ELEKTRONISK TILSYN 2012

Transkript

1 Oppvekstkontoret Rapport ELEKTRONISK TILSYN 2012

2

3 3 Innhold Innhold Innledning Gjennomføring av tilsynet Resultat Årsplan Utarbeidelse og fastsetting av årsplan Årsplanens innhold Foreldreråd og samarbeidsutvalg Foreldreråd Samarbeidsutvalg/brukerråd Godkjenningsplikt Vedtekter Politiattest Taushetsplikt Bestemmelser om opplysningsplikt Helsekontroll Øvingsopplæring Pedagogisk veiledning Oppsummering... 14

4 4 1. Innledning Denne rapporten viser samlet resultat for elektronisk tilsyn, som ble gjennomført som en spørreundersøkelse i trondheimsbarnehagene i perioden november-desember I henhold til vedtak i Formannskapet skal det gjennomføres elektronisk tilsyn i alle trondheimsbarnehagene hvert fjerde år, jfr. sak 0264/11. Tilsynet er hjemlet i Barnehageloven 8 og 16. Elektronisk tilsyn er et ledd i kommunens lovlighetskontroll, jfr. Overordnet tilsynsplan. Oppvekstkontoret er ansvarlig for gjennomføring av tilsynet. I tillegg til spørsmål hjemlet i Barnehageloven, ble det stilt spørsmål på vegne av Miljøenheten, hjemlet i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Svarene på de sistnevnte spørsmål behandles av Miljøenheten og berøres ikke i denne rapporten. Hensikten med tilsynet er å kontrollere om barnehagene oppfyller kravene i lov og forskrifter. Det som tilsynsmyndigheten velger å fokusere på kan endres fra år til år. Basert på resultatet fra elektronisk tilsyn i 2009 og etterfølgende stedlige tilsyn, ble det i 2012 valgt å ha spesielt fokus på barnehagenes årsplan og på brukermedvirkning, og det ble stilt en rekke spørsmål som dreier seg om dette. Det ble også stilt flere spørsmål om barnehagenes rutiner i sammenheng med ulike paragrafer i Barnehageloven. Rapporten viser i punkt 3.1 samlet resultat for undersøkelsen. Kommunale og private (=ikke kommunale) barnehager ble stilt likelydende spørsmål, med unntak av spørsmål om vedtekter, da alle kommunale barnehager har felles vedtekter og ikke egne for hver enkelt barnehage. Familiebarnehager ble i tillegg stilt et spørsmål om veiledningsavtale, noe som ikke er aktuelt for andre barnehager. 2. Gjennomføring av tilsynet Gjennom ulike former for lovlighetstilsyn kontrolleres det om barnehagene oppfyller krav i lov og forskrifter. I årsmelding innberetter barnehagene hvert år opplysninger om antall barn, oppholdstid, bemanning, leke- og oppholdsareal mv. Elektronisk tilsyn skal omfatte barnehagens øvrige lovpålagte oppgaver. Oppvekstkontoret utarbeidet spørsmål med utgangspunkt i Barnehageloven med forskrifter, og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Vi har tatt sikte på å unngå unødvendig dobbeltrapportering, slik at antall spørsmål og hva det spørres om denne gangen er noe endret i forhold til forrige elektroniske tilsyn som ble gjennomført i Undersøkelsen ble sendt via questback (nettbasert spørreverktøy) til alle trondheimsbarnehagene i midten av november, med frist 5. desember. Det ble presisert for barnehagene at dette er en del av kommunens lovpålagte tilsyn med barnehagene, og at det derfor var obligatorisk å svare. Alle spørsmål var også gjort obligatoriske, slik at det ikke var mulig å sende inn uten at alt var besvart. På grunn av tekniske utfordringer var det enkelte barnehager som ikke mottok undersøkelsen og ikke fikk svart innen fristen, men dette ble løst og alle har svart.

5 5 3. Resultat Tilsyn som gjennomføres på denne måten blir en form for selvangivelse, og vi må forutsette at det blir svart så oppriktig og korrekt som mulig. I etterkant av den elektroniske undersøkelsen vil det bli gjennomført stedlig tilsyn i noen barnehager. Det vil da være mulig å sjekke om det som er svart stemmer med faktiske forhold. Resultatene for hvert tema presenteres her punktvis. Vi har valgt å dele framstillingen av resultatene, slik at ordinære barnehager og familiebarnehager presenteres i hver sine tabeller. Det er 57 kommunale og 77 private (=ikke-kommunale) barnehager som omfattes av tilsynet. Ved forrige tilsyn var det 53 kommunale og 70 private barnehager i Trondheim. Det er 71 familiebarnehager som omfattes av tilsynet. Ved forrige elektroniske tilsyn var det 98 familiebarnehager i Trondheim. 3.2 Årsplan Barnehageloven angir i 2 hva som skal være barnehagens innhold, og sier at barnehagen skal ha en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Der står det også at samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette årsplanen med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Rammeplanen sier at årsplanen har flere funksjoner. I tillegg til å være arbeidsredskap for personalet, skal den også være utgangspunkt for foreldres påvirkningsmulighet, gi grunnlag for kommunens tilsyn og gi informasjon om det pedagogiske arbeidet til eiere, politikere og andre interesserte. I Rammeplanens kapittel 4 gis det retningslinjer for hva årsplanen skal inneholde, og det står at det bør legges til rette for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planleggingen Utarbeidelse og fastsetting av årsplan Tabell 1og 2 viser hva henholdsvis ordinære barnehager og familiebarnehager har svart på spørsmål som gjelder utarbeidelse og fastsettelse av årsplan. Alle barnehager har en gjeldende årsplan, og det er over 90 % i begge barnehagetyper som har svart at foreldre/foresatte har hatt anledning til å medvirke i utformingen. Det er ikke spurt om hvilken grad av medvirkning det har vært, eller hvordan foreldrene selv opplever at de har medvirket. Dette er et tema som det derfor vil være aktuelt å drøfte ved de stedlige tilsyn. Det er 88 % av de ordinære og 69 % av familiebarnehagene som har svart at årsplanen er fastsatt av samarbeidsutvalget/brukerutvalget. Dette må sees i sammenheng med svarene under punkt 3.3 Foreldreråd og samarbeidsutvalg, der det kommer fram at en tredel av familiebarnehagene ikke har opprettet et slikt utvalg. Tabell 1: Utarbeidelse og fastsetting av årsplan ordinære barnehager

6 6 Har barnehagen en årsplan som gjelder inneværende barnehageår? Har foreldre/foresatte hatt anledning til å medvirke i utforming av 90, ,7 13 planen? Er årsplanen fastsatt av samarbeidsutvalget/brukerrådet? 88, ,9 16 Tabell 2: Utarbeidelse og fastsetting av årsplan - familiebarnehager Har barnehagen en årsplan som gjelder inneværende barnehageår? Har foreldre/foresatte hatt anledning til å medvirke i utforming av 93,0 66 7,0 5 planen? Er årsplanen fastsatt av samarbeidsutvalget/brukerrådet? 69, , Årsplanens innhold Tabell 3 og 4 viser svarene på spørsmål om årsplanens innhold. Spørsmålene dreier seg om områder som Rammeplanen sier skal eller må være med i en årsplan. I Rammeplanens kapittel 4 står det for eksempel: Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barnas hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumentere og vurderes Planer for barns overgang til skole må også nedfelles i planen Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning Hvordan vurderingen av barnehagens arbeid skal gjennomføres, må nedfelles i årsplanen: Hva som skal vurderes, hva hensikten er, hvem som skal delta i vurderingsarbeidet og hvordan og når. Vi ser av tabellene under at det meste er på plass av det som rammeplanen krever, men det er ingen som har svart ja på alt. Det er flest som har svart benektende på spørsmålet om årsplanen inneholder en plan for overgangen mellom barnehage og skole. Det er 36 ordinære barnehager som ikke gir informasjon om en slik plan i sin årsplan. Det at det er kun 10 familiebarnehager som har en slik plan, kan forklares med at mange av de barnehagene ikke har barn i aktuell alder. Vi ser også at flere barnehager mangler informasjon om vurdering og dokumentasjon i sin årsplan. Det er for eksempel 18 ordinære barnehager som mangler en beskrivelse av plan for vurdering av virksomheten, og 22 familiebarnehager som mangler informasjon om hvordan barnehagen arbeider med dokumentasjon.

7 7 Tabell 3: Årsplanens innhold ordinære barnehager Viser årsplanen hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, danning og læring? Viser årsplanen hvordan lovens bestemmelser om innhold skal følges opp? Inneholder årsplanen en plan for overgangen mellom barnehage og skole? Viser årsplanen hvordan barnehagen vil legge til rette for barns medvirkning? Beskriver årsplanen en plan for vurdering av den pedagogiske virksomheten? Inneholder årsplanen informasjon om hvordan barnehagen arbeider med dokumentasjon? 97, ,0 4 93, ,7 9 73, , , ,0 8 86, , , ,2 23 Tabell 4: Årsplanens innhold - familiebarnehager Viser årsplanen hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, danning og læring? Viser årsplanen hvordan lovens bestemmelser om innhold skal følges opp? Inneholder årsplanen en plan for overgangen mellom barnehage og skole? Viser årsplanen hvordan barnehagen vil legge til rette for barns medvirkning? Beskriver årsplanen en plan for vurdering av den pedagogiske virksomheten? Inneholder årsplanen informasjon om hvordan barnehagen arbeider med dokumentasjon? 98,6 70 1,4 1 91,5 65 8,5 6 14, , ,4 67 5,6 4 84, , , , Foreldreråd og samarbeidsutvalg I 4 står det at hver barnehage skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. I departementets merknader til barnehageloven står det at: Godt og tett samarbeid med barnas hjem er en vesentlig kvalitet ved en god barnehage. Den daglige kontakten er det viktigste, men formelle samarbeidsorganer sikrer foreldrene som gruppe reell innflytelse på barnehagens drift. Foreldreråd og samarbeidsutvalg er derfor viktige arenaer for brukermedvirkning. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Det skal bestå av likt antall foreldre/foresatte og ansatte. Eier kan i tillegg delta etter ønske.

8 Foreldreråd Tabellene 5-8 viser resultatet for spørsmålene om foreldreråd og antall møter. De aller fleste barnehagene har et foreldreråd, og foreldre/foresatte er gjort kjent med at de kan fremme sine fellesinteresser. Vi ser et stort sprik i aktiviteten, fra ingen møter til 5 eller flere møter. Det er 20 % av ordinære og 57,7 % av familiebarnehager som ikke har hatt møter i foreldreutvalget i løpet av På bakgrunn av dette resultatet kan det være aktuelt for tilsynsmyndigheten å fokusere på dette ved stedlig tilsyn, og be om en utdyping av hvordan barnehagen og foreldregruppen samarbeider for å skape et godt barnehagemiljø. Tabell 5: Foreldreråd ordinære barnehager Har barnehagen et foreldreråd? 94, ,2 7 Er foreldre/foresatte gjort kjent med at de som foreldreråd kan fremme sine fellesinteresser? 97, ,2 3 Tabell 6: Foreldreråd - familiebarnehager Har barnehagen et foreldreråd? 91,5 65 8,5 6 Er foreldre/foresatte gjort kjent med at de som foreldreråd kan fremme sine fellesinteresser? 94,4 67 5,6 4 Tabell 7: Antall møter i foreldrerådet i ordinære barnehager Antall møter Prosent Antall Ingen møter 20, møter 53, møter 19, eller flere møter 7,5 10 Tabell 8: Antall møter i foreldrerådet i 2012 familiebarnehager Antall møter Prosent Antall Ingen møter 57, møter 40, møter 1,4 1 5 eller flere møter 0, Samarbeidsutvalg/brukerråd Barnehageloven bruker begrepet samarbeidsutvalg. Vi er kjent med at Trondheim kommune bruker brukerråd, små familiebarnehager har kontaktpersonordning, og det kan brukes andre betegnelser. I undersøkelsen er det presisert at spørsmålene gjelder uansett betegnelse, dersom det tilsvarer det som loven beskriver som samarbeidsutvalg.

9 9 Samarbeidsutvalget skal i følge loven være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. I departementets merknader til barnehageloven står det at: Representantene kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom hjemmene og barnehagen. Dersom det oppstår konflikter, skal samarbeidsutvalget arbeide for å finne fram til felles løsninger. Det er videre naturlig at samarbeidsutvalget særlig drøfter barnehagens ideelle grunnlag. Tabellene 9-12 viser resultatet for spørsmålene om samarbeidsutvalg. De aller fleste ordinære barnehager har samarbeidsutvalg/brukerråd, det er kun to som sier at de ikke har det. Det er 22 familiebarnehager som sier at de ikke har det. Når det gjelder sammensetningen av utvalget, så er det svært mange som ikke oppfyller lovens krav om at det skal være likt antall ansatte og foreldre/foresatte. Tilsynsmyndigheten er kjent med at Trondheim kommune praktiserer egne retningslinjer for brukerråd, og har etterspurt en redegjørelse for eventuell dispensasjon fra loven. Vi er også kjent med at mange familiebarnehager, med få barn og kun eier og ingen ansatte, kan synes det er vanskelig å praktisere denne bestemmelsen. Tilsynsmyndigheten anbefaler i slike tilfelle at foreldrene velger en kontaktperson, og at denne sammen med eier utgjør et samarbeidsutvalg, eventuelt at samtlige foreldre kalles inn til samarbeidsmøter. Det ser ut til å variere hvor stor aktivitet det er i samarbeidsutvalg/brukerråd, dersom vi ser på antall møter som ble avholdt i Blant ordinære barnehager var det fem som ikke hadde møter, mens 20 barnehager hadde 5 eller flere møter. Det var flest (63 barnehager) som hadde 1-2 møter, og 46 hadde 3-4 møter. Blant familiebarnehager var det 40 som ikke hadde møter, 30 hadde 1-2 møter og én barnehage hadde 3-4 møter. Vi ser at det kan være grunn for tilsynsmyndigheten å se nærmere på hvordan samarbeid og medvirkning praktiseres i trondheimsbarnehagene, med tanke på sammensetning av samarbeidsutvalgene og den store variasjonen i møteaktivitet. Tabell 9: Samarbeidsutvalg/brukerråd ordinære barnehager Har barnehagen et samarbeidsutvalg/brukerråd? 98, ,5 2 Er samarbeidsutvalget/brukerrådet sammensatt slik at ansatte og foreldre/foresatte er likt representert? 56, ,3 58 Tabell 10: Samarbeidsutvalg/brukerråd familiebarnehager Har barnehagen et samarbeidsutvalg/brukerråd? 69, ,0 22 Er samarbeidsutvalget/brukerrådet sammensatt slik at ansatte og foreldre/foresatte er likt representert? 49, ,7 36

10 10 Tabell 11: Antall møter i samarbeidsutvalget/brukerrådet i 2012 ordinære barnehager Antall møter Prosent Antall Ingen møter 3, møter 47, møter 34, eller flere møter 14,9 20 Tabell 12: Antall møter i samarbeidsutvalget/brukerrådet i familiebarnehager Antall møter Prosent Antall Ingen møter 56, møter 42, møter 1,4 1 5 eller flere møter 0, Godkjenningsplikt Både kapittel III og IV i loven inneholder punkter om godkjenning. I 6 beskrives virksomhetens plikt til å søke godkjenning, og i 10 beskrives kommunens myndighet til å avgjøre søknad om godkjenning. Det er tolv ordinære barnehager som har foretatt endringer i arealbruk, av disse er det fem som ikke har søkt om ny godkjenning. Det er fem familiebarnehager som har foretatt endringer og av dem er det to som ikke har søkt. Tilsynsmyndigheten vil etterspørre slik søknad og følge opp hver enkelt av de aktuelle barnehagene. Tabell 13: Godkjenningsplikt - ordinære barnehager Er det gjort endringer i arealbruk etter godkjenning? 12, ,3 117 Er det søkt om ny godkjenning etter endring? 70, ,4 5 Tabell 14: Godkjenningsplikt - familiebarnehager Er det gjort endringer i arealbruk etter godkjenning? 9,9 7 90,1 64 Er det søkt om ny godkjenning etter endring? 71,4 5 28,6 2

11 Vedtekter Barnehageeierens ansvar for å fastsette vedtekter beskrives i 7. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder a) Eierforhold b) Formål c) Opptakskriterier d) Antall medlemmer i samarbeidsutvalget e) Barnehagens åpningstid Spørsmålene om vedtekter er ikke stilt til de kommunale barnehagene, da de har felles vedtekter som er fastsatt av Bystyret. Vedtektene vil likevel bli vurdert, og eventuelle uregelmessigheter vil bli påpekt overfor kommunen som eier, og vil ikke bli tatt opp med enkeltbarnehager. Vi har ved tidligere tilsyn registrert at flere barnehager har hatt feil og mangler i vedtektene p.g.a. manglende oppdatering. Derfor ønsket vi å vite om vedtektene var oppdatert i løpet av det siste året. Undersøkelsen viser at det er 29 av de ordinære og 12 av familiebarnehagene som ikke har oppdatert sine vedtekter i løpet av det siste året. Vedtektene er en del av kontrakten som foreldre/foresatte inngår ved oppstart i barnehagen. Jevnlig oppdatering er nødvendig for å fange opp endringer i lov og forskrifter, opptakskriterier med mer. Selv om de fleste barnehager har det meste på plass, så ser vi at det er noen mangler når det gjelder vedtektenes innhold, og da spesielt når det gjelder opplysninger om antall medlemmer i samarbeidsutvalget. Det er 13 ordinære barnehager som mangler slike opplysninger, og 35 familiebarnehager. Tabell 15: Vedtekter ordinære ikke-kommunale barnehager Er barnehagens vedtekter oppdatert i løpet av det siste året? 62, ,7 29 Inneholder vedtektene opplysninger om eierforhold? 98,7 76 1,3 1 Inneholder vedtektene opplysninger om formål? 98,7 76 1,3 1 Inneholder vedtektene opplysninger om opptakskriterier? 100,0 77 0,0 0 Inneholder vedtektene opplysninger om antall medlemmer i 83, ,9 13 samarbeidsutvalget? Inneholder vedtektene opplysninger om barnehagens åpningstid? 93,5 72 6,5 5 Tabell 16: Vedtekter - familiebarnehager Er barnehagens vedtekter oppdatert i løpet av det siste året? 83, ,9 12 Inneholder vedtektene opplysninger om eierforhold? 100,0 71 0,0 0 Inneholder vedtektene opplysninger om formål? 97,2 69 2,8 2 Inneholder vedtektene opplysninger om opptakskriterier? 100,0 71 0,0 0 Inneholder vedtektene opplysninger om antall medlemmer i 50, ,3 35 samarbeidsutvalget? Inneholder vedtektene opplysninger om barnehagens åpningstid? 100,0 71 0,0 0

12 Politiattest Den som skal arbeide i barnehage må i henhold til 19 legge fram tilfredsstillende politiattest. Forskrift om politiattest sier at arbeidsgiver skal gjøre søkere oppmerksom på at det vil bli krevd slik attest. Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og makuleres umiddelbart etter å ha vært benyttet i ansettelsessaken. Som tabellene 17 0g 18 viser så er det noen som disse spørsmålene ikke er aktuelle for. Det gjelder for eksempel der kun eier arbeider i barnehagen og ikke har ansatte. (For eier er det kommunen som innhenter politiattest). Denne undersøkelsen viser at det er noen få barnehager hvor de ansatte ikke har levert politiattest, og at det er barnehager som ikke har rutiner for å dokumentere at slik attest er levert. De det gjelder vil bli sjekket nærmere. Tabell 17: Politiattest ordinære barnehager Ikke aktuelt Antall Antall Antall Har alle fast ansatte levert tilfredsstillende politiattest? Har alle midlertidig ansatte og vikarer levert politiattest? Har barnehagen et system for å dokumentere at politiattest er levert? Tabell 18: Politiattest - familiebarnehager Ikke aktuelt Antall Antall Antall Har alle fast ansatte levert tilfredsstillende politiattest? Har alle midlertidig ansatte og vikarer levert politiattest? Har barnehagen et system for å dokumentere at politiattest er levert? Taushetsplikt For barnehager gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningslovens 13. Noen barnehager har ikke ansatte utenom eier, og spørsmålet er derfor ikke aktuelt for dem. Eiere i familiebarnehager leverer taushetsløfte til Trondheim kommune i forbindelse med godkjenning. Det er kun én barnehage hvor ikke alle midlertidig ansatte/vikarer har levert, og én familiebarnehage hvor fast ansatte ikke har levert. Tabell 19: Taushetsplikt ordinære barnehager Ikke aktuelt Antall Antall Antall Har alle fast ansatte undertegnet taushetsløfte? Har alle midlertidig ansatte og vikarer undertegnet taushetsløfte?

13 13 Tabell 20: Taushetsplikt - familiebarnehager Ikke aktuelt Antall Antall Antall Har alle fast ansatte undertegnet taushetsløfte? Har alle midlertidig ansatte og vikarer undertegnet taushetsløfte? Bestemmelser om opplysningsplikt Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker. Plikten beskrives i 21. I 22 beskrives plikten til å gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det er viktig at alle ansatte er kjent med hva de kan eller skal gi opplysninger om i ulike sammenhenger, og hvilke forutsetninger som gjelder. Tilsynsmyndigheten ser det derfor som viktig at barnehagene har utarbeidet rutiner for å ivareta opplysningsplikten på korrekt måte. Tabellene 21 og 22 viser at mange barnehager mangler rutiner for å ivareta opplysningsplikten. Særlig gjelder dette opplysningsplikt til sosialtjenesten. Det er 45 ordinære barnehager som ikke har slik rutine. Når det gjelder opplysningsplikt til barnevernstjenesten så er det 14 ordinære og 5 familiebarnehager som har svart at de ikke har utarbeidet rutine. Tabell 21: Opplysningsplikt ordinære barnehager Har barnehagen utarbeidet rutiner for å ivareta sin opplysningsplikt til sosialtjenesten? Har barnehagen utarbeidet rutiner for å ivareta sin opplysningsplikt til helse- og omsorgstjenesten? Har barnehagen utarbeidet rutiner for å ivareta sin opplysningsplikt til barnevernstjenesten? 66, , , , , ,4 14 Tabell 22: Opplysningsplikt - familiebarnehager Har barnehagen utarbeidet rutiner for å ivareta sin opplysningsplikt til sosialtjenesten? Har barnehagen utarbeidet rutiner for å ivareta sin opplysningsplikt til helse- og omsorgstjenesten? Har barnehagen utarbeidet rutiner for å ivareta sin opplysningsplikt til barnevernstjenesten? 88, ,3 8 91,5 65 8,5 6 93,0 66 7,0 5

14 Helsekontroll Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foresatte. Det ble stilt spørsmål om barnehagen har rutine for innhenting av slikt skjema. Det er én ordinær barnehage og én familiebarnehage som har svart nei Øvingsopplæring Barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Jfr. 24. Vi spurte om barnehagen er disponibel for øvingsopplæring for førskolelærerstudenter. Av ordinære barnehager er det 121 av 134 barnehager som er disponibel for slik opplæring. Av familiebarnehager er det 18 av 71 som er disponibel Pedagogisk veiledning I forskrift om familiebarnehager 5 står det at det skal gis pedagogisk veiledning til assistenten i det enkelte hjem. Veiledningen skal gis av utdannet førskolelærer eller av en med likeverdig utdanning i h.h.t. Forskrift om familiebarnehager. Spørsmål om veiledningsavtale gjelder kun familiebarnehager, og kun der eier ikke har godkjent utdanning. På spørsmål om barnehagen har veiledningsavtale med utdannet førskolelærer, var det to som svarte nei. For 23 barnehager var spørsmålet ikke aktuelt da eier har godkjent utdanning og selv arbeider i barnehagen. Departementet sier i sine merknader at det er av avgjørende betydning for assistentene at pedagogisk veiledning blir gitt. Den pedagogiske veiledningen er en kvalitetssikring som er et vesentlig skille mellom familiebarnehager og dagmammaordninger. De barnehagene som ikke har veiledningsavtale vil derfor bli fulgt opp direkte. 4. Oppsummering Elektronisk tilsyn er et ledd i kommunens lovlighetstilsyn med trondheimsbarnehagene, og ble gjennomført som er spørreundersøkelse i november-desember Tilsynet er hjemlet i Barnehageloven 8 og 16. Hensikten var å kontrollere om barnehagene oppfyller kravene i lov og forskrifter. Oppvekstkontoret er delegert tilsynsmyndigheten og har gjennomført det elektroniske tilsynet. Tilsynet omfatter 134 ordinære barnehager og 71 familiebarnehager. Det var obligatorisk å svare for alle, og de måtte besvare samtlige spørsmål. På bakgrunn fra resultatet fra tidligere tilsyn, ble det valgt å stille flere spørsmål omkring barnehagens årsplan og om brukermedvirkning. Det ble også stilt spørsmål om rutiner i sammenheng med andre paragrafer i barnehageloven.

15 15 Det ble stilt spørsmål om barnehagen har en gjeldende årsplan, om foreldres anledning til medvirkning og om fastsettelse av samarbeidsutvalget. Det ble stilt flere spørsmål om årsplanens innhold, på bakgrunn av retningslinjer gitt i rammeplanen. Alle barnehager har en årsplan, og de fleste har fastsatt denne i samarbeidsutvalget. Det gjelder 88 % av de ordinære og 69 % av familiebarnehagene. Når det gjelder innhold i årsplanene, ser vi at mange mangler plan for overgangen mellom barnehage og skole, det er 27 % av de ordinære som ikke har det. Vi ser også at flere barnehager mangler beskrivelser for plan for vurdering, og for informasjon om dokumentasjon av virksomheten. Når det gjelder spørsmål om foreldreråd og samarbeidsutvalg, så sier nesten alle at de har foreldreråd, men det er noen som sier at de ikke har hatt møter i Det er alle ordinære barnehager unntatt to som har samarbeidsutvalg, men 43,3 % sier at de ikke oppfyller kravet om sammensetning av utvalget slik at ansatte og foreldre er likt representert. Tilsvarende tall for familiebarnehager er 69 % som har samarbeidsutvalg, mens det i 50,7 % ikke er sammensatt i henhold til lovens krav. Det er også her stor variasjon i aktiviteten, hvis vi ser på antall møter som ble gjennomført i Spørsmål om vedtekter er kun stilt til private barnehager, da alle kommunale har felles vedtekter. Vi ser at det er 29 ordinære og 12 familiebarnehager som ikke har oppdatert vedtektene i løpet av det siste året. De aller fleste barnehager har svart at vedtektene inneholder det vi har spurt etter i denne undersøkelsen, men det er 13 ordinære og 35 familiebarnehager som mangler opplysninger om antall medlemmer i samarbeidsutvalget. Det er 2 ordinære barnehager som ikke har mottatt politiattest fra alle ansatte, og det er 6 ordinære og 5 familiebarnehager som ikke har system for dokumentasjon. Flere barnehager mangler rutiner for opplysningsplikt til ulike instanser. Det er flest som mangler rutiner for opplysningsplikt til sosialtjenesten; det gjelder 45 ordinære og 8 familiebarnehager. Denne rapporten sendes til alle barnehagene, slik at leder sammen med ansatte kan sammenligne seg med samlet resultat og de krav som stilles. Det forventes at de som har mangler, på eget initiativ iverksetter forbedringstiltak. Noe må foretas straks, som innkreving av politiattester og ansettelse av pedagogisk veileder i familiebarnehager. Dette vil bli kontrollert av Oppvekstkontoret. De som mangler samarbeidsutvalg bør også sørge for å velge dette innen kort tid. Styrer må ta initiativ til utarbeidelse av rutiner på de områder der disse mangler. Ved utarbeidelse av neste årsplan forventer tilsynsmyndigheten at styrer ser til at den inneholder de punkter som eventuelt mangler. Oppvekstkontoret som tilsynsmyndighet vil følge opp det elektroniske tilsynet med stedlige tilsyn i et utvalg barnehager hvert år, inntil det gjennomføres nytt elektronisk tilsyn igjen om fire år. På bakgrunn av resultatet som presenteres i denne rapporten, vil tilsynsmyndigheten ved de stedlige tilsyn ha særlig fokus på barnehagens samarbeidsorganer, brukermedvirkning og årsplan. Til møtene som skal gjennomføres vil det derfor bli invitert representant for både ansatte og foreldre i samarbeidsutvalget/brukerrådet. I tillegg til stedlig tilsyn, vil Oppvekstkontoret ta stikkprøver ved for eksempel å se på barnehagenes internettsider og de årsplaner og vedtekter som er publisert der. Videre vil vi foreslå for rådmannen å

16 16 vurdere om noe av det som er påpekt i denne rapporten kan gjøres til tema på ledermøter, eventuelt at det blir gitt informasjon og veiledning som kan hjelpe de barnehagene som har mangler til å få utbedret disse. Kommunen utøver tilsyn for å sikre at barnehagene drives i samsvar med lov og forskrifter. I tillegg til kontroll i forhold til lovverket, ligger det også i kommunens tilsynsansvar å foreta faglige vurderinger og gi veiledning.