjørende for oss alle.. og Det beste med dette tilsynet er den refleksjonen det har satt i gang hos den enkelte Resultatene fra det temabaserte tilsynet er formidlet i ledermøtene med alle trondheimsbarnehagene i juni 2011. Mange styrere har gitt signaler om at de for lengst er i gang med oppfølging av tilsynet, for eksempel ved at de har vedtatt nye satsningsområder for barnehagen. Rådmannen vil følge opp flere av funnene ved å iverksette kompetansetiltak som en del av arbeidet med kvalitetsutvikling i trondheimsbarnehagene. Videre vil vi prioritere å utvikle gode strukturer og arenaer for samarbeid mellom private barnehager og Barne- og familietjenestene i bydelene. Det er første gang temabasert tilsyn er gjennomført i trondheimsbarnehagene, og metoden vil bli grundig vurdert i sammenheng med en mer omfattende evaluering av kommunens helhetlige arbeid med systemrettet tilsyn i barnehagene. Avslutningsvis er det allikevel viktig å påpeke at erfaringene med denne formen for barnehagebasert vurdering har vært svært positiv. Arbeidet har gitt kommunen både oversikt og innsikt i barnehagenes arbeid med inkludering og dermed også gjort oss i stand til å iverksette tiltak for å få til kvalitetsforbedringer. Videre har de valgte metodene, med prosessene rundt utfylling av spørreskjema og dialogen med foreldre og ansatte, ført til faglig bevisstgjøring og kvalitetsutvikling i barnehagene. 16